Gjennom det norsk-amerikanske USA - og LH F / UA BIZ

Det må være den absolutt eneste ulempen med LH F. Att alt annet er litt mindre imponerende etterpå.

 

Da var første natt unnagjort, og jeg sitter klar på T1 og venter på flyet til MSP. Hva kan man si om Hilton O’Hare?

Først, det var sikkert fint en gang på 90-tallet, men det fremstår som utdatert og gammeldags i dag. Jeg fikk et helt ok rom, vendt mot parkeringsanlegget, nær en heis. Rommet i seg selv var greit, badet var slitt og gammelt. Ikke verdt over 3000kr natten, du finner langt bedre alternativ ned mot halvparten av prisen hvis du tar en shuttle eller toget til leiebil-utleveringen. Hadde forhåndsbetalt og urefunderbart og booket med andre planer, så måtte bare bite i det sure eplet og beholde rommet.

Mye støy fra heis og fra gangen, sov med propper for å unngå dette. Våknet 03.00, så har hatt en lang morgen.

Hadde betalt for frokost - men null informasjon ved innsjekk om hvordan dette fungerte, eller da jeg ankom frokostrestauranten. Fikk en regning på drøye $30 for en omelett og en eplejuice som ble satt på rommet.

Ved utsjekk spurte jeg hvordan frokosten egentlig skulle fungere og det viste seg at jeg skulle fått en voucher. Hun skulle prøve å stryke deg beløpet fra frokosten. Litt dyrt å betale over 500kr totalt for en omelett. Riktignok var den god, men ikke så god.

Bagasjeinnlevering, innsjekk og sikkerhetskontroll gikk veldig smidig. Fra jeg hadde bagasjelappen til jeg var gjennom sikkerhetskontrollen gikk det bare 11-12 minutter. Nå sitter jeg ved C21 og skal boarde om en drøy halvtime. Sjekket bortom Polaris-Loungen som jeg skal besøke mandag. Det gledes!

 

Flyturen med United mellom ORD og MSP gikk smertefritt og flytid på kun en time

Selv i økonomi får du litt snacks og drikke. Helt fullt fly, og en helt kurant tur den timen det varte.

Aldri vært på MSP før, tror jeg. Ene gangen jeg fløy Delta interkontinentalt var fra DTW mener jeg. Greit å komme seg rundt og en kjapp tur i toget for å komme til bilutleie. Hadde booket med Avis, siden deres Preferred+ både ga mest bonuspoeng og lavest pris inkludert enveisleie. Originalt var bookingen en Kia Soul, men valgte heller en Toyota Rav 4 eller tilsvarende, for en hundrelapp mer.

Normalt er Preferred+ og Presidents Club fantastisk hos Avis, du bare går rett til en skjerm, finner navnet ditt og bilen, går til bilen og kjører. Alt er fikset.

i går hadde de datatrøbbel så bilen jeg sto på, sto i en annens navn (bilde av denne i posten). Fikk byttet til lik bil, som er en Toyota 4 Runner, et monster av en bil sammenlignet med original bestilling. God plass til meg alene si!

ikke fått oppleve så mye av Minneapolis. Først møter, så en kjapp tur på Mall of America (wow), så en norsk julefest ved Norway House. Så var det kveld! Neste post blir på hotellet, som viste seg å være ganske så bra! Mall of America ikke så kjekt med prisene på dollar som nå, men beregn en dag her. Jeg hadde knappe to timer, inkludert mat.

 

En overnatting i Minneapolis før det var tidlig opp og så en hel dag med kjøring, rundt åtte timer totalt. Bodde på Hampton Inn and Suites Minneapolis Downtown, som viste seg å være et aldeles utmerket hotell. Stort og greit rom, rolig, god seng, rent og ganske nyoppusset. Ikke de bare ekle teppene inne på rommene, her var det også laminatgulv.


Eneste minuset var frokosten, som var amerikansk hotellfrokost. Akkurat dette er negativt med overnatting i USA, det er så forferdelig frokost de fleste stedene. Prismessig veldig gunstig med rundt 1300 kroner for én natt. Parkerte i parkeringshuset som ligger rett over veien, om som har en gangbro inn til hotellet. Siden det var basketkamp den kvelden skulle jeg egentlig betalt $25 - men hotellet har en deal, så jeg betalte via rommet og fikk det for cirka $10 mindre.


