Innledning Jeg har siden jeg bestilte denne reisen planlagt å skrive et reisebrev, og gjør dermed til skamme mitt eget utsagn om å kun være et passivt medlem her. Også: Dette blir fryktelig langt. Men det har også vært en innholdsrik tur. Jeg har forsøkt å holde det kort, men det blir mange inntrykk og betraktninger som skal deles. Dette vil bli et reisebrev skrevet av en førstereis i business, og inneholde vel så mye tanker om Vietnam og stedene vi besøkte som flyvningene. Etter å ha gjort det riktige og fridd, tok undertegnede på seg oppgaven med å planlegge bryllupsreisen. Hemmelig for den tilkommende skulle den også være. Men når krona fikk dask mot dollaren røk budsjettet for Costa Rica. Gode råd var dyre! Heldigvis satt det noen med feite fingre ett sted, og jeg scoret skikkelig når jeg fikk fatt i tur/retur Bangkok med Qatar i business for to pers for 15.000; to uker med avreise mandag etter bryllupet! Oktober er ikke den beste måneden å reise bortover på, så Thailand ble fort byttet ut. De øyene jeg ville til gikk det ikke ferger til i oktober! Men Vietnam så forlokkende ut. Jeg pakket sammen følgende opplegg, og på tross av tidlige planer om hemmelighold, ble planen godkjent av den tilkommende. Fly: Oslo-Bangkok 3/10: Qatar, Business. Bangkok-Hanoi 6/10: Jetstar Pacific, Economy Hanoi-Da Nang 11/10: Jetstar Pacific, Economy Da Nang-Ho Chi Minh-Bangkok 15-16/10: Vietnam Airlines, Economy. Bangkok-Oslo 17/10: Qatar, Business. Hoteller: Bangkok (1): Lebua at State Tower Hanoi: Hanoi Pearl Hotel Da Nang: Vedana Lagoon Ho Chi Minh (Saigon): Hotel Majestic Bangkok (2): St. Regis Planen var å få to dager i Bangkok, et cruise i Ha Long Bay og tid til å utforske Hanoi, resort og avslapping i Da Nang, nøyaktig 22 timer i HCM/Saigon og en skikkelig avslutning med Sunday Brunch på St. Regis før retur til Oslo.
Oslo-Doha-Bangkok Qatar Business Nygifte, og med sommerfugler i magen, møtte vi opp på Gardermoen. Rask check in, og vi fikk byttet seter mellom Doha og Bangkok slik at vi fikk sitte sammen. Det ble nemlig foretatt et flybytte, fra A380 til 777 etter at jeg foretok setevalg. Skuffet måtte jeg innse at drømmen om å sitte I andre etasje fortsatt lar vente på seg. Vi satt oss i til rette i loungen med et glass bobler, men med en litt ekkel følelse for passkontrollen. Obligatoriske bobler på Gardermoen Ved innsjekk ble vi anbefalt å gå igjennom én time før boarding, noe vi delvis tok konsekvensen av. Frykten for én times venting i passkontrollen var helt ubegrunnet, det tok 30 sekunder, og vi måtte pent sitte og vente utenfor Schengen. Prioriteret boarding gikk flott, og vi fikk raskt servert champagne ombord. Allerede her merket jeg at jeg godt kunne tenkt meg litt mer informasjon, spesielt om setet. Men, vi måtte liksom late som om vi visste hva vi drev på med? Meny ble utdelt, matønsker registrert, og vi dro avgårde på tid. Og så begynte utfordringene: Med mellomlanding I Doha, skulle vi spise og drikke, for så å sove etter mellomlanding? Var én time på øyet nå smart? Det ble til null søvn, oppvartning og behagelig stilling for filmtitting. Mellomlanding gikk flott. Egen buss til oss foran, og vi gikk nærmest rett på neste fly. En rask matbit, før pysjen kom på. Jeg hadde ikke verdens beste søvn, men by far den beste søvnen ombord et fly. Og for en deilig frokost, a gitt! Vi fikk en lapp vi antok var til en egen sluse i passkontroll, men