Fantastisk lesning @Henrik ! Noe av det jeg blir mest imponert over er sovehjertet ditt på fly! Og så i økonomi da!
Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Jeg har funnet godkombinasjonen for soving på fly, tror jeg. Litt mat og GT i lounge sikrer at jeg sovner godt til å begynne med, og etter mat tar jeg en sovepille og får litt dypere søvn. Eneste problemet mitt er at jeg sover i nøyaktig samme stilling, så beina mine holder på å drepe meg hver eneste gang jeg våkner. Heldigvis blitt bedre etter at jeg kjøpte kompresjonssokker.
Pics or it didn't happen. TR? Bortsett fra de små detaljene jeg nettopp påpekte; veldig bra rapport så langt.
Fantastisk lesning! Trenger nesten (men bare nesten) ikke å reise sjøl etter å ha lest disse reisebrevene
Paradis og late dager Jakarta er en massiv by. Virkelig, virkelig massiv. Stor-Jakarta har rundt 30 millioner innbyggere, men det er ikke akkurat en turistby. Det er egentlig ikke altfor mye å gjøre der, såvidt jeg har skjønt. Det passet meg egentlig veldig greit. Siden jeg presterte å ødelegge døgnrytmen min totalt (det ble en tidsforskjell på 12 timer fra USA til Jakarta), ble det til at jeg gjerne konket helt ut i 9-tiden på kvelden, sov til 4-5 på morgenen, og var lys våken. Og så fikk jeg gjerne en skikkelig, skikkelig trøtthetsbølge over meg midt på dagen, og sov gjerne noen timer da ogs. Så mye av oppholdet mitt i Jakarta gikk med til å sove på dagtid, men fikk gjort et par turistting også. En av dagene hadde jeg turistrunden, og besøkte først «National Monument - MONAS», som er en massiv park og et stort tårn. Det er egentlig det som er der. I kjelleren er det en liten utstilling som ikke er spesielt interessant. Det er litt mørkt og kjedelig der, men når man kommer seg til toppen får man plutselig kjempeutsikt over byen! Her er jeg midt i parken, på en stor vei som ikke ble brukt til noe fornuftig. Etter å ha studert utsikten og surret litt rundt, tok jeg en tur til en av de største moskeene i Asia. Fikk en guidet tur sammen med en tysk familie. Og etter det fant jeg en gammel kirke. Ellers er bussene passe morsomme. De er kjempehøye, og dørene henger høyt over bakken. Alle busstopp har en svær plattform hvor man kommer i riktig høyde. Bortsett fra å spise litt og surre rundt på noen markeder og slikt oppsummerer egentlig dette dagene mine i Jakarta. Jeg gjorde ikke spesielt mye spennende, tok et par øl og spiste mat med noen nye bekjentskaper og surret generelt bare rundt uten å oppdage noe ekstremt spennende. Ble passelig rastløs etter disse dagene, så tok turen videre til Bali og Denpasar. Enn så lenge. QZ7514 (AirAsia) CGK-DPS 15.10-17.55 1t 45min A320-200 6F Turen ut til flyplassen gikk med en Uber, som kostet omtrent en slikk og ingenting. Tror aldri jeg har tatt så billig Uber som i Indonesia. Turen gikk med en Uber Black, i en splitter ny Toyota Camry, og tok nesten en hel time. Det endte på 60 norske kroner. På innenriksterminalen i Jakarta var det ikke spesielt streng sikkerhetskontroll. Hele sekken ble sendt gjennom en røntgenmaskin, uten å ta ut noe som helst, og det var det. Ingenting annet. Virket ikke som de som hadde ansvaret her engang kikket på skjermen. Jeg var på flyplassen tidlig, klok av skade etter Vietnam og Saigon-turen min. Endte med å spise en kyllingsuppe som kostet overraskende mye (tror den kostet omtrent det samme som Uber-turen), og den var ikke spesielt god heller. Litt forsinket fly, pushback ble 15 minutter for sent, men kom oss i luften og etter en kort tur landet jeg på Bali. Fin utsikt til vulkaner og lignende underveis, og flyplassen på Bali var også rimelig ok - ikke en helt typisk flyplass. Jeg hadde to dager på selve Bali, både kvelden jeg kom og hele påfølgende dag. Bali i seg selv har ikke vært, og kommer