Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Del 1 av reisebrevet finner du her.

Dag 3

I lobbyen på hotellet vårt, Park Shore Waikiki, var det på dagtid en Expediakonsulent tilgjengelig for booking av turer og billetter til de ulike attraksjonene på øya. Vi benyttet oss av det tilbudet til å kjøpe billett til Pearl Harbor til $41 per pers, som inkluderte buss fra Waikiki til Pearl Harbor, et par stopp underveis i Honolulu sentrum, og inngangsbillett til Pearl Harbor og USS Arizona minnesmerket. Avreise fra nabohotellet Aston Waikiki Beach klokken 0715, så i stedet for frokost hos Lulu’s, ble det en kaffe og bagel fra Starbucks som lå på gateplan under Lulu’s.

Det var en meget opplagt, morsom og hyggelig (kvinnelig, nok en gang) bussjåfør som var vår guide denne morgenen. Vi tok turen nedenom Honolulu sentrum først, hvor første stoppet var ved Hawai’i Supreme Court, som har tilholdssted i Aliʻiōlani Hale.

Hawai’i var et konstitusjonelt monarki frem til statskuppet i 1893. Bak kuppet stod anti-monarkister bestående hovedsaklig av amerikanske statsborgere. Dronning Liliʻuokalani ble satt i husarrest . Hawai’i ble en republikk, men det varte bare et par år. Hawai’i ble et amerikansk territorie i 1898, og til slutt den 50. amerikanske stat i 1959.

Før vi kjørte til Pearl Harbor, kjørte vi innom Punchbowl National Memorial Cemetery of the Pacific. Kirkegården ligger i Punchbowl-krateret, som er en utdødd vulkan vest for Waikiki, og «opp i lia» bak Honolulu sentrum. Det er omlag 35000 graver på plassen. Jeg følte det veldig ubehagelig å kjøre bussen gjennom kirkegården, mens det var en begravelse der. Ganske unødvendig, spør du meg, og de burde vel strengt tatt stengt av mens det er seremonier inne på plassen. Men neida, der kjørte vi rundt i en svær grønn turbuss. Litt spesielt.

Men, vi kom oss etter hvert til Pearl Harbor. Vi hadde litt tid før vår omvisning startet så vi tok en spasertur rundt besøkssenteret først. Deretter så vi en film om angrepene før vi tok båt ut til selve USS Arizona minnesmerket.

Besøket ute på minnesmerket var en veldig sterk opplevelse som det er vanskelig å formidle ved å bruke tastaturet.

Vi var tilbake i Waikiki tidlig på ettermiddagen og kunne nyte resten av dagen på stranden. Livet er full av kontraster, noe denne dagen også var et bevis på.

Dag 4
Etter et par dager i Waikiki, var det på tide å oppleve resten av øya også. Vi leide en mellomstor cabriolet gjennom Avis, som i følge nettsidene skulle være en Ford Mustang «or similar.» Nåvel, veldig lik var ikke bilen vi fikk utlevert, men den hadde fire hjul og konvertibelt tak. Vi fikk utlevert en rød Volvo. Kvinnfolk er ikke så nøye på dette med utstyrspakker og motor. Så lenge fargen er grei, er det meste greit. Volvoen var av typen C70 og hadde motorisert tak. Etter at vi hadde gjort oss kjent med åpne/lukkemekanismen til taket, fant vi det trygt å forlate parkeringsplassen til Avis ved Honolulu flyplassen, og satte kursen tilbake mot Waikiki. Vi kjørte langs vannet rundt Diamond Head østover og kom etterhvert på vei nummer 72.

Kjøreruta vår for dagen. Totalt ca 110 miles (ca 180 km) Uten stopp tar det ca 3 timer å kjøre rundt, men man må være obs på mye trafikk. Det er for det meste kun 2-felts veier rundt hele øya. Bruk gjerne det interaktive kartet for å navigere deg rundt øya!

På svingete veier snirklet vi oss frem. Det var til tider en del trafikk men ikke mer enn at det gikk greit for ei som forbinder rushhour med å vente 30 sekunder i en rundkjøring.

Men bilen, ja. Bilen. Den må vi jo ikke glemme. Jeg tok selvfølgelig det obligatoriske turistbildet hvor Aloha State-skiltet er synlig.