den fant vi ikke. Og vi ble plassert bak en iransk familie. Koffertene lå på båndet når vi kom frem.. City Line til Makkassan fungerte fint, men taxi derfra? Vi oppga adresse, ventet i fem minutter, men ikke sjans at noen visste hvor lebua at State Tower var. Telefonisk kontakt ble opprettet med hotellet, og vi fant til slutt frem. Vi ble tildelt et flott rom, med egen balkong. Rom med balkong i Bangkok. På døren stod det at døren alltid skulle være låst. Den ble låst opp av mannen som bar opp koffertene våre. Ok. Det er nå tid for litt visdom, brukes på eget ansvar: Visdom 1: Ja, du er sliten. Ja, mat på hotellet frister. Ikke. Gjør. Det. Fantastisk utsikt, og god mat, men herregud. Budsjettsprekk første dagen. Visdom 2: Ikke ta båt på elven: Snakk om turistfelle! Skuffet over meg selv for å falle for noe slikt. Visdom 3: Selv om det er hotellet som bestiller taxi, og du har fått oppgitt en pris, få den bekreftet før avreise. 500 THB blir fort til 900, og plutselig kan ikke sjåføren lenger snakke engelsk. Bangkok-Hanoi Jetstar Pacific Economy Vi var på plass akkurat to timer før avgang, og gled lett igjennom både check in og security. Boarding gikk greit, og et halvfullt fly tok oss til Hanoi. Vi betalte 1200 kroner for begge, inklusive bagasje og setevalg. Setet bestod ikke testen med mine 187 cm. (Bilde mangler. Dere får ta mitt ord for det) Godt utvalg ombord, men ettersom THB-beholdningen nå var tom og VISA ikke var gyldig betalingsmiddel, fikk vi klare oss uten. Alt på rute, og alle happy. Hanoi (i to akter): Hanoi Pearl Hotel Når du lander i Hanoi, blir du møtt av en rekke tilbydere av taxitjenester på flyplassen. Uten å gjøre videre undersøkelser oppsøkte vi første og beste skranke, og avtalte en pris for å bli kjørt til døra. Vi endte opp med å betale 550.000 for turen, noe som ved returen viste seg å være en overpris. Samtidig er vekslingsforholdet Dong:NOK såpass hyggelig at noe i underkant av 200 kroner ikke akkurat ødela turen. Vel fremme ble vi oppgradert til suite fordi vi var på honeymoon. Vi fikk til og med kake! Selve rommet var mer enn fint nok, men det var til dels mye støy fra gaten, selv i 8. etasje. Ved returen til Hanoi og hotellet ble vi oppgradert igjen fordi vi hadde bestilt rom uten vindu (!). Hotellet ligger midt i smørøyet. Du trenger ikke gå mange metrene før du har gode restauranter, og gamlebyen i Hanoi er verdt en tur i seg selv. Men, går du alene som mann etter 19:00, får du garantert tilbud om det ene og det andre. Når du skal krysse gater, er det følgende regel som gjelder: Kryss gaten bestemt, og i ett jevnt tempo. Det går mirakuløst nok bra bra! Av aktiviteter, så er Hanoi Hilton er en opplevelse. Det er merkelig hvordan historier kan fortelles på såpass forskjellige måter; Litt usikker på om amerikanske POWs deler fremstillingen av oppholdet.. En ikke ukjent amerikansk mann under sitt opphold på Hanoi Hilton Tripadvisor fremstiller kvinnemuseet som interessant, men min klare anbefaling er at det kan skippes. Jeg hadde i lang tid (?) gledet meg til å drikke Verdens Billigste Øl til 5000 Dong, men det fikk vi rett og slett ikke lov til! Vi forsøkte å sette oss ned på en plaststol utenfor en lokal kneipe, men ble rett og slett avvist. Ingen forklaring, annet enn håndbevegelser og "no, no!" ble tilbudt oss, så vi måtte nøye oss med en annen kneipe, og øl til 15.000 Dong. Har noen andre lignende erfaringer?
