Akkurat nå sitter jeg med en liten jetlag etter den første private utenlandsturen på snart to år. Joda, det har vært en jobbtur til nydelige Sveits, men arbeidsgiver hadde nok ikke likt den dokumentert på InsideFlyer. Høye temperaturer på kontinentet har jeg gitt opp, så hva gjør jeg? Island! Reisebrevet er et retrospekt. Ikke kronologisk, men heller små fragmenter av hvordan dagene på Island gikk. Flyvning Reisen ble booket med bonuspoeng, fordi jeg måtte brenne av noen poeng kjapt. Helt vanlig flyvning med SAS Go, ingenting å rapportere om. Heller ingen mulighet til å lene seg tilbake, en to-åring krever oppmerksomhet for at flyturen skal gå rolig for seg. Mulig SAS får en liten kaktus for ekstremt tørr kylling og pasta i barnemenyen, bestill noe annet. Nøyer meg med et bilde fra når vi endelig så land etter å ha krysset en del av Atlanterhavet. Landingen på Keflavik gikk fint og utgangen er ikke vanskelig å finne. Leiebil Få ting slår bil når du skal komme deg rundt på Island. Med en to-åring på slep er det praktisk å kunne planlegge kjøringen selv. Bilen ble en Toyota RAV4 fra det lokale leiebilselskapet Lotus. De har en modellgaranti, booker jeg en RAV4, får jeg en RAV4. Praktisk når jeg til daglig kjører nyere Toyota, så kom rett i kjente omgivelser. Island byr på utallige måter å ødelegge bilen på. Sand, vulkansk aske, dyreliv eller den mer kjente grus. Vi tegnet ekstra forsikring for dette. Kommer tilbake til en av de bedre kjøreturene senere. Turen oppsummert Dagene på Island gikk fort. Oppsummert var fordelingen slik: Fem dager i Reykjavik To netter utenfor Flúðir langs Golden Circle En natt ved Keflavik Skriver senere om de ulike delene. Forhåpentligvis runder jeg av med tanker hvordan det kunne blitt bedre.
Hopper rett i det og begynner med Reykjavik. Selv med fem netter blir denne kort. Overnatting siktet vi oss inn på en Airbnb i området Laugardalur. Rolig område med blant annet offentlig basseng og botanisk hage. Anbefaling fra kollega som pakket sammen og flyttet til Island for et år. Ingenting å utsette på parkområdet, dette har islendingene kontroll på. Ble også noen kaffekopper på Kaffi Flóra. Selv traktekaffen kommer i små kopper, så antallet kaffestopp ble mange. Jeg er over snittet glad i spaserturer. Fant en havnær sti som passerte noen skulpturer på veien, grei måte å bruke en time. Startet ved et hus som kan beskrives som et kunstprosjekt, ender ved Harpa som er i sentrum. Reykjavik er over snittet glad i katter, du finner dem overalt. Går du inn i en butikk, så kan den ha en egen katt som sover på de rareste steder. Fascinasjonen synes også i gatekunsten. La også et besøk innom naturmuseet Perlan. De har en isgrotte du kan gå gjennom. Små barn kan gå litt museumslei, men personalet var helt supre og lot oss komme inn hver for oss senere. Da kunne den ene nyte museet, mens den andre så etter arvingen. Reykjavik var en fin by. Det ble noen rolige dager uten alt for mye program. I ettertid ville jeg kuttet ned på antallet netter. På solotur ville første dagen blitt rolig, etterfult av en bedre middag neste dag. Siste kvelden brukt på å hvile, før leiebil plukkes opp og utforskingen starter.
