Tenkte at man fikk kladde ned noen ord og laste opp noen bilder fra årets lille sommerferie. Planleggingen startet på vinteren en gang. Jeg ville se Machu Picchu og jeg visste at det lå i Peru men stoppet der så man fyrte igang research, fylte ut detaljer, booket hosteller og enkelte flybilletter rundtom i Peru og Sør-Amerika, da tilgangen på ID-billetter der er heller beskjeden. Anyways, natt til søndag 6. juli tok man nattbussen inn til byen for å ta SAS flybussen til OSL da man jo måtte ha et grisetidlig fly. Forøvrig ganske fascinerende å sitte i sentrum natt til søndag helt edru. Målet for dagen var jo å komme seg til Lima, hovedstaden i Peru. Direkte fra Europa har man fire muligheter, AF, KLM, Iberia og Air Europa, hvor franskmennene hadde best plass denne søndag så det ble ruten man satset på. Insjekk til AF på OSL ligger helt borte i enden, der man kommer opp fra jernbanen, som jo var greit, mtp at køen til sikkerhetskontrollen startet på samme sted. Jaja, hadde ikke dårlig tid. Ble kvitt ryggsekken med tag helt til LIM og dama i skranken maste veldig på om jeg hadde ESTA… Omtrent slik så det ut der hvor gaten til CDG lå, de lokalkjente kan sikkert sette ett nr på den for det husker ikke jeg. Ruten mellom OSL og CDG opereres av HOP! med en Embraer 190. Første flytur i typen for min del. Ingen neglebiting og/eller bønner til høyere makter jeg egentlig ikke tror på for å få komme med på denne flighten, var vel en 5-10 seter ledig rundtom. Så ganske nøyaktig slik ut på innsiden. Husker ikke hva som var av servering utenom te/kaffe så kan vel ikke ha vært så mye å skryte av. Ankomst gate CDG. Hadde aldri vært på CDG før og etter å ha lest på flyprat en del år nå så var jeg muligens noe skeptisk. Ut av flyet og inn i ett bygg, fant et skilt til passkontroll eller lignende og fulgte det, på veien møtte jeg en hyggelig AF ansatt som ordnet BP for CDG-LIM, ba meg gå til service desk 1t før avgang for å få eventuelt sete. Fra jeg gikk av flyet til jeg var i riktig terminal og gateområdet gikk det ikke stort mer enn 15 min tror jeg. 1t før avgang gikk man til service desk og fikk nytt BP med et sete på denne gangen. Da jeg så setenr 11E var det to ting som slo meg, ”Dette var jo fryktelig langt forran i en B77W” og “pokker, jeg har fått midtsetet”. Det viste seg at configen AF brukte på denne flygningen hadde 2 rader biz, 4 rader Eco+ og resten økonomi, som tilsvarer omtrent 420 seter. En annen ting er at AF heller ikke har noe “D” sete, så 11E var da midtgangsete på andre raden med økonomi. Ombord ikke så mye å skryte av plassmessig, IFE var lite men det var AVOD og OK utvalg, som jo er greit på en flytur på ca 11t30m. Man fikk noe mat og drikke og slikt og eneste verdt å nevne om det er at på matbrettet lå det som standard en flaske rødvin og en flaske portvin, så kunne man bestille mer/annet fra drikkevogna også. Viva la France. Så man spiste litt, sov litt, så et par filmer og hadde etter det bare fem timer igjen av flyturen. Immigrasjonskjema ble fylt ut, samt tollskjema (med hjelp av sidemann ta tollskjema bare sto på spansk og mine kunnskaper der består bare av livsviktige fraser som “uno cerveza por favor”). Immigrasjon og slikt gikk raskt da man jo satt langt foran i flydoningen. Hadde bestilt pick-up fra hostellet som jeg syns er greit når man ankommer i mørket til fremmed by man ikke snakker språket. Lima som by er egentlig ikke noe man trenger å bruke så mye tid i, de har en type vær og det er overskyet, klamt og 15 grader. Hadde fire netter der, men det gikk akkurat da semifinalene i VM ble spilt da, som jo på Peru-tid går på formiddagen. Peru er forøvrig 7t bak norsk tid. Picture time! Kysten, til venstre er det et kjøpesenter bygd inn i klippesiden. Ceviche til lunch, rå sjømåt tilbredt i sitron og chili. Lokale brygget til. Ruin som ligger midt i byen, stammer fra før Inka-tiden. Takterassen på hostellet. Alltid god stemning og mye folk uten at det var “dunk-dunk” party og grisefylla. God stemning og se VM. Forøvrig, så virker det som om det er et krav for fotballkommentatorer her nede og kunne skrike “GOOOOOOOOOOOOOOOOOOOAAAL” veldig lenge. Bodde på seksmannsrom med privat bad og det å slippe å måtte gå ut på gangen og til fellesbad for dusj/do/tannpuss er grei luksus og unne seg.
