Familien på fire har drømt om tur til Japan i flere år nå. Pandemien gjorde at vi først fikk muligheten denne sommeren. Følte vi hadde flaks som fikk tak i fire billetter i Business, dog med strafferunde til Wien. Lufthansa endret heldigvis tiden på flyet til Japan, så dermed fikk vi endret billettene til Japan, uten for mye vals på veien. Etter mye googling og drømmer om destinasjoner de siste årene, falt valget på Ishigaki for vår første uke i Japan. (Turen blir på fire uker). Det var nesten helt uproblematisk å koble på Ishigaki på turen med open jaw, bortsett fra litt humper med antall stops på veien siden Star Alliance insisterte på melkerute til Frankfurt. Vi bestilte egen billett fra Ishigaki til Tokyo. Flyturen fra Tokyo til Ishigaki tar ca 3 timer. Turen over til Tokyo gikk veldig greit med god mat og bobler på flyet. Det var første gang familien prøve Business, så det var stjerner i øynene på kone og barn. Spørs om det blir vanlige flyturer etter dette... Til Tokyo var LH over en halvtime forsinket, så vi begynte å stresse med å nå flyet til Ishigaki til tross for at det i utgangspunktet var 1t 45 min mellom flightene. Vi hadde fått gode tips om å laste ned QR-koder på forumet, så det gikk ganske kjapt å komme seg ut av flyplassen og løp bort til innsjekkingsskranken for å sjekke inn bagasjen igjen. Dessverre var det umulig å sjekke inn der siden det var mindre enn en time til flyet gikk og flyet til Ishigaki gikk fra en annen terminal. Vi hev oss på terminalbussen. Der traff vi en svært hjelpsom representant for ANA som kunne si at vi neppe kom til å rekke flyet. Men hun skulle se hva hun fikk til. Hun løp med oss med baggasjen opp og tok oss inn på et eget rom, viderebefordret bagasjen og geleidet oss til gate. Vi (og baggasjen) rakk flyet med glans. Snakk om service! Ishigaki er et stillehavsparadis med drøye 50 000 innbyggere, som er en av de sørligste øyene i Japan, ca en time fra Okinawa om noen skulle ønske et stopp der. Med jenter på 10 og 13 tenkte vi det var fint å starte med litt eksotisk badeferie før fastlandsjapan stod for tur. Valget falt på club med, en all inclusive med mye aktiviteter for barna. Veldig god mat/drikke, en blanding av japansk mat og mat fra hele verden. 10-åringen er ganske kresen, men kunne eksperimentere litt her. Med egen juniorklubb fikk mamma og pappa litt alenetid på dagen, mens jentene snorklet, sup-et, vindsurfet, prøvde bueskyting, tennis, origami, og trapes! Jeg ble utrolig imponert over at jentene med litt høydestrekk ganske kjapt hang opp ned etter beina i en trapes. (De var heldigvis veldig godt sikret). Vannet var krystallklart og selv på hotellets strand var det mye fint å se når en sorklet. Stor bonus at det var maks ti stykker på stranden samtidig. Litt utenfor stranden var det muligheter til å snorkle for å se Mantarays, skilpadder, fire typer Nemo, og mye annet vakkert. Ingen i familien ville dra derfra, men til slutt måtte vi bite i det sure eplet og rette nesen mot fly til Kagoshima. På vei til Kagoshima måtte vi mellomlande på Okinawa. Som Star alliance hadde vi tilgang til lounge, men det var en kjip lounge med et sparsommelig utvalg av drikke. Vel fremme i Kagoshima om kvelden tok vi bussen til byen. Det gikk veldig greit. Vi stoppet på et busstopp ti minutters gange fra hotellet og spaserte til hotellet. Den ene gaten på vei til hotellet var tydeligvis full av bare og "gentlemans clubs". Flere animekledde unge damer prøvde å invitere far på bar mens jentene gjorde store øyne. Med fast tak i armen min sørget mor for at vi kom helskinnet til hotellet. Kagoshima var ikke en spesielt vakker by, men er nabo til en av landets aktive vulkaner som ligger på en øy utenfor Kagoshima. Vi siktet imidlertid på en tur til Ibuzuki. For å komme dit tok vi et veterantog som tydeligvis var veldig populært i Japan. Alle japanerne som tok toget tok bilder av det. Inne i toget med interiør i tre fikk alle muligheten (og grep den begjærlig) til å ta bilde med konduktørhatt. På veien fikk vi orde om å vinke ut vinduet, og der stod det ca 30 personer i gule t-skjorter og flagg og vinket til oss. Ser ikke for meg at det ville skjedd på Bergensbanen. Vel fremme rettet vi nesen mot stedet velkjente Sandbad. Alle måtte ta av seg alt undertøy og fikk i stedet en Kimono. Bygget som en nordisk sumobryter lurte jeg på om den ville dekke det mest essensielle og ble overrasket over hvor stor den var. Deretter gikk vi ned til store kar fylt med sand oppvarmet av kildevann. En god gjeng stod klare til å grave oss ned i den varme sanden. Det føltes som en god badstue. Etter ti minutter ble vi jaget opp og sendt inn i stedets Onsen. Egen avdeling for menn og kvinner. Litt uvant å gå i badet i nettoen, men det gikk helt fint. Ren og pen dro vi etterhvert tilbake til Kagoshima for middag.
