Det er mygg her, både på Samoa og Fiji. Bruker Myggolf myggmelk, og det gjør at antall stikk er redusert til et minimum. Utover kløe er det ikke fare for malaria, men dengufeber er tilstede.
Til Fiji ble det fattigmansbiz på rad 20. Servering var en påsmurt croissant, yoghurt og valgfri drikke. Planen for Fiji var å ikke gjøre så mye da jeg antok at jeg var litt kjørt etter lite tid til avslapping og delvis jetlag. Jeg bestemte meg likevel for å bruke dag to på en utflukt med båt til en av de mindre ‘paradisøyene’ utenfor Nadi. Gårsdagen ble rolig. Tok en løpetur fra hotellet til hindutempelet i byen. Det er det største hindutempelet på den sørlige halvkule. Jeg snakket litt med en av vaktene ved tempelet. Han kunne fortelle at det kom en del indere hit for å jobbe for 200-250 år siden. Siden har disse fått barn osv slik at det i dag er en betydelig indisk-etnisk minoritet på Fiji. Som hjemme nevnte også han av bensinprisen hadde skutt fart de siste ukene pga krigen i Midtøsten. Vi er visst ikke så forskjellige når alt kommer til alt. Hotellet ligger kliss på stranden rett bak flyplassen og har dermed kontroll på at som kommer inn og ut fra NAN. Badetempen er noen grader under dusjtemp. Det ble roti til lunsj. Til middag gikk jeg for kokoda, en lokal variant av ceviche som var med en kokosbasert saus. Meget godt! Fiji-vannet er med. Her koster det ikke det hvite ut av øyet. Det er regnsesong i regionen, men jeg har styrt klar regn, så langt. Gjennom natten høljet det ned og det fortsatte i morgentimene. Jeg pakket likevel sekken og toppet opp for å bli hentet av buss for dagens utflukt. Bussturen varte i maks noen minutter før sjåføren fikk beskjed at turen var kansellert på grunn av dårlig vær. Så da sitter man her i pøsregnet og har en hel dag med ingenting foran seg. Lite føles mindre meningsløst enn en dag i tropene med intenst regn. Det er et ordentlig I-landsproblem. Det blir å dra tidlig til flyplassen for å sjekke ut Fiji Airways-loungen som man har tilgang til med Lounge Key. Deretter er det videre til Tonga.
Herlig reiserute på mitt favorittkontinent! Noen tips for Auckland: Ta deg en tur med ferge ut på Waiheke Island, der finner du nydelige strender og rikelig med vingårder du kan besøke for vinsmaking. Anbefaler elsykkel for å komme deg rundt, det kan du leie på fergekaien ute på øyen til en ok pris. Husk badetøy Anbefaler også en tur til Rangitoto Island. Fin gåtur til toppen av en tidligere vulkan, også mulig å ta en tur gjennom noen grotter. Baren Caretaker i CBD (https://maps.app.goo.gl/sRzVEPkcq8TTvmWn7) lager fantastiske drinker basert på hvilke smaker du selv beskriver at du liker. Noen tips for Sydney: Gåtur langs sjøen fra Bondi Beach til Coogee Beach. Fine strender og flott natur på ruten. Ta deg en matbit og et glass vin på Coogee Wine Room etter endt tur. Ta fergen ut til Manly. Jeg foretrekker Manly Beach over Bondi Beach. Det er en del bra spisesteder og barer der ute (4Pines Brewpub er et must om du er glad i øl). Fergeturen gir nydelig utsikt over Sydney Harbour Bridge og Sydney Opera house. Taronga Zoo er verdt et besøk Sydney CBD har utrolig mange "hemmelige" barer, jeg kan blant annet anbefale Old Mate's Place: liten og intim rooftop i tillegg til en kul innendørsbar. Cantina OK: knøttlite sted med to skikkelig hyggelige bartendere som har Margaritas som spesialitet) The Baxter Inn: Stilig bar med et enormt utvalg whiskey Palmer & Co: Live jazz/blues hver dag, nydelige drinker. God fornøyelse, håper noen av tipsene faller i smak!