Det ble etterhvert på tide å komme seg videre mot turens hovedmål Machu Picchu og dermed bar det opp i fjellene til byen Cusco som er den gamle hovedstaden i Inka-riket. Hadde kjøpt billett med Star Peru som kostet en 700 kroner en vei, flys med BAe 146 og tar litt over 1t. Utsikt over Andesfjellene, var slik omtrent hele veien og herlig å stirre ut vinduet fra 1A. Skulle være omtrent en uke i Cusco før jeg bega meg ut mot Machu Picchu, delvis for å se og oppleve ting der og i området rundt, men mest fordi byen ligger 3400 meter over havet, noe man merker relativt kjapt etter å ha gått av flyet. De første 2 dagene for min del var omtrent som å være småfyllesyk med litt vondt i hodet, slapp og lite matlyst. Heldigvis har man en naturlig kur på symptomer på høydesyke her, nemlig te brygget på coca-blader. Oh Store Wikiepedia har følgende å si om det: “A cup of coca tea prepared from one gram of coca leaves (the typical contents of a tea bag) contains approximately 4.2 mg of organic coca alkaloid.[1] (In comparison, a line of cocaine contains between 20 and 30 milligrams”. Så de første dagene ble relativt rolige, gikk rundt og kikket litt, pratet med folk og leste. Uteområdet på hostellet i Cusco, godt og varmt i solen og man ble fort solbrent, mens i skyggen var det ganske kjølig. Snitt makstemp er 19 grader, mens snitt min temp er omtrent 0, så fine temperatursvingninger. Plaza de Armas, hovedplassen, lå et par min gange fra hostellet. Parade, hvor både militæret, skoler og foreninger deltok. Absolutt alle marsjerte, noen mer vellykket enn andre. Spurte tre forskjellige personer om hvorfor det var en parade og fikk tre forskjellige svar. 1: Hadde noe å gjøre med en helgenen 2: Skoleparade 3: Finale i fotball VM var samme dag. Drev også med litt aktiviteter, som blant annet klatring av typen Via Ferrata (satt ut ståltrinn og vaier man klatrer langs, mer nybegynnervennlig en tradisjonell klatring med tau, mindre utstyr) med Zip Lining ned, samt elverafting dagen etter. Sammenlignet med elveraftingen jeg gjorde på Zambezi i vinter var dette heller en padletur i fantastisk natur. Kort video som viser hvordan det for det meste var
Så kommer man til det som var turens hovedformål og høydepunkt, Inca Trail til Machu Picchu. Dette er en tur som tar 4 dager/3 netter og koster rundt 700 USD avhengig av hva du leier av utstyr og personlig bærer. Er en begrensning på hvor mange som kan starte turen pr dag så det gjelder og booke en god del måneder i forveien, jeg booket i mars for start midt i juli og det begynner å bli i seneste laget. Det finnes andre treks som også går til Machu Picchu, men sannheten er at de faktisk går til landsbyen nedenfor Machu Picchu og du tar da bussen eller går opp. Inca Trail ankommer man Machu Picchu ovenfra rundt soloppgang som er en god del kulere mener nå jeg. Turen var booket hos Wayki Trek som er både eiet og drevet av personer fra nærmiljøet, i motsetning til et par andre større selskaper som gjerne eies av personer utenfor Peru. Jeg anbefaler Wayki Trek om du skulle ønske