Jeg tenkte at jeg også skulle bidra med en liten reisebeskrivelse når jeg nå gjør meg klar til en tur til det store utland... Da SQ annonserte sommertilbudet på business class i midten av mai var jeg rask med å rydde plass i kalenderen for en langhelg til Asia. De fleste destinasjonene hadde jeg allerede besøkt, så valget falt på Vietnam og Ho Chi Min City. Ikke det mest spennende reisemålet i Vietnam i følge diverse reisehåndbøker, men ettersom hovedmålet er god mat og avslappende dager i et annet klima så skal nok det gå bra. Dessuten bidrar turen til å fylle opp EB-kontoen, slik at målet om å beholde Diamant-kortet ett år til ikke er så fjernt lengre. Reiseruten ble t/r OSL-FRA-SIN-SGN til vel 16.000 kroner. Jeg er normalt ingen morgenfugl, men skal man ut på tur så må man av og til opp tidlig. Heldigvis har Flytoget begynt med 10-minutters intervaller igjen, og siden jeg foretrekker direktetoget så ble det det. Togturen var omtrent like spennende som vanlig (les: halvsovende med musikk på øret i 19 minutter). Jeg er nå av den oppfatning at har man Gull-/Diamantkort så skal man bruke det, så jeg sjekker alltid inn manuelt i SAS' gullskranke på OSL – uansett om jeg har bagasje å sjekke inn eller ikke. Selv om jeg bare skulle være borte i 6 dager så valgte jeg denne gangen en litt større koffert som dermed ble sjekket inn. Hva vet jeg – kanskje ramler jeg over noe jeg bare "må" kjøpe i Vietnam, og da er det greit med litt ekstra plass i kofferten. Det var ingen kø i gullskranken og innsjekk gikk som en drøm. Priority tag ble satt på kofferten og jeg fikk et boardingpass for hele turen (men kjenner jeg SQ rett må dette byttes i to nye allerede i FRA). Neste stopp var fast track som denne morgenen var en ok opplevelse. Ikke mange i kø og etter et par minutter var jeg gjennom og kunne brøyte meg vei gjennom tax free området og opp til gull-loungen. En tidlig onsdag morgen er det en god del folk i loungen. Det virker som om mange er ferdig med ferie for det er tydelig at det er flere jobb-reisende enn ferierende. Jeg har tidligere sagt at jeg synes den nye gull loungen er en stor forbedring og en positiv opplevelse. Så også denne gangen, selv om en gjeng med støyende svensker trekker ned. Utvalget at mat og drikke for en liten frokost er helt ok, mens jeg lar de alkoholholdige drikkevarene få stå i fred. Det sies jo at klokken alltid har passert tolv ett eller annet sted i verden (og det har den i og for seg på reisemålet), men den har tross alt såvidt passert halv ni om morgenen her jeg sitter – og med over 16 timer i flysete og flere lounge-opphold foran meg regner jeg uansett med at det nok skal bli et vinglass eller fem før jeg er fremme i Vietnam.
OSL-FRA LH 859 (eller SQ 2135 om du vil) A320-200 Sete 4F Flytid 1t 50m Boarding startet tidlig og jeg var en av de siste som tuslet ombord. Enten får man være tidlig ute eller så kan man like godt vente til slutt. Jeg er en av dem som har lest at det verste betjeningen vet er passasjerer som ikke følger med på sikkerhetsgjennomgangen, så høflig som jeg er var nok jeg en av de får som fulgte med på purser Karstens instrukser da vi ble pushet ut fra gaten litt etter tiden. Jeg vil anta at flyet var litt over halvfullt - både foran og bak gardinen. Jeg må innrømme at jeg liker LH's praksis med å blokkere midtsetet på business class. Jeg har forstått at enhver god reisebeskrivelse har med et foto av benplassen: Det tok ikke mange minuttene fra avgang før fest setebeltet lysene ble slått av og frokost ble servert. Ikke den største kulinariske opplevelsen kanskje, men enkelt og greit. Jeg har sett at flere har kommentert at enkelte begynner serveringen bakfra i kabinen - så også på denne. Litt uvant kanskje, men alle fikk da både mat og drikke. Karsten styrte besetningen med sedvanlig tysk effektivitet, og etter 20-25 minutter begynte man å rydde bordene. Da var det i grunnen ikke så mye annet å gjøre enn å finne frem boken og lese den resterende timen av turen. Som forøvrig var en rolig tur uten de store hendelser. Etter hvert forsvant skyene over Norge og vel fremme i Frankfurt skinner solen. Etter en litt sen avgang landet vi før tiden i Frankfurt, men ble parkert langt ute på jordet nesten nede i sentrum av byen. Bussen tok sin tid og dermed blir det bare en liten svipptur innom senator loungen i pir B før boarding (som visstnok allerede har startet). Denne loungen er utformet som de fleste LH's senator lounger. Den eneste forskjellen må være at det er relativt stille og rolig og godt med plass her. Til og med tyskerne er lavmælte... Da er det bare å gjøre seg klar til en 12 timers tur med SQ i A380.
