Da var tiden for avreise til sommerferie kommet. Som noen sikkert har fått med seg har familien en forkjærlighet for øya Bonaire i de nederlandske antillene. Ferden går derfor dit i år også, og jeg kan selvsagt ikke dy meg for å starte et lite reisebrev så jeg har et sted å legge ut litt bilder og betraktninger underveis. Hovedattraksjonen for familien er dykkingen, og som tidligere år har vi med et urovekkende lass med bagasje, ca 100 kg å sjekke inn, samt en del håndbagasje. Det blir spennende å se om alt kommer frem! Første etappe var å trille alt ned til flytoget, fra OSL bærer det videre til AMS hvor vi håper kaoset fra tidligere i uken har gitt seg. Fra AMS bærer ferden via Aruba for en kort stopp før det siste hoppet over til Bonaire. I år ble det eco billetter på denne delen av reisen, og siden vi har blitt godt vant i det siste blir jo det en ekstra glede å bli degradert til langt bak i bussen på vei over Atlanteren. Oppdateringer følger…
Flyet fra OSL til AMS i dag er, ikke uventet, stappfullt. Vi rakk heldigvis litt frokost på OSL lounge før avreise og møtte i gaten en halvtime før avgang, akkurat i tide til å bare måtte vente noen minutter før ombordstigning. Sjekket boardingpass og la merke til en «Sky Priority» tag på disse. Uklart hva jeg har gjort for å gjøre meg fortjent til det, men var ikke vond å be når det gjaldt å komme seg tidlig ombord. Unngikk derfor problem med å få med all håndbagasjen, E175 er ikke et svært fly, og med full kabin er det greit å få ting opp på hylla kjapt. Nå bærer der straks avgårde på dagens første av tre flyvninger.
God tur! Håper dere overlever eco. Har alltid lurt på når folk trenger 4x 32kg innsjekket bagasje, og det er kanskje når man skal på dykkeferie?
God tur! Som jeg har sagt hvert år: Det blir ikke sommer før @Sonictravel lanserer reisebrevet til Bonaire
Takk! Fire sett med full dykkeutstyr tar i alle fall 60-70 prosent at bagasje, det eneste vi ikke har med er tanker og bly Har faktisk kjøpt et stykk ekstra kolli for å få drasset med hele herligheten!
Begivenhetsløs flytur ned til Amsterdam, vi hadde avgang før tiden og var fremme ti minutter før schedule. Ombord på rad 14 var det ikke akkurat danseplass, men fikk akkurat presset inn beina. KLM bød på både vått og tørt. Maten var en tørr osteblings, sto over den da jeg hadde lagret opp på frokost på flyplassen. Men vi fikk en klunk vin og litt vann så god stemning. Fremme på AMS var det hauger av folk og lang spasertur bort til D gatene. Passkøen var lang som et vondt år, men vi snegler oss gjennom og etter å ha stått der i nesten halvtimen ble vi shufflet over i en ny kø som fikk oss forbi de siste tjue minuttene med kø på null komma niks. Dagens fugl som skal bringe oss over Atlanteren er en ti år gammel A330:
Her på AMS påpeker en av tolvåringene at han er litt skeptisk til reklamebudskapet på gatebroen: Ve nærmere ettersyn var budskapet ikke fullt så ille:
Hæ, så ikke noen egen passkø for det? Siden vi reiser med tolvåringer kan vi ikke bruke automatene så da ble det lang kø, men kan ikke utelukke «brukerfeil» når det gjelder hvilken kø vi sto å hang i.
Ti timer i bakenden av bussen over Atlanteren var en drøy prøvelse etter å ha blitt bortskjemt med diverse reise på points med ensiffret nummerering på seterad. Setet var omtrent akkurat så trangt som forventet, mens skjermen i IFE systemet var noe av det minste jeg har sett, med elendig oppløsning og ikke touch screen. Her er noen av høydarene: - Kid som synes det er et greit utløp for kjedsommelighet å riste i stolryggen foran. - Dude som må opp og hente ned håndbagasje fra hyllen minst hvert kvarter, dulte litt borti deg med den og så legge den opp igjen. - Kid som må åpne gardinen bittelitt, akkurat nok til at man får masse lys i tynet når man forsøker å sove, for å sjekke at utsikten fortsatt er vann og skyer hvert femte minutt. - Masse artige lyder fra videospill som folk ikke tar seg bryet med å koble på hodetelefoner. - Leking av sisten i midtgangene. - Familiefar med ny GoPro som tester alle funksjoner unntatt den hvor han skrur av de høye pipelydene hver gang han trykker på en knapp. Sånn da var frustrasjonen ventilert… Ellers grei service fra CC, og mat på linje med et en kan forvente. Omlag halvannen time etter avgang fikk vi lunch/middag, som var kylling eller vegetar pasta. Jeg gikk for kyllingen som var helt ok, men heller ikke mer. Bra respons underveis fra crew når det ble plinget etter mer drikke så pluss i boken der. Halvveis ute i flyvningen var det tilbud om en av disse KLM ostesandwichene som ser umåtelig tørre ut, sto over denne. Før landing var det ny servering, denne gangen av en pizzalignende sak. En kjapp landing på Aruba med avstigning og venting litt under en time i en bråkete avgangshallen før siste 25 minutters flyvning over til Bonaire. Vi landet på Flamingo International Airport på rute og hadde heldigvis kommet oss forbi TUIs dreamliner som gikk ti minutter før oss fra AMS så køen for immigrasjon og bagasjeutlevering ikke var helt håpløs. Som en digresjon kan nevnes at jeg holdt på å gå på en smell ved betaling av turistskatt. Denne må (bør) betales på forhånd så man slipper å stå og knote med skjemaer og betaling for å få QR kode ved ankomst. Jeg gikk inn på første treff på Google, og holdt på å betale 440 USD som jeg syntes var dyrt. Viste seg at dette var en sponset link for en «agent» som bare står som formidler av info videre. Ved bruk av den offisielle siden var prisen 170 USD så greit å holde tunga rett i munnen. Flyplassen på Bonaire er tydeligvis under ombygging så bagasjeutlevering var manuelt (ikke på bånd) og temmelig kaotisk, men vi fikk nå alle koffertene våre så ikke noe stress.
