Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Det virker kanskje umiddelbart litt bakvendt å fly via Wien når man skal til Miami fra Oslo, men med kun 40 minutter transfer så blir det i praksis et forholdsvis effektivt rutevalg likevel. Av denne grunnen ble det ikke anledning til loungebesøk, men effektiv transfer var dog viktigere. 

Austrian Airlines er en del av Lufthansa Group, og opererer ut ifra sin hovedhub i Wien. Flyplassen i Wien er stort sett ganske grei og rimelig rask å bytte fly på, selv om det fort blir et lite stykke å gå. Da vi var der var det lite køer på tross av at det var flere langdistanseflyginger som skulle gå innenfor et forholdsvis kort tidsrom. Da vi kom bort til gaten vår, ble vi bryskt avvist av en ganske gretten fyr («wrong boardingpass!») og ble sendt bort til en annen skranke med beskjed om å skynde oss. Ikke akkurat noe som gir en følelse av å bli behandlet som voksne mennesker, og langt mindre følelse av premium. En ganske tidlig skrape i lakken for Austrian Airlines, og som en kuriositet stod fyren og ropte «CHICAGO» før han ble minnet på av passasjerene rundt seg at dette var flighten til Miami… Kombinasjonen av å være arrogant, brysk og et rotehue er ikke spesielt kledelig eller noe Austrian bør ønske seg av sine folk.

Ombord i Boeing 767’en blir vi ønsket velkommen, og vi blir raskt tilbudt en velkomstdrink, og vi kunne velge i juice, musserende vin eller mimosa. Jeg valgte musserende, og den var helt grei, men uten de store høydepunktene.

Setearrangementet er 1-2-1, noe som gir brukbart med plass i bredden på 767, og setene er komfortable og oppleves som freshe. Betjeningen av setene foregår ved hjelp av en touchskjerm, en løsning som ser fancy ut men som ikke gir noen særlige fordeler i dette tilfellet, spesielt på grunn av en ganske dårlig respons. Setet lar seg også ligge flatt, men undertegnede på 1,87 er rett og slett litt for lang og blir enten liggende med hodet utenfor puten eller med vinkel på beina. Det er imidlertid ikke noe Austrian er alene om, men f.eks. SAS har fått dette i orden i sin nye kabin på langdistanse, og det er en detalj som ville vært mye mer irriterende dersom dette var en nattflight. Ellers er det greit med lagringsplass rundt setet.

Underholdningssystemet er av samme type som SAS bruker, og skjermen er stor og skarp, og det er mulig å tilkoble sine egne headphones, samt lade telefonen i USB-uttaket på skjermen. Det å kunne tilkoble sine egne headphones er et stort pluss, da de Austrian har tilgjengelig er av heller middelmådig kvalitet, både med tanke på støyreduksjon og generell lydkvalitet. Utvalget av filmer og serier er helt greit, og noe større enn SAS har i sitt, med en fin blanding av nye og litt eldre filmer samt godt med filmer og serier for barn. Flyet hadde dessverre ingen inflight kameraer.

Når det kommer til servering, så imponerer Austrian. I Business Class stiller de med egen kokk ombord, som også tar seg bryet med å gå ut til passasjerene for å fortelle om maten og for å høre hva og hvordan vi ønsket servering. Vi ble tilbudt 4 retter, og til forrett serverte crewet forskjellige småretter etter eget valg, og man kunne få så mange man ville. Det var et variert utvalg innen vegetar, kjøtt og sjømat – jeg valgte å primært gå for sjømat, og særlig laksen jeg fikk var meget bra. Deretter en suppe, så hovedrett og dessert. Man kunne velge mellom kalv, kylling og laks på vår tur, og både kalv og kylling var både saftig, mør og velsmakende. Kyllingen ble servert med en kremet saus, pasta og frisk parmesan, og fremstod som en passe rett både med mengde og og tyngde for en lang flytur. Desserten kunne man også velge i, og jeg valgte en fin pannacotta med friske bær som balanserte sødmen fint. Hos Austrian så kan man også velge i ikke mindre enn 10 (!) tradisjonelle klassiske kaffetyper fra Wien, og min franziskaner imponerte både visuelt og smaksmessig. Personlig er jeg også opptatt av ølutvalg, og Austrian kunne by på en helt ok märzen, men utover denne så var det dessverre noe tynt. Halvannen time før landing ble det servert frokost, denne var helt grei, men ikke spesielt minneverdig.

Crewet var i aller høyeste grad blide, personlige og serviceinnstilte, og de tok seg også tid til å prate med toåringen, noe både han og vi som foreldre setter pris på. Da det viste seg at entertainment-systemet der jeg satt ikke fungerte, så var de raskt på pletten og sørget for en reset av det, slik at det kom fort opp og gå igjen. Det eneste jeg har å utsette er at det tok veldig lang tid før det ble ryddet etter matservering, noe som er en ulempe for oss med en litt utålmodig toåring som helst ville tilbake til filmen og få vekk bordet foran seg.

En ulempe som gjelder hele Lufthansa Group er at de er ganske kjipe på bonuspoeng. Denne turen, booket i klasse P som er billigste business, ga kun 5200 EB-poeng – det samme man får på middels dyre economybilletter. Det er alt for dårlig, og gir trekk i poeng i valuta for pengene.