Argentina januar 2022 (Komplett)

Først vil jeg starte med en erkjennelse; Jeg har vært både lat og travel etter halvannen uke med sol og varme i Buenos Aires. Men det er ikke unnskyldning nok å ikke starte på dette reisebrevet tidligere.

Før jeg går videre, vil jeg si at jeg trivdes veldig godt den tiden jeg var i Buenos Aires. Hele turen var en kjempestor overraskelse! Av den positive sorten, om noen lurer på det. Jeg har fått såpass godt inntrykk av Latin Amerika at jeg har booket enda en tur sørover januar 2023. Da skal jeg fly til Santiago og reise hjemover fra Montevideo! Gleder meg masse!

Nå kommer reisebrevet...

Del 1 - Før den store reisedagen

Tanken om denne turen fant sted allerede i april 2019 da jeg fullførte dette reisebrevet. Jeg skulle etter planen reise til Santiago og Buenos Aires november 2020.

Ikke overraskende ble denne reisen endret mange ganger. Når jeg blar gjennom eldre mailer fra mars 2020 og frem til reisen fant sted januar 2022, kan jeg se at denne reisen er blitt booket om hele seks ganger. Pga en kjip hendelse kort tid før avreise, måtte jeg droppe Chile og Santiago. Slik ser den endelige reiseruta ut:



Det var kun noen få av mine venner som visste om at jeg planla en tur til Argentina. Personlig visste jeg ikke om det ble tur eller ikke før jeg faktisk satt på flyet ut av Norge. Men tur ble det, altså.

Forberedelse

Slik verden er blitt, holder det ikke at man bare booker reise og passer på at man har gyldig pass før avreise. Før jeg reiste, måtte jeg sjekke transittregler for Storbritannia, USA, Colombia og Spania og innreiseregler for Argentina. Her er i alle fall alle de dokumentene jeg har fylt ut og printet ut i forbindelse med utreise:

Siden Colombia og Spania ikke åpnet for utfylling og ferdigstilling av dokumenter som trengs i forbindelse med innreise/transitt, måtte jeg fylle dem ut mens jeg var i Argentina. Selv om jeg følte at jeg hadde god kontroll på alle disse dokumentene og reglene, fant jeg ut at jeg ikke hadde fått med meg at Argentina hadde endret et krav. Dette vil jeg komme tilbake til litt senere.

Før avreise, skaffet jeg meg ekstra munnbind og desinfiserende servietter som jeg hadde med på reisen. Det var sikkert mulig å skaffe disse i Buenos Aires, men jeg tenkte at jeg slapp å bruke tid på lete etter dem hvis jeg tok dem med meg hjemmefra.


Helgen før jeg reiste, lagde jeg masse mat og frøs dem ned slik at kona og barna hadde tilgang til rask middag på under 20 minutter mens jeg var bortreist.






Jeg hadde hele tiden ønsket meg tredje dose før reisen til Argentina fant sted. Lenge så det ut som det ikke var sannsynlig at det skulle skje, fordi den første dagen jeg kunne få 3. dose var faktisk dagen før avreise. Da har det gått nøyaktig 20 uker siden dose 2 for min del. Men det viste seg at vaksinasjonssenteret i bydelen åpnet for drop inn for min aldersgruppe dagen før avreise! Så jeg tok PCR-testen i Oslo sentrum først og dro deretter til vaksinasjonssenteret for å få 3. dose. Jeg visste at jeg risikerte å få bivirkning på vei til Argentina, men jeg tenkte det var verdt.

 

Del 2 - Den store reisedagen

Da er den store dagen kommet! For å være sikkert på at jeg faktisk rakk flyet til London, dro jeg hjemmefra kl. 04:00 og var framme på Gardermoen ca. to timer før planlagt avgangstid. Siden det var en solotur og ingen planer om å shoppe, holdt en koffert og en ryggsekk massevis.


Innsjekkingen gikk problemfritt, men tok litt tid. Personen bak innsjekkingsskranken var under opplæring og veilederen hennes forklarte alle dokumenter hun måtte sjekke. Så jeg viste frem vaksinesertifikat, bekreftelse på negativ PCR-test, innvilget ESTA, amerikansk selverklæring og argentinsk PLF.