Cruise, Halong Bay. Det er en jungel av selskaper som tilbyr cruise på (i?) Halong Bay. Vi valgte Indochina Junk, og skipet Dragon Pearl 2, for ett tre dagers cruise med to overnattinger. Det er fort 4 timer å kjøre hver vei, så ha det i mente når man vurderer et slikt cruise. Du blir også, strategisk nok, kjørt innom et marked både på vei til og fra. Vel om bord blir det fort tydelig at du er avhengig av resten av de reisende. Skipet er rimelig lite, og alle måltider foregår samlet. Vi hadde en gruppe på 7 franskmenn sammen med oss; og hadde det ikke vært for de 7 amerikanerne vi også delte skipet med, hadde det blitt i overkant kjedelig. Innimellom blir du minnet på hvorfor stereotyper oppstår: Franskmenn er rett og slett arrogante. Vi hadde like fullt en fantastisk dag, med grilling på en strand, kajakk-padling og mengder av bading. Området er fantastisk flott, men det begynner å bli tydelig at dette er en velsmurt turistoperasjon. Det er et par ting jeg noterte meg som negativt: Først og fremst er det unødvendig å vekke gjestene sine klokken 07:00 for frokost, når det blir åpenbart at det utelukkende er for at vi skal få tid til å dra innom en perlefarm: En tre minutters introduksjon av perlefarming er ikke nok til å dekke over det åpenbare faktum at dette var et stopp kun for å selge perler. I praksis brukte vi hele den siste dagen til et stopp ved perlefarmen, og til å kjøres hjem. Jeg er lett villig til å betale mer, for å slippe slikt tull. Transporten: Det legges opp til fire timer, hver vei. Begge veier hadde en innlagt toalettpause på det samme markedet, mens vi på vei ned stoppet for lunch og et vanndukkeshow. Begge deler var med på å understreke hvor "turistifisert" hele opplegget har blitt. Vi fikk en luxury van som transport. Dette bildet er ikke i nærheten av å forklare hvor glorete den var. Vanndukkeshow er visstnok en stor greie i Vietnam. Forstå det den som kan. Halong Bay er fantastisk flott, og er du heldig med reisefølget får du en flott opplevelse. Maten er god (og rikelig!), og skipet vi var på i meget god stand. Men du er en del av en maskin, og du får i praksis kun én hel dag til forlystelse på sjøen. Ta for guds skyld med deg solkrem, like fullt. Hanoi-Da Nang Jetstar Pacific Economy Hanoi er en kjedelig flyplass. Det er ingen grunn til å være ute i fryktelig god tid, men bit deg merke i at det finnes et snev av trafikk også i Hanoi.. På alle turene intra Vietnam fikk vi bussgate, uten at det egentlig gav særlig mening. Er det noen med innsikt i flybransjen som kan gi meg en logisk forklaring, er det noe flyselskapene av en eller annen grunn ønsker seg, eller..? Halvfullt fly denne ettermiddagen, men i Vietnam velger man visstnok heller å sitte tre på én rad enn å få en alene. Om bord Jetstar får man ikke lov å bruke hodetelefoner under take off og landing. Her måtte jeg, måpende, faktisk spørre to ganger før jeg skjønte hvorfor den gestikulerende damen, vel gestikulerte. Det er tydeligvis lov hos Vietnam Airlines, så HER har jeg faktisk ingen god forklaring. Har noen med inngående kunnskap om flyindustrien en god forklaring? Av en eller annen merkelig grunn (KAN være at det var en annen flytype?) var det betraktelig bedre