Dette reisebrevet har ligget på vent lenge. Håper noen gidder å lese det likevel. Julecruise med familie fra USA. Denne turen hadde vi planlagt lenge. Den skulle egentlig foregå julen 2018, men så ble fetteren min påkjørt, og vi måtte avbestille. Så ble den booket på nytt, denne gangen julen 2019. Cruiset startet i San Diego, byen vi hadde besøkt bare tre uker tidligere. (Reisebrev her) Jeg fant bonusbilletter til SFO, og kjøpte connection videre med Alaska. Vi hadde god nok tid i SFO hvis det skulle ble forsinkelser eller lange køer. Og det ble det. Mer om det senere. Noen av bildene kommer i litt tilfeldig rekkefølge, fordi de plutselig ble gitt nye navn, og ikke lå i riktig rekkefølge lenger. Beklager det. Vi fløy vel OSL-CPH etter en natt på Radisson BLU, men det har jeg ingen bilder av. Verken hotell eller fly. Så kom vi oss ombord på SKetellerannet til SFO, og fikk litt bobler på første rad. Dette må jo være tatt før avgang (sannsynligvis?), men kommer likevel etter det forrige. En gang etter avgang var det skyer og sol på en gang! Mulig dette var på OSL-CPH, men jeg klarer ikke kjenne igjen skyene. Etter god(?) mat og grei drikke, kom vi oss frem til SFO. I god tid før neste avgang. Vi måtte hente ut bagasjen, og bytte terminal. Så vi fant oss en SmarteCart (slapp til og med å betale for den, i motsetning til på returen) stablet opp bagasjen, og ruslet avgårde. Pitstop ute i solen, før vi fikk beskjed om at vi var for tidlig ute til innsjekk. Flyet videre til SAN var nemlig 2 timer forsinket. Og vi måtte derfor vente med innsjekk. Njet! Sa vi da. Vi skulle inn og få oss mat. Etter litt om og men fikk vi lov til å sjekke inn bagasjen likevel, vi hadde jo tross alt First Class billetter videre. Gjennom sikkerhetskontrollen med oss, og så var vi på terminal ettellerannet, og måtte finne på noe å gjøre i 4 timer. Vi gikk til pedikyr, kona fikk manikyr i tillegg. Vi leste bok, vi spiste burrito, og vi så på menneskene. Og vi ventet. Og ventet. Og ventet. Flyet ble faktisk enda en time forsinket, men vi kom oss ombord til slutt. Alaska sine fly har finfint horelys på First, og god benplass. Jeg sovnet etter 37 sekunder, mens kona fikk noen GTs og en prat med CC. De storkoste seg.
Ved ankomst SAN fant vi oss en Uber som hadde plass til bagasjen, og kom oss til hotellet, the US Grant. Veldig flott, gammelt hotell, men vi var mest interessert i å finne sengen. Nå var klokken litt over midnatt i California. Vi skulle ha landet i SAN kl 19. Hotellet hadde funnet et fint, og ganske stort, rom til oss. Vi fikk plass til bagasjen. Såvidt. Dagen etter fant vi ut av vi hadde utsikt, til et nedlagt teater. Kanskje. Min fetter hadde booket Segway tour til oss dagen etter. Jeg var umiddelbart litt skeptisk, men det viste seg å være ganske så moro. Et par timer senere hadde vi vært i Balboa park (nei, den er ikke oppkalt etter Rocky), vi hadde sett tunfisk på kaia, og vi hadde nesten kjørt på veldig mange turister. Til lunsj dro vi til Old Town San Diego, og spiste på Old Town Mexican cafe. Der fikk jeg en MEGET god margerita Så var det på tide med det vi egentlig var der for. Cruise.
Jeg får hjemlengsel . Når det gjelder SFO - SAN, så er det en strekning som er notorisk pepret med forsinkelser og kanselleringer. Helt utrolig egentlig. Men årsaken er vel at flyene i USA går på kryss og tvers av i det minste segmenter av kontinentet og det blir fort rot med medhørende kaos.
Dette er ikke skipet vi reiste med. Men, jeg var ombord der på forrige tur. USS Midway. Dette bildet var det første jeg tok ombord på Crystal Symphony. Et søtt lite cruiseskip som skulle ta oss til Hawaii og tilbake. Det kommer noen bilder av dette skipet senere. Det tok en stund før jeg kom på avstand, så jeg kunne ta bilder. De neste 5 dagene ble nemlig tilbragt ombord, på tur over Stillehavet. Her ønskes vi velkommen av cruise director. Crystal Symphony er som sagt ikke så stort, med en kapasitet på 840 passasjerer. På denne turen var det ca 750 passasjerer. Og et crew på 650.. Vi trodde etter noen dager at vi hadde sett alle passasjerene, men det dukket stadig opp noen nye fjes underveis. Lurer veldig på hvor de oppholdt seg frem til da..
