Christchurch ble rammet av et relativt kraftig jordskjelv for en noen år siden og store deler av sentrum ble ødelagt (med mange omkomne). Dette bærer byen veldig preg av enda. https://en.wikipedia.org/wiki/2011_Christchurch_earthquake Jeg hadde heller ikke lest noe av denne historien før jeg ankom, så overraskelsen var relativt stor i forhold til alt jeg hadde hørt om vakre NZ.
Paris. Folk blir så skuffa at de blir traumatiserte: Paris syndrom https://en.m.wikipedia.org/wiki/Paris_syndrome
Svalbard eller Longyearbyen? Svalbard er ufattelig mye mer enn det som er mellom Funken og Polarhotellet.
Ja, det er jo et godt poeng. Men scooter raser jeg rundt på hele vinteren og isbjørn har jeg på veggen på hytta... Tror faktisk sommeren ville passet meg bedre der oppe, tur til pyramiden kanskje.
For min del så må det bli New Delhi! Jeg var der noen uker i mai for et par år siden, da det ble satt noen varmerekorder, mener det passerte 52grader på offisielle målinger. Når jeg landet grytidlig så var jo selvfølgelig ikke bagasjen min der, den ble stående igjen på Gardermoen grunnet tekniske problemer der. Etter å ha fylt ut noen papirer på flyplassen så gikk jeg ut og da traff en tåke/smog meg mitt i nesa. Det luktet kruttrøyk og det var tørt å varmt. Fremme på hotellet så fikk jeg ringt forsikringsselskapet, før jeg bega meg ut på en reise til nærmeste kjøpesenter. Det var umulig å få tak i en tuktuk, når jeg endelig fant en ledig en så var det alltid motorstopp eller lignende. Det skulle også vise seg at de fleste som kjører tuktuk/taxi ikke snakker engelsk spesielt bra, noe som gjorde det ganske slitsomt å komme seg rundt. Når jeg endelig fant et slags kjøpesenter så fikk jeg handlet meg noen klær og hygiene-artikler. Når jeg endelig var ferdig på kjøpesenteret prøvde jeg å få tatt en tuktuk tilbake, men ingen visste jo hvor noen ting var i den byen, ihvertfall ikke mitt hotell. Endte opp at jeg gikk langs motorveien mens trafikken dundrer forbi få centimeter unna meg. Når motorveien skulle over en jernbanelinje så fikk jeg god utsikt til slummen også, det lukter så utrolig vondt der, egentlig i hele byen, men spesielt her. Motorsykkelister som stopper opp i kanten av motorveien for å gjøre sitt fornødne mens jeg rusler tilbake til hotellet var jo heller ikke en hyggelig opplevelse, autentisk var det da. At noen liker New Delhi kan jeg virkelig ikke forstå, på den positive siden så trenger man ikke solkrem. Det ligger en "naturlig" beskyttelse mot sola over hele byen. Det hjalp heller ikke at jeg ikke fikk eurobonus-poengene av Turkish siden det var feil bookingklasse. Placencia i Belize var også litt skuffende, men der hadde det nettopp vært en storm når jeg var der, så stranda så ikke ut. Det var også helt dødt der, men om jeg noen gang skulle ha behov for å slappe maksimalt av så tror jeg ikke man finner et mer laidback/rolig sted. Det virker som de lokale er veldig glad i marihuana, og tilbyr gjerne deg å bli med på det. Barer finnes ikke når jeg var der, og tror nesten ikke det finnes bilveier der heller, bare trange sidewalks..
Svalbard er mer enn å frese rundt på scooter. Mye historie i nærområdet (Longyearbyen og nærleiken), både nær historie og betydelig lengre tilbake i tid. Men skal ikke kimse av en kveld/natt på KB da
Enig og enig. Ved første øyekast er jo Singapore et fantastisk fint sted, men når man graver litt dypere og i tillegg legger på mangel på ytringsfrihet så er det en bittersøt smak i munnen. Er det samme i Qatar og Emiratene også. Jeg vet ikke hvorfor folk er skuffet over Paris, men kan jo hende at man googler Paris og får opp bilder som dette: Mens man ender opp med å se hvor kjip ståa er for europas immigranter:
En herlig ironi og kontrast, jf SIN vs PAR. SIN er rent og pent, mens PAR ikke er det grunnet nettopp frihet.