Etter sikkerhetskontroll gikk jeg bort til Gullstuen og ble sittende der i en liten time. Jeg var ikke særlig sulten, så det ble bare litt jus og kaffe på meg. Tenkte jeg kunne spare plassen til maten i lounger i London.

SK803 OSL-LHR – sete 1F


Jeg var heldig og fikk hele raden for meg selv. Så det ble god plass til meg.


Enkel frokost om bord. Det eneste jeg konsumerte var smoothie og Ringi.


Det var ikke så mye som skjedde under flyturen. Landet på Heathrow uten forsinkelse, men måtte fly i sirkel et par ganger før vi fikk lande.



Det er først da flyet sto parkert og setebelte-lyset var av så jeg at det var lite folk ombord på flyet.


Etter å ha gått av flyet, gikk jeg et lite stykke for å komme til sikkerhetskontroll. Da jeg kom fram, tenkte jeg dette kom til å gå fort siden det bare var fire mindre familier foran meg. Men det viste seg at det tok nærmere en halvtime før jeg passerte sikkerhetskontroll. Kombinasjon av voksne som ikke snakket engelsk, mye håndbagasje og utvidet kontroll av både personer og håndbagasje gjorde at det tok tid.

Etter sikkerhetskontroll, ble jeg møtt av servicedesk til flere flyselskaper. Jeg gikk bort til United-skranken for å få boardingpass til IAH og videre til EZE. Dokumentsjekk ble det også. Jeg fikk spørsmål om å vise fram vaksinesertifikat, bekreftelse på negativ testresultat og argentinsk PLF. Den syv-siders selverklæringen fra amerikansk CDC som jeg fylte ut ble ikke spurt om. I løpet av noen fem minutter, fikk jeg nye boardingpass og kunne gå videre.


Når jeg tenker meg om, tror jeg jeg ikke har byttet fly på Heathrow siden 2010. En grunn til det er at denne flyplassen er altfor stor og det er langt å gå selv om jeg landet i T2 og skal fly videre fra T2. Jeg føler at jeg allerede har gått et godt stykke frem til nå, men så ble jeg møtt av dette skiltet:



Heldigvis hadde jeg god tid og kunne spasere videre uten å være stresset.

Endelig var jeg framme ved SilverKris og Maple Leaf Lounge. Begge ble testet og her er en kort review av disse to loungene.


Singapore Airlines SilverKris Lounge
For å komme inn på SilverKris Lounge måtte jeg vise frem vaksinasjonssertifikatet mitt. Loungen var veldig folksomt da jeg var der rundt kl. 10:00. Men ble etter hvert veldig tomt da flyet til Singapore begynte med boarding. Denne loungen er ikke veldig stor, men fungerer veldig bra. Under pandemien måtte varm mat bestilles via egen nettside. For å gjøre det måtte jeg jeg bruke loungen sin wifi. Hvis du er vant til å bruke VPN, husk å slå den av midlertidig, ellers ville du ikke få tilgang til bestillingssiden. Siden jeg var litt sulten, bestilte jeg Nasi Lemak.


En bar finner man i SilverKris Lounge. Ingen stor bar, men meget funksjonell.


Her er noen bilder som viser resten av loungen.






Kort oppsummert: SilverKris Lounge er en grei lounge å besøke. Noen få varmretter ble tilbudt da jeg var der. Det var et nokså begrenset utvalg av både alkoholholdige og alkoholfrie drikker, men jeg syntes det var nok for min del.

Air Canada Maple Leaf Lounge
Igjen måtte jeg vise frem vaksinesertifikatet mitt for å kunne inn på Maple Leaf Lounge. Da jeg gikk inn i Maple Leaf Lounge, ble jeg møtt av denne skjønnheten!


Heller ikke Maple Leaf Lounge er særlig stor. Loungen var veldig tomt da jeg besøkte den kl. 11:30. Etter å ha gått litt frem og tilbake, mener jeg Maple Leaf Loungen og SilverKris Lounge er ganske like i størrelse. Jeg personlig synes Maple Leaf Lounge er litt freshere enn SilverKris Lounge.