Herlig! Gleder meg til resten! Kanskje kan Bonaire være et sted for et par over 70? som ikke dykker, men er god på å tasse rundt og drikke og spise .., Hvem vet?
Leiebil ble plukket opp på flyplassen. I år har vi fått et ordentlig skrap av en kjerre. En Mitsubishi pickup truck med mer en 70.000 km Bak seg. På en øy det tar en drøy time å kjøre rundt er det mye! Så vurderer å be om ett bytte, på den positive siden betalte jeg 200 dollar mindre enn det jeg forventet, så kanskje vi bare skal leve med litt rustik befordring de neste ukene. Med bil og bagasje på plass ringte jeg nummeret jeg trodde jeg skulle kontakte husutleier på. Intet svar. Vi ble derfor litt lettere stresset og begynte å se for oss diverse scenarioer, inkludert å måtte lete opp et hotellrom på minimal varsel. Vi viste heldigvis hvor huset lå, og når vi kom ditt så var det folk fra utleier på plass, vi hadde tydeligvis ringt kontornummeret deres, så ingen grunn til uro. Dette er vårt niende sommerbesøk på Bonaire. Tidligere år har vi alltid leid det samme huset, men med nye eiere er dette jevnet med jorden og nybygging er underveis. Vi har derfor flyttet oss noen kilometer lenger ut fra sentrum denne gangen. Årets hus heter Sunset Villa, her er noen bilder av førsteinntrykket når vi våknet opp første dag. Inne har vi alt rotet en god del så ble ikke så mye bilder derfra, men kan røpe at vi har totalt fem soverom med hvert sitt bad, så til oss fire bør det være tilstrekkelig boltringsplass. Forsiden av huset med vraket vårt Stort kjøkken, med en gigantisk ovn Stue med utsikt Et lite dykkekontor Huset sett fra hagen Spiseplass nummer en utendørs Hagen mellom huset og stranden, har fått opplyst at tre kolibrier spiser frokost her på morgenen så får holde øynene åpne. Utedusjen og rensetanker for dykkeutstyr Tørkestasjon for dykkeutstyr Område nederst på tomta ved stranden med solstoler Spisebord nummer to utendørs nede ved stranden Utgang til Strand og nærmeste dykkesite. Der vannet blir mørkere ligger dykkestedet «Cliff» som er et flott veggdykk og et av Bonaire beste steder å dykke. Alt i alt et bra førsteinntrykk, og noe som ser ut som et levelig oppholdssted de neste tre ukene.
Første feriedag er fikse og triksedagen. Vi var tidlige oppe og på supern omtrent når den åpnet. Van Den Tweel supermarket er øyas største og har et utvalg som en typisk norsk Meny. Bortsett fra når de er utsolgt, og da er de gjerne det en god stund. I fjor fikk en fraktebåt motorhavari ved Jamaica så da var det ingen melk å få hele juli. Prisene på dagligvarer er dessverre både preget av lange smale forsyningslinjer og en kjip dollarkurs, så det meste er nå dyrere enn i Norge, og ikke får en trumf heller… Vi fikk også svidd av litt spenn på dykkesjappen da gutta har grodd siden sist og måtte ha større boots og finner. På vår lille safari for å ordne praktiske ting var vi også innom det lokale kinesiske supermarkedet, her har de alt og litt til, gjerne av ymse kvalitet. Så noen noen ok strandhåndklær var ikke vanskelig å oppdrive. Butikken med det rare i: Vi takk også en stopp nede i sentrum og et obligatorisk besøk på Gio’s iskrembar. Her har de et stort utvalg av knallgod hjemmelaget italiensk gelato. Siste stopp på utflukten var for å ordne bly og dykketanker. Vi hadde fortsatt klipp igjen på forhåndsbetalte klippekort fra i fjor. Disse gjelder i 365 dager og vi hadde kjøpt de tiende juli 2022 så ingen grunn til å vente med å hente ut tankene våre Etter alle disse strabasene var det bare å slappe av på solstolene med noen kalde korona og et par bad i krystallklart karibisk vann. Sommeren har begynt på ordentlig!
Det bør sjekkes. Så får jeg rapport om det passer for et halvgammelt "par" der halvparten vil dykke av og til også. Riktig god tur til hele familien @Sonictravel
Dette ser jo vesentlig bedre ut en det SAS servere til folk som meg på langrute. Så hvorfor ikke KLM en gang
Familiens dykkesherpa, aka meg, har da vært i sving bak huset en god times tid med utpakking, oppsetting og sjekking av utstyr. Huset her er usedvanlig godt tilrettelagt for dykkere. Med egne rensetanker, tørkestativer og ikke minst plenty av benkplass for å sette opp utstyr. I like!