Det fine med at noen steder er veldig populære er at det muligens blir roligere økning av turister andre steder. Få hemmelige plasser eksisterer lenger og «paradise is lost», men heldigvis finnes det godbiter i alle verdensdeler som fortsatt er verdt tiden – spesielt i skulder/off-season. Det bare krever litt mer research og fleksibilitet. Personlig håper jeg Dubai og tar helt av og blir drømmedestinasjonen for alle. Bilde av Dany Eid
Bassert 100% på mine tanker om stedene uten noen spesiel rekkefølge. 1#Las Vegas Som Grand Canaria bare med høyebygg og vesentlig dyrer. 2#Los angeles Asfalt. Asfalt og mer asfalt. 3#Cairnes i Australia. 4#Fijji - dyrt dyrt. Folkene der bor enda i hytter, mens alle turister bor i kjempe resorts. En rar følse.. Ble også truffet av en syklon så det kan ha noe med det og gjøre, men vil tilbake en dag alikvel. 5# Berlin Rar by.. uten noen sentrum mye asfalt og en bare en merkelig opplevelse. Men må legge med de mest undervurderte også... 1#Cusco - nydelig by masse historie. 2# Venezia den fineste byen i Europa selv med masse turister. 3#Lisboa billig, bra og vakker.
Bump. Myntens andre side: https://insideflyer.no/forums/hvilket-reisemål-har-foumistene-som-sin-favoritt
#1 Phuket opplevdes som ekstremt overturistifisert, slitent og skittent. Egentlig litt opplevelsen av Thailand generelt, men Phuket har skilt seg ut som ekstra ille. Sjøen var så skitten at jeg ikke turte å dukke under med hodet, og gatene var ikke noe annet enn et konstant mas. #2 Berlin husker jeg bare som gåing, gammeldags, umoderne og uten fungerende mobildatadekning. #3 Nassau ble litt for mye amerikansk versjon av Granka. Leste gjennom tråden før jeg svarte, og bet meg merke i denne kommentaren. Boracay etter nedstengingen i 2018 opplevdes som langt nærmere paradis og noe helt annet enn før. Jeg var der for litt over to år siden, rett etter at de åpnet øya igjen for turister, og skal definitivt tilbake.
Bergen. Definitivt Bergen. Selv om det finnes kjernekarer som @Eddie47 så må jeg fastslå at det er Bergen.
Mulig jeg er snål, men jeg liker Berlin veldig godt jeg.. Mange forskjellige, koselige, "sentrum" i bydelene, veldig mye god mat, mye historie, KaDeWe.. Nei, jeg liker Berlin jeg.
Må gjenta det Seychellene er for meg det minst tiltalende reisemålet jeg har vært på og det har lite med naturen og strendene og varmen å gjøre, men av folket. Arrogante og utrolig lite smilende og servicevennlige ... De bor i et paradis og de hadde helt sikkert nok turister til at de trengte å vise varme og inkluderende ... dette var på flyplassen, i taxien, på hotellet, i restauranter og butikker. De vennlige og smilende var sesongarbeidere fra andre land som f.eks Nepal ... Mulig dagens coronasituasjon gjør at de må endre holdning til turister, men jeg kommer ikke til å reise dit igjen.
Stiller meg tvilende... hvis det er noen som ikke trenger hjelp til å skryte så er det vel bergensere? Vil forsåvidt ikke betegne Bergen som spesielt skuffende. Kanskje jeg hadde for lave forhåpninger? Mest skuffende for min del må være Bali. Var forberedt på turisthelvete, men det var faktisk verre enn jeg hadde trodd. Fint i villaen vår da, men man drar da ikke på tur for å sitte hjemme?