På lik linje med SilverKris Lounge, var det mulig å få varm mat i Maple Leaf Lounge. Kun asiatiske retter ble servert og jeg syntes det var litt rart. De kunne kanskje servere noe som er litt typisk kanadisk mat. (Eller det finnes kanskje ikke noe som heter "typisk kanadisk mat"?)


Egen bar fantes også i Maple Leaf Lounge. Om man ikke er særlig sulten, kan man i alle fall finne noe å drikke.


Siden jeg spiste og drakk litt før jeg kom hit, endte jeg opp med å forlate Maple Leaf Lounge etter snaue 20 minutter.

 

Gleder meg til fortsettelsen!

 

Dette er super lesing. Grundig og velskrevet med en passe mengde bilder. Det gledes til mer

 

Har Argentina som reisemål i "nær nok fremtid" (det vil si i løpet av de neste 3 år en gang), så gleder meg til å lese fortsettelsen. Liker skrivestilen din!

 

God oppsummering av Maple Leaf på LHR. Var innom i går og hadde samme inntrykk. Gleder meg til å lese videre.

 

Del 3 - United Club Lounge

Hvor gikk jeg da jeg forlot Maple Leaf Lounge? Jo, United Club Lounge. Avstand fra Maple Leaf Lounge til United Club Lounge er meget beskjeden. Så det tok ikke mange sekunder før jeg var framme ved United Club Lounge.


Det som overrasket meg litt, var at United Club Lounge ikke spurte om vaksinesertifikat da jeg skulle inn i loungen. Imidlertid tok det ikke lang tid før jeg fikk andre tanker i hodet mitt. Med en gang jeg gikk inn i denne loungen, tenkte jeg denne sannsynligvis er dagens vinner. Førsteinntrykk av United Club Lounge er at denne er en merkbar større lounge sammenlignet med SilverKris Lounge og Maple Leaf Lounge. I tillegg var det godt lysforhold noe som jeg likte godt.




Baren i United Club Lounge er også større.




I tillegg hadde denne loungen greit tilbud på mat og drikke.








Etter å ha tatt noen bilder i loungen, hentet jeg et kyllinglår til meg selv. Som mange andre barn(sikkert noen voksne også), bruker jeg ketchup til mange ulike retter, deriblant kyllinglår. Da jeg fikk øye på salt og pepper og en rød flaske ved siden av, trodde jeg at det var ketchup i den flasken. Så jeg tok et ordentlig trykk på flaska. Sekunder senere skjønte jeg at kyllinglåret måtte avskrives...


Totalt brukte jeg ca. 40 minutter i United Club Lounge. Neste gang jeg skal innom Heathrow T2 og har tilgang til lounge, vil jeg nok prioritere United Club Lounge foran SilverKris Lounge. Maple Leaf Lounge vil jeg nok besøke bare hvis jeg av en eller annen grunn ikke kommer inn United Club Lounge og SilverKris Lounge.

 

Endelig et skikkelig reisebrev igjen med masse detaljer og gode beskrivelser. Tommel opp.

 

Det var da som pokker, ser vi skulle valgt å dra i United Club da vi var på LHR nylig, den ser ut til å være bedre enn LH også...?

 

Alle de tre på piren er bedre enn LH, mye bedre.

 

Det er litt lengre å gå …

 

Det var da som søren. Etter at verken AC eller SQ kunne levere brødmat barna likte tråkket vi tilbake gjennom tunnelen fra piren og fant LH, som tross alt hadde rundstykker...

 

Det hadde jeg ikke tatt i betraktning da jeg vurderte det. Med unger er nok LH bedre, godterier og.

 

Litt trim skader ikke

 

Del 4 - UA4 LHR-IAH - Sete 3L

Ikke ofte jeg opplever at boarding starter før annonsert tidspunkt, men det skjedde denne gangen. Da jeg kom fram til gaten like før boarding skulle starte, så jeg ingen utålmodige mennesker som sto i kø og ville gå ombord tidligst mulig. Så jeg gikk bort til en ansatt og spurte om når boarding skulle starte. Svaret jeg fikk var at den begynte for litt siden og mange allerede har gått ombord. Der og da ble jeg litt småstressa og tenkte: "Å nei! Er jeg den siste passasjeren som alle ombord på flyet venter på?" Så jeg scannet boardingpasset og skyndte meg ombord. Jeg ble faktisk såpass stressa at jeg glemte å ta et bildet av flyet! (Amatør, asså!) Da jeg gikk ombord og fant meg fram i Polaris-kabinen, var det ikke så mye folk å se.


