Ja, da sitter man altså ombord på SK288 for en liten mellomlanding på ARN og bestemmer seg i et øyeblikk for at dette må det jo bli reisebrev av! Det har vært mye jobb og annet styr i august, så aktiviteten på IF har vært sånn passe laber. Men hva er vel bedre comeback enn et aldri så lite far og datter-eventyr, litt SAS, litt biz, litt Amsterdam og konsert? Til 10-årsdagen har lille prinsesse lenge ønsket seg en tur til Japan. Et ganske solid ønske, spør du meg. Far hadde selvfølgelig heller ingen større innvendinger mot akkurat det reisemålet. Men så skjedde det noe i vinter. KATSEYE skulle på Europaturné. Og plutselig raste Japan nedover ønskelista. KATSEYE, sier du? Ja. KATSEYE. Tenk dagens Marcus & Martinus, Backstreet Boys, Spice Girls eller The Beatles, avhengig av hvilken generasjon du tilhører. Sleng inn K-pop, koreografi og sikkert en hel del annet som far fortsatt prøver å forstå, så er vi omtrent der. Så vet du like mye som meg da. Da turnéplanen kom, startet selvfølgelig far med det enhver fornuftig bonusnerd gjør: kalender, flymuligheter og en rask sjekk av hvor i Europa dette faktisk kunne klemmes inn mellom jobb og alt annet. København? Nope. London? Nope. Dublin? Nope. Paris? Heller ikke. Men én by passet. Amsterdam. Så ja. Du gjettet riktig. Vi er på vei til Amsterdam og Ziggo Dome for å se KATSEYE! Om lille prinsesse gleder seg? Absolutt. Om far gleder seg til fly, lounge, hotell, bonusprat og muligheten til å late som dette først og fremst er en kulturell far-datter-tur? Også absolutt. Noen andre som gleder seg? Da er det bare å følge med!
Det første vi gjorde, tilbake i mars en gang, var selvfølgelig å finne flybilletter. På poeng, selvsagt. Det passet egentlig perfekt med avreise ettermiddagen dagen før konserten. Da trenger lille prinsesse bare én dag fri fra skolen, og hjemreisen går morgenen etter konserten. Effektivt og nesten ansvarlig familieplanlegging, dette her. Eneste lille minus var at utreisen måtte gå via ARN. Men det skulle jo vise seg å kunne snus til noe positivt også. For når man først skal ta en liten omvei, kan man like gjerne få testet en ny lounge på kjøpet. Mer om det senere. Hjemreisen er heldigvis direkte. Konsertbilletter skulle vise seg å være hakket vanskeligere. Planen var selvfølgelig sitteplasser. Med en 9-åring tenkte jeg at det kunne være greit å slippe timesvis med kø, ståing og albuer i ribbeina. Early access? Prøvd. Forsalg? Prøvd. Diverse andre kreative forsøk? Jepp. Resultatet? GA. Ståplass. Så da blir det ståplass. Vi får heller være litt taktiske med når vi går inn, hvor vi plasserer oss og prøve å begrense antall timer lille prinsesse må stå og vente på at KATSEYE faktisk skal dukke opp på scenen. Så var det hotell. Kan noen forresten forklare meg hva som har skjedd med hotellprisene i Amsterdam? Har det alltid vært sånn, eller har noen bare kollektivt bestemt seg for at 3-stjerners hotellrom nå skal prises som Maldivene? For hotell skulle faktisk ende opp som den klart største utgiftsposten på hele turen. Vi landet til slutt på Holiday Inn Arena Towers av to ganske gode grunner: Det ligger i gangavstand fra Ziggo Dome, og toget går omtrent rett fra Schiphol og hit. Og så var det jo «billig». Kun 6600 kroner for et dobbeltrom i to netter. Skal vi le eller gråte eller er jeg bare urimelig her? Vi betaler jo nesten det samme enkelte steder for familierom når hele familien på fem er ute og reiser. Jaja. Nok hotell-rant. Det blir i det minste noen Hotels.comCash tilbake, litt Trumfbonus og sikkert et eller annet regnestykke jeg kan bruke til å overbevise meg selv om at dette egentlig var et godt kjøp. I riktig god bonusnisse-stil. De siste dagene før avreise fortsatte jeg selvfølgelig å sjekke bonusbilletter. For det kunne jo hende SAS plutselig bestemte seg for å åpne to seter på direkteflyet fra OSL. Den gang ei. Men så dukket det opp en annen mulighet. Samme avgangstid fra Oslo, men via CPH og med ankomst Amsterdam omtrent én time tidligere. Perfekt! Problemet var bare at jeg hadde brukt FlyPremium på bookingen. Dermed måtte endringen gjøres på telefon dersom jeg ikke ønsket å betale full poengpris. Så jeg ringte SAS. Og innen jeg kom gjennom? Billettene var borte. Selvfølgelig. Fire timer senere dukket de opp igjen. Ny telefon til SAS. Denne gangen kom jeg så langt at ventemusikken plutselig stoppet. Jeg hørte et lite «pip»… …og så var det helt stille. Ingen svenske. Ingen danske. Ikke engang en nordmann. Bare meg, telefonen og to bonusseter via København som sakte kunne forsvinne igjen. Prøver igjen, samme resultat. I mellomtiden kom en kompis med et egentlig ganske godt poeng: «Du har jo Amex Platinum. Hvorfor bruker du ikke bare anledningen til å teste Amex-loungen på Arlanda?» Hmm. Der hadde jeg faktisk aldri vært før. Believe it or not. Og når man først ser det på den måten, var jo ARN-omveien plutselig ikke så dum likevel. Så da ble planen stående. I går pakket vi sakene, og begge var rimelig spente. Jeg på flytur, ny lounge og forhåpentligvis et glass champagne i lufta. Lille prinsesse på KATSEYE og konserten hun har gledet seg til i månedsvis. Og begge to på litt ordentlig far-og-datter-tid ute i den store verden. <3 Så da gjenstod det egentlig bare å komme seg av gårde. Neste stopp: OSL, SK288 og Stockholm.
