Da er det endelig på tide å starte årets sommerreisebrev fra denne kanten. For de som har fulgt med på forumet tidligere år er det kanskje ikke noe sjokk at ferden atter en gang går til den karibiske øya Bonaire, i de nederlandske antillene. I år har vi valgt å droppe KLM. I stedet har jeg sydd sammen en One World pakke bestående av like summer AA og BA flights. Programmet ser slik ut: OSL-LHR-BA761-A319-Club Europe lHR-MIA-AA39-B777-Buisness En natt på flyplasshotell i Miamia, og så på separat bestilling: MIA-BON-AA1428-A319-eco Tre uker på Bonaire, BON-MIA-AA1428-A319-eco Fire netter på Miami Beach, og så hjemover: MIA-LHR-BA206-A380-Club World LHR-OSL-BA766-A320-Club Europe Så en fin blanding av flytyper, og to selskap jeg ikke har fløyet mye med i det siste. Av en eller annen merkelig grunn er priser fra USA til Karibia helt hinsidige, så selv om jeg fant en grei deal med BA til Miami, ble mye av besparelsen va KLM spist opp av den siste etappen Alt er pakket og vi reiser ikke lett Reisen har nå startet og vi beveger oss til OSL for første natt på Radisson BLU så vi ikke må stresse altfor mye i morgen tidlig. AA kunne riktignok akkurat meddele at flighten til MIA i morgen var kansellert, men før vi rakk å få opp blodtrykket ramlet det ny melding om rebooking inn. Akkurat samme tider men nytt flightnummer, hva kan dette skyldes? Tenker å oppdatere underveis ved anledning, det blir sikkert en del repetisjon fra tidligere år og bilder fra både over og under vann.
God tur! Dette reisebrevet er ein viktig sommartradisjon. Vi får håpe at i år blir det mindre bagasje på mitt reisefølge enn på ditt. Heldigvis er Europa dyrare enn Asia.
Reveljen gikk fem, og etter litt lettere forvirring tuslet vi over i avgangshallen. Her var det et salig feriekaos. Lange køeroveralt. Biz innsjekk hos BA var imidlertid ikke beheftet med så veldig lang kø, i alle fall ikke før vi ankom. Men siden det tok nesten en halvtime å komme videre på grunn av datatrøbbel vokste køen bak oss. Fast track var nydelig gitt de lange køene, så her fløt vi raskt gjennom. Når vi endelig var gjennom disse køene var det ca en time til avgang og fortsatt passkontroll å komme seg gjennom, så Lounge utgikk. Her er fuglen som skal flakse oss ned til LHR. Deilig med blokkert midtsete, men kunne godt vært rengjort litt bedre.
Grei flytur ned til LHR, BA bød på engelsk frokost som var helt OK. Fikk også feirer reisestart med et glass champis Hadde posisjonert meg ved vindu på høyre side i håp om bra utsikt til London sentrum, men planen ble forpurret av lavt skydekke.
Fremme på LHR var det en god del vandring, og siden check-inn i Oslo ikke hadde maktet å gi oss boarding pass hele veien var det først kø på et servicesenter for å dette printet. Så gjennom en særdeles nitidig sikkerhetskontroll. Alt av solkrem kjøpt på OSL ble tatt ut av posen, og kjørt gjennom en analysemaskin, bygger ble åpnet, lukket åpnet igjen og klemt og herjet med til den store gullmedaljen. Pass ble swipet for farlige substanser, og så fikk vi til slutt gå videre. Hadde planlagt et besøk på Cathays Lounge, men der var det fullt så vi har tuslet over til naboen Quantas. Her er det greit med plass, fin bar og bobbler i glasset.
Flight og gate kom opp og det sto «go to gate» en god stund. Ut i fra gate nummeret antok jeg det var et stykke, så da var det bare å tusle når en hadde tøyd strikken behagelig langt. Der var en god spasertur på godt over ti minutter før vi kunne lese gate skiltet der det sto «delayed». Ny tid oppgitt til 55 minutter senere, så da ble det retur og ny spasertur. Infoskiltene på veien viste imidlertid fortsatt klokken 12:00 og «go to gate». For å forsikre oss ble det derfor American Admiral Club denne gangen. Der var de forvirret og påsto at riktig tid hadde vært 13:00 hele tiden. Men når jeg kunne peke på tavlen på veggen hvor det fortsatt sto 12:00 ble de enda mer forvirret. Sjekket et par ganger og kom frem til at de måtte ringe tavleadministrator for å oppdatere, men at vi hadde plenty med tid. Selve loungen til American er ikke det mest snasne, og her er det kun prosecco! Så Quantas er vinneren på T3 av de to vi har rukket innom, får se om de slipper oss inn på Cathay på returen.
Da har vi etter litt frem og tilbake kommet oss ombord på AA, og er snart klare for å rette snuten mot MIA. Ble lettere overrasket over kabinen: Så nå blir det baklengs over dammen! Som fruen lettere bebreidende kommenterte, jeg skjønner hvorfor disse setene var de eneste som var ledige. Hører med til historien at de var de eneste ledige da jeg sjekket setekartet etter ombookingen i går kveld, så fint lite jeg kunne gjøre med det. Pre-departure champagne servert i tannlegeglass.
Smaken av det som ble presentert som «Champagne» var tvilsom nok til noen oppfølgingsspørsmål. Viste seg at det er uidentifisert «sparkling wine, but not prosecco» så da så.