Dagen etter fikk vi vite at Alaska hadde gått ut på Twitter og beklaget alle forsinkelsene. Det var visst mange som hadde klaget.. Fun fact: Det gikk et fly SFO-SAN 2 timer etter vårt. Det gikk før vårt.
Så ble det mat. Mye mat. Hele tiden mat. Veldig god mat! Alle måltider kunne spises i spisesalen, med hvite duker. Og en kelner som la servietten i fanget ditt. Så kom menyen. Frokost, lunsj og middag hadde a la carte meny, ny meny hver dag. Bortsett fra et par frokostretter. Litt ulike retter. He rer en dessert som forsvant foran øynene på oss.. Dette var min standard frokost, Birchermüsli
Så litt fristende ut at det ikke var så svært. Jeg er skeptisk til cruise for jeg syns det ser ut som det er altfor mye folk og dermed mye trengsel. Men det var kanskje ikke det? Var det fin middag med dress tvang med kapteinen? Jeg syns sånn der er så 1860.
Vi sto aldri i kø. Bortsett fra når vi skulle i land med tender (livbåtene, som blir brukt når man ankrer opp i havner uten kaiplass). Det var mye gamle folk, men også noen litt yngre. Veldig lite barn, det er heller ikke så mye aktiviteter for barn ombord. Har ikke testet andre cruise, så hvordan det er på de store skipene, vet jeg rett og slett ikke. Det var dresscode etter kl 18, da kunne man ikke gå i shorts i fellesarealene. Men det gikk greit med jeans. Fire (tror jeg det var) dager var det "black tie optional", det betød dress og helst slips. Men de har sluttet med smoking-tvang. Fikk ikke spise med kapteinen, og det er ikke faste bord, og man må ikke sitte sammen med ukjente mennesker (hvis man ikke vil).
Hver morgen fikk vi levert cookies og kaffe på sengen. Det er 24 timer room service, og man kan bestille hva man vil. Da kom det en mann med et stort smil, og et enda større utvalg cookies. (Ikke rart buksa ble litt trang etterhvert..) Etterhvert nærmet det seg jul, og da måtte det pyntes. Og det måtte spises julekaker! Det var nok å velge mellom.. Pastry chef (dessert-kokken) ombord er tysk, og han vet hva kan driver på med. En dag banket det på døren, og vi fikk et fat med kransekakestenger overlevert. Det viste seg at han hadde bakt dette utelukkende til oss, fordi vi var norske. Det dukket opp et par ekstra bilder av mat her, så her er litt mer utvalg. En dag fikk jeg kaviar til forrett. Servert på en kunstferdig måte. Dette er en av MANGE desserter jeg fikk servert ombord. Den var helt fantastisk..
I tillegg til den "vanlige" spisesalen, er det fire spesialitets-restauranter ombord. Der må man booke bord, og i utgangspunktet får man spise i hver av dem én gang på turen. Dersom det er ledige bord, kan man spise flere ganger, mot å betale $30 per person. (Hvis jeg husker rett) Den første vi var på var "Silk Road" (Tror kanskje den het noe annet, men jeg finner ikke bildet jeg tok av skiltet). Nobuyuki "Nobu" Matsuhisa har en rekke kjente restauranter over hele verden, og altså to stykker på sjøen. Vi fikk digg mat. Og nok mat. Som de gode nordmenn vi er, måtte vi bestille begge hovedrettene, wagyu og hummer.
Etter mange dager med denne utsikten ..kom vi rem til Hawaii. Første stopp var Waikiki, på Oahu. Vi hadde booket en rundtur på øya, og fikk se ganske mye på relativt kort tid. På kvelden skulle vi spise på House without a key, men de hadde surret med bestillingen, og det var for lenge å vente på bord. Vi satt oss i baren, og drakk drinker i stedet. Mens vi fikk med oss solnedgangen.
På natten gikk skipet videre til Kauai, og der hadde vi booket snorkle-utflukt. Vi ble plukket opp på kaien av en ivrig ung kar fra Texas. Han hadde flyttet til Hawaii for noen år siden, og var lidenskapelig opptatt av Hawaiis historie og kultur. Det var virkelig gøy å høre ham prate om alt og ingenting. Vi ble kjørt til et depot, hvor vi fikk alt utstyret vi trengte, og selvfølgelig måtte skrive under på at vi ikke ville saksøke firmaet hvis det regnet eller var lite fisk å se. Jeg har aldri snorklet før, men det var veldig stas! Etterpå ble vi stoppet av politiet. Her fløy Indiana Jones før han styrtet på andre siden av åsen. (I dokumentaren med samme navn). Det var mange filmer som var spilt inn i området. På vei over så jeg Fast & Furious nr 376, den som heter Hobbs and Shaw eller noe sånt. Sluttscenen i den filmen er filmet på depotet der vi hentet utstyr. Så måtte vi forlate denne øya også. Her hadde været vært veldig skiftende, men vi kunne ikke saksøke for regn, da vi hadde skrevet under på et papir. Vi ble uansett våte mens vi snorklet..