sannsynligvis ikke med det første til å bli, et sted jeg har noe brennende behov for å dra — men fant ut at jeg kunne gjøre litt halvveis fornuftige ting mens jeg var der. Bodde i Seminyak, litt nord for party-stedet Kuta, på et veldig kurant hostel. Jeg hadde på ett tidspunkt en halvveis tanke om at det kunne være en skikkelig god idé å leie en motorsykkel på Bali og kjøre opp til Jakarta igjen. Etter å ha kjørt motorsykkel både i Burma og Vietnam fikk jeg virkelig smaken på dette, men med et mistet førerkort (det ble mistet i Burma, og fikk det aldri i tide til at det kunne bli med til USA) hadde jeg ikke lyst til å kjøre så altfor mye uten noen som helst papirer. Tok derfor turen til Denpasar og politistasjonen der, hvor jeg fylte ut noen papirer, fikk full score på noen tester og plutselig stod jeg med et førerkort i hånden. Påfølgende kveld ble brukt med nye bekjentskaper rundt om i Kuta, hvor vi navigerte oss gjennom horder av australienere (australere? Australske mennesker?) og festet i bakgårder og med gode drinker, kjørte motorsykkeltaxier og pratet om løst og fast. .... fortsettes
Treg start dagen etter, sannsynligvis et produkt av en sen hjemkomst, men etter å ha pakket sekken, ventet på en taxi som aldri dukket opp, og så råkjørt til Sanur, kom jeg meg ombord på en båt for å dra videre til Nusa Lembongan. En god kompis av meg fra Stavanger hadde skrytt av Nusa Lembongan og hvor avslappende og herlig det var der, så jeg tok hans ord for det og booket meg en båttur dit. Etter omtrent tre kvarter til sjøs kom vi frem til Nusa Lembongan, jeg hoppet av båten, møtte noen hyggelige tyske jenter på veien og fikk tips til hvor jeg kunne bo. Det lille hotellet lå rett på stranden, og ekteparet som drev det var helt konge. Fikset meg et rom med aircondition på hotellet med 5 rom, og kunne se frem til å våkne hver morgen til denne utsikten. Rommet i seg selv var ikke altfor mye å skryte av. En seng, et lite bord og speil, og et bad. Og tidenes beste sengetrekk. Men for rundt en hundrelapp om natten var det helt prima. Nusa Lembongan er en ganske liten øy litt utenfor Bali, med gode surfemuligheter og god bredde i hoteller og mat — alt fra knøttsmå hoteller som det jeg bodde på til svære villaer med betjening døgnet rundt. Og maten varierer fra hjemmelagde, enkle retter til vegetarrestauranter. Dro avgårde på middag den første kvelden med de tyske vennene mine, og møtte noen flere venner de hadde blitt kjent med på øyen. Ble en nokså tidlig kveld, men neste morgen etter en digg frokost med ferskpresset appelsinjuice dro vi på en rundtur på øya. Mye av øya driver med dyrking av sjøgress, og det er en god, avslappet stemning der — veldig annerledes enn det du finner i enkelte deler av Bali. .... fortsettes
En av dagene mens jeg satt på terrassen min og kikket på alle menneskene som kom på land oppdaget jeg også noen andre norske. Latet som jeg ikke eksisterte og gjemte meg bak Kindlen litt mer (hadde fungert bedre med en avis), for jeg var absolutt ikke i humør til å prate norsk. Ellers gikk veldig mange av dagene med på å bare nyte solnedganger, rusle på stranden og se på dragene og bare slappe av. Fikk også klippet håret mitt på øyas mest prominente frisør. Og fikk nye venner. Dro avgårde på snorkeltur en dag og kikket på mantra rays og andre spennende ting under vannoverflaten, og cruiset rundt på motorsykkel på øya. Totalt ble jeg vel værende der i 10 eller 11 dager, hvis jeg ikke husker helt feil nå, og brukte tiden til å bare kose meg og nyte livet. Helt fantastisk, og et godt avbrekk fra ellers ganske mye reising. Neste gang…. tar jeg en svipptur til Norge?
Åååh, jeg har så lyst på et eventyr jeg nå! Som gjerne kan inneholde late dager på hvite strender helt uten tidsfrister og mas. Håper du NYTER disse dagene!!
