Business fra et nybegynnerperspektiv

BUSINESS FRA ET NYBEGYNNERPERSPEKTIV
- OSL - LHR - YYC - BA103

Det er alltid en fryd å lese om frequent flyers med skyhøye (pun intended) krav til Champagne og kaviar på denne siden, så tenkte det var på tide med et eget bidrag. Anmeldelsen kommer fra et nybegynnerperspektiv, da undertegnede har fløyet business en gang tidligere, i en alder av fire år. Lite bobler på den turen, altså.

Skulle fly ruten OSL - LHR - YYC med British Airways på økonomiklasse, men skulle visst ha flaks og bli oppgradert til business! Hadde ymtet forsiktig frempå (som nordmannen man jo tross alt er) i Oslo, og jammen ble det ikke sete 6F fra LHR til YYC (BA103). Dette er en flight på cirka 9 timer, og BA gjeninnsatte før jul 787-800 på denne flighten. Har tidligere fulgt samme reiserute både med 767 og 787, begge i økonomiklasse. Kort oppsummert har de tidligere flightene vært preget av svært god service og fin komfort, mens maten med hell kunne vært oppgradert betydelig, da særlig måltidet før landing. Undertegnedes far fløy ruten på business med 767 i november, og var for øvrig kritisk til setekomforten i den gamle kabinen, men var strålende fornøyd med både mat og service.


Flott innflyvning til LHR denne dagen på flyvningen OSL - LHR.

Dagen startet på Gardermoen med 11.25-flighten til London, og den sedvanlige «rundstykke og bolle med melis» er jo som den alltid er. Intet nytt under solen her, altså. Terminal 5 kan jo tidvis være et kaos uten like, men hadde flaks denne onsdagen, og gjemte meg dessuten sammen med et glass Bollinger hos Gordon Ramsay.


Salat og Bollinger falt i smak hos undertegnede

Kom til Gate B42, og ble noe forfjamset når billettscanneren lyste rødt og damen bak skranken tastet febrilsk på tastaturet. Ut kom imidlertid et nytt boardingkort med «6F» i store bokstaver. «Hurra!», tenkte jeg, og resonnerte meg frem til at dette bare kunne bety en ting; jeg har blitt oppgradert til business (du vet du er flynerd når du har en innebygd SeatGuru-funksjon i hukommelsessystemet)!


Skryt på Snapchat er obligatorisk. God benplass.

Vel ombord ble kåpen min hengt trygt på plass i skapet, bagasjen ble stuet bort og varme kluter og champagnen kom på bordet. Undertegnede sier nemlig sjeldent nei til et glass med bobler. Sete 6F gir deg plass mot høyre midtgang, og er perfekt dersom man foretrekker mindre klaustrofobi over total isolasjon. Her var det (meget) god plass til både armer og bein av skandinaviske proporsjoner. Det så for øvrig ut til at businessklassen var full, uten at dette påvirket min ekstase på noe vis.


Champis av typen Tattinger.

Det ble dessuten utdelt et amenity kit med sovemaske, ørepropper, hodetelefoner og litt ymse. Hodetelefonene ble aldri testet grunnet undertegnedes amorøse forhold til sine Bose QC25 (hvordan man overlevde long haul uten QC25 tidigere er virkelig noe jeg lurer på). Pute og pledd lå klart ved boarding og var av godkjent kvalitet.

Så snart vi var i luften ble det tid for mer bobler og middagsbestilling. Se vedlagt bilde av menyene. For min del ble det laks til forrett, pasta til hovedrett og en solbærkake til dessert. Det ble vinsmaking til forretten, og for min del falt valget på franskmannen på menyen. Til hovedretten ble det et glass rødt, også i dette tilfellet fransk, og måltidet ble rundet av med en kopp kaffe og en 15-årig Glenfiddich.


Turens drikke- og middagsmenyer.

Forretten: Laks smaker alltid godt, og porsjonen var av passe størrelse. Samtidig skulle jeg nok ønske at det var litt mer fisk og litt mindre kremost. Det er grenser for hvor mye kremost som smaker godt. Det ble også servert en frisk, grønn salat med forretten. Denne får også terningskast «godkjent».


"Den siste fisken". Innlands-Canada er ikke akkurat det beste stedet for god, fersk fisk.

Hovedretten: Etter en del turer i økonomiklasse har jeg kommet til konklusjonen at «veggis er best på fly». Det er rett og slett lettere å mishandle et stykke kjøtt enn en pastarett med tomater. Dette skulle nok en gang vise seg å være et godt valg, og jeg storkoste meg med hovedretten.