I Kagoshima gikk det smertefritt å få vekslet voucher for en ukes Japan-railpass inn, og bestilt seter for tur til Hiroshima. Var også imponert over bestilling av vouchers, to dager etter de var bestilt på nett lå de i postkassen. Endelig fikk vi prøve Shinkansen, og vi var imponert over fart og komfort. Vel fremme i Hiroshima ble det drosje til hotellet i nærheten av fredssenteret. Valget falt på The Knot som hadde en grei pris for familierom. Fin lokasjon, og valget mellom fire forskjellige typer frokost. Madammen er fra Belgia, så hun er mest vant til søt frokost og ble litt skuffet over mangel på et søtt alternativ til frokost. Jeg levde godt med valget mellom nylaget omelett og eggerøre, med nystekt nanbrød, pølse og bacon. Fredssenteret var forferdelig og interessant på en gang. Om kvelden fant vi en fin fiskerestaurant, som foruten lokale østers i mange varianter, også blant annet hadde minikamskjell. Vi fant noe hele familien likte. Dagen etter pøste det ned hele dagen i skikkelig bergensvær, men med ponchoer til jentene og paraply til de voksne gikk det egentlig helt greit. Regn i 25 grader er liksom ikke så ille. Vi tok båten ut til Miyajima for å se det berømte templet. Jentene var i hundre over å treffe tilnærmet tamme rådyr som søkte ly under butikktakene. Flott sted å besøke, men madammen mente bestemt vi burde vært der ved høyvann for å få den ultimate opplevelsen. For mange turister spaserte ut til monumentet ved lavvann, og ødela hennes fotomuligheter.... Vel tilbake i Hiroshima startet jakten på et sted å spise. Mange spennende steder var fullbooket, så vi gikk videre fra sted til sted. Vi fikk dog anbefalt et spartansk sted der alle satt på ølkasser eller på gulvet og stedet så ut som det kunne trenge en omgang maling. Masse folk, og mye anderledes mat, så vi gikk for et tilfeldig utvalg på seks-syv retter, og flere av dem var faktisk kjempegode. I morgen går veien videre til Koyasan.
Koyasan er kjent som et sted i Japan på et fjell med veldig mange templer. Inntil 50 av dem kan en også overnatte i. Madammen valgte et passende tempel. Gikk greit å komme seg dit fra Osaka, men vi måtte først ta to tog, deretter en kopi av Fløybanen før det var buss til Koyasan. Hele prosessen tok vel kanskje 2,5-3 timer. Veldig flott i Koyasan og noen imponerende templer. Vi deltok på morgenseremoni som var interessant å få med seg. Templet disket opp med forskjellige vegetarretter til middag og kvelds. Madammen spiste begjærlig, mens andre i familien var litt mer forsiktig, selv om vi er godt vant med vegetarmat. Du kan kjøpe et pass for å besøke de seks viktigste templene. I tillegg kan jeg anbefale en tur på gravplassen, helst etter det har blitt mørkt. Kul stemning med alle lyktene.
Etter Koyasan ble det en tur til Nara. Nara er kjent for verdens største trebygning (tempel), i tillegg til en park full av rådyr som en kan mate med spesielle kjeks. Jentene var i hundre, og koste seg glugg med å fordele kjeks til rådyrene. Vi kan anbefale å ta bussen til enden av parken, for da får en i større grad rådyrene for seg selv. Vi overnattet i Nara, men i retrospekt holdt det med en halv dag i Nara.
