Skal være den første til å innrømme, jeg er en langt over gjennomsnittlig positiv person. Klarer som regel å finne noe positivt i det meste, det er alltid ett eller annet som kan trekkes fram. Så har vi den harde virkelighet da; loungetilbudet på ALA. Det frister mer med salt i såret enn å bruke tid her altså. Joda, det er ett glass inkludert og resten må betales for. Vin og øl er inkludert, GT og opp er pay-pay. Siden det var tomt for både rødt og hvitt gikk jeg for denne; Selvfølgelig ikke nye som helst denne har å gjøre med Tyskland bortsett fra teksten på glasset, men var ikke ille. Jeg tenkte firmakortet skulle få kjørt seg enda mer i dag og gikk stolt fram til skranken/disken eller hva det skal kalles. En GT var i sikte, jeg er klar. Men neida, min aller beste venn Mr. G&T hadde skiftet nasjonalitet og blitt finish. Kapput. Sluttkjørt. Ikkeno igjen.
Heldigvis er matutvalget helt i stil med drikketilbudet så det blir ikke noe dårlig mismatch der; Plommer og rosiner i massevis; Diverse nøtter og tørkede frukter. I følge skiltet kun forbeholdt en del av de reisende. Mer tørkede frukter, nøtter og avlange geletopper; For ikke å snakke om, Cherry on the Pie som Mr. Kjos ville kaldt det; vassekte ketchup originale. Ren klasse; Skal selvfølgelig ikke børe negativ, men det sier vel sitt når en lengter tilbake til SPU loungen. Håper det er boarding snart, selv om LH er en liten time sein inn.
Setter pris på at du ofrer deg og tar en for laget ved å prøve denne loungen. Ellers er det en fryd å følge med på de nesten daglige oppdateringene fra fjern og nær.
Nydelig....du får varsle neste gang du er i Fosen-området. Har Fernet klar på hytta Superb fortelling og bildebruk- hashtag «tommelopp»
Flyturen fra Almaty til Frankfurt gikk rimelig greit, oppstykket søvn med stopp i Nur-Sultan hvor det kom på masse folk. Ikke noe pre-departure drink fra ALA, det kom først ved avgang fra Nur-Sultan. Mat og drikke på flighten til Nur-Sultan; ca 85 min; Så ble det en liten matbit etter avgang fra Nur-Sultan også; Dermed bar det rett i sovinga og ikke våken før ca 25 min før landing, da var det bare å skifte av seg pysjen. Setet gikk å legge helt flatt, betydelig bedre;
Nå er det FRA-LIS som står for tur, rimelig lei nå så blir godt å komme seg fram utpå ettermiddagen: Liker utsikten fra Panorama Loungen i FRA, mye fint som triller forbi;
Greit med en frokost på flyet FRA-LIS faktiskt; Trodde jo jeg skulle komme meg på en lounge i LIS også, men flyet jeg tar med SATA til PDL går videre til Toronto så da er det N-gates og der er det ingen lounge. Lunchen blir da i vinduskarmen ved gaten; Eksotisk opplevelse.
Flyet for strekningen LIS-PDL var splitter nytt, en 321neoLR. Det ønskes velkommen ombord, men det holder ikke å bare skrive magisk på dørkarmen; Setene er helt OK til å være narrow body og en 2 timers tur. Misunte ikke de som skulle videre til Toronto; Servering i 2 omganger, en med en slags nøtteblanding; Og en med fullstendig smakløs blanding av torsk, tomater og erter; Det gikk i jus, vann og lokal rød/hvit vin som drikke tilbudet. Min første tur med SATA Azores, ikke noe jeg kommer til å reise omveier for å gjenta.
En veldig kjapp imigrasjon med ny passkontroll og en 7 minutters taxitur til 10€ cash only så var en på hotellet. Det ble Azor Design hotell som ligger ved «gamlehavna» Helt OK;
Siden jeg omsider er «ferdig» med arbeidsdagen så et det påtide med litt chilling; Takterrassen i 7 lover bra; Ikke sett noe hval enda; Baren ser OK nok ut den, jeg starter veldig rolig med ett glass Rosé
Da ble det faktisk tid for en middag på en restaurant ute på kaikanten fremfor hotell eller romservice. På min stødigste engelsk bestilte jeg grillspyd med reker og blekksprut. Det ble bortimot selvfølgelig til reker og grillspyd. Litt over behagelig mett nå altså, og halvparten av spydet og hele potetskåla ble skammelig nok sendt i retur;