FRA-SIN SQ 025 A380-800 Sete 12A Flytid 12t 10m Som ventet så ble det litt krøll med boarding kortet ved ombordstigning. Dette opplever jeg alltid med SQ når jeg har sjekket inn hos SAS (men merkelig nok sjeldent andre veien). Av en eller annen grunn så får man ikke over alle opplysningene. Denne gangen måtte noen av dataene fra passet legges inn på nytt. Dette tok dog ikke mer enn et par minutter og så bar det opp rulletrappen til øverste etasje av denne kjempestore fuglen. Denne versjonen av A380 har business class i hele øverste etasje, mens economy og first (suites) ligger nede. Jeg pleier å booke en av de første fem radene siden de ligger foran gally’en og dermed er litt avskjermet fra resten av flyet. Min erfaring er at det er mye roligere her. På denne flighten var det faktisk veldig god plass til beina… Som tidligere nevnt i denne tråden har klokken alltid passert 12 ett eller annet sted i verden, men nå hadde den faktisk også passert 12 i Frankfurt. Et glass champagne er for meg en tradisjonell start på en lang og god flytur, men denne gangen måtte jeg faktisk ”plinge” på betjeningen for at de skulle komme med et glass. Det er for dårlig, selv om jeg var en av de siste som fant setet mitt i den fremre delen av kabinen. Når det er sagt så var champagnen av merke Tattinger Prelude ”Grand Crus” god den. Kapteinen kom på luften og fortalte det han skulle om turen, og at det (som normalt) var kø for take off slik at vi nok ble litt forsinket. Her slapp jeg å være høflig og følge med på sikkerhetsanvisningen ettersom den ble gjort pr. video, og kunne heller nyte champagnen i fred og ro. Rundt 30 minutter forsinket takset vi imidlertid utover for take off og satte kursen mot Singapore. GT som pre-dinner drink er om ikke akkurat obligatorisk så godt innenfor det jeg definerer som standard, så da ble det det denne gangen (også). En skål eller pose med nøtter kan være godt det, men jeg må si jeg foretrekker SQ’s Chicken and Mutton Satay som snacks til drinken. Det smaker både eksotisk og godt. Så var det tid for hovedmåltidet – som på denne flighten er definert som lunsj. Til forrett var det Marinated Prawns with Roasted Vegetables Cousccous – og det smakte fortreffelig. Jeg valgte en Merryvale Starmont Chardonnay Carneros fra Napa Valley til drikke, og den gjorde på ingen måte skam på måltidet. Som nevnt i en annen tråd har jeg hatt lyst til å prøve SQ’s book the cook, og denne gangen hadde jeg gjort det. Basert på input fra andre hadde jeg bestilt Artichoke-tomato crusted loin of lamb in thyme sauce, French beans with bacon and gratin potatoes. Og la meg si det med en gang – dette anbefales på det sterkeste. Absolutt det meste måltidet jeg noensinne har hatt på et fly! Kjøttet var mørt og akkurat passe stekt, tilbehøret perfekt. Rett