Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Jobbtur til Bergen betyr for undertegnede som oftest behov for leiebil. Men ombord på SK251 over fjellet så slo det meg: Hadde jeg husket å booke..?

På Flesland har Sixt i flere år vært mitt absolutte foretrukne utleieselskap, så om jeg hadde booket så ville det helt garantert vært der. Den trivelige fyren som alltid er på jobb tidlig om morgenen hos Sixt utbrøt før jeg hadde sagt navnet mitt at «nei, jeg tror ikke du har noen bil booket». Men bil trengte jeg, og heldigvis så hadde han bil å by på – jeg kunne attpåtil velge mellom Volvo XC60 og XC90. Sistnevnte ville vel antakelig gitt regnskapsavdelingen på jobb svettetokter, og kjøreoppgavene var verken plasskrevende eller veldig langvarige. Og som en hyggelig gest ovenfor en fast kunde (med Platinum-status) så ble det i tillegg gitt en veldig hyggelig pris på drøyt 1400 kr per dag. Dagen ble heller ikke dårligere da han med et stort glis kunne berette at bilen var ca. 1,5 uke gammel!

På Flesland er leiebilene parkert under og bak Clarion-hotellet, noe som ikke er en optimal plass med tanke på tidvise vestlandske værforhold. Nå var det bare lett regn da jeg ankom, så problemet var denne gang ikke særlig stort. Men ideelt sett burde flyplassledelsen ha funnet en noe bedre løsning.

Volvo lanserte XC60 tilbake i 2008, og de første bilene ble levert den høsten. XC60 har vært Volvos bidrag i klassen som BMW og Land Rover dro i gang med hhv. X3 og Freelander 2 (første generasjon Freelander forbigås i stillhet i denne sammenhengen), og som i dag inneholder modeller som Mercedes GLC, Land Rover Discovery Sport, Lexus NX300h, Audi Q5 og har dagens Jeep Cherokee som en «outsider». XC60 ble i all hovedsak utviklet den gangen Volvo var eid av Ford, og den deler blant annet plattform med Volvo V70, Land Rover Freelander og forrige generasjon Ford Mondeo.

Og slektskapet til Ford merkes. Selv om XC60 i sedvanlig Volvo-stil har kjøreegenskaper som ligger inne på den komfortable delen av skalaen, oppfører XC60 seg veldig ryddig og har bra styrepresisjon. Fjæringen er ganske stram og i lav fart på ujevn vei føles den rett og slett litt stumpete (noe den deler med de fleste slike SUV’er), men den setter seg fint på fjæringen idet man når ca. 50-60 km/t. Presis og godt vektet styring for biltypen gjør også at kjøredynamikken er bedre enn forventet og både krenging og understyring holdes effektivt i sjakk, selv om den ikke er klasseledende. Volvo har derimot funnet en veldig fin balanse mellom kjøreegenskaper og kjørekomfort som det er enkelt å sette pris på. En SUV skal jo gjerne ikke være en sportsbil likevel, og XC60 treffer godt.

Motoren i min bil var en D4, en 2,4 liters rekkefemmer som yter 190 hk og 420 NM. Rekkefemmer er ikke noen vanlig motorkonstruksjon lengre, men Volvo har holdt på denne i mange år og det er ikke til å komme fra at den har karakter. Selv om det merkes på flere områder at grunnkonstruksjonen har noen år på baken, så gjør Volvo sitt for å holde den oppdatert. Kraftutfoldelsen er forholdsvis jevn, og den karakteristiske lyden gjør at selv en dieselmotor låter litt gromt. Alderen merkes egentlig best på den 6-trinns automatgirkassen som oppleves som litt treg og gammeldags. Drivlinjen har også ganske mye vekt å dra på, da XC60 i denne konfigurasjonen har en tjenestevekt på friske 1873 kg, men motoren gjør en god jobb og passer fint til bilen.

I interiøret så merkes alderen på XC60 best. Midtkonsollen har mange små knapper, og den er en etterlevning fra den gangen modellen kom på markedet. Skjermen i toppen av dashbordet er liten, og navien er temmelig knotene i bruk etter dagens standard. Grafikken imponerer heller ikke, men fordelen med liten skjerm er at det ikke akkurat blir plagsomt. Instrumentene følger samme mal som man finner i feks. V40 og fant i utgående V70, og disse fungerer bra og oppleves som litt mer moderne enn resten av interiøret.

Når det gjelder seter så gjør Volvo ingen feil. Både for- og bakseter sørger for skikkelig støtte for alle aktuelle kroppsdeler, og kombinasjonen av en fast bunn og mykere stopp oppå sitteputa gjør at man kan sitte i disse i timesvis uten at strekke-på-beina følelsen blir altfor påtrengende. Plassforholdene inne i kupeen er også klart godkjent, og undertegnede på 1,87 kan fint sitte komfortabelt bak meg selv. I bagasjeavdelingen er det nært sagt som vanlig i denne klassen noe mer begrenset. De tørre tallene sier 495 liter, og selv om bagasjerommet er ganske greit å utnytte maksimalt, så er det begrenset med plass, særlig om man må ha med seg f.eks. barnevogn.

Leien kostet som tidligere nevnt drøyt 1400 kroner på drop-in, og gir 500 EB-poeng. Sixt scorer en masse ekstrapoeng på servicen, og lokasjonen befester sin posisjon som en av Sixts beste ganske grundig. På vei inn i terminalen ble neste leiebil fra Sixt på Flesland booket. I god tid før neste tur.