Begynner å bli en liten stund siden sist oppdatering, men her kommer hvertfall en liten oppdatering på noen flyreiser og greier. Får vel ikke fullført i år, men har kommet ganske godt uti reisen på dette tidspunktet og det er snart mulig å se lys i enden av tunellen. Takk til alle som har fulgt med så langt! ************* En kjapp liten tur innom Norge for å se på en flom. Etter noen rimelig fantastiske dager i paradis hvor jeg helt glemte tiden og mistet telling over hvor lenge jeg hadde vært der, var det på tide å dra videre. Hoppet ombord på samme båten jeg kom meg, dro tilbake til Bali og tok en rask taxi tilbake til hostellet. Surret litt rundt i nabolaget og tok en tur ned på stranden, ruslet rundt og nøt en kald øl, og tok en tidlig kveld. Neste morgen pakket jeg ryggsekken godt ned, kastet i meg en liten frokost, hentet meg en americano fra kaffesjappa i nabolaget og hoppet i en Uber til flyplassen. TR2299 DPS-SIN 10:40-13:20 2t 40min A320 5F Bittelitt kø i innsjekk, men sikkerhetskontrollen var bare å gå rett gjennom uten noe kø. Ingen strenge sikkerhetskrav der, laptop skulle ikke ut og selv om det peip litt var ikke det så farlig. Heller ingen kø i passkontrollen, så fikk blomstre i 40 minutter ved gate før boardingen startet. Dette flyet fra TigerAir var ikke kjempenytt, en heller ikke høggammelt. En del reklame på veggene, som ikke akkurat gjør estetikken perfekt, men når det koster en brøkdel av alternativene er det ikke så farlig. Knyttnevetesten bestod det derimot ikke. Det var trangt mellom setene, og jeg fikk heller ikke noe ledig midtsete. Veldig god fyllingsgrad på flyet, og det er ett av få direktefly fra Denpasar til Singapore jeg fant. De fleste andre alternativene inkluderte et stopp i Jakarta og total reisetid på 7-8 timer, så populæriteten er vel ikke veldig rar. Landing i Singapore på formiddagen lover også godt for videreforbindelser. Kom oss opp i luften, fikk raskt se litt bebyggelse, og etter en liten stund var vi på innflyvning til et tåkete Singapore. Kom meg ut av flyet uten noe spesielt stort stress, og fant MRT ned til sentrum. Surret litt rundt i Little India og og fikk i meg noe digg indisk mat, men hadde ikke noen store planer for dagen. Fikk i det minste brukt opp litt tid, skrevet inn en hyggelig hilsen på en stor vegg på et kjøpesenter og drept litt tid. «Before I die I want to….» Ellers er jo Singapore et veldig høflig og ordentlig land, og selv veiarbeid unnskylder de seg for på alt av skilt o.l.. Helt nederst står det «Work in progress, any inconvenience caused is regretted» Kom tilbake til Changi i vel god tid før flyet mitt skulle videre, så jeg fant meg en restaurant og ventet på at Finnair sine innsjekkingsskranker skulle åpne. Etter alle formalia var fullført dro jeg bort til Qantas-loungen, som var kjempefresh! De kunne by på mye god mat og drikke i en veldig stor og fresh lounge. Masse separate sittegrupper, inkludert en egen «kafeteria»-lignende sittegruppe ved buffeten. Bartenderene disket opp gode drinker og inspirerte en tråd her på InsideFlyer. Hoppet etterhvert i dusjen og fikk skiftet ut fra shorts og t-skjorte til langbukse og ordentlig skjorte, nok en gang i veldig innbydende lokaler. Ruslet etterhvert bort til gaten min og flyet, og fikk noen minutters ventetid her også. AY82 SIN-HEL 23.35-06.35 12t 00min A340-300 21D Egentlig var visst flyet overbooket, sa de ved gate - men jeg klarte jammen meg å karre meg til et ledig midtsete etter «boarding complete» lød over høyttalerne. Satt i Economy Comfort på første rad, som er 2-3-2, mens radene bak er 2-4-2. Knyttnevetesten ble vel bestått. Egentlig hadde jeg et lite håp om at det var skikkelig overbooket og at jeg kunne bli igjen, tjene litt cash ikke gå glipp av noe spennende i Norge, men det ble visst ikke slik denne gangen. Med ledig midtsete fikk jeg godt med boltreplass. Business-setene hos Finnair ser ut som SAS sine gamle, bare uten skjerm foran. Generelt virker de litt