Da tenkte jeg: "Neida, jeg er ikke den siste passasjeren alle ombord på flyet venter på!". Men litt senere fant jeg ut at det faktisk var veldig få passasjerer i business-kabinen på denne flyvningen.


Her er plassen som jeg tilbrakte ca. ti timer på.




For meg på 170 cm, var jeg veldig tilfreds med beinplass i det nye Polaris-setet.


Før take off ble jeg tilbudt "Sparkling Wine". Jeg takket pent nei siden jeg drakk både øl og vin mens jeg testet ut loungene. Men så tenkte jeg, kanskje United "forbedret" bort Champagne og serverte Prosecco eller Cava istedenfor for å spare penger? Siden det ikke var vinkart ombord, var det ikke lett å finne ut det. Og nei, det var heller ikke ikke meny ombord.

Så opplevde jeg noe jeg ikke har opplevd tidligere, nemlig kapteinen kom ut og hilste på business-passasjerer og gav oss en kort briefing av dagens flyvning før han gikk tilbake til cockpiten. Noen som har opplevd dette tidligere?


Flyet forlot gaten litt før tida. Og to United-fugler ble observert på vei til rullebanen.


Matservering startet kort tid etter take off og setebelte-lyset var av. Det ble biff med rotgrønnsaker og potet på meg i dag. Til maten valgte jeg Chardonnay.


Siden jeg hadde aldri reist med United long haul i businessklasse tidligere, så visste jeg ikke om denne var like bra som maten som ble servert pre-korona eller ikke. Men jeg syntes maten ikke var så verst. For å være ærlig, Denne biffen er mye bedre enn biffen jeg fikk i Lufthansa first. Jeg ble faktisk skuffet da jeg fikk dette tørre biffstykket i førsteklasse.


Verken kaffe eller te ble tilbudt etter maten. Kanskje det var pga. smitteverntiltak. Jeg regnet med jeg hadde da fått kaffe eller te hvis jeg spurte pent.

Vinduseter i oddetallsrader tilbyr mer privat liv.


Den blå puta med memory foam som vises på bildet over var fantastisk god å sove på! Kan aldri huske å ha fått så god pute som denne i businessklasse eller first hos andre flyselskaper som jeg har reist med tidligere. I tillegg er det veldig god plass for en på 170 cm når setet legges helt ned (180 degree reclain).

IFE hadde mange filmer å tilby. Så jeg hadde ikke noe problem å finne noen filmer som jeg ville se på.


Andre måltid ble servert ca. en time før landing. Da valgte jeg Beef Wellington.




Her er noen bilder tatt kort tid før landing i Houston.




Flyet landet et kvarter før tiden, noe som var bra for min del siden jeg bare hadde 1 time og 45 minutter på meg til boarding på neste fly. Før flyet landet fikk jeg vite at jeg slapp å plukke opp kofferten min på IAH pga. internasjonal transfer og jeg fløy inn og ut av IAH med United.

Passkontroll gikk uten dramatikk. Immigrasjosoffiseren jeg gikk til hadde aldri sett det nye norske passet tidligere, så han studerte passet mitt ekstra nøye før han skjønte at det var et norsk pass. Ingen dokumentasjon måtte vises frem. Jeg fikk kun standard spørsmål om hensikten med USA-besøket først, så fikk jeg et par oppfølgingsspørsmål om hva jeg skulle i Argentina. Fra jeg begynte å stå i kø til jeg fikk stempel i passet, tok det ca. 10 minutter. Tror det er personlig rekord!

 

Del 5 - United Polaris Lounge

Etter å ha passert passkontroll gikk jeg forbi alle bagasjebåndene og videre mot sikkerhetskontroll. Jeg ble dessverre satt ut da jeg så hvor mye folk som sto i kø for å komme seg gjennom sikkerhetskontroll. Et par hundre personer er et forsiktig anslag. Dessverre var det ikke mange kontrollører på jobb den kvelden. Jeg noterte ikke nøyaktig hvor lenge jeg sto i kø før jeg kom meg gjennom, men det føltes som evighet.