plass til mine 187 cm. Knoketest akkurat bestått. Lat som at dere ikke ser det bleke låret. Å fly innad i Vietnam er rett og slett rimelig billig, sikkerheten virket på mitt utrente øye god, og bagasjehåndteringen i Da Nang må sies å være i verdensklasse. Innen vi var ved bagasjebåndet, noe slikt som 7 minutter etter landing, hadde ansatte på flyplassen begynt å ta bagasjen av båndet. I Da Nang hadde vi bestilt en bil fra hotellet som skulle hente oss. Dette, under store protester fra undertegnede, ettersom hotellet ville ha oversendt kredittkortdetaljer per epost i forkant, for å foreta betaling. Men ettersom hotellet er en time unna flyplassen, tok jeg ikke sjansen på å kapre en taxi på bakken. Vi ble hentet i en rimelig stor SUV, og takk og lov for det. Altså, Hanoi, Bangkok, Saigon, er uoversiktelig, og det er mopeder og biler og sykler over alt. Men der går trafikken i 4 kilometer i timen. Her var vi på motoveien. Etter mørkets frembrudd. I regn. Det er fortsatt mopeder, biler og sykler over alt, men også bøfler og trailere. Enten så kjører du uten lys, eller så bruker du fjernlys. Hele tiden. Måten du varsler annen trafikk om at du for eksempel vil forbi, er å blinke med lysene og tute, og så flytter de seg. Kanskje. Jeg tenkte i mitt stille sinn, at jeg aldri mer skal klage på trafikken her hjemme. Det varer vel til neste utfartsfredag.
Vedana Lagoon Honeymoon suite (#23) Etter en drøy uke på tur, var det tid for noen rolige dager på et resort. Vi var klare over at midten av oktober kunne være fuktig, så var i det minste en smule forberedt. Mer om det senere. Villaen vår var imponerede stor, og badet var rett og slett fantastisk. Med et eget, skjermet, basseng, lå alt til rette for noen rolige, behagelige dager. Jeg var veldig fornøyd med å kunne sende dette på Snap hjem til Norge med teksten "god morgen, da!" Man bør egentlig alltid ha et eget basseng. Det er faktisk også større enn det ser ut til. Merk også tom gazeboo (?). Men, dette ble egentlig en liten nedtur. Villaen er stor, men det er knapt et møbel i den. Ved siden av hovedrommet, var det et 20m2 rom, hvis eneste møbel var en toseters sofa og et kaffebord. Foruten den sofaen og sengen, var det kun en enkel pinnestol man hadde mulighet til å sitte på innendørs. Utendørs var det to solsenger, men plattingen de stod på var, foruten to timer mellom 10 og 12, i skyggen. Det var satt opp en gazeebo (?), men der var det ingenting inni. Vi gjettet oss til at den hadde de satt der, slik at vi kunne bestille en romantisk middag, servert i den. Når det kom til matservering, forsøkte vi oss på én middag og én frokost i restauranten. Resten? Det ble servert i villaen vår. Restauranten var rett og slett ikke særlig koselig, og det var langt å gå dit. Ikke at det nødvendigvis var et problem, det var bare å ringe etter en golfbil som kjørte deg rundt. Så var det et par ting som rett og slett bare var tåpelig: Hotellet har et utvalg DVDer man kan låne: Det er, og jeg fleiper ikke, piratkopier. Det er et trimrom på hotellet, men A/Cen slo de først på når jeg bad om det. Det var satt frem noen flasker vann, romtemperert, med en lapp som sa at det var én flaske på 250 ml per person. Saklig: Jeg svettet 