utdaterte, og det gjelder i utgangspunktet hele flyet. Skjermene i Comfort Plus-avdelingen er av samme type som de SAS har i gamle Go, altså med skjermkvalitet som en potet. Jeg konket ut før takeoff, attpåtil før pushback og sikkerhetsdemonstrasjon, og fikk 5 gode timer på øyet. Mistet middagen og således kan jeg ikke rapportere på den, men etter en liten tur bak til galley fikk jeg med meg en knusktørr salat og en litt fuktigere muffins. Muffinsen smakte som forventet, men salaten var søppel - så var kanskje like så greit at jeg sov gjennom måltidet. Sovnet uten å rekke å ta på QC15, men det savnet jeg egentlig ikke spesielt mye. Det er overraskende stille så langt foran i A340, og jeg ble positivt overrasket. Etter å ha vært våken litt mer og prøvd å sette ny verdensrekord i 2048 kicket sovetablettene mine inn, og jeg fikk 4 timer til på øyet. Våknet med to og en halv time til Helsinki, hvor jeg hadde en frekk liten mellomlanding på en time før jeg skulle videre til Oslo, og derfra til Palmekysten. To timer før landing kom flombelysning på, og lunkne kluter ble delt ut av cabin crew. Sterk kaffe fulgte, og en liten frittata. Sistnevnte var ikke spesielt velsmakende, men med 12 timer uten mat gikk den ned på høykant. Landet rett over klokken 6 på morgenen og løp ut av flyet. Kom meg til Finnair sin Schengen-lounge, fant meg en plass ved vinduet og styrtet to americano med triple espressoshots for å få fart på kroppen. Maten her er cirka på linje med det SAS serverer i gullstua på OSL, og helt kurant. AY651 HEL-OSL 07.35-08.05 1t 30min E190 4A Kjapp tur fra Helsinki til Oslo. Ingenting spennende å snakke om, og rett etterpp landet vi på OSL. Med bussgate. Jeg hadde ikke på meg noe jakke, og kun en tynn skjorte og langbukse, og i 6 kalde varmegrader var det rimelig kaldt. Crew var ikke helt på plass da bussen kom, så fikk litt ventetid der, men landet faktisk 20 minutter før rutetid så det ble ikke noe forsinkelse totalt sett. Kom med ut av flyet, ned til bagasjehallen, fikk ut bagasjen min og hoppet på et NSB-tog rett ned til Oslo S. Derfra var det ombord på første buss mot Sørlandet, hvor jeg brukte et par rolige dager på å surre rundt, kikke på havet og kikke på en skikkelig høstflom. På det siste bildet går det egentlig en vei der jeg står og det er en liten hageflekk ved siden av terassen, før elven egentlig skal starte. Neste gang…. løper jeg som en galning.
Den gode idéen fortsetter Jeg hadde et par hyggelige, rolige dager hjemme på palmekysten, for å lade litt batterier, legge fra meg noe klær og fornye reiseforsikringen. En kjapp liten introduksjon av hvordan jeg pakket Under oppholdet i Arendal pakket jeg vel egentlig aldri helt ut av ryggsekken, men fikk omorganisert litt i mine fantastiske «packing cubes», som det heter på fagspråket. Oppsettet mitt under hele turen så cirka ut som dette, for anledningen med for det meste rene klær. Bruker de grønne/blå til rene klær, mens skittentøy blir lagt i de hvite kubene. De fleste er av den tynne typen fra Eagle Creek, og enkelte har også kompresjonsstropper - og de gjør det veldig praktisk å organisere klær i en ryggsekk som bare kan åpnes i topp og i bunn. Ellers er en toalettmappe fra Everlane fast inventar, samt en 2 liter stor og vanntett Sea to Summit-pose inneholder alt av shampoo, solkrem o.l., i tilfelle det går hull på noe. Det gjorde det faktisk også en gang, men da var det bare å dusje ut alt fra den vanntette posen og ingen skader på noe som helst annet. Til slutt har Singapore Airlines og Finnair disket opp med to små poser; en til ting som ikke trengs under flyturer, f.eks. harddisk, batterier o.l., mens den andre har sokker og øyemaske. Til slutt nok en pose fra Eagle Creek hvor ting som briller, linsevæske, tannbørste, iPhone-lader og annet stæsj som brukes under reisen ligger, med en liten krok som gjør at den kan hektes i stollommen foran. Så det er oppsettet jeg har reist med. ****** Hoppet på en buss fra Arendal inn til