Da jeg først kom gjennom sikkerhetskontroll, satte jeg kursen mot United Polaris Lounge.


Dessverre ble det kun et kort besøk i Polaris Lounge. Da jeg kom inn i loungen ble jeg informert at loungen kunne tilby eget dining-område. Det eneste kravet for å kunne sitte der, var at jeg bestilte mat fra deres meny.


Man kan gjerne hente mat fra buffet-området så lenge man har bestilt noe fra menyen. Jeg gikk for "Polaris signature burger" denne gangen. Jeg må si jeg fikk litt følelse av å sitte i en restaurant siden en kelner kom og tok i mot bestillingen min!

Mens jeg ventet på burgeren min, gikk jeg en rask tur for å sjekke ut hvordan loungen ellers ser ut. Litt overraskende at det ikke var flere folk i loungen enn de få jeg observerte. Men det kan godt hende at Polaris Club lounge som ikke var langt unna var litt mer folksomt.










Da jeg kom tilbake til dining room, var burgeren jeg bestilte allerede på plass.


Burgeren smakte kjempegodt og kan anbefales hvis man besøker United Polaris Lounge. Dessverre hadde jeg veldig begrenset tid og fikk ikke prøvd mat fra buffet-området. Men jeg kan si at de så fristende ut i alle fall.

Etter å ha fortært burgeren og konsumert en kopp kaffe (for å kunne holde meg våken til jeg gikk ombord på neste fly!), takket jeg kelneren for den gode burgeren jeg fikk og satte kursen mot flyet mitt til Buenos Aires. Forresten, det virket som dining room stengte veldig tidlig denne kvelden? Klokken var like før kl. 20:00 da bildet under ble tatt.)



UA819 IAH-EZE - Sete 3L

Etter en liten spasertur, var jeg tilbake til samme gate der flyet som fraktet meg fra London parkerte. Jepp, jeg reiste til Buenos Aires med samme fly! Og jeg satt i samme sete!


Ombordstigningen for business-reisende startet før jeg kom til gaten. Så jeg stilte meg pent i kø sammen med andre business-reisende. Da det var min tur til å scanne boardingpass, ville ikke scanneren godkjenne boardingpasset mitt. En ansatt kom bort til meg, sjekket boardingpasset og fant fort ut hva som var galt. Jeg var nemlig ikke "reiseklar". Så jeg ble pent geleidet vekk fra ombordstigningkøen, bort til en annen ansatt og viste fram bekreftelse på negativ koronatest, koronasertifikat og argentisk PLF. At disse dokumentene ble sjekket i London var tydeligvis ikke nok. Etter å ha vist frem alle dokumentene som ble bedt om, fikk jeg status "reiseklar" og fikk nytt boardingpass og kunne gå ombord.


Men en gang jeg satte meg ned på plassen min, ble jeg kjempetrøtt. Jeg var glad at jeg ba om en kopp kaffe før jeg dro fra loungen. Da flyet var i lufta og setebeltelyset av, skiftet jeg til noe mer behagelig og inntok soveposisjon. Jeg våknet ikke før


Da jeg våknet, var flyet bare underkant av tre timer unna Buenos Aires. En flyvert la merke til at jeg våknet, kom bort til meg og spurte om jeg ville ha middag. Jeg spurte om det ville bli servert frokost før landing og flyverten svarte ja. Da sa jeg at jeg heller ville vente til frokostservering. Faktisk fikk jeg tilbud om en kopp kaffe av samme flyvert og den takket jeg ja til!

Ca. en time før landing fikk jeg servert frokost.


Det var faktisk nesten fullt i business-kabinen på denne flyvningen. Så uvant å se så mye folk på et fly! (Lenge siden sist)


En kjent fugl ble observert på vei til passkontroll.