Fra Kauai reiste vi videre til Maui, og ankret opp utenfor Lahaina. Været var absolutt på vår side. Vi flanerte en runde på dekk. Og så skulle vi i land. Da måtte vi teste livbåtene. (De heter tendere på fagspråket. Må ikke forveksles med fendere, selv om de kan fungere litt på samme måte i nødstilfeller) Det var ganske mye dønninger, og til tider var det litt for spennende å se på de 150 år gamle damene med gåstol og blått hår som skulle ta steget over i den lille båten. Det gikk bra. (Vi fikk ikke høre om at noen gikk overbord i alle fall) Så tøffet vi over til Lahaina havn. Da fikk vi også sett skipet på avstand. Veldig fint på Maui, altså! Må tilbake hit en dag. Og ha litt bedre tid.. (ANA F via Japan frister)
Siden det var så fint vær, passet det fint at vi skulle tilbringe formiddagen under vann. Vi hadde booket oss en sightseeing-tur med ubåt(!). Atlantis Adventures plukket oss opp i havnen, og kjørte oss et stykke nedover kysten. Der lå vi og ventet litt, helt til denne plutselig dukket opp fra under havoverflaten: (Har lånt bilde fra internett, da jeg tydeligvis ikke klarte å ta bilde selv..) Ned trappen gikk vi, og inni ubåten så det litt ut som i Finding Nemo Submarine Ride i Disnelyland, hvis noen har testet den. Vi satt i to rekker, med ryggen mot hverandre, og da med fin utsikt ut på hver side av ubåten. (Ja, det var vinduer i ubåten..) Her er noe av det vi skulle (kanskje) få se i løpet av turen. Masse forskjellig fisk: Og her er reiseruten: Vi så fisk Og en senket fiskeskute Den var senket for å gi bolig til fisk, da revene slet litt i dette området. Men, det var ikke bare fisk som hadde bosatt seg på denne skuta.. Svampebob! Her er vi på vei opp igjen. Og så kunne vi se "hjem" igjen.
Etter ubåt-turen gikk vi en runde i Lahaina. Det er virkelig en hyggelig by! Og så ulik alle andre amerikanske byer jeg noen gang har vært i. Det er jo langt borte fra fastlandet og alt det tullet de finner på der.. To-etasjes bygninger i tre, det ser nesten litt ut som en gammel western-by noen steder. Hyggelige, små butikker, og massevis av gallerier som selger kunst i ulike varianter. Noe kunne jeg tenkt meg, men det var litt utenfor mitt budsjett. Noe hadde jeg råd til, men det ville jeg aldri tatt med inn i mitt hus. (Har visst for dyr smak..) Dette er Front street, som gikk (ikke overraskende) langs the water front. Vi spiste deilig poké på Down the Hatch. Dette stedet ble anbefalt av Guy Fieri på TV, da måtte det jo være bra! Vi ble ikke skuffet. Bortsett fra at det dukket opp noen utrolig irriterende medpassasjerer. Av en eller annen grunn skulle de gjøre alt det samme som oss (De var på snorkling og ubåt også..). Og de syntes at vi var veldig gode venner. Det syntes ikke vi. På vei tilbake til havnen befant vi oss plutselig i en liten skog. Trodde vi. Det viste seg å være kun ett eneste tre, men det var til gjengjeld det største treet på Hawaii. Eller det eldste, eller noe sånt. Det var dritstort! Også bodde det høner i treet.. Det tok litt tid før vi skjønte hvor stort dette treet egentlig var. Dette er altså ett tre: (Bilde er stjålet fra google)
Jeg har som sagt endt opp med en litt rotete mappe med bilder fra turen, og nå dukket det plutselig opp tre bilder av mat. Denne første husker jeg ikke hva var. Men jeg mener å huske at det var veldig godt! (Det var nemlig alt vi fikk servert ombord..) Dette er en av (alt for) mange desserter på turen. Det kan se ut til at kokken var inspirert av Green Bay Packers i den rullekaken.. Denne derimot, den husker jeg meget godt. Det var en helt fantastisk gnocchi. Da den kom på bordet tenkte jeg at "dette er jo alt for lite mat". Jeg tok feil. (Også var det jo alltid et par retter til, og mulighet for å få mer.)
Til jul hadde min fetter fått butleren sin (jepp..) til å pynte døren vår. Hvis dere ser nøye etter, så er det en candy cane i hver av sokkene. Som sagt, så reiser fetteren min og mannen hans på dette cruiset hver jul. De har alltid med seg ekstremt mye greier, blant annet pynt til dørene, og juletre til å ha på lugaren. I tillegg har de med gaver til alle(!) ansatte ombord på båten. De har nemlig med seg en egen koffert med bare candy canes. På morgenen 1. juledag, tar de på seg julenisseluer, og går rundt på skipet og deler ut candy canes til alle de ansatte. En liten gave, men det gir så mye glede! Denne gangen fikk vi være med, og det var stas. Så mye smil og glede på en gang.