Oslo, fant en sofa hos en kompis og dro på en liten snurr, som dette uklare bildet greit illustrerer. Dagen derpå kjøpte jeg meg en pensumbok og hoppet på flytoget opp til Gardermoen. Hadde altfor god tid, og BA sin innsjekk hadde ikke åpnet. Blomstret derfor litt ved siden av SAS sin self-service-stasjon, den med blått gulv, og oppdaget en morsom statue jeg ikke har sett før. Etter litt om og men fikk jeg sjekket meg inn, tagget bagasjen min til Philadelphia og gled greit gjennom sikkerhetskontrollen. Fant frem til OSL Lounge og noe mat. Ellers har jeg gjort meg noen notater in situ fra OSL Lounge. Det var en herlig sammensetning av mennesker der den dagen. En kar i hjørnet satt med en ordentlig røkejakke og sløyfe. Rett bak meg satt en kar med tidenes sleik, dress, Rimowa Topas Titanium og ropte inn i telefonen for å få på plass en avtale. Han gravde samtidig i en duffelbag fra Louis Vuitton. I nabostolen satt det en kar med Karl Lagerfelt-krage på skjorten og en LV rollaboard. Matutvalget var ikke kjempestemning. Ingen kake, bare kjeks. Eller, fiskekaker hadde de, men det tells ikke. Spriten kom ut ganske presis 13.00, så jeg fikset meg en GT og fikk tiden til å gå. BA765 OSL-LHR 14.40-16.00 2t 20min A320-232 11A Kom meg ombord på et glovarmt fly fra British Airways, hvor det må ha vært minst 30 grader. Sverger. Det var kjempevarmt. Helt krise. Pushback ble av uante grunner 30 minutter forsinket, sikkert fordi pilotene nektet å være ombord på et så varmt fly. Eller noe. Jeg hadde i utgangspunktet 1 time og 25 minutter mellom flightene mine i London, så det begynte å bli bittelitt skummelt med 30 minutter forsinkelse. Sjekket imidlertid opp alternativet, og det fantes plenty i tilfelle alt skulle gå galt, så i motsetning til forrige gang jeg forsøkte å komme meg til Cincinnati og mistet et fly. Denne gangen skulle jeg klare å komme frem i tide. Flyturen i seg selv gikk veldig greit. Skylte ned en briks med pastrami og sylteagurk med litt kaffe, og kom frem forsinket. 16.45 stod vi parkert ved gate. Philadelphia-flyet skulle gå 17.25, og gate skulle stenge 17.05. Skjønte allerede nå at det ble løping. Og løping ble det. Slalåm ut av flyet gjennom jetbridge. Hoppet i fast track ved passkontrollen, som jeg hadde tilgang til med statuskort hos Air Berlin. Kommer opp til sikkerhetskontrollen og står i fast track her også. «Fast». Krisetreigt ville jeg kalt det. Spurte karen som jobbet der om jeg kunne gå foran i køen fordi på dette tidspunktet er det 10 minutter til gaten stenger. Men neida. «Alle andre har like dårlig tid», sier han til meg. Forsøker å protestere og gjøre det klart at jeg skal til USA og har bokstavelig talt 10 minutter, men det faller på døve ører. Kommer meg heldigvis ganske fort gjennom, og løp som en gud. Jeg kom inn på A-gatene, var gjennom sikkerhetskontrollen, og skulle videre til gate B39. Så jeg løp ned rulletrappene for å komme meg ned til B-gatene, og i det jeg kommer ned i bunnen ser jeg selvfølgelig at dørene lukkes og toget går. Heldigvis kommer neste tog ganske kjapt, og jeg brukte tiden til å ta på meg belte, knytte skoene på nytt og litt annen moro. Når toget kommer skal de selvfølgelig ha en sikkerhetssveip av toget, så det tok et par dyrebare minutter. Men endelig kom jeg meg på, toget kjørte den lille turen bort og jeg var førstemann ut. Tok en bred rallysving ut av første rulletrapp og bommet litt på neste rulletrapp. Hentet meg inn igjen og kom meg til slutt opp i avgangshallen. Løper til gate og ser «Gate closed». «Gate closed». Jeg bannet høyt. Var dritirritert. Svett. Ikke gira på å komme for sent igjen. Og så oppdaget jeg at jeg stod ved B37. Og ikke B39…. Ny løpetur den lille biten bort, og kom frem til en hyggelig gjeng som sjekket BP for meg. Fikk beskjed om at jeg kunne ta det med ro, det var fortsatt 5 personer bak meg. Så jeg har tydeligvis løpt fort. Fortsettes i neste innlegg, da jeg klarte å gå over maxgrensen på antall karakterer per innlegg...