Fikk ikke utforsket Minneapolis, men virker som en ok by. Skal tilbake, men det blir trolig ikke før i første halvdel av 2025. Da flyr kanskje SAS dit? Hvem vet.

 

Lang kjøretur gjennom tre stater og totalt åtte timer i bilsetet. Et møte på Vesterheim Museum i Decorah, Iowa, en kjøretur på cirka tre timer. Her har de et nytt bygg tegnet av Snøhetta som var ganske fint.


Var nede i -7-8 grader på veien, så grått og trist er vel ordet.


Ettermøtet i Decorah gikk veien videre til nærmere Chicago. Kjørte både langs Mississippi-elven, og hadde veldig lyst å ta en ferje over til Wisconsin. Dessverre var denne stengt for vinteren.


MYE rart å se på veien. Jeg har kjørt mye i USA, og spesielt i California og Illinois. I tillegg har jeg besøkt Kentucky og Ohio, men landsbygda i USA i disse tre statene var nedslående å se mye av de falleferdige husene folk faktisk bor i. Spesielt ille i Iowa der jeg kjørte.


Så møtte jeg på et «se opp for snøscooter»-skilt i Iowa!


Det blir litt radiostillhet hos meg et par dager frem til mandag/tirsdag og hjemreise, det skjer ikke noe særlig relevant - jeg skal jobbe.

 

Sånn, da var noen dager på hotell langs en Interstate over og jeg har satt nesen hjemover. Det ble nesten 1250 kilometer i leiebil denne gangen, og jeg er litt over middels ferdig med langkjøring på en stund. Bilen var veldig god å kjøre, men jeg trenger ikke en traktor som drikker bensin. Heldigvis har bensinprisene i området gått ned med nesten 4-5 kroner literen (!) siste ukene.

Jeg må nok en gang skryte av Avis Preferred+ som er veldig sømløst hva utleie angår. Litt krøll ved utlevering, men jeg brukte nøyaktig 47 sekunder på innlevering. Kvittering mottatt, ingen ekstrakostnader, alt som bestilt.

Innsjekk gikk smertefritt. Hadde allerede gjort jobben på nett, så var kun å skrive ut bagasjelapper og boardingkort og levere bagasjen. United er dårlige på å opplyse om fasttrack - for andre gang. Men det er altså sikkerhetssluse nummer tre, helt i enden. Men det var bare én kø, så det tok mye lenger tid enn de fem minuttene de anslo for «priority access».

Så da bar det til Polaris loungen, og med litt ventetid på bord så sitter jeg nå klar for frokost/lunsj, før flyet til LHR tar av om et par timer. United hadde ikke satt opp gate enda, så mulig det er en liten forsinkelse på gang.

 

Polaris Lounge er alltid en höjdare, selv om jeg var der prime time med tidlig ettermiddag i dag. Fikk ikke så lang tid som ønsket, men etter ti minutters ventetid fikk jeg bord i The Dining Room. En treretter bestående av en betesalat, burger og cookie med is sto på menyen for min del.


Salaten var nydelig, burgeren litt kjedelig, og desserten som desserter skal være: Søt og mektig.


Et glass champagne og et glass lett cola var nok.


Etter måltidet hadde jeg 40-50 minutter til boarding, men da var alle båsene opptatt. Satte meg ned ved et bord i fem minutter før det ble ledig bås, der resten av ventetiden gikk med.


Siden avgangshallen var C19, var det veldig kort vei å gå fra Polaris Lounge.

 

Boardingen hos United er ikke alltid like forståelig, men vi var altså gruppe tre, selv om vi var gruppe én. Men den gikk smidig for seg og kun fem minutter ved gaten før boarding startet. Boardingen var med ansiktsgjenkjenning. Fiffig. Flyet forlot gaten ti minutter før oppsatt tid.



Vel om bord fant jeg ut at jeg hadde gått på en stjernesmell på setevalget. Eller, det gjør ingenting, men jeg burde valgt et litt mer privat sete. Ingen krise, men jeg blingset rett og slett.