og slett utrolig bra! Til dessert velger jeg normalt ost. Så også denne gangen. Brie, Montagnolo og chili cheese med litt tilbehør gikk ned på høykant – akkompagnert av en Dow’s Ten-Year-Old Tawney Port (beklager kvaliteten på bildet). Måltidet ble avsluttet med en Ethiopean coffee og (naturlig nok) en Courvisier XO Fine Champagne Cognac. En flott avslutning på en ypperlig lunsj… Etter et måltid med god mat – og ikke minst god drikke – så føler man ofte behov for å teste ut andre av flyets fasiliteter. Jeg må nok innrømme at festblæren ikke er så stor som den en gang var og dermed må tømmes oftere. Men så er også toalettet forrest i kabinen av det romslige slaget. Jeg forstår hvorfor mange passasjerer valgte å ta seg en liten lur, men med nesten 8 timer igjen av flyturen visste jeg at jeg ikke kom til å få sove særlig lenge. Dette er en av utfordringene med en flytur som går på ettermiddagen og som i praksis lander når jeg normalt setter kursen for sengen. Så jeg så en film og ruslet en tur rundt i kabinen før jeg inntok horisontalen. Jeg vil anslå at business class var (max) 3/4-del full, noe som kanskje forklarer hvorfor SQ lanserte tilbudet om rimelige business class seter i mai. Et slikt tilbud er jo tross alt ganske uvanlig fra den kanten. En liten blund ble det nok, men mesteparten av tiden gikk med til å se på filmer og annet på underholdningssystemet. Utvalget var mer enn stort nok til å få tiden til å gå. Halvannen time før landing ble lysene slått på og frokost servert. Først litt fruktsalat og deretter Egg Frittata with Vegetable and Potato. Ingen av disse er for øvrig del av "book the cook", men del av standard menyen. Så var det i grunnen bare å gjøre seg klar til landing. Den lengste etappen på turen er over. Jeg har flydd SQ relativt mye de siste 10-15 årene, da jeg normalt er et par ganger i Asia og/eller Australia i løpet av året (hint: en tur i business class med SQ til SYD kvalifiserer normalt til EBG om du er innom LHR ene veien). Dog må jeg innrømme at jeg føler at servicen om bord ikke er av den samme standard som før. Det nytter ikke bare å ha smilende ”Singapore girls”, man må også levere. Jeg opplevde at servicen var treg og ikke opp til den standard man bør kunne forvente - spesielt hos et flyselskap hvor prisene vanligvis er på det dobbelte av det jeg betalte denne gangen. Dernest begynner kabinen å merke tidens tann. Når det er sagt så fikk jeg prøvd den nye kabinen deres tidligere i år - og det er en klar forbedring. Det samme gjelder underholdningssystemet. Det jeg derimot ikke vil klage på er SilverKris Loungen i Singapore. Denne er blant de beste jeg har vært innom. Etter en rask dusj sitter jeg her og blomstrer og venter på neste flight om halvannen time. Trettheten har foreløpig ikke tatt overhånd.
