Ja, dette blir vel ikke det mest spennende reisebrevet. Men for meg er det minst to firsts på denne turen: C på Bolaget og USA. Jeg ønsker til vanlig mer eventyrlige reiser, men må altså til Toronto. Er jeg heldig-ish får jeg C på AC sin CRJ900 også. Transport, checkin og security gikk på skinner. Gullstua feilet selvsagt ikke medsin grenseløse sansefrarøvelse, der både munn og øyne skriker etter kvalitet. Forøvrig var den kristelig besøkt, så både sitteplass og ro var kjærkomment så tidlig på morgenen. Forlot noe prematurt og sitter nå og beundrer det relativt maskuline understellet på maskinen.
Noen notater før lunch: * Halve flyet hadde jo priority boarding! Forøvrig gikk boarding veldig bra. * Eldre, hyggelig personale som ikke stresser eller oversmiler. Ikke noe eyecandy her, men fin ro i kabinen * Plutselig var 3A åpen. Spurte om å få flytte dit fra 6D. Hun måtte sjekke. Kom kjapt tilbake - ingen problem. * Egentlig et ganske bra toalett. * Var på do under hot towel, så mitt ble lunkent og luktet svakt av eddik. Samtlige crew snakker til meg på engelsk, noe jeg setter veldig pris på!
2 1/2 time etter avgang var lunchen over. Legger menyen i meny-tråden senere. Alt spist med egne støydempende hodetelefoner. Smøret var kaldere enn ekskona, men brødet var dessverre ikke varmt nok til å smelte det. Jeg valgte et noe brioche-aktig landbrød, og det smakte meget godt. Gikk for Ringi og norsk coppa til forrett, og fikk grønn salat på kjøpet. Retten er OK. Tilbehøret frembringer minner om Egon. Selve coppaen er noe for myk i smaken. Generelt litt ubalansert rett som blir noe bitter i 36000 fots høyde. Godkjent-ish. Jeg velger "Sør amerikansk" kylling til hovedrett, da braisert storfe ikke ser bra ut. Denne skuffer dessverre stort. Dette er hva jeg mener er standard på PY. Størrelse, presentasjon og smak - alt er på minussiden her. Glad jeg ikke betalte fullprisbillett. Rett og slett litt lowclass - er dette karma for at jeg handler så mye på Kiwi? Kyllingen er ikke tørr, og jeg aner noen gode smaker der bak, men det er visst bare bbq-sausen. Mosen er totalt intetsigende. Grønnsakene er bare bittre. På den gode siden løfter dette vinvalget veldig: Bodega Atamisque Serbal Malbec fra 2021. Det blir ost og en bavarois med rabarbra til slutt. Dette går ned med en Churchill LBV 2016. To biter ost????? Jaja, alpeosten fra Elnesvågen hadde i alle fall noe å melde. Brien smaker akkurat som rett utenfor vinduet her. Desserten er derimot god, og både alpeosten og denne løfter portvinen til et sted alderen ikke skulle tilsi. Servicen er veldig matter of factly, men oppriktig og upåklagelig, selv om de bare snakker norsk til meg nå. Summa summarum: Litt for mye PY over maten. Drikkeutvalget er helt greit. Spurte om de hadde mer portvin, ikke hørt noe enda. De holder på å rydde, så tenker ikke å mase.
Erfaringsmessig bør en mase litt på slutten av måltid, hvis en ønsker seg mer. Synes du oppsumerer eget syn på maten hos SAS. De er drit gode på drikke. Det er vel bare EVA og litt F produkter som leverer bedre der. Maten er hit and miss. De har hatt drit gode forretter og i blant veldig god ost. Hovedrettene kan være fra kjedelige til greie. Men selve presentasjonen er krise. SAS, det heter middagstalerken!!!!!!!
Åjada. Vi landet etter plan. Fikk melding fra AC om at jeg var booket om med en times forsinkelse. Immigrasjon tok en evighet. Bagasjen tok en evighet. Dro så fra terminal B til A. Joda, orginalt fly var kansellert pga vær. Alle i køen ble avvist.. "kom tilbake i morgen". Jeg gav dama passet og boardingkortet mitt og sa jeg hadde blitt rerutet IAD-YYZ. Hun så på meg med et empatisk smil... men sperret opp øyenene! Jovisst hadde jeg fått en reruting via IAD. Men første legg er med UA, så dra til terminal C. Fikk helt ny PNR! Jeg gikk ut for å ta meg en sigg. Så noen mørke skyer. Så åpnet himmelen seg, folk blåste overende, det lynet overalt. Da forstod jeg plutselig hva slags situasjon jeg stod i. Kom med fra A til C - nesten helt tørr - opp på Premier checkin. Legget til IAD også plutselig kansellert. Trykket på "Alternatives"- knappen, "No more flights to Toronto today". Oppsøkte en person som stod bak en datamaskin. Gav henne den nye PNR'en. Store øyne, "Oh my god, you got some serious stuff going on here, ****". Ringe superviser. Venting. Smiling. Småprat. Tar andre kunder. Poff! EWR-YYZ som gikk når jeg landet (1pm) måtte snu pga stormen. Har landet igjen, ny tid 6:45pm! Hun taster. Magien skjer. Jeg sjekker EF. Vi er enige om at det er 5 plasser igjen på flyet. Nytt boardingpass. Altså ingen ny United Club på A. Sitter nå på popup-Club på C. OK utsikt. Totalt 2 timer forsinket slik det står nå.