En preflight drink ble tilbudt. Vann eller musserende vin. Her snakker vi utrolig kjipe greier. Ikke juice eller noe annet for de som ikke ønsker alkohol, men vann. Og den musserende vinen var noe av det kjipeste jeg har smakt på lenge. Her er flere andre flyselskaper milevis foran, og sammenlignet med loungen var dette en nedtur. Ja, er i-lands-problem, jeg vet.


Flytid beregnet til 7.22 som er nesten 40 minutter raskere enn rutetid.


De kom kjapt ut med mat og drikke. Champagnen var i en egen klasse enn «sotlevatnet» vi fikk preflight. Jeg valgte kylling til forrett og torsk til hovedrett. Store porsjoner, og ganske bra mat. Av mat jeg har fått på business/first er det nok ikke mer enn middels pluss, men for all del: Jeg ble mett. (Treretteren i loungen satt fortsatt i). Sto over dessert.


Mens jeg spiste så jeg en film, og testet ut IFE. Grei størrelse på skjerm og godt utvalg av filmer. Litt knotete manøvrering for å velge, men gikk seg til. Utvalget er nok noe bedre enn feks hos SAS. Headsettet som ble utlevert var enkelt, og jeg er usikker på om det hadde særlig støydemping. Isåfall funket den ikke særlig godt.


United tilbyr Wifi om bord, som de gjorde på innenriksflighten. Mulig jeg misforsto, men at ikke reisende i Polaris/Business får ok nett inkludert var skuffende. Å betale 300kr for et nett som kan annet enn å sende meldinger var ikke verdt prisen.


Tiden gikk fort og plutselig var det kun rett over fem timer til ankomst, og på høy tid å få seg litt søvn. En tur på toalettet først, og det var et lite, helt ordinært flytoalett. Ingenting å skrive hjem om. Gjør nytten, men ikke noe spesielt.


«Sengen» er litt smal, og jeg som er 180 fikk akkurat plass i lengden. Er du høy, eller bredskuldret, kan det nok oppfattes som noe trangt. Medbrakte øreplugger ble brukt - var mye støy i kabinen fra motorene. Ingen «madrass» eller noe til å legge under, men en ok pute og en tynn dyne/tykt teppe.


Jeg sov noe. Selv om jeg ikke har snudd døgnet, merket jeg at det var tidlig å legge seg i 19-tiden. Sovnet og sov et par timer. Våknet ganske varm, tok litt vann og la meg til for å sove igjen. Totalt ble det vel 3,5 timers søvn, noe skuffende. I selve kabinen var det ikke særlig varmt, faktisk ganske god temperatur da jeg satte meg opp, men det ble fryktelig varmt når jeg lå nede. Måtte ta av dynen i slutten.


Etter min smak var det også litt for lyst i kabinen om natten.


En drøy time før landing var det frokost. Jeg tok en vegtable frittata og eplejuice. Kurant frokost, mye mat, langt bedre enn SAS sin businessfrokost. Jeg ble iallefall god og mett. Så ferdig en film før jeg skrev ned disse notatene før landing.


Servicen om bord var meget god, her står ikke United tilbake for de andre. (Har kun prøvd vestlige flyselskap i business.) Titluert med etternavn flere ganger under turen.


Likte konfigurasjonen på setene, selv om jeg valgte feil. Minuset er dersom du reiser sammen med noen, så bør du velge med omhu.


Landet rundt en halvtime før rutetid, som passet fint siden det kun var en drøy time til neste flight.

Da gjenstår de to siste etappene, med London-Oslo og Oslo-Stavanger. Begge med SAS i Plus.

 

En kjapp tur innom Lufthansa Business Lounge før neste flight, den åpner allerede klokken fem. Air Canadas Lounge åpner ikke før 07.00 engelsk tid.

For meg var det kun litt juice, vann og jobbing på programmet. Overraskende mye folk så tidlig på morgenen.

 

Ut fra lounge og til gate, der ble det litt venting før vi slapp om bord. Få i Plus, ingen raden foran meg, og jeg hadde tre seter alene. Forøvrig kjørte de ikke ny prioritering under boarding her. Statusmedlemmer og Plus sammen.