SIN-SGN SQ 172 A330-300 Sete 12D Flytid 1t 40m Siste etappe. Changi Airport er en av de aller beste flyplassene jeg har besøkt (kanskje det burde vært en egen tråd - den beste flyplassen?), og med alle utvidelsene har den etter hvert blitt svær - så svær at jeg måtte bruke det lille Skytrain'et fra terminal 1 til terminal 2. Business class på medium haul med SQ er i konfigurasjonen 2+2+2. Definisjonen av medium haul er jeg litt usikker på, for de bruker denne også på enkelte flyvninger til SYD - og det er en 8 timers flight. Jeg synes det er litt vel drøyt. Men også her er det relativt god plass til beina... Dette var en relativt kort flight, men det var likevel full service om bord. Jeg hadde nok en gang valgt "book the cook" og denne gangen gått for en annen rett som har fått mye skryt på nettet - Classic Lobster Thermidor. Skrytet var absolutt velfortjent, for det var veldig godt. Men hvis jeg må velge vil jeg nok si at lammefileen var enda bedre. Nå burde jeg selvsagt ha lagt ut i det vide og brede om flyturen til SGN, men faktum er at så snart maten var fortært så sovnet jeg og våknet ikke før like før vi skulle lande. Til mitt forsvar så var klokken da halv fem på natten hjemme og jeg hadde sovet lite på turen til SIN. Immigrasjon gikk relativt raskt, visum ble utstedt og på bagasjebåndet lå allerede de fleste koffertene med priority tag. Som nevnt i en annen tråd - SQ får til dette med priority bags. Jeg hadde valgt å teste ut et tilbud som SAS har lansert - forhåndsbestilt taxi i samarbeid med Cabforce. Det kostet et par (norske) hundrelapper og selv om det nok hadde vært billigere med taxi så var det greit etter en lang reise å vite at det sto en sjåfør og ventet i ankomsthallen. Dvs. "ankomsthall" er vel å ta hardt i, for her kom man rett ut på fortauet i et salig kaos. Hvor mange som sto der og viftet med en lapp vet jeg ikke, men etter en stund fant jeg endelig "min" sjåfør og vi kunne sette kursen mot hotellet gjennom en trafikk som bare kan beskrives som "interessant"... Lotte Legend Hotel får jeg komme tilbake til når jeg har fått sett litt på fasilitetene.
Lotte Legend Hotel Rom: Executive Status: Nei Fordeler: Executive Lounge Som nevnt i en annen tråd har jeg ikke fokusert mye på bonus på hotellkjeder de siste årene - rett og slett fordi jeg ikke overnatter på hotell så mye som jeg gjorde en gang i tiden. Valget av Lotte Legend Hotel var derfor først og fremst basert på informasjon jeg fant på nettet - inklusiv tilbakemeldinger på diverse forum. Førsteinntrykket av hotellet var positivt. Jeg hadde bestilt Executive Room da det gav en del ekstra fordeler til en relativt beskjeden ekstra kostnad, og ved ankomst ble jeg med en gang loset opp i 14. etasje for innsjekk i Executive Lounge. Innsjekk gikk raskt og effektivt, og jeg ble loset videre opp i 17. (og øverste) etasje til rommet. Om rommet er det ikke så mye annet å si enn at det er helt standard (kanskje med en liten pluss bak). Det som trekker ned er at det er badekar uten separat dusj. Jeg foretrekker sistnevnte - spesielt i Asia hvor dusj i badekar normalt gjør at dusjhodet er på høyde med brystkassen... En av fordelene med Executive Room er tilgang til Executive Lounge kl. 6:00-22:00. Her har man tilgang til drikke og snacks hele dagen (de fleste drikkevarer free of charge), og man får servert en helt ok buffet frokost (også free of charge) med både varme og kalde retter. Brunost, leverpostei og knekkebrød er dog ikke å se noe sted. Utsikten er dog flott. Hotellet har flere restauranter og i følge egenreklamen er de blant de beste i byen. Sistnevnte kan jeg ikke gå god for, men etter å ha prøvd et par av dem kan jeg skrive under på at de serverer førsteklasses mat. Jeg har i alle fall vært fornøyd. Lørdag og søndag serveres en "all you can eat, all you can drink" brunch, og utvalget er topp. Betjeningen er så hjelpfull at man nesten blir flau - spesielt siden engelsken deres ikke alltid er på topp slik at man av og til takker ja til en rett som ikke akkurat var det man trodde når den blir plassert på bordet... Vinglasset blir fyllt prompte og hvis man ikke er forsiktig klarer man fint å tømme en flaske mens man spiser seg gjennom buffet'en. Alt i alt vil jeg gi Lotte Legend Hotel 5 av 6 stjerner. Som sagt trekker badekar ned for meg. Det samme gjør et meget ustabilt Wi-Fi internett, som i tillegg ikke har dekning i lobby og basseng område. At nettet er ustabilt er på mange måter ikke uventet - og det kan i og for seg også skyldes forhold utenfor hotellets kontroll. Men når man markedsfører "high speed Wi-Fi" så bør det i alle fall være tilgjengelig over hele hotellet.