Tid for neste del av turen, kjøring langs Golden Circle. Turen er uten tvil en turistmagnet, veiene er lettkjørte og avstandene er behagelige. Perfekt for vår del, siden arvingen ikke er veldig begeistret for lange bilturer. Leiebilen har jeg nevnt før, men den gjorde nytte på den lille grusveien til hytten utenfor Flúðir, leid for to netter. Nabohytten var ikke bebodd, så følelsen av øde og isolert kom snikende. Så noen snitt fra ymse attraksjoner langs Golden Circle. Først Þingvellir, en nasjonalpark som frem til 1798 fungerte som parlament for islendingene. Parkeringsplassen vitnet om mange turister, men området er svært så det er nok plass. Parken ligger i riften mellom den nordamerikanske og den eurasiske platen. Mye spennende landskap. Veien gikk videre til Geysir, her er det tettpakket. Store Geysir er ikke aktiv lengre, men ikke mange meterne unna ligger Strokkur som fortsatt pumper opp vann med minutters mellomrom. Neste stopp, Gullfoss. Mye krefter i den fossen og veldig lett å komme seg til. Kjører du litt videre kommer du på vei 35, en tidligere F-vei, men krever fortsatt litt av bilen å kjøre. De fleste turistene hiver seg ikke på den, jeg hadde gjort det hvis jeg var alene. Neste stopp, Brúarhlöð. Her var det ikke mange rundt oss, så det ble en liten pause fra den tunge turismen. Kjør inn, parker og gå litt for landskap. Stoppet også innom Kerið, et vulkansk krater vi kunne gå rundt. Litt styrete med parkeringsplass, men kjekk liten gåtur når vi først kom inn. En av de litt mer spesielle stedene var Skálholt, en katedral stående midt i landskapet uten noe mye bebyggelse rundt. Bygget i moderne tid, men på grunnen brukt av flere kirker med historisk betydning. Ingen Islands-tur uten varme kilder, i Flúðir ligger Gamla Laugin, eller Secret Lagoon på engelsk. Kan droppe bruken av hemmelig for det manglet ikke besøkende. Fortsatt verdt turen litt utpå kvelden for en liten dukkert. Rett under 40 grader i vannet når det er 15 grader i omgivelsene er behagelig. I anlegget er det små naturlige bassenger med vann som strømmer opp i kokende temperatur. Fremmed for en nordmann, praktisk for islendingene som nyter godt av geotermisk oppvarming av sånn ca. alt.
Reisebrevets eneste hotellpost. Alle netter unntatt en var på Airbnb og hytten vist ovenfor. Selv med returflyvning klokken 11:35, kjørte vi til Keflavik kvelden før. Leiebilen skulle returneres til Lotus' kontor i tettstedet Keflavik, ikke flyplassen. I tillegg ville vi ha en behagelig morgen med godt med tid. Natten gikk på Hotel Duus, superiorrom med greit med plass. Arvingen sov i egen del, mens noen trappetrinn ned sov vi. Helt greit opphold, men betjeningen var litt fjerne. Manglet en dusjslange, ikke noen umiddelbar løsning enn å skrive en liten lapp. Ved frokost var det ingen i resepsjonen til å ta betaling. Ærlig som jeg er, ringte jeg og han var opptatt med å kjøre shuttlebil. Prisen er som i Norge, et par tusenlapper per natt. Keflavik byr ikke på mange kjedehoteller, de få som er der tar seg greit betalt. Hjemreise fra Keflavik gikk problemfritt. Kjørte familien til flyplassen, returnerte bilen til Lotus som kjørte meg tilbake til flyplassen. Akkurat som OSL betales parkering med autopay.io Fant ikke automatisk innsjekking. Lang innsjekkingskø, Star Alliance Gold var gull verdt. Ingen lounge å rapportere om. Taktisk opphold i Keflavik dagen før reise var et bra valg.
Jeg kjører på med et ekstranummer! Sorry @RoadKing Å kjøre på Island er ganske likt som Norge, med noen unntak. I rundkjøringer har indre fil forkjørsrett, filbytte er strengsten verboten. Hovedveiene gjennom Reykavik byr på trafikklys, i kryssene blir to filer fort til fem. Eksempel fra Google Maps. Islendingene er lik nordmenn i trafikken, men du må blande inn amerikanere og kinesere. På leiebilkontoret var det noen interessante samtaler foran meg. Lei av lyskryss ble det omvei til Keflavik. Dette viste seg til å være et knallvalg. Þjóðvegur 42 tok oss gjennom et vulkansk landskap, som virkelig viser noe unikt med Island. Noen bakker hvor manuelt girvalg var fornuftig. Denne strekken var ren kjøreglede! 20 minutter som ga meg lyst på ny Islandstur, med større bil for å kjøre de røffere F-veiene.
Hvis jeg booker ny tur, så har jeg tre ting i bakhodet. Flyreisen booker jeg med Icelandair. Saga Premium slår meg som bedre enn SAS Plus, du er også sikret lounge på Keflavik. Legger et par dager i Reykjavik for bedre mat og skikkelig hvile. Jeg vil ut på F-veiene for å oppleve det mer spennende islandske landskapet. Det krever en firehjulstrekker med riktig forsikring, Lotus tilbyr dette. Takk til alle som ble med hele veien hit!