SAS Plus internt i Europa er jo helt ok. Ingen wifi på dette flyet, men ellers standard opplegg med frokost som servering. SAS Connect, så engelskspråklig crew.


Så er det jo en grunn til at mange av oss som ikke sogner til OSL, helst vil slippe transfer på OSL. Alle mine fordommer slo til i morges. Spesielt ille på hjemreiser fra utlandet, selv etter den nye løsningen mellom utland og innland er på plass. Først hadde de ikke åpnet døren ut av passkontrollen, ingen krise. Så var det stengt på connecting flights, og jeg måtte ut, gjennom tollen, der jeg ble tatt ut til stikkprøve, så inn gjennom sikkerhetskontroll igjen. Og det var en studie i inkompetanse. Fast track ble slow track, frustrerte reisende og litt mye oppgitt risting på hodet.


Det begynte greit, men plutselig stoppet alt opp. Ingen håndbagasje ble sjekket. Vedkommende som kontrollerte manuelt var ikke der, og det tok en stund før vedkommende dukket opp. Køen vokste og noen av oss begynte å se på klokken. I tillegg ble en periode over halvparten, kanskje så mye som to tredeler, av boksene sendt til manuell kontroll.


Jeg skjønner ikke at det ikke kan være felles regler for flyplasser i Norge og sikkerhetskontroll. Det er jo ren bingo hva de skal sjekke. Jeg har flydd en del de siste ti årene, og har aldri vært nødt til å ta av meg skoene i Norge. Av to sikkerhetskontroller i USA, var kun én uten sko.


En ryggsekk full av ledninger og en haug med ting, gikk rett gjennom, mens boksen med Mac, kamera og en Nintendo Switch, måtte sjekkes manuelt.


Joda.


Kom meg gjennom, og så klar for siste etappe med SAS Plus til Stavanger. Her kjørte de den nye boardingprioriteringen. 40 minutter over fjellene før jeg landet i Stavanger.

 

Hah! Som om det ikke var nok med rot i sikkerhetskontrollen, så klarer en løk å trykke på nødstopp-knappen på bagasjebåndet i Stavanger, og det tar vinter og vår før noen får det i gang igjen…de må nemlig dra ut nødknappen, og det fant de ikke ut før etter en god stund, og vedkommende som trykket på knappen, sa ingenting.

Ellers en lærdom, som det ikker er sikkert at utgjør en forskjell, men når du bruker innsjekkingsautomat hos United og leverer bagasjen i bag drop, får du ikke priority.

 

En liten oppsummering av turen:

Lufthansa First er konge, uten tvil. Men uten bonusreise hadde jeg vel aldri betalt for dette sammenlignet med business med en del andre selskaper. Så kjip er jeg, men det frister til gjentakelse, det gjør jo det.

Tipset er jo å ordne seg god tid i Frankfurt for besøk på FCT. Jeg hadde litt for kort tid. Men en opplevelse, som anbefales!

USA er USA, på godt og vondt. Jeg er veldig glad i USA, men det er blitt veldig dyrt med dollarkurs og inflasjon. Mange hoteller sliter med standarden, og flere av hotellene jeg har besøkt på mine to siste turer til USA, har overhodet ikke holdt en standard som forsvarer prisen.

Leiebilprisene varierer voldsomt. Jeg fikk en god pris denne gang, med tanke på enveis-leie, men generelt har de steget en del de siste årene. Jeg har Hertz på svartelisten, spesielt den på ORD, og har hatt det siden 2015 da de prøvde å svindle meg for over 20.000 - og klarte å svindle meg for rundt 15.000 kroner. Avis har vært foretrukket siden den gang, med noen få unntak da Alamo/Dollar har kommet langt bedre ut prismessig.

United Polaris Lounge er veldig bra, punktum. Anbefaler alle som reiser business og som har sjansen til å prøve et sted i USA, om å gjøre det. Denne gang fløy jeg med United hjem (business) som var en positiv opplevelse selv om de har en del å gå på, hva mat og drikke angår. Likte setekonfigurasjonen deres.

Konklusjonen min er at SAS business er et meget godt produkt når du får tak i billetter der. Tross alt.

Takk for følget!