250 ml bare ved å konstatere at tredemølla ikke fungerte. Det er selvsagt ikke hotellets feil at det kom en aldri så liten tropisk storm dag 2 under oppholdet vår, noe som bød på en gylden anledning til tre timers spabehandling (noe som var upåklagelig!). Men hotellet når ikke opp til forventningene, og får dermed den tvilsomme æren av å bli turens lille nedtur. Mest av alt fordi de tingene vi har å utsette er så himla enkle å gjøre noe med. Hue - Saigon/Ho Chi Minh Vietnam Airlines Economy Opp tidlig denne dagen, for å nå flyet til byen med to navn. For å komme tilbake til Bangkok, måtte vi nemlig ha en mellomland, og jeg la inn en 22 timers lay over i HCM/Saigon for å få se byen. Her må jeg få heve en pekefinger: Jeg spurte om jeg trengte å hente ut bagasjen ved en slik mellomlanding, her på forumet. Litt bråkjekt fikk jeg en del tilbakemeldinger på formen "Nei, hvorfor skulle du ville det, liksom?". Newsflash: Det måtte jeg. Ingen bønn, ingen snakk om saken. Nuvel. En hel eventløs flytur senere, med seter som mer enn passerte knoketesten, var vi straks på vei inn til byen. METERVIS med plass! På dette tidspunktet hadde jeg blitt fin på det, og hadde bestilt en bil gjennom Blacklane. Alle reisetips inneholder nemlig en advarsel om taxier i Saigon: Her kommer du til å bli lurt! Mon, det. Vi sjekket inn på Hotel Majestic, og fikk visstnok et oppgradert rom. Det skal sies at hotellet er ærverdig, og rommet var fint nok, men det foregikk til dels omfattende oppussing, noe som fratok oss utsikten fra vårt rom med utsikt mot elven. Internett var også fullstendig håpløst, men vi hadde tross alt bare et lite døgn tilgjengelig, så her var det bare å komme seg ut og rundt. Vi dro selvsagt på krigsmuseet, noe som både er fascinerende, forferdelig og i det hele tatt. Historiefortellingen må tas med en klype salt, men vær advart: Det er til dels svært grafiske bilder på utstilling. Spesielt avdelingen om Agent Orange kan være svært støtende. Like fullt er dette et must når man er i Saigon! Av hensyn til evt sjarte sjeler, har jeg valgt ut et rimelig harmløst bilde. Museet er fullt av bilder som ikke er det. Vi lærte fort at VinaSun (de hvite!) var taxiene vi skulle ta, og de kostet knapt nok noe som helst. Takstameter bruker de også. Vi forsøkte oss på en liten runde i "kasinoet" på hotellet (eller, noen maskiner som det egentlig var), og lurte ett par sekunder på å kræsje bryllupet som fant sted på hotellet, men dro heller ut på byen for en god matbit. Saigon er en herlig blanding av kommunistiske monumenter og vestlige luksusbutikker, men jeg foretrekker Hanoi any day. Ikke skjønte jeg heller hva jeg skulle kalle byen. Med klokka på 05:føkkyou dagen etter, og en avtale med Blacklane om henting 06:00, var det til stor irritasjon at bilen ikke var å finne, på tross av mottatt tekstmelding om at bilen var på plass. Selv om conciergen via telefon fikk forsikringer om at bilen var rett rundt hjørnet, kastet vi oss i en taxi når resepsjonen (!) annonserte at de hadde snakket med Blacklane, og at bilen "hadde problemer". Vi rakk flyet uten problemer, men jeg venter fortsatt på svar fra Blacklane om hvorfor de har trukket meg 21 dollar for turen jeg aldri foretok.
