Kom over denne artikkelen i BT idag og tenkte at den kunne være av interesse for mange her inne. Siden artikkelen kun er tilgjengelig for betalende abonnenter, har jeg vedlagt den som screenshots. Sikkert mange her inne som kjenner seg igjen i noen av personene i artikkelen. Visste forresten ikke at Pandions ble kalt ørner.
Velskrevet og lettlest om et liv som nok ikke hadde passet for meg. Er glad for at jeg stort sett har hatt kun 20 min. gange til jobben, og at nå er alle mine flyreiser kun for fornøyelsens skyld (23 siste 12 mnd).
Synes du det? De skriver jo ingenting om hvor mye EB poeng disse tjener, gratis drikke i GO og CU. Derimot skriver de om enhjørninger om morningen som går inn i sine egne bobler og gjemmer seg vekk og ikke vil snakke med noen. De skriver også: "De som pendler langt får oftere muskel- og skjelettplager, søvnproblemer, tretthet, mage- og tarmplager og angst enn de som pendler kort, viser en fersk rapport på oppdrag av Norges miljø- og biovitenskapelig universitet, NSB og STAMI. Søvnmangel og stress for ikke å rekke ting, kan være utløsende faktorer. Pendlerne må ha fokus på riktig mengde søvn og fysisk aktivitet. Det er også viktig å lese kroppens signaler når man begynner å bli ekstra sliten og stresset, sier Terhi Urhonen." Jeg synes det er en ganske nøytral artikkel der vi får innsyn i hverdagen til en pendler.
Interessant innblikk i den drøyeste form for pendlerliv. Jeg har reist på nevnte avganger noen ganger, selve resingen går ganske bra for seg, selv med full balje går både boarding smidig og folk oppfører seg jevnt over bedre. Når det er sagt, så er jeg glad for at det er sjeldent jeg gjør det. Kan jeg få siste flight dagen før og hotell, så gjør jeg det. Tusen takk for deling, ville lese den, men som de fleste i Trondheim er abbonement på BT noe man ikke har.
Jeg hadde en dagpending OSL-TRD her tidligere denne uka i forbindelse med et jobbmøte. Merket når jeg kom hjem at det egentlig kjentes ut som at jeg hadde reist i to døgn. Jeg skulle gjerne flydd mer i jobb, men merket at det har sin pris, hvertfall når jeg ikke bor i nærheten av flyplassen.
Helt enig. Jeg gjør alltid det samme om det lar seg gjøre. Mye freshere neste dag. Bor ganske nærme flyplassen, men vet hva du mener. En gang hadde jeg dagsmøte i Glasgow, tok første KLM avgang fra BGO og kom hjem med siste KLM flight. Det var drepen , følte meg skikkelig kjølhalt og var utslitt tre dager etterpå Sa til meg selv, aldri igjen.
Jeg overreagerte kanskje litt (sent lørdag kveld og dårlig humør), men når jeg leste artikkelen fikk jeg en magefølelse av "stakkars pendler" osv. Det blir litt sånn ilands problem tenker jeg. Hvis du er dagpendler over lengre tid er det faktisk et valg du gjør selv. I tilfellet her Bergen til Oslo, så er jeg rimelig sikker på at det bør være mulig å få seg en tilsvarende jobb i hjembyen. Da tenker jeg at denne pendlingen er en egotripp. Eventuell ektefelle og barn betaler prisen. At en arbeidsgiver aksepterer en slik ordning syns jeg og er merkelig. Spesialkompetanse? Kirkegården er full av uunnværlige mennesker. Nei, som sagt uttalte jeg meg nok litt skarpt, men jeg syns ikke det der er mye å skrive om.
