Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Det første hotellet man ser når man setter sine føtter utenfor Oslo Lufthavn Gardermoen sine dører er Radisson Blu Airport hotel. Det ruver godt ute til høyre og er i kort gå-avstand fra terminalen om man ankommer med fly.

Det går en morsom historie om dette hotellet, som går på at en taxisjåfør hadde ventet 3-4 timer på tur og når han står først i køen, kommer en kar og ber om å bli kjørt til nettopp dette hotellet. Han parerer at det ligger jo rett der borte, mens passasjeren sier at han ikke gidder å dra på bagasjen lenger selv. Den oppfinnsomme taxisjåføren tar da over trillevogna med karens bagasje, sier følg meg og triller seg bort til inngangen til hotellet, ber om 50 kroner og takker for «turen». Så beholdt han sin plass i køen og forhåpentlig fikk en langt mer innbringende tur.

Om historien er sann eller ikke, skal ikke sies, men ved min ankomst til Oslo Lufthavn med fly en fredag ettermiddag i februar tok jeg beina fatt til tross for kraftig snøvær og fant veien over til Radisson Blu Airport Hotel.

Hotellet kan vel karakteriseres som et typisk flyplass hotell, tilrettelagt for folk som overnatter mellom flighter eller som skal delta på kurs eller konferanser. Hotellet har hele 500 rom i 5 kategorier. Standard, Business og 3 typer suiter. Prisene starter gjerne på rundt 1 300 kroner for en natt i midtuke for standard rom og opp i drøye tre tusenlapper for den øverste suitekategorien. Hotellet kan by på både to restauranter og en bar og har et konferansesenter med 31 møterom i ulik størrelse. Hotellets Fit4Flight velværesenter er utstyrt med en badstue og golfsimulator med 32 virtuelle golfbaner.

Jeg skulle delta på en konferanse på hotellet den helgen, og hadde derfor benyttet meg av et spesialtilbud som hotellkjedens bonusprogram, Club Carlson har til deres medlemmer på de to øverste nivåene, Gold og Concierge, som gir 2 netter for prisen av 1 så jeg betalte 1 250 kroner for to overnattinger, noe som er meget akseptabelt.

Det var en blid og hyggelig velkomst i resepsjonen, og når betalingskort-formalia var overstått, kunne resepsjonisten fortelle at de, takket være min Concierge status, hadde oppgradert meg til et bedre rom, noe jeg takket hjerteligst for. Mitt spørsmål om en heller sen utsjekk søndag da flyet ikke gikk før på kvelden ble også imøtekommet. Absolutt en god start.

Mitt rom, det vil vel heller si suite som det skulle vise seg at jeg var oppgradert til, lå i 5 etasje og hadde utsikt mot terminalen, flytårnet og den østlige delen av flyplassen. Det vil si jeg så mer parkeringshus enn rullebane, men nå skulle jeg ikke sitte på rommet og se på fly denne helgen. Så det spilte sånn sett ingen rolle.

Suiten bestod av en stue-del og en soveroms-del, og den var delt av et møbel med flatskjerms-TV på toppen, som kunne snus begge veier for å se TV fra både sengen og sofaen.

I stue-delen er det både en sofagruppe og et spisebord med 2 stoler. Jeg savnet egentlig et skrivebord for å jobbe ved. Man kan helt fint jobbe fra spisebordet, men det var allikevel noe upraktisk takket være lampen som var over bordet som bare var i veien.

Rundt hjørnet til høyre i bildet over fant man soverommet:

Ved siden av TV’en står en Nespresso-maskin og 2 halve flasker rødvin og noe snacks. I skapet nedenfor finnes minibaren:

Minibaren er av typen som har sensorer som merker om man tar noe ut og belaster det automatisk på regningen din. Det gjør at man ikke kan sette egne ting i minibaren, og det var det nok flere som kunne tenke seg når en 0,33 flaske brus koster stive 54 kroner og en halv flaske ordinær rødvin koster 375 kr.

Soverommet hadde en flott, stor dobbelseng som var myk og deilig å ligge i. Det var flere puter å velge i, og der var lagt frem både badekåper og slippers på sengen.

Baderommet ligger rett til venstre når man kommer inn døren. Det var overraskende lite i forhold til hva jeg hadde sett for meg for en suite. Men det inneholdt da alt det nødvendige av amenities. Men det største ankepunktet jeg har er at dusjen var av typen sparedusj. I en suite hadde jeg forventet en skikkelig dusj. En sparedusj blir man jo knapt våt av.

Hotellet tilbød også en room-service meny, som stort sett er den samme som hotellets restaurantmeny. Her er et lite utdrag:

Vis a vis resepsjonen var et hyggelig lounge-område hvor man kunne slappe av, lese avis eller små-prate.

Frokosten ble servert i Toots Restaurant og var inklusiv i romprisen. Det skal en stor restaurant til for å betjene et hotel med 500 rom, så her var det plass til mange gjester. Jeg har spist frokost her noen ganger før, og synes nok utvalget er mindre enn før. Den varme buffeten var heller liten.

Men så hadde man også en tilleggsmeny hvor man kunne bestille en del varme frokost-retter fersklaget fra kjøkkenet. Det veide jo selvfølgelig opp. Første morgen jeg spiste der, tok det lang tid å få det bestilte, mens andre dagen gikk det veldig raskt. Det vil nok avhenge av hvor mange som er i restauranten, men at man ikke har ting som eggerøre, bacon og stekte poteter på buffeten finner jeg litt underlig og upraktisk. Det finnes en del som har knapt med tid til frokost og da ikke tar seg tid til å vente på spesialbestilling fra kjøkkenet, selv om på den andre siden er bedre å få noe fersklaget enn noe som kan ha stått lenge på buffeten.

Baren lå på veien mellom resepsjonen og frokostrestauranten. Her er et par bilder fra den.

Og her kan du se menyen for baren:

Hotellets a la carte restaurant lå ved siden av baren,  men var lite besøkt de dagene jeg var der.

Og her er menyen:

Selv prøvde jeg ikke a la carte-menyen men spiste lunsj og middag i forbindelse med konferansen. Det som ble servert der var dessverre ikke veldig imponerende. Nå vet jeg jo ikke hva arrangøren hadde betalt for maten, men uansett virket det som om det var spart på det meste for å gi hotellet mest mulig fortjeneste. Maten fremsto desverre veldig industriell og lite spennende. Serveringen i pausene på konferansen var derimot fantasifull og anderledes, så der var de flinke.

Hovedbilde: Radisson Blu