Ser helt tilfeldig på tavla, flighten går plutselig kl 5. Klokken er 4:40. Beiner for livet gjennom terminal C. Rekker akkurat å boarde en UA express 175. Ser ut til at total forsinkelse blir under en time her for meg.
Og vi står nå på YYZ apron og venter at jetbridge skal dyttes litt inn. Ganske nøyaktig bare en time forsinket. Ser frem til å spise og sove. Takk til alle som har fulgt med på denne underlige reisen.
Nja, vil kalle det en real understatement! Mer en nok spenning her føler jeg, men skjønner at det kanskje ikke var helt planlagt slik… takk for supert reisebrev så langt og lykke til videre på ferden!
Bra pulsklokka ligger til lading, hadde sikkert fått et varsel om at pumpa går litt vel fort nå. Stressende lesing, men godt å se at det ordnet seg Håper at resten av turen er litt mer smidig. Takk for at du deler!
Takk til kommentatorer! Ble litt lite søvn grunnet kombinasjonen av min aversjon for AC om natten og rom i øverste etage. Har trasket litt i Toronto og sitter nå på en tilfeldig frokostcafé i utkanten av downtown, sammen med deler av utdrikkingslaget. Det blir fyllerør resten av dagen.
Søndag var det hjemtur. Formålet her var jo festing, og det ble dessverre bare i underkant av 3 timers søvn før utsjekk. Magen mente at nattmaten ikke fortjente å ligge der, noe den da ikke heller gjorde. Jeg satte meg på en benk i hotellhagen og brukte noe over en time på å manne meg opp til en Uber til flyplassen. En rar tur, der jeg rett og slett ikke klarte å lene ryggen mot setet. Vibrasjonene ble rett og slett for mye. Heldigvis gikk alt bra, noe sjåføren også satte pris på. Vel fremme ble det venting i checkin/bagdrop, selv med fast track. Security gikk veldig fint, og jeg satte meg på en OK Maple Leaf lounge. Greit drikkeutvalg, men jeg orket ikke engang å se på det. Maten var en klasse opp fra SAS, men bare en. Lokalet er greit, men skjermingen er plagsom da man ikke ser flyene spesielt godt. Jeg satt der noen timer og klarte gradvis å bygge opp en tilstand jeg kunne leve i. Noe mat ble det. Boarding gikk greit om treigt. Det ble dessverre ikke tronesete på meg, men EF indikerte at de hadde blokkert setet ved siden av. 3F virket greit nok. Sistemann ombord var ikke mann, men en deaddheading lvinnelog Westjet-pilot som skulle på konferanse i Helsinki. Hun tok 1F, forøvrig var hele første lag blokkert. Fikk så beskjed om å sette seg ved siden av meg. Hun forklarte på morgenkvisten at crew hadde tatt første rad. Eldre, dansk personale. Greie nok, men ikke akkurat noen glamorøs gjeng. Sympatisk nok spurte de om jeg ønsket å bli vekket til frokost, noe jeg takket nei til. Service med nøtter og mat gikk relativt raskt, ferdige etter totalt to timer. Forretten var and med en variant av Waldorf-salat og urte-mos. Ikke under noen omstendighet ville jeg klart noe alkohol, men det trengte ikke retten heller. Den var rett og slett imponerende velsmakende og godt balansert. Her smaker det ikke Chapter 11. Hovedretten var braisert short rib med...potetmos og spinat. Igjen, velsmakende og godt komponert, selv om presentasjonen ble litt vel skandinavisk. 2 av 2 fulltreffere, dette er ikke dårlig. Sidekvinnen tok kylling, noe som virkelig ikke så godt ut. Osten var kanadisk og fin, men man lurer på hvorfor det er så lite - og overhodet ikke utfordrende. Dessert hoppet jeg bare over da jeg trengte søvn. Sengen var grei, men ikke veldig behagelig. Fin benplass, men noe for smal, og SAS må få på plass noen madrasser/pads. Fikk ca 4 timer, men våknet noen ganger i løpet av natten pga temperatur og en høyrearm som aldri helt fant stillingen. Frokosten min ble to kopper Nescafe og en god prat med FO Jackson - forøvrig en meget kompetent pilot. Vi diskuterte MAX-crashet i Etiopia. Hun mente at man alltid skal dra ned på overspeed, jeg spekulerte om de kanskje har en annen mening i Hot'n High. Vi var enige om at rapporten var mangelfull. Etter egg og Kalles kaviar på Gullstugan ble det 1A hjem i en 737-700. Svært sliten la jeg meg til å sove kl 20, og var fint skrudd inn igjen i dag morges. Vil unngå 321LR på long haul fra nå av.