FJ-loungen på NAN var et fint tilskudd i ‘loungesamlingen’. Av spiseutvalg var det fem varianter av varmretter, kaldbuffet og betjent bar. Det var mye plass for et så lite selskap, i tillegg hadde de dusjfasiliteter. Flyturen til TBU var satt opp med en ATR 72. Boarding var til fots og jeg var heldig med ledig nabosete. I motsetning til SAS som kjører business på bakerste rad, har FJ business (med gardin) på fremste rad. Vel fremme å Tonga ble jeg stemplet inn og land nummer 94 kunne sjekkes inn i Been. Jeg har kun en hel dag her, men hovedøyen Tongatapu er såpass liten at det burde gå fint. Jeg fikk leid meg en bil for dagen og fikk dekket hele øyen med en kjøretur på ca 15 mil. Her er det som er å se på Tongatapu. Første stopp var den trehodede kokospalmen. Den første kjente ‘oppdagelsen’ av Tonga var en nederlender ved navn Abel Tasman (også derav Tasmania i Australia) tilbake i 1643. Det er laget et lite monument på nordvestkysten hvor han gikk i land. Tonga har ikke strender i samme utstrekning som Samoa, men det var noe. Kysten er også mye preget av klippeeladskap som man kjenner igjen fra f.eks. de britiske øyene, bare at det er vulkanske formasjoner her. Sanden her er grovere enn Fiji/Samoa og havbunnen var i stor grad stein/koraller. Tsunami rock er en stein som angivelig har blitt skylt på land av en tsunami. Fra husken mener jeg det er sagt at denne veier 1,600 tonn. Den er omtrent like høy som et palmetre. Mapu’a Vaea Blow Holes. Her slår bølgene mot land og presser vannet gjennom små kanaler/hull i fjellet som gjør at man får en geysirlignende effekt når vannet spruter opp. De har veldig særegne graver her. Mer som åpne sandhauger og varierende dekor. Man kan jo lure litt på livsvanene til vedkommende som er begravet her og fått hele graven trykket med tomme Heinekken-flasker. De er på Tonga også. På nordvesttuppen av øya finner man Ha’amonga. Lenge trodde man at dette var en kopi/hyllest av Stonehenge, men på 60-tallet sa kongen til forskerne at dette var som en ‘kalender’ Forskerne fant så ut at monumentet kunne brukes til å identifisere årets lengste og korteste døgn og dermed være i stand til å telle år. Captain James Cook er en kjent skikkelse i regionen. Han besøkte Tonga flere ganger sent på 1700-tallet og gikk i land her. Til middag ble det den lokale retten pelesapi, det er lam, taroblader og maniok. Det minnet veldig om norsk lammefrikassé. Til drikke gikk jeg for en vannmelon-otai. De er visstnok kjent i Oceania for sine smakfulle vannmeloner. Da jeg leverte leiebilen tok jeg en løpetur i og rundt sentrum av hovedstaden Nuku’alofa. Det mest slående er mengden ‘løshunder’, som alle er av typen gatemix. Jeg kan avsløre at jeg ikke er veldig fan av sånt, så det var en ganske veik nordmann som fullførte løpeturen i mørkets frembrudd. Nå er det snart tid for å dra til flyplassen for å fly til AKL med NZ.
Jo, det tar bare veldig lang tid å skrive det. Med tanke på trafikken er flyplassen på Tonga ganske stor. Den dagen jeg reiste var det to flighter. NZ stilte opp med en A321 med IFE i alle seter. De har et noe snodig billettsystem der standardbilletter er inkludert måltid, mens might-billetter ikke er det. Det var også internett tilgjengelig med bra hastighet til kroner 0,-. Ved ankomst AKL varte det og rakk for å komme gjennom tollen, men jeg fikk omsider hentet ut leiebilen og satte kursen sørover. Jeg hadde booket meg inn på et middels slitent hotell i en liten by kalt Putaruru da dette var et fint utgangspunkt for ting jeg hadde sett meg ut på kartet i forkant. New Zealand føltes som hjemme da jeg kjørte de nesten tre timene sørover. Ordentlige veier og vakker natur. Det var rett og slett bare nydelig å cruise rundt i bil der nede. Jeg hadde to fulle dager til rådighet og hadde på forhånd tenkt at jeg ville ut og oppleve naturen. Jeg fant en fottur en times kjøretur unna, i byen Ti Ahroa. En god del høydemeter, men fin utsikt på toppen, både utover Stillehavet i øst, men også innover landet. På veien tilbake til Putaruru stoppet jeg ved Putaruru Blue Springs. Hvilket vakkert sted. Det er kort fortalt en elv hvor vannet som renner ut har brukt 50 år gjennom fjellet for å komme dit. Det gjør at vannet er helt rent, som gjør at det absorberer rødt lys og dermed fremstår blått og krystallklart. Det var helt nydelig å rusle nedover stien de hadde laget her. Det ser ut som det er lagt på haugevis med filter, men bilden er ‘rå’. Dagen etterpå dro jeg igjen opp mot Ti Ahora for å gå meg en tur. Denne gangen i et gammelt gullgruveanlegg i samme fjell hvor jeg gikk dagen i forveien. Interessant å lese om historien og gå i de tidvis stupbratte traseene hvor de fraktet malm. Samme ettermiddag hadde jeg booket en omvisning til Hobbiton. Til min store skuffelse bor det ingen hobbiter her og alt er bare skapt for noen filmer for 15 år siden. Jeg har ikke sett noen av disse filmene, men de andre i turfølget fulgte entusiastisk med da guiden fortalte hvem som hadde sittet på den benken og hvem som løp ned den veien. Mot slutten av turen fikk vi øl, så da var det verdt det. Visstnok en kjent benk hvor to ‘mennesker’ røyker pipe. Det ble gjort et poeng av at benken hadde flyttet på seg fra en film til en annen. Alt i alt var NZ helt fantastisk. Det er langt opp på listen over steder jeg anbefaler. For ikke å snakke om folkene der som alle var fantastisk hyggelige. Neste gang skal jeg sette av mer tid. Jeg ble passe overrasket da jeg så disse i butikkhyllene i ingenmannsland i NZ
