Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Vår kollega Goffe de Boer i InsideFlyer.nl har testet den gamle utgaven av United Airlines Polaris Business Class på en tur til New York. Vi har oversatt anmeldelsen til glede for våre norske lesere.

Forrige uke fløy jeg United Airlines Polaris Business Class til New York. Jeg brukte seks Global Premier Upgrades (oppgraderingskuponger for Premier 1K-medlemmer) for å oppgradere meg selv og to familiemedlemmer tur/retur.

United Airlines har grovt sett to varianter av Polaris Business Class, den gamle og den nye. Den nye varianten skal på sikt være tilgjengelig på hele selskapets interkontinentale flåte. Tilfeldighetene skulle ha det til at vi fikk prøve begge typene på denne turen til New York. Vi kommer tilbake med en test av returflygningen i nye United Airlines Polaris Business Class senere.

Innsjekk

Etter en overnatting på Hilton Manchester Airport var vi på plass i terminal 2 kl. 06:45, for å sjekke inn på flygningen vår til Newark. Det var ganske lang kø i innsjekk for økonomiklasse, men vi skulle heldigvis ikke dit.

Vi hadde allerede fått boardingkort for hele turen ved avreise i Brussel, men siden jeg uansett måtte sjekke inn kofferten min fikk vi alle nye boardingkort. Vi fikk også adgangsbevis til loungen og bagasjekvittering. Sikkerhetskontrollen gikk ikke akkurat smertefritt. Heldigvis var det en egen kø for prioritert sikkerhetssjekk, men det tok likevel lang tid før vi var gjennom.

Escape Lounge Manchester Terminal 2

Etter sikkerhetskontrollen hadde vi cirka en time før ombordstigning startet. Denne tiden hadde vi bestemt oss for å bruke i loungen. Selv om adgangsbeviset vi hadde fått hadde en tydelig veibeskrivelse for å finne loungen, endte vi likevel opp med å lete litt før vi fant frem.

Reisende med United Airlines har tilgang til Escape Lounge ved flyplassen i Manchester. Escape Lounge ligger i samme område som Aspire Lounge og Virgin Holidays V-room. Da vi kom til loungen var den svært full og det var kø utenfor for å komme inn. Det ble omsider vår tur og etter å ha skannet boardingkortene våre, klarte vi til slutt å finne tre ledige sitteplasser.

Jeg visste på forhånd at jeg ikke burde ha høye forventninger til denne loungen. Jeg er egentlig ikke noen stor fan av kontraktslounger som ikke drives av et flyselskap. Heldigvis hadde vi en mye bedre loungeopplevelse i vente når vi skulle hjem igjen, i den nye Polaris-loungen på Newark-flyplassen. Vi hadde allerede spist frokost på hotellet, så jeg nøyde meg med å ta en Cappuccino og sjekke noen småting på laptopen min. Jeg tok noen bilder av buffeten, som egentlig så ganske bra ut, men betjeningen hadde åpenbart problemer med å rekke fylle etter alt. Loungen har også en bar med forskjellige drikkevarer.

Ombordstigning

Etter å ha tilbrakt rundt en halvtime i loungen bestemte vi oss for å gå vi videre til gaten vår. Etter å ha gjort litt flyspotting på veien, blant av en Virgin Atlantic Boeing 747, ankom vi gate 208 og vår Boeing 767 fra United Airlines.

United Airlines har praktisert ombordstigning basert på boardinggrupper i noen måneder. Global Services og United 1K-medlemmer er alltid i gruppe 1, i tillegg til passasjerer i business class. Deretter får gruppe 2 komme om bord, og til slutt gruppe 3-5 som i hovedsak er passasjerer i økonomiklasse uten status.

Det tok en liten stund for ombordstigningen startet. Da det endelig ble vår tur ble vi ønsket god tur av personalet i gaten.

United Airlines «gamle» Polaris Busines Class

Flyturen denne gangen skulle gå med en Boeing 767-400ER som er innredet med den gamle Polaris Business Class-varianten. Det er toalt 39 seter, som kan legges helt flatt, i 2-1-2-konfigurasjon. Vi gikk inn i flyet gjennom før nummer to og tok til ventre i den andre midtgangen.

Det var ganske travelt under ombordstigningen, men vi var heldigvis en av de første som fikk gå om bord, så jeg fikk tatt noen bilder av kabinen. Vi hadde valgt seter på forhånd og jeg hadde valgt 6L til meg selv, og 6K og 7L til reisefølget. Setene ser litt gammeldagse ut, men de fungerer helt greit når man er flere som reiser sammen.

Om du reiser alene kan sete mellom de to midtgangene være et bedre valg, hvis du ikke vil ha noen ved siden av deg.

Sete og amenity kit

I en haug på setet mitt ligger det berømte Polaris-sengetøyet bestående av to puter og to tepper. Setet byr på ganske greit med beinplass og jeg vil anbefale setet ved vinduet for mest mulig privatliv.

Komfortpakken, som ofte kommer i form av en liten veske eller toalettmappe, kommer her i en liten metallboks. Metallboksen inneholder en øyemaske, sokker, tannbørste og tannkrem, øreplugger og en United Airlines-penn.

Setets kontrollpanel er i det venstre armlenet. Setet kan reguleres i forskjellige posisjoner og kan også legges helt flatt. Armlenet har også en fjernkontroll for underholdningssystemet.