å gjøre Inca Trail eller andre treks i området. Gruppen + bærere ved startpunktet. Høydeprofil Mye fantastisk utsikt Campsite første natt Kjøkkenteltet, spiseteltet i bakgrunnen. Maten holdt høy kvalitet med tre retter til lunch og middag, samt “happy hour” med popcorn og te/varm sjokolade. På tross av dette så var det noe i kroppen som ikke var helt enig i det jeg hadde spist så i løpet av første natten forsvant all mat ut igjen. Ekstra fint at dag 2 regnes som den tøffeste dagen og den skal nå gjøres på tom mage helt uten matlyst. En powerade og en cola, samt et par kjeks fikk meg nå gjennom dagen. Dag 2 så veldig mye sånn ut, man går oppover i fem timer i masse ujevne trappetrinn før man ender på 4200 moh som er passet man ser bak der. Det kalles populært for “Dead womans pass” På 4200 moh. Yngste på gruppen var 13 år og han slet ikke noe mer eller mindre enn andre. For øvrig var eldste bæreren rundt 60 eller 70. Sliten? En anelse. Så skal man jo også ned igjen et stykke før det er lunch. Lunch stopp dag tre, formen og matlysten er tilbake på topp, været var stort sett tåke med regnbyger hele dagen uheldigvis, men turtøy fra Bergans holdt fint stand. Ny venn. Bærerene som alle gjorde en fantastisk jobb, de starter etter deg, ankommer før deg og alt er som regel klart når man kommer til campen, inkludert varmt vann til å vaske seg med. Hver morgen blir man også vekket med varmt vaskevann samt coca-te. Bærerene har forøvrig ikke lov til å bære mer enn 20kg og dette sjekkes et par ganger underveis også. Ruiner underveis Siste kvelden og de baker selvfølgelig kake. Litt usikker på hvordan, da alt av kjøkkenutstyr og ingredienser bæres med seg, men det smakte himmelsk. Tror det står “god tur” på kaken. Siste morgen er det opp grisetidlig, da det er om å gjøre å være først i køen til når de åpner siste sjekkpunkt før Machu Picchu, samt at man vil være ved Sun Gate, hvor man ser Machu Picchu første gang, rundt soloppgang og ikke laaangt på dag.
Endelig! Hadde i et glupt tidspunkt hjemme i godstolen sagt at jeg ville opp på toppen man ser rett bak Machu Picchu. Angret noe på valget når jeg sto der og faktisk skulle opp men… Så sånn ut der oppefra, man kan se stien og Sun Gate opp mot venstre i bildet. Riiimelig bratt opp og ned. Landsbyen nedenfor Machu Picchu hvor vi spiste lunch og sa farvel til guidene, samt fikk togbilletten tilbake til Cusco. Kort oppsumert om Inca Trail: 700 USD kan virke som en stiv pris, men det inkluderer all mat og transport, telt, liggeunderlag og alt av innganspenger som er nødvendig + møte med en av guidene dagene før avreise med briefing. Leie av sovepose, staver, personlig bærer samt tips kommer utenom. Verdt å nevne at togbilletten tilbake til Cusco har en pris på 85USD men er inkludert den også. De henter og kjører deg til stedet du overnatter i Cusco. Kan nok engang anbefale Wayki Trek på det sterkeste om du er i området og skal noe lignende. Dette konkluderer Peru-delen av reisen men man skal ikke hjem på enda et par uker… Kommer mer om ikke så lenge vil jeg tro.