På AKL fikk jeg for første gang nytte for TG-statusmatchen. NZ-loungen hadde en bra frokost med blant annet ekte eggerøre og nydelig alkoholfri øl. AKL-SYD var noe jeg tenkte var en kort flytur, men dette tok 3:45 og man flytter seg to tidssoner vestover. Også her var det IFE i alle seter, og inspirert av gårsdagens ferd gjennom Hobbiton startet jeg på Hobbiten-triologien og kom gjennom første film. Dessverre ingen spor av flyvertinnene til @Stuttfeiten I Sydney hadde jeg booket et hotell som heter Bar Broadway. Dette var en bar som hadde noen rom i overetasjen og resepsjonen var å gå i bardisken og be om å få sjekke inn. For Sydney hadde jeg ikke større ambisjoner enn å se operaen. Jeg var i grunn litt turistmett, men det var en fin tur ned gjennom gatene og parken mot operaen. Dette ikoniske bygget her jeg sett så mange bilder av opp gjennom åren og det var et lite antiklimaks da jeg fikk se det i levende live. Heldigvis tok jeg meg en løpetur ned dit og i området rundt morgenen etterpå. Fikk sett den fra avstand og i soloppgangen som var langt bedre enn å se den tett på med mye folk en mandag formiddag. Sydney har åpenbart mange asiater og en del av byen kalles Thaitown. Jeg gikk for thai til lunsj og malaysisk til middag. Til slutt tok jeg turen innom Sydney Brewery og kjørte nedpå to planker med godt øl. På et tidspunkt kom det kommentarer fra sidebordet på at det gikk tregt med konsumet, så da var det bare å gi gass og klemme det nedpå. Fint stopp i Sydney, men jeg var noe overrasket at det var flere spisesteder som la på 1-3% gebyr for å betale med kort. Trodde Australia var lengre fremme enn som så.
Hjemturen startet med Garuda (GA), og på SYD er det en egen ST-lounge. Denne ligger i underetasjen og på veggen over rulletrappen ned henger en noe utdatert oversikt ove ST-medlemmene. Loungen er ikke veldig stor, men det var godt med plass. I den ene enden er 'kantinen', mens det er diverse sittegrupper i den andre enden. Loungen har bra utsikt utover gatene, med en A380 som nærmeste nabo til dagens frokost. Matutvalget var ganske standard med kaldbuffet og de klassiske varme tingene til frokost, med eggerøre, bønner, bacon. I tillegg hadde de en noodlesuppestasjon (Laska) med to typer nuddelsuppe. Loungen har også betjent bar(ista) med blant annet fire varianter på tapp. Flyturen til CGK gikk med en A333 i retro-livery(?). Det var i utgangspunktet satt opp en masking med 2-2-2-konfig, men det ble endret til 1-2-1 tett opp mot avreise. Jeg hadde en flight med GA fra JED-CGK i november 2024, og hadde litt forventninger til denne flighten også. Kabinen har omvendte fiskebensseter og jeg satt på fremsterad, som naturligvis er 6A. Setet er av samme type som feks Air Canada. Ikke det mest romslige, men det funker utmerket på en 7 timers dagflight. Det var to serveringer. En ordentlig etter avgang og et light meal da det nærmet seg ankomst. DEt var også diverse snacks/mat tilgjengelig mellom slagene. Alt i alt var maten veldig bra. Crewet var også veldig vennlig og 'på'. Asiatiske serviceselskap leverer jo stort sett på et bra nivå.
Jeg hadde over 8 timer transit på CGK, og da skal man strengt tatt å visum. Det var diverse erfaringer fra million-reisene når det gjaldt håndhevingen av dette. Med norsk pass får man uansett visum ved ankomst. Bortsett fra at det var et stykke å gå, var det plankekjøring gjennom internsasjonal transitt og neste stopp var GA-loungen. GA-loungen er åpenbart ikke veldig travel tidlig ettermiddag. Jeg var mer eller mindre helt alene. Loungen er delt i to, en 'vanlig' del og en for STE+ (premium-del). I premiumdelen var jeg den eneste gjesten i flere timer. Det henger nok litt sammen med at den er litt bortgjemt, men likevel. Det var veldig surrealistisk. Matutvalget var derimot best i den vanlige delen, så det ble litt skritt frem og tilbake. Utover kvelden ble det etterhvert mer folksomt. Alt i alt en fresh og fin lounge. Neste flight var CGK-JED med SV. En veldig folksom flight med kun to rader i biz. Avgang var over midtnatt, og vi var også over en time forsinket. Saudia har heldigvis dine on demand, så jeg tok noen timer på øyet før jeg fikk middag til frokost. Den største skuffelsen var at de ikke hadde banan- og daddelsmoothie på denne flighten. Ellers var amenitykitet av veldig bra kvalitet, i motsetning til mye av det rælet som deles ut rundt om kring. Kanskje madammen blir fornøyd med en ny toalettveske. Dette er en av de flightene som kommer til å gå litt i glemmeboken. Maten var helt middels, men 2-2-2-kabinen dekker behovet som seng. Lar menyen ligge som vedlegg.