Min erfaring med biler strekker seg til tyskproduserte rustvogner med stjerne foran, men jeg må si at denne Volvoen var en positiv overraskelse. Sprek nok for min del og antagelig mer enn sprek nok for veiene som finnes på Oahu. Mye svinger så det er ikke ofte man kommer opp i en særlig høy fart. Praktisk og grei bil for to på tur!

I Kailua stoppet vi for en liten matbit før vi fortsatte langs østkysten av Oahu. I 14-tiden kom vi frem til North Shore og Sunset Beach hvor det pågikk en surfekonkurranse for juniorer fra 12 år. Imponerende ferdigheter fra barna i det som for meg virket som ekstremt store og skumle bølger.

På vei tilbake til Honolulu og Waikiki, stoppet vi innom Haleiwa, en gammel surfeby, og Doleplantasjen i Wahiawa.

Har du, som meg, noen gang lurt på hvordan ananas vokser? Vel, jeg har vel egentlig aldri viet det spørsmålet særlig med tid eller energi. Men nå som jeg først var på Oahu, hvor det eneste de klarer å dyrke frem er kaffebønner, macadamianøtter og ananas, var det vel på høy tid å få svar på dette eksistensielle spørsmålet.

Bonusfeber gir deg som den første nettsiden i verden i 2014, svaret på hvordan ananas vokser.

Og nei, det er ikke i bakken, som en gulrot, slik jeg først trodde.

SÅNN! Sånn vokser ananasen, tro det eller ei. De blir altså ikke født inn i en hermetikkboks, slik mange feilaktig tror.

Jordsmonnet på Hawai’i er som du også kan se, veldig rødt. Jeg er ingen geolog, men jeg antar det er fordi jorden er rik på jern. Noen på Doleplantasjen sa at jerninnholdet i jorden er viktig for ananasproduksjonen. Så da stemmer nok det.

Tilbake i Waikiki spiste vi middag på Tiki’s Grill & Bar og det er bare en ting å si om den plassen; veldig god mat!

Atmosfæren var god og avslappet, og utsikten fra bordene på verandaen ut mot Waikiki beach kunne ikke bli stort bedre. Hyggelig betjening.

Dag 5

Dag 5 var dessverre avreisedag. Utsjekkingstidspunktet vårt var 12.30 så vi tilbragte morgenen og formiddagen på stranden rett utenfor hotellet.

Etter hvert nærmet utsjekktiden vår seg, så vi tok turen tilbake til hotellet for å skifte. Valetgutta kjørte frem doningen vår og det var litt av et syn å se de klø seg i hodet når de prøvde å få 4 kolli inn i bilen. «Jeg har en plan» sa jeg (bare på engelsk da, så klart)
Først, ta ned taket (taket foldes sammen i bagasjerommet)
Så lempe to kofferter inn i baksetet (som er mye lettere å få til når taket ikke er der)
Ta opp taket igjen
Deretter ta de to resterende kolliene inn i bagasjerommet.
VOILA.

Det gikk veldig greit når valetgutta først skjønte hva planen min var.

Deretter tuta vi avsted, med destinasjon Ala Moana center. Det er verdens største utendørs shoppingsenter, med sine 200 000 kvadratmeter med butikklokaler. Siden Hawai’i sjelden opplever dager med temperaturer under 17 celcius, er det ofte en ekstra utgift å bygge vegger. Nemlig. Derfor er shoppingsenteret utendørs (selv om det er tak over, da)

Utvalget av butikker på Ala Moana er veldig bra, og i tillegg til de vanlige department stores som Nordstrom og Macy’s finner man også en rekke luksusbutikker som Chanel og Louis Vuitton. For mer informasjon, se Ala Moanas hjemmesider.

Etter en ettermiddag på Ala Moana kjørte vi tilbake til Honolulus flyplass for avlevering av leiebil og hjemreise. En fantastisk ferie var ved veis ende. Selv om turen til Oahu kun var på en knapp uke, følte jeg vi fikk sett og opplevd det mest vesentlige. Hadde oppholdet vårt vært noe lenger, ville jeg vurdert en tur til en av de andre øyene også.

Takk for at du tok deg tid til å lese om turen min!