Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Flere flyselskaper innfører nå krav om bruk av munnbind om bord, men har det egentlig noe for seg? Professor i mikrobiologi, Hans Jørn Jepsen Kolmos, mener munnbind kan beskytte reisende mot koronaviruset, men ikke under selve flyturen.

Flere flyselskaper har de siste ukene annonsert at de vil gjenoppta flyruter i nær framtid. Mange av selskapene har samtidig innført krav om bruk av munnbind om bord. Men gir det egentlig noen reell beskyttelse? InsideFlyer har spurt professor i mikrobiologi ved Syddansk Universitet, Hans Jørn Jepsen Kolmos, om hvordan vi best kan beskytte oss mot koronaviruset ved flyreiser.

• Les også: Krav om munnbind hos Air France og KLM

Hvor godt beskytter egentlig munnbind?

Munnbind kommer i mange varianter, størrelser og typer, og det finnes like mange svar på hvor godt et munnbind beskytter. Generelt kan man si at munnbind kan deles inn i tre kategorier: tøymasker, kirurgiske munnbind og åndedrettsvern. Tøymaskene er de minst effektive og på generelt grunnlag fraråder man å bruke disse. Kirurgiske munnbind, som blant annet brukes ved operasjoner, er mer effektive og bidrar i større grad til å holde smitten ute. Den mest effektive løsningen er åndedrettsvern, men heller ikke disse vil holde deg garantert smittefri.

– Kirurgiske munnbind og åndedrettsvern er effektive så lenge de ikke er våte. De er likevel ingen garanti mot at man sprer smitte eller blir smittet selv. Et kirurgiske munnbind slipper gjennom rundt en fjerdedel av partiklene, noe som betyr at man reduserer sjansen for å bli smittet med 75%. Ved utånding vil derimot opptil halvparten av partiklene slippe gjennom, sier Hans Jørn Jepsen Kolmos, professor i mikrobiologi ved Syddansk Universitet. – Åndedrettsvern er mer effektive. Disse gir over 95% beskyttelse mot smitt og slipper gjennom rundt 30% av dråpene fra utåndingsluften.

Fraråder bruk av tøymasker

Kolmos fraråder bruk av tøymasker som han mener ikke har noen dokumentert effekt og i verste fall kan gjøre deg mer utsatt for smitte.

– Det er viktig å understreke at det bare er kirurgiske munnbind og sertifiserte åndedrettsvern som er effektive. Med tøymasker vil en stor del av dråper og partikler trenge gjennom, og man bør derfor sikre seg at man bruker munnbind med dokumentert kvalitet.

Er munnbind falsk trygghet?

Om hvorvidt munnbind gir falsk trygghet finnes det ikke noe kort svar. Alt handler om omstendighetene man bruker munnbindet under. Dersom man bare bruker munnbindet i korte perioder og man er påpasselig med å desinfisere hendene, kan bruk av munnbind være hensiktsmessig. Munnbind må imidlertid brukes med omhu og ikke bare brukes som et ritual.

– Munnbind kan være effektivt hvis det brukes til riktig tid. Munnbind kan imidlertid også gi en falsk trygghet dersom det brukes feil. Et munnbind er effektivt så lenge det er tørt. Utåndingsluften er fuktig, og det vil variere hvor lang tid det tar før munnbindet ikke lenger er effektivt. Man anslår imidlertid at det kan være effektivt i et par timer av gangen, sier Kolmos.

Munnbind mister ikke bare effekten når det blir vått. Dersom du berører munnbindet eller ansiktet kan dette også bidra til å ødelegge effekten og gjøre oss mer utsatt for smitte.

– Når man tar på munnbindet for å rette på det eller drikke kaffe, kan man forurense fingrene sine med virus fra selve munnbindet. Da vil man i beste fall nøytralisere effekten av å bruke munnbind. Munnbind kan derfor ikke brukes alene til å beskytte seg mot virus og man bør begrense bruken til tider og oppgaver hvor det er hensiktsmessig.

Hvordan bør flyselskapene beskytte passasjerene?

Kolmos har selv noen tanker rundt hvilke deler av reisen munnbind kan være aktuelt. Han mener det for eksempel kan være lurt å bruke munnbind under ombordstigning eller når du forlater flyet. Han påpeker imidlertid at det er håndsprit er den viktigste faktoren for å beskytte seg mot koronaviruset på reisen.

– En løsning kan være at flyselskapene utleverer munnbind før ombordstigning. Passasjerene kunne så brukt munnbindet under ombordstigning og ta det av igjen når man har funnet setet sitt. Når flyet har landet kunne man delt ut et nytt munnbind som passasjerene kan bruke fram til de har hentet bagasjen sin, sier Kolmos. – Den viktigste forholdsregelen er etter min mening likevel håndsprit. Det er viktig å desinfisere hendene etter å ha tatt seg i ansiktet eller på munnbindet, og før man skal innta mat og drikke. Effektiv desinfisering av hendene med sprit tar 20-30 sekunder og man skal bruke nok sprit til at det tar så lang tid å jobbe spriten inn i hendene og huden føles tørr.

InsideFlyers forslag til korona-sikker reise

Basert på det Hans Jørn Jepsen Kolmos har fortalt har InsideFlyer laget en liste med fem forslag for å gjøre flyreisen mer sikker:

• Munnbind ved ombordstigning. Utlever sertifiserte munnbind ved ombordstigning og sørg for å ha håndsprit tilgjengelig ved gaten. Passasjerene bør også oppfordres til å ta munnbindet av når de har funnet setet sitt.
• Håndsprit i rikelige mengder. Sørg for at håndsprit tilgjengelig under flyreisen og som regelmessig deles ut av kabinpersonalet. Passasjerene bør få ordentlig informasjon om hvordan man effektivt desinfiserer hendene.
• Unngå ferdsel i kabinen. Ferdsel i kabinen bør ikke tillates utenom toalettbesøk. Ved toalettbesøk kontaktes kabinpersonalet, som igjen henviser passasjeren til hvilket toalett som skal brukes, slik at det ikke oppstår kø.
• Ombordstigning etter seteplassering. Dersom ombordstigning skjer fra vindussetene og inn mot midtgangen kan man unngå at passasjerene blir stående tett på hverandre.
• Munnbind ved avstigning. Nytt munnbind utdeles før man forlater flyet og kabinpersonalet sørger for at avstigningen skjer på en slik måte at det ikke oppstår kø.

Hvem er eksperten?

Hans Jørn Jespen Kolmos er professor i mikrobiologi på Syddansk Universitet, Kolmos fikk sin PhD i midisin i 1974 og mottok i 1986 tittelen som spesialist i mikrobiologi. Siden har han også blitt professor i samme fag og arbeider hovedsakelig med infeksjonskontroll og forebygging.

Denne artikkelen ble først publisert av Peter Krogh Frausing for InsideFlyer.dk.

Foto: Pikist