Tipset ditt gjorde at jeg valgte den retten på en av flyvningene ja - og det angret jeg absolutt ikke på!
Litt om Ho Chi Min City Reisehåndbøkene har nok rett i at Ho Chi Min City ikke er det mest spennende reisemålet i Vietnam. Det er i bunn og grunn bare en storby (Vietnams største) med rundt 8 millioner innbyggere. Man skulle nesten tro at minst halvparten av disse kjører motorsykkel/moped og at de er ute i gatene samtidig (eller på fortauene om det er lettere å komme frem der). Trafikken virker til dels kaotisk, men etter å ha studert den en stund finner jeg at følgende regler gjelder: Trafikklys er kun veiledende. Det er påbudt å bruke hornet så ofte som mulig. Den som nøler har vikeplikt. Sistnevnte gjelder for øvrig også i fotgjengerfelt. Det er ikke mye som minner om krigen lengre, men av og til kommer man over noe. Her heter det for øvrig ikke ”Vietnam War” men ”American War”… Men selvsagt er det en del museer som er dedikert krigen, revolusjonen og gjenforeningen av Sør og Nord Vietnam. Tidligere het byen Saigon og det brukes fremdeles i dagligtalen. Ho Chi Min selv står på statue i promenadegaten Nguyen Hue. Og som et apropos til diskusjonen om politiets ressursbruk hjemme: Når statuen vaskes står det 5-6 politifolk vakt rundt for å hindre at turister fotograferer den. Man må pent vente til vaskingen er over… Været har vel vært som forventet - i all hovedsak rundt 30 grader og overskyet, avbrutt av enkelte perioder med sol og enkelte perioder med regn.
Flott reiserapport! Digger den Har faktisk tenkt og prøve meg med SQ i first class eller noe ned til SIN. Men ossen er flyplass staffet der? Har hørt dem er drittsure og alt i immigrationen og alt
Nå var ikke jeg innom Singapore på denne turen, men har vært der ørten ganger tidligere (senest i februar) og kan ikke si jeg opplever flyplasspersonalet og/eller immigrasjonen som dritsure. Du blir nok ikke møtt med et smil og en klem i immigrasjonen, men de opptrer helt korrekt som de skal - verken bedre eller verre enn i de fleste andre land (kanskje med unntak av USA hvor man av og til får følelsen av at de ikke ønsker utenlands besøkende i det hele tatt...). Flyplasspersonalet er som de fleste i Singapore - høflig og smilende.
Herlig rapport. Etter min smak er SIA i C uslåelig og minnene strømmer på når jeg leser og ser bildene dine. Takk for rapport
Sasco Rose Lounge (SGN) Etter en tur gjennom ettermidagsrushet i Ho Chi Min City (som for øvrig var en opplevelse i seg selv - nå har jeg bedre forståelse av hvordan en maur føler seg i en stor maurtue) var jeg plutselig fremme på flyplassen. Innsjekk gikk raskt, så også tollklarering og security. Sistnevnte hadde fast track om man bare var obserant. For øvrig en utfordring på hele flyplassen - skilting er visstnok ikke så nøye. Det tok derfor litt tid før jeg fant et skilt som viste veien til Sasco Rose Lounge, som er en lounge Singapore Airlines benytter sammen med en rekke andre flyselskaper (bl.a. Qatar og China Airlines). Loungen ligger fint til på et hjørne med store vinduer og utsikt over flyplassen. I størrelse kan det kanskje sammenlignes med SAS' nye Gull lounge på OSL, men utvalget at varm mat er betydelig større. Bare asiatiske retter naturlig nok. Den ligger i 1. etasje men er åpen helt opp til 2. noe som gir et flott og romslig inntrykk.