Fantastisk lesing og hærlig rapport. Å gå turen Inca trail er noe jeg lenge har drømt om og d forblir nok en drøm enda en stund. Takk for turen så langt, helt sjeft
Og vi fortsetter reisen. Etter strabasene og ikke altfor høye temperaturer tenkte jeg at jeg ville dra et sted for å bare slappe av i varmen og stranden et par dager. Google ble fyrt opp og noe sånt som “backpacker beach destinations south america” ble skrevet inn. Svaret man fikk var Ecuador og “byen” Montanita. Der var det backpackermiljø, strand, varmt samt OK muligheter for å prøve seg på litt surfing. Neste utfordring ble jo hvordan man faktisk kommer seg dit. Det viste seg å være ganske enkelt, man flyr til GYE, som er Ecuadors største by også tar man bussen, av type ordentlig turbuss ut til Montanita, som ikke koster mer enn et par USD og tar rundt 2 timer. Annen ting er at offisiell valuta i Ecuador er USD, men på myntene har de sine egne, kalt centimos, men de bruker også vanlig US cents. For 1 USD er det tydeligvis mye mer vanlig med 1USD mynt enn sedler, noe jeg ikke ante fantes før jeg fikk det i vekslepenger. Man befant seg jo i Cusco igjen etter Inca Trail og måtte komme meg til Ecuador. Billetter ble kjøpt med Avianca (operated by TACA) t/r, helt uten intensjoner om å bruke returen, da dette kostet et par tusen mindre enn enveis. Siden Avianca er *A så fikk man jo litt fordeler av EBG, egen skranke for innsjekk og prioritert ombordstigning. Lounge i Cusco var på utsiden og av typen Priority Pass mener jeg og huske, aka no access. I LIM hadde jeg for kort transfer til at jeg rakk å sjekke ut fasilitetene der. Flyturen tilbake til LIM tok ikke stort mer enn 1t andre veien heller og jeg gjorde ikke stort annet enn å sove. På grunn av noe bygningsarbeider (tror jeg) på LIM så måtte man helt ut for å så gå gjennom security på nytt før man kom til immigrasjon og ble stemplet ut av landet. Deretter var det bare å beine i vei for å rekke flyet videre og jeg var vel siste ombord. Ombord i flyet så jeg at det var fint og ledig på nødutgang, spurte om å få sette meg der og det var helt i orden. Smooth. På gate i Lima, skittent vindu som jo forsterker inntrykket av det grå og kjedelige Lima-været. Masse plass for mine 197 cm. Mat fikk man også, smakte ganske greit. Tørst som jeg var fikk jeg også hele to glass cola. I det vi gikk av flyet etter landing GYE delte cabin crew ut immigrasjonsskjema, som betyr at man må stå i køen og fylle ut greiene. Ikke akkurat optimal løsning, men jeg kom da inn i landet. Fant meg så en taxi for å komme meg til bussterminalen(ligger vegg i vegg nesten, 1-2 USD) som var omtrent like stor som flyterminalen, men latterlig dårlig skiltet. Tok litt tid før jeg fant ut hvor man kjøpte billett, men fikk det til til slutt. Fant også riktig “gate” og skjønte fort at jeg var på riktig sted, da det var her omtrent alt av gringos var. Bussen var av høy standard, med TV og dass og filmen Black Hawk Down ble vist, med spansk dubbing selvfølgelig. Veiene i Ecuador viste seg å faktisk være av god standard, da El Presidente for et par år siden bestemte at det skulle bygges vei. Hadde bestemt meg for å investere i litt luksus de dagene jeg skulle være her og booket privat rom med eget bad og hengekøye på Hostal Kundalini. Det lå nærme nok til byen for å ha det morro, men langt nok unna til at det var relativt stille og rolig. Dagene ble brukt til å lese i hengekøya, bade, drikke øl, spille fotball på stranda eller finne ut at jeg ikke på magisk vis har blitt proff surfer siden jeg prøvde i California for to år siden. Litt grått to av dagene. Stedet jeg bodde ligger ca ⅓ bortover stranda. Det er landsbygda og det fiskes rett fra stranda ene ettermiddagen. Med nett. Ble jo etterhvert på tide å komme seg videre, målet denne gang var Ft Lauderdale hvor man skulle møte familien. Reisemåte satset man på AA direkte til MIA. De har to avganger, en ved midnatt og en kl 7 på morgenen. Det var ikke så mye plass på noen av disse så man hadde også en backup-plan, som da ville blitt Copa via Panama. Innsjekk på GYE tok litt tid da de skulle ha alle til å sjekke inn på automat, som jo går strålende når kun ⅗ virker, samt at den spanske storfamilien på tur også slet litt med konseptet automat. Ikke fryktelig overraskende så virket jo ikke automaten på ID billetten min så man trasket til skranke, fikk BP uten setenr, tag på sekken og beskjed om at flyet var smekkfullt++... Gjennom security og immigrasjon, møte opp i gaten, bite negler, be til de høyere maktene jeg egentlig fortsatt ikke tror på, men neida, fullt var det. Siden det da “bare” var 7t til neste AA til MIA gikk bestemte jeg at hotell ville bli mye USD for lite søvn og forberedte meg på natt på flyplassen. Så var det jo det at jeg tydeligvis ikke kunne bli på innsiden, hvor det var mye plass, samt masse benker hvor man kunne legge seg ned på. Neida, ut måtta man (aka inn i Ecuador igjen) ble eskortert til bake, innom immigrasjonskontoret og fikk ut-stemplet mitt annulert og plukket opp ryggsekken igjen. Fant meg nå en sitteplass, fyrte opp Macbook Air og satte på tv-serier i de fire timene til insjekk åpnet igjen. Samme regla igjen, sjekke inn osv osv, litt spørsmål i immigrasjon da de lurte på hvorfor i alle dager jeg hadde et annullert exit stempel i passet mitt men de slapp meg nå ut igjen. Denne gangen gikk det marginalt bedre, fikk et midtsete langt bak i 757’en til AA, to voksne karer på hver side, altfor lav rygg på stolen og ingen beinplass, men jeg var med! Fikk nok en gang noe mat og drikke, LEGO filmen ble vist på skjermer i take så jeg så halvveis på den mens jeg halvsov. Ankomst MIA og USA gikk raskt og smertefritt, tok under 30 min fra jeg gikk av flyet til jeg sto på gata og det var kun fordi det var fryktelig langt og gå fra gate til immigrasjon. Største forskjellen på MIA og flyplasser i Sør-Amerika er at noen flere snakker engelsk, pluss at skiltingen er først på engelsk, så på spansk og ikke omvendt Fortsettelse om ikke altfor lenge igjen! Note: CUS-LIM-GYE ga forøvrig 500 + 800 EB poeng
Så, i Ft Lauderdale har man vært en bunch av ganger før og vi gjør stort sett det samme. Bading, spising, avslapping og shopping. Tok hele ett bilde derfra, men tror det er et par andre TR derfra så det er ikke heeelt fremmed område. Alternativt for han Google hjelpe til litt. Utsikt fra kåken. Kjøpesenteret Galleria ligger et par min gange i samme retning. Ble jo etter en ukes tid her nok engang på tide å fly litt igjen, da vi den neste uken skulle tilbringe på en seilbåt ut fra St Maarten. Det betyr jo også at man må fly til nevnte øya og da lander man gjerne på SXM som jo ikke burde være en helt fremmed flyplass for de med interesse i flygende doninger. Modern hadde kjøpt billetter med JetBlue med stopp i SJU. Begge flightene flys med E190 og vi fikk alle sammen på begge flightene tildet JetBlue sine “premium” seter, kalt “Even More Space”. Servering er det samme men man kan gå ombord blant de første og man har som det ligger i navnet, enda mer beinplass. JetBlue reklamerer jo også mye for direktesendt TV ombord samt Sirius XM satelitt radio, men man skal ikke fly så veldig langt øst for Bahamas før det forsvinner. Til gjengeld har de da et par filmkanaler som vanligvis