Foran på setet er det tilkoblinger for strøm, USB og hodetelefoner. Hodetelefonene er ganske komfortable og av helt grei kvalitet.

Før avgang

Etter cirka 20 minutter ble det servert drikke før avgang. Reisefølget gikk for appelsinjuice, mens undertegnede gikk for Champagne. Jeg merket med en gang at dette ikke var noe fra øverste hylle.

Jeg vet ikke helt hva slags Champagne som ble servert og den sto heller ikke nevnt i menyene som ble delt ut etterpå. Jeg tok noen flere bilder mens jeg ventet på at vi skulle komme oss i lufta.

Etter at alle passasjerene var kommet om bord, takset vi noe forsinket ut mot rullebanen. Sete 6L er ganske langt bak i business class-kabinen og jeg hadde flott utsikt over flyets høyre vinge og motor.

Mens vi takset passerte vi en rekke fly på veien, spesielt fra Virgin Atlantic som har base i Manchester. Når vi omsider kom til rullebanen tok det ikke lang tid før vi var i lufta. Det var lettskyet og jeg hadde god utsikt.

Mat og drikke

Etter en liten stund ble setebeltelampen slått av og alle passasjerene ble bedt om å dra gardinen foran vinduene. Bordet ble dekket og det ble servert mer Champagne.

Det ble også tatt bestilling for lunsjmåltidet. Her kunne vi velge mellom tradisjonell frokost eller biff og egg. Jeg valgte tradisjonell frokost. Besetningen vennlig og serviceinnstilt da de tok imot bestillingen vår. Forretten ble servert kort tid etterpå.

Forretten besto av havregrøt med mango, skivet grapefrukt og appelsin, en croissant og noe pålegg. Havregrøten smakte fortreffelig, men croissanten og frukten var litt tørr.

Hovedretten besto av tradisjonell amerikansk frokost besto av eggerøre, bacon, stekte poteter med persille, blodpudding, bønner og soltørkede tomater.

Den tradisjonelle frokosten var tung kost for magen og maten var litt skuffende. Pølsene var veldige salte og måtte skylles ned med vann. Heldigvis var besetningen ofte innom og spurte om det var noe mer vi trengte. Dermed ble det påfyll med Champagne også.

Jeg hadde som sagt allerede spist frokost på hotellet, men dette var nesten fem timer siden. Jeg lot likevel halvparten av hovedretten ligge igjen, fordi den rett og slett ikke var verdt å spise. Etter at hovedretten var ryddet bort, fikk jeg tilbud om dessert. Jeg kunne velge mellom assortert sjokolade, iskrem eller en ostetallerken, som jeg valgte.

Ostetallerkenen besto av Lancashire, Shropshire og Wensleydale med tranebær. Ifølge menyen skulle den serveres med en Graham’s 2012 Late Bottled Vivtage port, men den så jeg ikke noe til.

Etter den velsmakende desserten forventet jeg at besetningen skulle tilby påfyll av te og kaffe, men det skjedde ikke. Det ble servert vannflasker, før personalet forduftet for de neste timene. Det var likevel diverse snacks tilgjengelig fra galley.

Underholdningssystemet

Etter måltidet justerte jeg setet til en mer behagelig posisjon og utforsket underholdningstilbudet om bord. Det er et godt utvalg av filmer og serier tilgjengelig, men selve underholdningssystemet er ganske utdatert, selv om skjermene er store og fine.

Jeg hadde vært våken siden fem om morgenen og hadde ikke sovet spesielt lenge natten i forveien, så etter og ha sett gjennom utvalget av filmer bestemte jeg meg for å sove noen timer. Jeg synes egentlig det harde produktet i Polaris Business Class er ganske bra. Setet er behagelig og det gode sengetøyet trekker opp opplevelsen.

Jeg sov 3-4 timer, men på grunn av støy fra motorene så våknet jeg med ujevne mellomrom. Etter dagens standard er ikke Boeing 767 lenger et moderne fly. Dreamliner og Airbus A350 er langt mer støysvake. Etter hvert kom lysene i kabinen på igjen og jeg kunne se på skjermen at vi hadde rundt en time igjen før vi skulle lande i Newark.

Måltidet før landing

Kabinbesetningen delte ut varme håndklær og spurte hva vi ville ha og spise før landing. Denne gangen kunne vi velge mellom en kyllingrett og pizza med salat. Jeg gikk for det siste alternativet, som heldigvis smakte langt bedre enn maten som ble servert tidligere.

Etter måltidet tok det ikke lang tid før vi begynte nedstigningen og noen øyeblikk senere kunne vi se New York. Været var overskyet, akkurat som i Manchester.

Før vi visste ordet av det var vi på bakken i Newark og vi forlot flyet etter å ha takket besetningen for god service om bord.

Konklusjon

Vi hadde en ganske bra tur med United Airlines. Dessverre fikk turen en litt kaotisk start i den overfylte loungen i Manchester. United Airlines tilbyr et ganske bra hardt produkt, også i gamle Polaris Business Class. Setene er behagelige og det gode sengetøyet er et stort pluss. Kabinbesetningen var høflige og vennlige, og slo gjerne av en prat.

Det myke produktet når ikke helt opp. Som så ofte er tilfellet med amerikanske flyselskap, var maten og drikken ikke spesielt bra. Champagnen var ganske smakløs og hovedmåltidet skuffet. I tillegg ble det ikke servert portvin med osten, selv om det ifølge menyen skulle være tilgjengelig.