Det er jo ikke sååå mye champagne, men jeg er relativt forkjølet og tipper det legger til en kvart promille eller to. Dog tror jeg ikke det endrer betraktningene mine så mye, men jeg hadde kanskje ikke startet tråden i det hele tatt uten champagne. Spørsmålet henger jo så klart i luften, om det var glass 1 eller 2 som var utslagsgivende. Jeg vet ikke. Men en ting jeg vet noe om er people watching. Jeg digger det. Jeg er ganske enkelt stadig forbløffet over hvordan vi mennesker reagerer på hverandre. Undersøkelser viser jo at det som irriterer oss mest når vi er ute og flyr er (drumroll...) andre mennesker. Samtidig er vi flokkdyr. Vi kan ikke leve uten andre mennesker, samtidig som vi misliker andre mennesker sterkt. De er en pest og en plage. Generelt sett. Ta den klassiske armlenekrigen. Det er jo en konstant pine for mange, og andre undersøkelser har vist at, spesielt menn kan få svettetokter og planlegge sine armbevegelser i forkant. Jeg gjør ikke det. Siden jeg er en liten fyr betyr det ikke så mye, men jeg liker å få en nett jente som nabo. Da er som regel midtarmlenet 50/50 ledig og vi lever i harmoni. I dag traff jeg imidlertid en av de som ikke har gått flyskolen i det hele tatt. En av de som tar armlenet bastant. Greit nok. Jeg trekker til meg armen. Problem solved... tror man. Men vedkommenes arm følger etter. Uansett hvor langt til siden du trekker deg følger vedkommenes albue etter deg og er konstant svakt pirkende i nyrene dine. Sånt kan drive meg over kanten. Jeg pleier å ganske enkelt si fra; "flytt albuen din tilbake til midtarmlenet!". I blant gir jeg et relativt kraftg knuff, uten å si noe. I dag hjalp ingen av delene, så jeg ga vedkommende et glass juice og dyttet han fysisk vekk og lagde en barriere med jakken min. En Canada Goose, må vite. En strålende barriere av gåsefjær og nymyrdet ulv. Det er merkelig hvordan vi mennesker funker. Spesielt meg selv. Jeg er svært merkelig. Men det var egentlig ikke hovedtema. Hovedtema var et av favorittstedene mine for people watching - British Airways Galleries First Class lounge i London. Her er helt anderledes enn i andre F-lounger. Mennesketypene er til dels ekstreme, og har ofte fått leve seg ut i solo, uten alt for mye påvirkning utenfra (kan det i det minste synes som). - Du har den digre (han er enorm!!!) Skotten som kommer tassende... Det vil si løpende (op pesende som en svett ku), frem til champagne buffeten ca hvert 15 minutt. Han har med to tomme glass og fyller opp mens han puster og peser. Han har nok noe gikt eller noe for han løper frem og tilbake hele tiden. Så sitter han med en dame lenger unna og er en helt annen fyr. De drikker og ler seg skrukketen igjennom glassene. - Det er de ekstremt store som halvveis ligger og sover. Med en magespiss som er godt over haka, og de snorker noe helt avsindig. Et knippe mennesker som åpenbart har mistet fullstendig kontrollen over seg selv. (Jeg har ikke noe imot store mennesker. Egentlig har jeg lite imot noen som helst mennesker, med mindre de sitter ved siden av meg på fly) - Så er det man middelaldrende mannen som rigger opp små elefanter på bordet og tar bilde av... Oooops, det var meg - Så har vi damen som er oppe i skapet og henter chips poser, som hun så står i et hjørne og tror hun klarer å smyge ned i genseren uten at noen ser det. (vil ha med hjem, må vite). - Så har vi jo Inderen jeg så på forrige tur, som stilte seg opp midt på gulvet. Han må ha trodd han var alene. Trødde hånda ned i trusa og gravde seg godt i rompa. Så luktet han på fingrene og ristet godt på hodet, før han gikk og forsynte seg av kjeksene. Mmmmmm. Det er så utrolig mange ekstremt merkelige og utrolig fascinerende mennesker akkurat her. Noen kjipe og, men svært få om man ser på det med et litt åpent sinn. Man kan jo tro at det er fordi de er rike, men de er ikke det (i andre F-kantiner er det ofte enkelte rike folk). Hadde de vært rike hadde de vært i Concorde room (den egentlige F-kantina) eller i Galleries kantina (business kantina). Her sitter nemlig bare alle de som blir sendt verden rundt, alene, på arbeidsgivers regning. De som har lagt seg til de særeste vanene du kan tenke deg... Sånne som deg og meg.
Gikk jeg glipp av betraktninger etter 1 glass eller ble den slettet? Ja, det er mye irriterende holdninger rundtforbi. Hadde SAS til London i dag morges, og havnet på midtsete takket være fullt fly. Det er noe dritt det. Kaldt var det også så jeg beholdt boblejakken på. Hadde fått med meg et eksemplar av New York Times som jeg skulle lese ombord. Ikke så lett på midtsetet med folk på begge seter. Men jeg fikk nå lest noe da, selv om sidemannen knuffet og dyttet litt innimellom. Sikkert en sånn gnom som var oppgradert. Han burde da visst bedre at jeg betaler i dyre dommer for billettene og kan tillate meg å bruke min plass. Makan altså. Husker godt en episode for 12-13 år siden. Skulle fly KLM fra ATL til AMS på en gammel 767. Fullt fly, og da blir jo gjerne hattehyllene fulle også. En svær amerikaner stod i midtgangen på motsatt side av der hvor jeg satt. Lette febrilsk etter plass til sine 3 medbrakte håndbaggasjer. Da det ikke var plass pekte han på et par andre kofferter som lå der og lurte på hvem som eide disse. Et par karer identifiserte seg som eiere. Da ba ham dem fjerne dem så han kunne få plass til sin håndbaggasje. Han var en viktig kunde for KLM må vite. Nevnte jeg at han var amerikaner? Tror dere de flyttet baggasjen sin? Nope! Får ta et glass champers til jeg her i Concorde værelset! Schaal for pochcher!
Etter glass 1 hadde jeg ingen betraktninger. Da var jeg bare snørrete og sur så du har ikke misset noe.
Og ja, jeg har ikke drukket så mye at jeg ikke ser at det er to sider av en sak. Men det er to. Kjernen er egentlig at jeg er fascinert av mennesker, og det er vanskelig å skrive det uten å sette noe på spissen. Jeg er dust selv, men det utelukker ikke at andre kan være litt lite imøtekommende de og. now boarding, så får jeg håpe jeg ikke er bannet når jeg lander.
Retten und sletten fantastisk! Det jeg liker best med å være ute på tur er jo å observere andre mennesker. Så mye rart det finnes! Haha. Jeg antar de synes det samme om meg, til tross for min litt beskjedne fremtoning og diplomatiske approach i møte med andre. Men allikevel. Favoritt-naboen min var en gammel dame ombord i et Widerøe-fly til København. 2+2 seating og stappfullt fly. Damen ved vinduet (jeg hadde midtgangssete) og stappet alt av bagasje i setene foran seg og i hattehyllene. Det betød jo at setet foran meg hadde en svær koffert under seg og jeg hadde ikke plass til beina mine. Fikk heldigvis lov å flytte meg frem til bizniz etter avgang.