koster penger, men som er gratis på disse flygningene. Servering er snacks og drikke, visstnok så mye man ønsker. En pose med Doritos inneholder vel en 5-6 biter så man får virkelig fylt opp magen. Hadde selvfølgelig sikret meg vindussete på høyre side av flyet og filmet landing på SXM. Ser sånn ca slik ut. Ble hentet på flyplassen (en koffert fattigere) og kjørt til andre siden av øya hvor båten lå. Der ble vi tatt imot, vist rundt og forklart ombord i båten, samt fikk hjelp og tips til å planlegge en rute. Kort fortklart ble det sånn ca slik. St Maarten - St Barts - St Maarten - Anguilla - St Maarten på litt under en uke. Bilder! St Barts St Barts var svensk en gang i tiden og det bærer den preg av. Hovedstaden heter jo blant annet Gustavia. St Barts har jo også en flyplass, liten som den er så er den fortsatt relativt kul. Flyene stuper ned over en bakketopp før de lander. På den bakketoppen er det en vei, samt plass til å stå. Noen gang følt at et fly er så lavt at du kan hoppe opp og ta på det? Vel her er det faktisk mulig. Man klarte også å rekke en sen lunch på Sunset Bar, men fikk ikke med oss så mye. Ikke så mye strand for øyeblikket. Det var det vi rakk der. Var også en DHL pilot i en liten Cessna senere som jeg er sikker på gjorde et poeng i å ta av/lande så nærme gjerdet som mulig Marigot, St Maarten. Marigot, St Maarten.
Sandy Island, Anguilla, som er nettopp det. En liten sandhaug som stikker opp av vannet med en liten restaurant på. Road Bay, Anguilla Tittet litt på fisker og slikt gjorde man også, typ snorkel. Havskilpadder er det også der. Tilbake på St Maarten for siste kveld i båt hadde man en drink på denne meget kule baren. Selvfølgelig glemt navnet, men stedet heter Grand Case. Det ble jo sånn tilslutt da at man måtte returnere båten, samt begynne å sette kursen mot Norge. JetBlue tilbake til FLL, ingen gratis upgrade til “Even More Space” denne gangen, overnatting på et OK hotell jeg har glemt navnet på like ved flyplassen, samt at fattern og jeg måtte prøve å planlegge reiserute hjem, da vi i motsetning til resten av familien ikke hadde kjøpt billetter. En reiserute som virket å ha OK plass var FLL-ORD-FRA-OSL, første leg med AA, resten med LH. Troppet jo opp, sjekket inn personer og bagasje, ventet til avgang og nope. Smekkfullt++. Spurte hvor vi kunne gå for å hente bagasjen igjen men neida, den blir sendt til ORD selvfølgelig. Sånn gjør man det visst innenriks i US på ID billetter, noe pga screening av bagasje eller noe slikt fikk vi beskjed om av mannen i skranken. Jaja, slipper vi å styre med bagasje da… Ut av sikker sone osv, over til en annen Concourse hvor JetBlue holder til for å prøve å komme oss til JFK. Sto vel over tre flights før vi kom med. Tiden i mellom ble tilbragt i det eneste litt ordentlige spisestedet på terminalen, hvor de hadde gode burgere, ok utvalg av øl og det sto en danske i baren. På dette stedet møtte jeg også en person som bodde samme sted som meg begge steder i Peru og som hadde samme flight som meg LIM-CUZ. Årsaken til at vi faktisk møttes? Han dro hjem til Boston et par dager tidligere enn planlagt og jeg hadde da måtte stå over et par flighter allerede. Tilfeldigheter og en veldig liten verden. Kom jo oss med til JFK utpå kvelden en gang, også nå ble vi plassert på “Even More Space”, aka gratis upgrade på ID billetter. Tydelig at det ikke alltid er så mange som faktisk betaler for disse setene. På JFK var det jo heller lite med fly som gikk til Europa så sent på kvelden så det ble en natt på Radisson. Null annerkjennelse for Concierge status. Hadde jo nå som nevnt tidligere ingen baggasje så fikk