Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Mandarin Oriental kommer alltid opp i diskusjoner om det beste hotellkjedene i verden. Jeg har imidlertid aldri testet dem, men da jeg skulle på en forretningsreise til Jakarta skulle dette brått endre seg.

Jeg hadde booket full arrival service ettersom jeg både kom sent, og Indonesia var relativt nytt for meg. Man må blant annet betale en avgift for Visa-on-arrival, og så er det all mulig annet skrot. Ikke vanskelig, men det er veldig deilig å kunne bekymre seg for andre ting enn dette. Vel fremme på hotellet ble jeg ikke forsøkt solgt opp til høyere romkategori, men snarere sa de – «I see that this is your first time in Mandarin Oriental, so we have upgraded you to a suite«.

– «How suite of you«, tenkte jeg. Jeg ble fulgt opp til suiten min med utsikt ut mot den store rundkjøringen. Først et flott oppholdsrom, og så et nydelig soverom inn til høyre

En ting jeg synes betyr mye er at badet er trivelig. Akkurat det med eget «living room» har ikke den helt store nytten når man er alene. Men et bra (og rent!!!) bad betyr mye. Mandarin skuffet heller ikke her. Badet var glitrende, med walk-in closet, stort badekar, enorm dusj og skikkelig fresh stil. Antageligvis det beste baderommet jeg har hatt på et hotell noensinne.

Andre har selvfølgelig ulike parameter de måler hotellene på. Elefanten min måler dem på sengespenst og innhold i minibar.

Sengespensten var sånn sett utmerket, og innholdet i minibaren var det, i henhold til elefanten, ingenting å si på.

Ved innsjekk ble jeg spurt om jeg ønsket tilgang til Club Floor. Prisen for dette var USD 55 per natt. For meg var det en no-brainer. For de pengene hadde jeg frokost, lunch, middag og fri drikke hele dagen. Inkludert alkoholholdig drikke under coctail hour (fra kl 18-20). Kl 20 presis ble glassene satt til side, men da var det sørget for at ingen glass var tomme. Stemningen var høy og intet øye var tørt.

Beliggenheten er omtrent den samme som for alle de andre ledende hotellkjedene. De ligger i en ring rundt rundkjøringen med frigjøringssymbolet midt i sentrum. Der finner du Kempinski, Hyatt, Madarin Oriental og så videre. Du finner også de store kjøpesentrene, men Mall of Indonesia i spissen. Vil du dit må du gjerne gå, men de vil svææært gjerne at du ikke gjør det. Så de har faktisk satt opp en free shuttle som tar deg det knappe steinkastet over til kjøpesenteret. Her sett fra rommet.

Jeg fikk desverre ikke anledning til å teste kjøpesenteret. Istedenfor brukte jeg tid, og et knippe krefter på poolen. Den er liten, men veldig flott. Det er selvfølgelig også dusjer, omkledningsrom, låsbare skap og lignende slik at man slipper å vandre rundt på hotellet i morgenkåpe.

Hotellet har også tre restauranter. Den ene heter Cinnabon og har internasjonal buffét. Brukte den til et møte, og selv om jeg ikke her helt hekta på Indonesisk mat, så var møtedeltaker nr 2 helt gira. Han hadde stålsatt seg på lunchen her. I tillegg er det to ala carte restauranter i annen etasje. En Fransk og en Kinesisk. Det er også en mørk, men grei hotellbar – MoBar. Det er ikke noen vanlig lobbybar, slik som f.eks på Peninsula. Jeg savnet det. Jeg liker å sitte i åpent miljø med en bok, en drink og titte på mennesker. Peninsula fikser det. Taj er også rå på det.

Frokost bufféten på Club Floor innehold ganske mye valgmuligheter. Kalde og varme retter, samt egg «cooked to order» og diverse andre vestlige retter fra egen meny. God kaffe, åpent kjøleskap, kaker… You name it. Noen fabelaktige berlinerboller hadde de også.

Konklusjon:

Det var intet mindre enn et strålende hotell. Jeg har nevnt det før, men om du ser bort fra enkelte høykostland så kan du leve fabelaktig for en svært akseptabel pris i Asia. Har jeg ingenting å utsette? Jo, det er den evinnelige kaffetrakteren da. Vannkoker holder ikke. Og selvfølgelig et bedre lobbybarområde, der man kan sitte uformelt med en GT eller en kopp te.

Men bortsett fra det er dette fullstendig klokkerent. Om ikke reisepolicy utkrykker spesifikt «INGEN MANDARINER», så tror jeg det er her du skal bo om du må til Jakarta. Og for å sitere meg selv fra Manila posten: Om du virkelig MÅ til Jakarta, da. For om du ikke må, så er det ikke sikkert du skal.

Som så mange andre high-end hoteller har ikke Mandarin noe bonusprogram.

Fnate