SGN-SIN SQ 185 A330-300 Sete 16A Flytid 1t 30m Litt forsinket var det tid for å boarde første flight på hjemturen. Samme flytype som sist. Helt fullt på business - dvs. 30 passasjerer. Må si jeg var imponert over besetningen på 3 som på en halvannen times tur serverte middag til hele gjengen med god margin. Tror ikke de hadde et minutts pause på hele turen. Champagne som preflight drink naturligvis. Ingen book the cook fra SGN, så da ble det braised chicken with trumpet and chanterelle mushroom - og en sauvignong blanc til drikke. Måltidet var helt greit, men heller ikke mer enn det. Som kapteinen på en Widerøe-flight en gang sa etter en humpete vinterstur fra MQN til TRD: "Beklager at det var så sårlig brøytet". Og det var det på denne turen også. Det ristet mer eller mindre fra vi tok av til vi landet. Dermed ingen varme drikker, men ellers en helt ok tur.
SIN-FRA SQ 026 A380-800 Sete 14K Flytid 11t 55m Forsinket avgang fra SGN kombinert med kø for landing i SIN gjorde at vi landet såpass forsinket at det ikke var tid til å stikke innom loungen i SIN. Det var i grunnen bare å gå rett til gaten, og vel gjennom security var boarding allerede i gang. Igjen hadde jeg valgt sete i forreste del av kabinen, men i motsetning til turen nedover så var business class nesten helt full på denne turen. SQ hevder de har det bredeste setet i business class, og akkurat det kan jeg vel tro dem på. Om det er det beste er selvsagt en annen diskusjon... Jeg liker den lille boksen ved siden av setet hvor man kan legge ting og tang. Nyttig. Som vanlig valgte jeg en champagne som preflight drink. Etter avgang ble det delt ut amenities. SQ har ikke akkurat det mest imponerende settet - et par tøfler, sokker og øyeskygge. Tøfler fikk jeg dog ikke på veien ned, uvisst av hvilken grunn. Så var det tid for en liten drink. Jeg fortsatte med champagne. Denne gangen serverte SQ nøtter og ikke satay. Egentlig litt skuffende... Like etterpå var det middagsservering. Til forrett var det cilantro marinated prawns med nudler og jordbær. En litt spesiell kombinasjon spør du meg. Jeg fortsatte med hvitvin - denne gangen en chardonnay. Til hovedrett hadde jeg nok en gang valgt book the cook - denne gangen oven roasted corn fed chicken breast. Igjen må jeg bare si at det var utrolig godt. Alle tre rettene i book the cook konseptet jeg prøvde på denne turen har vært blant de beste - om ikke de beste - måltidene jeg har hatt ombord på et fly. Jeg kan bare anbefale at dette prøves!! Så var det den sedvanlige desserten hvor jeg som vanlig gikk for et utvalg oster, og kaffe med konjakk som avslutning. Lysene ble slukket, setene gjort om til senger og de fleste gikk til ro - i alle fall etter at filmen de så på under middagen var ferdig. Så også jeg. Det er jo alltid litt humpete ut av Singapore og over Bengalbukten, men etter det var det en veldig stille og rolig flight. Kan ikke huske sist gang det var så rolig (sist gang jeg fløy ut av Singapore til Europa humpet det i nesten 8 timer...). Dermed ble det også en god del timer med søvn, før jeg ble vekket til frokost med et glass appelsinjuice. Etter et fat med fersk frukt gikk jeg for parsley cheese omelette - som var et utmerket valg. Bildene er uskarpe, men det tar litt tid før jeg klarer å fokusere på morgenen... Med frokosten fortært var det bare å slappe av, fortsette å se på filmen jeg hadde slått på under frokosten og nyte soloppgangen over Europa. Servicen på denne flighten var betydelig bedre enn på turen nedover. Likevel vil jeg nok si at det er på tide at SQ oppgraderer kabinene på sine A380'er. Alt bærer preg av å være godt brukt - stolene, oppbevaringsboksene, toalettene, etc. Skal de konkurrere med Midt-Østen selskapene må de heve seg et hakk eller tre. Nå sitter jeg i Senator Lounge og slår i hjel tiden frem til flyet til OSL går om et par timer. Ingen kø i dusjen da jeg kom, men etter hvert har loungen begynt å fylles.