med et par tannbørster og litt tannkrem fra resepsjonen. Hadde jeg reist alene er det nok ikke umulig at jeg hadde stått opp tidlig neste dag og tatt en snartur inn til Manhattan, men ble heller til at vi sov lenge. tilbake på JFK gikk alt kjapt, hovedsakelig fordi man ikke hadde bagasje og sjekke og på papirlappen vi fikk i en automat sto det business class, som gjorde at man fikk kort og fin kø i security også. Rett etter security blir man stående rett utenfor døra til LH loungen så trasket inn dit. Har jo egentlig ikke tilgang til lounge på ID-billetter men når man har et gullfarget kort fra SAS så hjalp det på. Stor og fin lounge over tre etasjer med fin utsikt Utsikt Manhattan var også synlig derfra. Ble etterhvert tid for avgang for flighten, satt opp med A380 som jeg på forhånd hadde sjekket at hadde ny biz-class ombord. Var jo også på dette tidspunktet veldig greit at vi fikk seter på flighten, vindurad. Et par her inne har jo nevnt at de ikke er så fan av beinflørte-løsningen på LH sin nye biz. Vel, på A380 hadde de løst det litt bedre, der så det på vindusradene slik ut. Midtradene er fortsatt beinflørting da, men det er bedre enn på B747-8i hvor alle benflørter. Som seng så er de også et par cm for korte for mine 197 cm, men ikke plagsomt korte. Champis hadde man også fått tak i. Detaljene rundt menyen husker jeg ikke, men rettene så slik ut. Forrett, syns det var helt fint og fortsette med champis. Hovedrett, biff wrapped in noe parmaskinke eller lignende. Vin, type rød til. Dessert, is, frukt, espresso og cognac. Frokost. Da det egentlig ikke er så fryktelig langt mellom NYC og FRA og med en flight som går rundt 15-16 lokal tid så er det jo ikke så fryktelig sent på kvelden amerikansk tid da man lander i FRA. Betydde jo at jeg hadde sovet ca ingenting på flighten men pytt pytt. Flighten til OSL visste vi var smekkfull men her kom man da med begge to i biz og greit var det. Hadde på dette tidspunkt blitt mandag morgen og mtp at man dro fra SXM fredag ettermiddag så var det greit å komme hjem. Baggasjen lå jo fortsatt i ORD så et par nødvendigheter som øl og deodorant ble handlet med fra tax-free sjappa før vi gikk til SAS og hørte om de kunne få tak i baggasjen vår. Null problem, blir kjørt hjem på døra. Ene kofferten ankom Sandefjord dagen etter mens jeg fikk ryggsekken min på onsdag så her gikk ting kjapt syns jeg. Litt sånn oppsummert til slutt. Fem fantastiske uker hvor jeg har møtt en bunch av hyggelige folk, oppfylt noe jeg har hatt lyst til lenge, nemlig Machu Picchu, besøkt to nye land, haug av nye flyplasser, flyselskap og tilogmed ny flytype, det hele avsluttet med en fantastisk uke med seiling i Karibien. Er man relativt ung og reiser alene kan det ikke falle meg inn å bo på noe annet enn hostels, med enkelte unntak innimellom. Er fortsatt verdt å bo på hostels selv om man ikke reiser alene også. Neste ting på min reise-bucket list krysses av i desember så følg med… Takk for meg!
Fantastisk kul tur, og neste gang jeg er på St. Maarten blir det en flytur til St. Barts. Hva koster det å leie seilbåt en uke, og stilles det krav til sertifikater ol.? På tross av en kul rapport kommer jeg aldri til å sette mine ben i et hostel, men vi er vel alle forskjellige
Angående båt så aner jeg ikke, det var det foreldre som ordnet, jeg var bare med . Alle hosteller jeg har bodd på hittil har også hatt private rom med private bad, ikke alt er sovesal og bad på gangen. Uten noe som helst vitenskapelig grunnlag kan jeg vel enkelt si at snittalder på hostellgjester er på 20-tallet en plass, kanskje ikke like kult om man er litt mer voksen enn det.