Ho Chi Minh/Saigon - Bangkok Vietnam Airlines Economy Hvis du fortsatt henger med nå, er jeg imponert. Også dette var en helt uinteressant flytur, på nivå med Oslo-Bergen. Men, vi fikk nå, for første gang på lenge, lov til å gå av flyet gjennom en gate bridge. Mat fikk vi jommen meg også. Det er mat. Jeg spiste frukten, og drakk kaffen. Vi hadde én dag igjen av reisen vår, og vi hadde bestemt oss for å avslutte med et smell: Sunday Brunch på St. Regis! Skuffelsen var defor enorm, da vi dagen før mottok en mail fra St. Regis om at Bangkok var tørrlagt denne søndagen! Fordi det var slutten på den Buddhistiske fasten, var det ikke lov til å servere alkohol! Planen om å bade i Champagne røk, men vi spiste på oss brokk allikevel: Har du tre timer å slå i hjel en søndag i Bangkok, er det bare å melde seg på en slik brunch. Men ikke planlegg å skulle gjøre stort etterpå! Her var jeg så mett at jeg ikke klarte å sitte skikkelig. Da bestemte de seg for å komme med dette brettet. Man må liksom spise litt av det, må man ikke? *Hikk* St. Regis er for øvrig er skikkelig 5* hotell. Vi ble også her oppgradert en kategori, og fikk et overdådig rom med utsikt over parken/golfbanen. Her slår det meg også hvor norsk jeg egentlig er: Rommet hadde butlerservice, men jeg fikk meg knapt til å bruke den! Jeg strakk meg til å bestille morgenkaffe levert på rommet, og slang på "to ekstra flasker vann", mest fordi mennesket i andre enden av linja nærmest fremstod skuffet over at kaffe var alt jeg ville ha. Ellers var Bangkok i en viss form for lock down, ettersom kongen døde mens vi var i Vietnam. Man har innført 1 års (!) nasjonal sørgeperiode, og man ble oppfordret til å gå i sorte klær. Bilder av kongen stod over alt, men også påfallende mange sperringer. Foran alle hoteller var det sperringer, og det var metalldetektorer for å komme inn på kjøpesentre. Det er visst noen delte meninger om både etterfølgere, og.. Ja, sorry, det der minner mistenkelig om politikk. Bangkok - Doha - Oslo Qatar Business Mest av alt et minne for egen del. For første gang i historien gledet jeg meg til å fly hjem fra langt unna. Med erfaringene på vei ned som ballast, var vi klare for å utnytte luksusen foran gardina til fulle. Vi var ute i god tid for å utnytte loungen, men herregud for en nedtur: Thai sin Royal Silk Lounge skuffet stort. Jeg tok en dusj, utelukkende fordi jeg kunne, og drakk en øl fordi jeg følte jeg måtte. Mattilbudet var skuffende, det var ingen Champagne å oppdrive (!!), og ingen skikkelig gode stoler. Her var det bare å komme seg avgårde! Vi gikk fra loungen 20 minutter før oppsatt boardingtid, som i tillegg er 45 minutter før avgangstid. Overraskelsen var derfor stor, da vi ved første tavle så "FINAL CALL" i store, røde bokstaver. Vel vitende om at de neppe kom til å fly fra oss, gikk vi fort i stedet for å løpe. Jeg forsøkte å spøke med damen som stod ved inngangen til gaten om at de var kjappe på avtrekkeren, hvorpå hun hoderystende svarte "yes, apparently.." Jeg gjetter meg til at hun, som første mann til å møte reisende med høy puls neppe så frem til en rekke stressa passasjerer. Vel inne i gateområdet, var det bare å gå om bord. Vi strente rett mot businessinngangen, hvorpå en mannsperson som betjente economy-inngangen ropte "oy, only business passengers!" mot oss. "Hvor mye koste du deg når du nonchalant viftet den lilla billettmappen mot han fyren", spurte kona mens vi ruslet ned broen. Det summerer bra opp. Som tidligere nevnt var jeg skuffet over at A380 ble byttet ut med 777 på veien ned, men jeg må innrømme at jeg foretrekker 777 over Dreamlineren. Først og fremst fordi konfigurasjonen i 777 gjør det hyggeligere å reise sammen, men også fordi du har mer rom til beina når du skal sove i 777. Du kan stable beina oppåhverandre når du