BA69 LHR-PHL 17.25-20.10 7t 45min B787-800 21A, bulkhead Et par dager før avgang hadde jeg byttet fra 21D til 21A. 21D er et vanlig sete bak bulkead-setene på rad 20, mens 21 er nødutgangssete. Var rimelig godt fornøyd med valget mitt. Vinduet lå ikke helt riktig, og endte opp med å være cirka ved øret mitt når jeg satt vanlig i setet, men det var ikke noe veldig farlig. Mannen med hatt i frontsetet kunne opplyse om 25 minutter med taxing før vi kunne komme oss avgårde, og avgang mot vest fra østsiden av LHR. Hattemannen kunne opplyse om at vi bare skulle frese over Atlanteren, og at vi kunne forvente bittelitt turbulens. Skulle gjerne hatt en GT mens vi hadde sikkerhetsdemonstrasjon, men det lar seg ikke gjøre bak i økonomi. Fikset meg imidlertid en god GT med en gang de kom rundt. Slo på American Sniper, som jeg hadde gitt et forsøk tidligere på ORD-HKG med United, men da sovnet jeg underveis. Ga den et nytt forsøk denne gangen, og holdt meg våken gjennom hele filmen. Middag var butter chicken med byriani, og den smakte overraskende godt. Positivt overrasket. Det var også en couscous-salat med fetaost som smakte godt, mens sjokolademoussé ble litt for mektig og søtt for meg. Rundstykkene var som vanlig knusktørre, og det samme med kjeksen. Klarte som dere sikkert kan se ikke å huske å ta bilde av maten, bare søppelet som var igjen. Satt opp en ny film, denne gangen Kingsmen, og plutselig dukket det opp en kyllingsandwich og beskjed om at landing var om 45 minutter. Var faktisk våken hele turen over dammen, og landet i 8-tiden i Philadelphia - cirka klokken 3 norsk tid. God og trøtt, med andre ord. Kom meg rett til immigrasjon uten noe kø foran meg, og fikk en liten utspørring av CBP som lurte på hvorfor jeg var så mye i USA. På dette tidspunktet var det vel en måned siden jeg hadde vært tre uker i USA sist, og dette skulle være et opphold på to uker. Så i løpet av en to-måneders periode skulle jeg tilbringe over én måned i USA, og det fikk tydeligvis noen varsellamper til å blinke litt. Men etter noen spørsmål og greier ble jeg vinket gjennom, og det tok ikke mer enn 10 minutter fra jeg reiste meg fra setet på flyet til jeg var gjennom hele mølla. Ventet en liten evighet på bagasjen min som ble absolutt siste bag på beltet, men jeg var positivt overrasket over at den faktisk klarte å komme seg med på flyet. Fant meg et tog inn til sentrum, spankulerte bort til hostellet jeg hadde booket, fikk i meg en Philly steak sandwich og sovnet. I en hel time. Og det var omtrent jeg klarte. Sov såvidt den natten, for det meste lå jeg rastløs og vred meg i sengen, så når klokken viste 4 på morgenen ga jeg opp, dusjet og pakket sammen sakene mine. Samme rutinen på returen, en liten gåtur til togstasjonen og så tog ut til flyplassen. Møtte to veldig hyggelige politimenn midt på natten som lurte på hva jeg holdt på med, så slo ihjel litt tid og småpratet med dem. Hyggelige karer. US3937 PHL-CVG 07.00-08.48 1t 48min Canadair CL-65 9F Kom meg ut og fant en Admirals Club og fikk i meg et par kopper kaffe og en bagel. Selvfølgelig med Philadelphia-ost. When in Philly osv…. Flyet denne morgenen var av typen knøttlite, så jeg gikk bort til gate et lite minutt før boarding startet. Korte avstander på commuter-terminalen, så jeg var nummer 2 på flyet og fant setet mitt ganske greit. Og så var jeg plutselig i Cincy. Ikke minst… Jeg hadde flydd jorden rundt, punkt til punkt, på under én måned. Dødskult! Neste gang…. møter jeg merkelige mennesker og en katt.
Utrolig rask fart gjennom LHR, trodde ikke det skulle være mulig å komme igjennom T5 security så raskt med tanke på det normale servicenivået og farten der... Imponerende at du har flydd jorden rundt på under 1 måned. Litt raskere enn Jules Verne drømte om i sin tid
Følte meg litt som Usain Bolt til tider. Var ekstremt rask av startstreken og løp som en galning til første hinder, og så ble det gjentatt og gjentatt.
Du får ikke drink med sprit før du er i lufta uansett klasse. Det er avgifter og regler fra det offentlige som spiller inn.
Kunne tatt til takke med litt champis også, det fungerer det også. Takk! Og de oransje lommene var mest av alt fordi jeg kunne. Tusen takk!