EZE er ingen stor flyplass, så det tok ikke mange minutter å gå fra gaten til passkontroll. Siden mange fly fra Europa og USA skulle lande i EZE i løpet av noen få timer på formiddagen, var mange immigrasjonsoffiserer i arbeid. Jeg måtte bare stå i kø i noen minutter før det var min tur. Passkontroll gikk raskt og uten dramatikk. Jeg måtte vise frem argentinsk PLF, men ingen spørsmål om vaksinasjonsstatus eller bekreftelse på negativ PCR-test. Jeg ble heller ikke informert om at jeg måtte ta en ny PCR-test. Men det hadde jeg tenkt å gjøre uansett siden jeg skulle bytte fly i München og Tyskland krevde negativ test selv ved transitt (Januar 2022).

 

Del 6 - Endelig i Buenos Aires!

Etter å ha hentet kofferten min, passert tollen og gått ut i ankomsthallen, var det tide å finne den mest lettvinte måten å komme meg til hotellet på. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ta drosje. Å bestille taxi fra EZE til sentrum er ganske enkelt. Boden til "Taxiezeiza", som er den offisielle drosjeoperatøren, er ganske synlig i ankomsthallen. Siden jeg ikke hadde argentinske pesos på meg og jeg hadde ingen planer om å ta ut argentinske pesos i minibank, betalte jeg drosjeturen med kort. Så fikk jeg en lapp som fungerte som kvittering og fikk beskjed om å vente til jeg ble hentet. Ti minutter senere ble jeg og et par andre passasjerer hentet av en som jobber for drosjeselskapet. Han fulgte oss til våre taxier, en liten gåtur på et par minutter.

Turen fra EZE til Buenos Aires sentrum kostet 3300 ARS, som tilsvarte 290 NOK siden jeg betalte med kort. (Faktisk den eneste gangen jeg betalte med kort under hele Argentina-oppholdet.) Hvis jeg betalte med kontanter, kunne turen ha kostet så lite som ca. 150 NOK. Denne forskjellen kommer av at det er to vekslingskurser i Argentina, en uoffisiell kurs (Blue Dollar rate) og en offisiell kurs. Forskjellen kan være som mye som 100%. For å få ut ARS med den uoffisielle kursen, kan man enten ta med USD-sedler, helst 100USD-sedler fra 2009 og nyere og veksle hos en vekslebod som er flere av rundt "Calle Florida" , eller bruke WesternUnion. Jeg endte opp med det siste alternativet. Jeg fant en WU-bod ikke langt unna hotellet. Så jeg gikk dit, sto utenfor boden og sendte penger til meg selv fra WU sin app. Så gikk jeg inn i boden og hentet ut pengene jeg overførte. Hele prosessen tok ca. ti minutter. Jeg overførte 2500 NOK til meg selv, og jeg fikk ut litt over 60000 ARS.




For å være helt ærlig, jeg ble satt ut da jeg fikk den bunken med sedler.

Nå som jeg hadde argentinske pesos i lomma, kunne jeg begynne å leke turist! En grunn til Argentina ble valgt som destinasjon, er at det er sommer der i januar. Jeg forventet mye sol og varme, men ikke så mye som denne:


Heldigvis var det forholdsvis tørt i Buenos Aires, så jeg overlevde på et vis.

"Comic Strip Walk"(Paseo de la Historieta)
Det ble en gang laget skulpturer og malerier av de mest kjente tegneseriefigurer i Argentina og plassert i nabolagene San Telmo og Puerto Madero. For å få med meg alle skulpturer, brukte jeg ca. 50 minutter. Her er skulpturene og maleriene:
























Det er litt synd at disse skulpturene ikke vedlikeholdes.

 

Del 7 - Arkitektur

Etter å ha vandret rundt i Buenos Aires til fots i flere dager, har jeg sett flere fine bygninger. Her er noen av dem:

Obelisco


Teatro Colón




Teatro Nacional Cervantes


Tilfeldig bygning...


Grand Splendid (Bokhandel)




Cementerio de la Ricoleta









Facultad de Derecho (Det juridiske fakultet, Universitetet i Buenos Aires)


Floralis Genérica


Biblioteca Nacional




Casa Rosada (Presidentpalasset)


Puerto Madero


Museo Histórico Nacional del Cabildo y la Revolución de Mayo


Parroquia San Ignacio de Loyola


Mausoleo del General Manuel Belgrano

 

Flotte bilder!
Og mange flotte bygg.

 

Vanvittig bra!! Buenos aires er vakkert