sover, uten å "stange føttene i taket", noe som er viktig for meg som sover på siden. Samtidig har du selvsagt mer privatliv i Dreamlineren, for de som er opptatt av det. Illustrasjon: Ingen føtter som stanger i tak. Ettersom vi kom avgårde på tiden, og det faktum at man har lagt inn noe i overkant lang flytid i planen, landet vi såpass tidlig i Doha at vi hadde tid til å teste ut den sagnomsuste Al Mourjan Business loungen. Vi tok oss ikke tid til å gå opp i restauranten, men herrejemini for et stort område de har satt av. Jeg vurderte ett sekund å ta meg en ny dusj, men det fikk nesten være grenser. Ellers må jeg få si, at den ekstreme størrelsen rett og slett gjorde loungen til litt uoversiktelig, og litt.. Steril? Der vi satt var det heller ikke noe snacks satt ut, annet enn litt drikkevarer, og en kaffebar. Vi skulle uansett bare være der i 30 minutter, og jeg fikk fulgt med på de siste 30 minuttene av Liverpool-United. En ny runde boarding ble gjennomført, og en liten runde med litt brydd "unnskyld, sorry", for å komme seg forbi de økonomipassasjerene som løp mot utgangen så snart boarding for fiffen ble annonsert senere, var vi på plass i setene våre igjen. Frokostønsker ble overlevert, og vi fikk lov til å se Barcelonaspillere gjøre seg til i sikkerhetsvideoen på to språk før vi tok av, på tiden, mot Oslo. Selv om jeg tidligere har skrevet at jeg foretrakk 777, sov jeg godt i nærmere 4 timer, før jeg ble vekket til frokost. Her rotet faktisk vår vennlige flyvertinne, slik at jeg bare fikk en kontinentalsk frokost og ikke en müslirett til forrett også, noe jeg må levere trekk for. Når du sitter og noterer på et ark det jeg sier, bør det være mulig å få det med seg? Men jeg er tross alt norsk, så jeg fikk meg liksom ikke til å klage på det. Ved ankomst Oslo var vi først av flyet, vi ruslet rett gjennom passkontrollen, og var på Flytoget under 30 minutter etter landing. Oppsummering: Vietnam skal jeg tilbake til, spesielt Hanoi. Det blir håpløst å gå tilbake til economy på lange reiser igjen. Lounger er egentlig en smule oppskrytt. Steget fra 4 1/2 til virkelige 5* hoteller er nærmest latterlig stort. Å fly LCC i Asia, i alle fall med visse forhåndsregler, er rasende billig, og ikke noe å frykte. Ikke stol blindt på forumister; Vi har ikke alltid rett.
Flott reisebrev takk for at du tar deg tiden med å dele dine opplevelser med oss Ja det er hardt å gå bak gardinen igjen etter en tur foran.
Takk for en flott tur Etter at jeg fløy med Qatar til Asia i business for noen år siden har jeg funnet ut at jeg er ødelagt når det kommer til lange flyturer...etter den gang har jeg aldri fløyet bak gardinen interkontinentalt, når man første har opplevd hvor behagelig det er foran på lange reiser blir man nok litt ødelagt
Veldig fornøyelig lesing! Jeg var i Vietnam i vinter, aldri fall for fristelsen til å prøve tog som fremkomstmiddel der. (Hvis du ikke liker å plage deg selv) ellers vil jeg anbefale Hue hvis du skal tilbake. Bo gjerne i en pool villa her: http://anamandarahue-resort.com/en_US/ det er et lite stykke unna sentrum, men utrolig avslappende og rolig plass. Deilig basseng, romantisk og bra SPA. Vi leide en scooter å kjørte litt rundt, funker bra å koster lite.
Cathay loungen i BKK kan anbefales når du flyr QR business. Stort utvalg av mat... noodlesuppe, dim sum, curry ++ Usikker på champagne utvalget, men har egen bar. Dreamliner mellom Doha og Bangkok? Det er vel A380 og 777....eller har de endret på det?
Synd du gikk glipp av A380'en. Fløy med denne i C på samme strekket i september. Selv om C klasse er veldig stor så er det kult med baren bakerst. Ble godt kjent med to andre passasjerer og sammen hadde vi vinsmaking.
Takk for hyggelig tilbakemelding! På den positive siden har kona nå endelig innsett verdien av poeng!