Pasta og en halvgod komedie.

Desserten: Desserten bestod av en fromasjkake med solbærsmak. Denne smakte friskt og godt, og akkompagnert av Glenfiddich 15 blir jo det meste smakfullt.


Solbærkaken falt i smak.

IFE-systemet på BA 787 er relativt bra, men savner noe bedre utvalg i TV-serier, for å være pirkete. Det ble lett underholdning i form av komedien «Trainwreck» under middagen. Nå testet ikke jeg de utdelte hodetelefonene, men jeg har ved flere anledninger reagert på det ekstremt høye volumet på IFE-systemet på BA sine 787. Selv på det laveste nivået får man jo nesten ørene blåst ut! Her er det rom for forbedring, BA! IFE-systemet har dessuten et kult quizspill (hvor man heldigvis kan velge geografikategorien nesten hver gang) som anbefales.

Etter måltid og film skulle jeg endelig få prøve konseptet «flat bed». La meg ned og sluknet etterhvert, men det blir liksom ikke like mye søvn på en slik ettermiddagsflight. I alle fall ikke når man gleder seg helt sykt til å møte de fremmøtte på flyplassen… Etter en liten blund forsøkte jeg meg på «Star Wars» (på egen MacBook), da jeg ikke orket å få ørene blåst ut på IFE-systemet en gang til, men selv ikke lyssverd virket søvndyssende.

En times tid før ankomst i Calgary tenkte jeg at «jaja, nå blir det vel ingen flere måltider», og fant frem tannbørsten i «velkomstpakken». Tre minutter etter at jeg hadde funnet setet mitt, fikk jeg imidlertid et lite konditori satt på bordet fremfor meg. Minikonditoriet bestod av en red velvet cake (som var kjempegod), en sitron- og marengsterte (som også var kjempegod) og en slags mokkakake (som smakte på grensen til forferdelig). Det ble også utdelt en sandwich og varme scones, men dette orket jeg dessverre ikke.


Du vet følelsen når du blir servert kake og du tenker det er "frokost", men klokka er 17.30 på ankomststedet, så det du egentlig får servert er Afternoon Tea?


Stor, kul skjerm. Elsker kart.

Vi landet cirka 40 minutter før planlagt ankomsttid, og «sjåføren» fikk det plutselig litt travelt. Først inn i immigrasjonskøen er alltid en lettelse når man kommer med en stor maskin. På den andre siden hadde ikke «sjåføren» trengt å svette særlig mye, for kofferten til undertegnede må ha ligget i det innerste, dype mørke av lasterommet. Et par briter ved baggasjebådet var ikke særlig imponert over baggasjehåndteringen, da deres priority tags latet til å være betydningsløse på YYC.

Til slutt kom nå (den altfor tunge) kofferten, og undertegnede var klar til å stige ut i ankomsthallen og finne «sjåføren» (som for øvrig rakk hentingen med god margin).

Kort oppsummert: God mat, grei vin (men god champagne), komfortabel sitteplass, fantastisk service (som alltid hos BA, det er noe spesielt med eldre damer som kaller deg «love» og «darling»), IFE med bra innhold men fare for søksmål om hørselsskader og dårlig håndtering av baggasje på YYC.

FORDELER:
- God setekomfort, både i sittende og liggende tilstand
- God mat
- Glimrende service
- Flighten gikk til fantastiske Calgary, som alle her inne bør sette på destinasjonslisten

ULEMPER:
- Altfor høy lyd på IFE-systemet
- Vinen kunne vært bedre

SETE: 4.5/5
MAT/DRIKKE: 4/5
SERVICE: 5/5
VALUTA FOR PENGENE: 5/5 (åpenbart)

 

Virker som om det var en flott tur med BA over Atlanteren. Takk for en fin rapport
Har du status som hjalp på sjansen for oppgradering eller tror du det bare var det at du spurte i Oslo som hjalp?

 

Flott rapport

 

Overhodet ingen status... Tror ikke EBS hjelper særlig her. Tror rett og slett bare det var overbooket og at jeg var heldig

 

Noen som har en god oppskrift på hvordan man forsiktig kan ymte seg til en oppgradering?

Hva pleier DU å gjøre?

 

Da var det virkelig flaks og en flott opplevelse. Ikke noe som er så fint som å få en uventet oppgradering