Ja. Det gjorde det litt bedre at jeg hadde leiebil i Trondheim, men å være på OSL klokken 05:30 og være hjemme igjen klokken 23:00, er ikke noe jeg vil gjøre veldig ofte. Nå kan det plutselig se ut til at jeg skal jobbe litt mer i Trøndelag, men da blir det leie av bolig, og hjemreiser når vi snakker med enn 2 dager fri
Som flypendler synes jeg denne artikkelen var ganske godt skrevet. Glorifiseringen så jeg ingenting til - og jeg forstår heller ikke hva som er så gloriøst med flypendling. Det er slitsomt og tærer på alt fra fysikk til hjemmeliv.
Tror ikke jeg hadde orket det nei. Jeg har slike dagsreiser ca. 30-40 dager i løpet av et år. Jeg bor også et godt stykke unna Stavanger lufthavn, men ser ikke noe problem å ha en slik dag i uken om nødvendig. Og jeg reiser heller på morgenen enn å reise kvelden før med hotell. Som oftest oppe kl. 5 på morgenen og tilbake alt mellom 19-21 på kvelden. Går helt fint det. Reiste også nylig til Stockholm fra Sola (med bytte i Oslo begge veier) for et møte på 2 timer. Så veldig slitsomt er det egentlig ikke, selv om jeg er trøtt når jeg kommer hjem. Men 4-5 dager i uken? Aldri!
Når vi først snakker om flypendling. Hvordan er det med dette mtp selvangivelse? Hvis det ender slik at jeg må jobbe i Trøndelag fra nyttår av og ordner meg en leiebolig der, vil jeg da kunne få skrevet av disse reisene mellom OSL-TRD på skatten?
Ja, så lenge du betaler det selv. Du kan velge å skrive av km mellom deg og pendlerbolig, eller faktiske kostnader. Eksempelvis kan du kjøpe travelpass og trekke av dette. Dog lønner det seg nok ikke med mindre du flyr ofte (2-3 tur/retur) pr uke eller alltid på svært kort varsel. Du kan også trekke av andre direkte kostnader, eks husleie og møbler (må nok avskrives over noen år). Merk at fellesgjeld på leilighet ikke er en kostnad med nedbetaling av lån
Takk for oppklaring! Nei, med turnusjobb, så blir det vanskelig å planlegge reisene veldig lang tid i forveien, men jeg tviler uansett på at jeg kommer til å reise hjem såpass ofte at jeg sparer inn utgiftene til et travelpass. Uansett så vil det vel kanskje bli en 3-4 hjemreiser i måneden så får håpe å treffe på noen innenlandstilbud innimellom hvor jeg også sitter med turnusen en god stund frem i tid.
Takk for at du delte. Gøy å lese. Misunner ikke noen av de gutta der altså, men de har så klart valgt det selv. På den ene eller andre måten. Men syyyyyykt kjedelig. Fytti katta. Reiser jo veldig mye selv, men har i det minste variasjon. På godt og vondt.
Valgt og valgt, fru Blom... Joda, i teorien forholder det seg sikkert slik, men hvis man for eksempel har tatt en doktorgrad - for øyeblikket normert til tre års arbeid utover mastergrad - og ønsker å bruke den kompetansen den gir, så kan man sjelden velge og vrake, spesielt ikke i et akademisk stillingsmarked, hvor dessuten geografisk mobilitet er både en forutsetning og noen ganger et kvalifikasjonskrav. Man kan ikke velge og vrake i øvrige jobber heller, som man blir kraftig overkvalifisert for. Så jeg sitter ikke akkurat med noen følelse av at flypendling er et valg jeg villig har gjort selv. Det er heller en dyd av nødvendighet. Hvordan det forholder seg i andre bransjer, vet jeg ikke. Men det slår meg faktisk at oppfatningen av at flypendling er glamorøst er ganske utbredt. Hvor ofte har jeg ikke hørt fra venner og familie ting som "stakkars deg som må sitte i loungen og sippe champagne", eller "stakkars deg som kan tilbringe en uke på luksushotell i Danmark", og den type ting. Men men. Jeg får sippe av den sure SAS-cavaen som trøst.
