«Det er ikke så langt til Sør-Amerika» med «Et hvitt aeroplan»

På tilbaketuren til hotellet fikk jeg kjøpt en Ciabatta. Mektige saker, så jeg fikk med meg en doggybag til hotellet med halvparten. Ellers litt rusletur i byen, og noen bilder fra byen, maten og hotellet mitt.

 

Det er veldig korte skygger her i byen midt på dagen. Fascinerende for en nordboer.

 

Ettermiddagsturen på mandag jeg hadde meldt meg på var «Bodegas y Oliva», og jeg ble plukket opp på hotellet 14:30 og kjørt til dagens første bodega «Vina el Cerno» sammen med mange andre turister, hovedsaklig spansktalende, men også et par franskmenn som jeg holdt meg mest sammen med.

Vi fikk en fin rundtur i bodegaen med forklaring av fremstillingsprosessen, og avsluttet med vinsmaking. Først et par søte viner som egentlig lignet mer på cider enn vin, og en Malbec til slutt som høydepunktet. De skrøt av at dette vinhuset hadde vunnet priser for sin Malbec. Jeg syntes den var så god at jeg kjøpte med meg en flaske som kommer til å bli veldig bereist før den havner hjemme hos meg.

 

Det neste på programmet var besøk på en olivengård. Vi fikk sett på trærne og forklart prosessen med fremstilling av olivenolje. Jeg var litt overrasket over at de hadde olivenplukkere, og ikke brukte maskiner for innhøsting. Jeg er ikke så veldig bevandret i smaking av olivenolje, og jeg ble det ikke denne dagen heller fordi tre spansktalende damer ikke forstod at hvis de ikke flyttet seg fra bordet hvor all olivenoljen stod, ville ikke andre få smake. Det hjalp ikke å påpeke dette til guiden heller; damene stod der tross tiltale. Jeg er alltid forundret over at mennesker ikke forstår at de opptar plass; man ser det samme ved hotellfrokosten, inn og ut av fly, gjennom dører på kjøpesenter osv.
Men jeg tok med meg en neve oliven når endelig olivenoljesmakingen var ferdig. Guiden likte ikke oliven, men jeg knasker det som snacks.

Det siste bildet nedenfor er tanker med olivenolje.

 

Den siste bodegaen vi besøkte husker jeg ikke navnet på, men de hadde et flott bygg og var tydelig interessert i kunst med utstilte bilder, gamle motorsykler og en kinosal med en eldgammel fremviser og mange filmer. Eieren pleide å invitere gjester, og så drakk de vin og så på gamle filmer. Ble sikkert moro det.

 

Samme opplegget med omvisning i en flott vinkjeller og smaking av samme typer vin på denne bodegaen også, med en god Malbec til slutt. Ble faktisk i godt humør av det

 

Etter en liten kjøretur igjen besøkte vi en kirke og et fordums herskapshus. Jeg fikk ikke med meg historien bak stedet, for det ble ikke sagt noe særlig på engelsk her av guiden. Men jeg slo heller av en prat med ham om rute 40 som var avbildet på t-skjorten hans. Det er en ca 5200 km riksvei på langs av Argentina. Det hadde vært noe til tur å prøve seg på.
Noen bilder av kirken og stedet følger nedenfor.

Ikke noe påkostet tur jeg var med på, men 12000 pesos er litt under 150kr, så ikke noe annet å vente. De satser vel på litt salg i bodegaene, og det klirret godt i flasker på bussen ved retur til byen.

 

Resten av mandagen ble tilbragt på hotellet og bestilling av hoteller i Buenos Aires og El Calafate. Redd for at jeg dummet meg ut ved en av bestillingene som ble gjort i USD i stedet for pesos, men vi får se. Det har gått ganske bra hittil med pengeforbruket mitt, men det kan være lett å trå feil med alle valutaene som svirrer rundt.

 

Airalo fungerer veldig bra og da slipper du å styre med fysiske sim kort. Da bruker man et eSIM samtidig som ditt vanlige SIM kort er aktivt for innkommende samtaler/SMS.

 

Tar med meg tipset til neste Argentinatur

 

Så var dagen kommet. Tirsdagen skulle brukes til en 11-timers busstur på riksvei 7. Det er veien mot Santiago i Chile. Vi skulle kjøre litt forbi Puenta del Inca og jeg tror det var Las Cuevas på ca 3200 moh hvor vi spiste lunsj og snudde tilbake til Mendoza etterpå. Jeg hadde egentlig lyst til å gå litt tur også, men denne ferien er planlagt mens jeg reiser, så jeg får ikke til alt jeg har lyst til.
Først noen bilder fra minibussen og Embalse Potrerillos som er et magasin som demmer opp Mendozaelven og lager strøm og sørger for jevn vannforsyning til alle vingårdene og annet jordbruk i Mendozadistriktet. Det snødekte fjellet bak skulle visst være 6000 moh.

 

Det var en jernbane fra Mendoza til Santiago som ble nedlagt på 1980-tallet. Noen bilder derfra og Uspallata hvor det var tid for kaffe og en bolle. Det har vært skianlegg i området tidligere, men lite vinternedbør og antagelig klimaendringer gjør at skianleggene ikke har vært i drift på over 10 år.
At motorsykkelen hadde tysk registrering sier vel noe om at disse er på skikkelig langtur.

 

Videre oppover dalen passerte vi en fin bro hvor elven tydeligvis hadde valgt et nytt løp siden den ble bygget.

 

Spøkelsesby og nedlagt skianlegg.

 

Neste stopp på turen var Puente del Inca. Tidligere var det et hotell her, men deler av det ble tatt i et snøras for noen år siden. Bildene viser en murbygning ved elven hvor det tidligere var varme bad. Tilgangen over den naturlige broen over elven har vært stengt siden år 2005.

 

Så var turen kommet til kongen av Amerika. Det 6960 meter høye fjellet Aconcagua. Jeg hadde ikke så store forventninger på forhånd til synet, men det viste seg å være nesten gåsehudfremkallende. Det så i hvert fall stort ut på 20 kilometers avstand. Og sørsiden av fjellet er nok det mest imponerende med breer; normalruta opp er vel bare en fryktelig lang grusbakke har jeg hørt. Litt dumt at jeg ikke satt av nok tid til en tur litt oppover dalen egentlig, men det er litt slitsomt siden jeg ikke er akklimatisert til høyden ennå.

De to siste bildene er av en bre tatt litt lenger oppe i dalen.

 

Lunsjen i las Cuevas var sånn passe.

 

Etter lunsjen returnerte vi nedover dalen igjen med første stopp inngangsporten til Aconcagua. Det går visst en grussti på siden av veien som man følger innover dalen. Og så er det flere camper før man når toppen. Tror en jeg kjenner brukte cirka 15 dager på turen siden man også må akklimatisere seg til høyden.

 

Noen flere fjellbilder nedover dalen med blant annet den snødekte pyramiden Volcán Tupungato på 6573 moh veldig langt borte.
Ellers var turen nedover dalen ganske seig. Jeg prøvde å slå i hjel tiden med å lytte til podkaster med lukkede øyne.
Tilbake på hotellet ble det en halvtime på senga før jeg gjorde noe som helst.

 

Siste post på tirsdagen var en biffmiddag på restauranten ved hotellet. Biffen var god den, men savnet krydderet de brukte på den første biffen jeg spiste i Mendoza.