Arriba!

I dag skulle jeg bare ta det helt med ro på jobb, avklare utestående før påske, og glede meg til en uke i Mexico.

Arriba!

Sånn ble det ikke.

Etter en heseblesende dag fikk jeg endelig dratt meg avgårde til OSL, og alarmen ble innstilt på noe senere enn opprinnelig planlagt.

Alarmen er for å huske snus på taxfree. Og en pakke underberger.

Idoform go to bed.

OSL-LON er ikke så lenge siden jeg gjennomførte. Faktisk rett før påske.

Da var det riktignok OSL-LGW, med begrensede lounge-muligheter, men derimot større muligheter for Harry Potter, Starbucks strawberry drinks og alt annet som er veldig interessant for en 11 åring.

Nå er det pappa sin tur

 

Jeg er jo en stor fan av bilder når jeg legger ut noe, men når det blir for mye stress til å rekke noe som helst så blir det bare med tankene.

Og tanken er slik

 

Etter litt venting tar SK809 oss trygt sørvestover til LHR.

Crew er veldig oppegående og sørger for at undertegnede får seg litt å slappe av på i sete 11A.

En musserende, en rødvin, og en cola zero for fornuftighetens skyld.

Ingen spørsmål om status, kleine hilsener, eller visning av status. Alt flyter, sånn som det i midt hode er det beste.

Det er wifi ombord, men jeg later som det ikke er det. Jeg tok tross alt ferie fra kl 16.00.

Tiden går fort i godt lag.

Me, myself and I.

 

LHR er en flyplass jeg er godt kjent med, så selv om flyet til LIS sannsynligvis går fra A tar jeg turen til B-gates.

Det er selvsagt Singapore Airlines loungen som lokker.

Bordbestilling for både asiatiske og vestlige retter, Tiger-øl, samt en digg tom yum suppe fra buffeten som @ccurrahee trolig kunne beskrevet bedre enn meg gjør det verdt gåturen.

Hvis jeg har alt for god tid, så finnes det jo lounger hos A gates også, selv om en Warsteiner og Pritzel ikke frister alt for mye akkurat nå.

 

@ccurrahee godkjenner digg som beskrivelse altså

God onsdag morgen!

 

Et tre år gammelt a321NX tar oss videre til Lisboa.

Jeg flyr økonomi, men har tross alt et litt haltende kne, så jeg prøver meg på en oppgradering av «medisinske grunner» og Star Alliance Gold.
Dette blir konsekvent avvist, og i tillegg ryker nesten plassen min på nødutgangen.

Etter å ha overbevist de om at kneet slettes ikke er så ille likevel, flyr vi avgårde.

 

Natten blir tilbragt så nærme flyplassen som mulig, og selv om jeg har stappet i meg nasi lemak, tom yum, og diverse kjøttvarer på flyet, unner jeg meg en burger og et glass vin før jeg tar kvelden på Star Inn, ca 3 minutter gangavstand fra flyplassen.

 

I mitt første reisebrev her på forumet, mottok jeg mye kritikk for å gå glipp av en frokost, så frokost numero uno blir på Star Inn.

Eggerøre, pølse, og det samme «baconet» som var laminert over «beefpattyen» på gårsdagens burger.
Ca like crispy som en ostepop du finner igjen i noe tuborgsøl dagen derpå.

Det holder i alle fall til å ta meg over veien til Humberto Delgado, gjennom en spansk (redanm: sinnsykt treig) fasttrack, før jeg endelig får meg en skikkelig frokost i TAP sin lounge.

It'll take you a couple of vodka and tonics, to set you on your feet again!

 

I følge @Stuttfeiten kan man aldri få nok frokoster ....

 

Herlig å kunne sitte og humrer for seg til frokosten. Gjør dagen litt lettere.

 

Siden fortsettelsen ikke kommer, ble det vel ikke sånn da….