Påskeroadtrip fra Melbourne til Sydney (SQ F & C, OZ C & F)

13 dager inn i ferien og med fem igjen, er det vel på tide å starte på reisebrevet fra årets påskeferie. Høstferien 2013 fikk jeg noen dager i Sydney, og har alltid hatt lyst til å reise tilbake. Med nyervervet bonusfeber ble jo dette en enkel sak, og vi bestemte oss derfor for å ta en utvidet påskeferie down-under.

Flyruten ble som følger:


Med ønske om ankomst MEL på utreisen var SQ det åpenbare valget her, og med F mellom CPH og SIN fikk vi også anledning til å hake av et nytt F-produkt. Tilfeldighetene skulle ha det til at vi endte opp med å ta veien om ICN på returen, med OZ C SYD-ICN og OZ F ICN-FRA. OZ F har vi fått testet før, men jeg er ikke misfornøyd med at vi skal prøve det igjen i disse tider der jeg leser spekulasjoner både om at de skal sette A380 på bakken og selge sjappa. Det blir altså et gledelig gjensyn

Vi regnet med behov for tre netter i Melbourne og tre netter i Sydney, og booket derfor en leiebil for perioden imellom gjennom Avis. Vi booket ikke en eneste natt før avreise, men fikk @milehigh til å hjelpe oss i gang med de tre første nettene i Melbourne.

 

Kjøreruten har tatt uendelig med vendinger. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å se Twelve Apostles og bruke et par dager i Yarra Valley for å drikke vin. Utover det la vi opp til å ta ting som det kom underveis. Dette ga oss friheten til å bli værende litt ekstra der vi likte oss, men kunne samtidig gjøre det vanskeligere med overnatting. Ettersom vi reiste litt utenfor sesong opplevde vi imidlertid ikke veldig store utfordringer. Vi endte opp med følgende kjørerute:


A: 3 dager i Melbourne
B: 1 dag ved Twelve Apostles
C-E: 4 dager i Yarra Valley
F: 2 dager på Toms Cap Vineyard
G: En kjøretur innom Raymond Island (koalaøy!)
H: Én dag i Merimbula
I: Antakelig en dag i Mollymook
J: 3 dager i Sydney

 

[Placeholder innholdsfortegnelse, om det skulle bli behov for slikt]

 

SQ F CPH-SIN

Joda, vi var innom både gull-lounge på OSL, SK Plus OSL-CPH og Eventyr-lounge på CPH.

Intet minneverdig fra noen av etappene, men Eventyr-loungen kan jo nevnes med et par ord. Beliggenheten på denne er knall ettersom den er etter passkontrollen, og utsikten er også veldig fin. Men ellers er mat og drikke av høyst middelmådig karakter. Inngang kostet meg to klipp av Priority-passet mitt, som jeg helt sikkert aldri hadde fått brukt uansett. Så helt ok om man har noe slikt for hånd, ellers ikke verdt pengene i mine øyne.

Etter litt drikke og ikke for mye å spise tok vi turen til gaten. Her så det lenge ut for at vi måtte menge oss med røkkelet, men så kom det heldigvis en dame med et skilt det sto «First class» på. Vi var ikke vonde å be, tok et selvsikkert skritt frem, og ble tatt med bort til skranken der vi fikk nye boardingpass som i større grad flashet vår høyst respektable passasjerstatus.

Vel ombord i flyet er den umiddelbare reaksjonen man får at setene er latterlig store. Faktisk er de så brede at undertegnede, til tross for over middels korpulens, fint kunne dele sete med min medreisende et par minutter midtveis på turen. Setet er også godt å sitte i, men jeg tok meg selv i å reflektere over om det rett og slett ble for stort.







Men det finnes vel grenser for hva det er lov å problematisere over ombord i et fly. Vi fikk for øvrig utdelt en herlig pysj, og et mediokert amenity kit. Det beste med SQ F var definitivt serveringen. Både mat og drikke var rett og slett fantastisk, og det desidert råeste jeg har fått servert i luften.









Vi tok naturligvis turen innom The Private Room (TPR) på Changi. Fint nok, og med god dim sum, men litt oppskrytt og ingenting sammenlignet med FCT/FCL. Ekstremt irriterende med et par solide skrikerunger med foreldre blottet for vett.



Så hvordan skal dette oppsummeres? SQ F var alle tiders! Fantastisk mat og bra service. Setene vanvittig romslige, men personlig vet jeg ikke om jeg foretrekker de setene fremfor LH og OZ. Grunnet lengden min sliter jeg med å ligge helt utstrakt i liggende posisjon, og da er det ofte greit å ha litt vinkel i ryggen. Med SQ er ikke det mulig ettersom setet kun går til en viss vinkel før det må gjøres om til en helt flat seng. TPR var avslappende og fint, men ikke ekstraordinært. Men SQ F var vanvittig bra - kan ikke si noe annet. Klarer ikke helt å bestemme meg for hvordan jeg skal rangere LH F, OZ F og SQ F opp mot hverandre, men rent kvalitativt uten rangering:

• LH (har forsøkt A340 fra MUC, A380 fra FRA og 747 til FRA) er suverene på bakken med FCT/FCL og limoservice på FRA (og sporadisk på MUC). Veldig godt og funksjonelt sete. Dårligere på mat enn konkurrentene.
• OZ er generelt svake på bakken, og har ingenting å by på fra FRA. Loungen på ICN er ok, men har ikke à la carte. Fantastisk bra i luften, med bra service, god mat, lukkede suiter og gode seter som kan legges helt ned.
• SQ på bakken på CPH er jo ikke noe særlig, men på SIN har de fine fasiliteter med TPR med dusjer og à la carte. Dog syntes jeg kanskje TPR var noe oppskrytt. Veldig bra i luften med suveren mat og drikke. Føltes eksklusivt ut med kun fire seter, som også var gode og brede. Litt kjipt at setene ikke kan justeres helt ned, men at man må legge ned ryggen for å gjøre dem om til seng.

Veldig vanskelig å konkludere en vinner, da dette er tre fantastiske produkter. Det skal også sies at jeg fikk mulighet til å fly SQ C på CPH-SIN-CPH bare to-tre uker tidligere. Her har jeg lest flere som skriver at gapet mellom SQ sine C- og F-produkter er for lite, men dette er jeg egentlig ikke enig i så lenge man betaler med poeng. Det er definitvt verdt de ekstra poengene å fly SQ F!

 

SQ C SIN-MEL

Jeg merker jo nå at det har en veldig oppdragende effekt å skrive reisebrev fortløpende. Faktisk ser jeg nå at jeg ikke tok et eneste bilde fra denne flighten!

Etter diverse forsøk på å smiske oss inn i suitene på denne A380-en i gammel konfigurasjon, måtte vi som forventet ta til takke med setene vi hadde bestilt. Eller, det er egentlig ikke helt riktig, for vi fikk faktisk gjort en omplasseringsmanøver i siste liten, til midtsetene på bulkhead i minikabinen.

Her hadde vi det veldig behagelig, sett bort fra en masete og høylytt kineser på raden bak som overtok stafettpinnen fra skrikerungene på TPR. Det må vel bemerkes at det begynner å se litt slitt ut i denne kabinen, men det var komfortabelt, og undertegnede - som aldri sover på fly - klarte faktisk å gjøre nettopp det i hele tre og en halv time. Ny rekord.

På denne flighten forhåndsbestilte vi hummer. Fruens var visstnok bra. Min egen var litt halvkald, men jeg giddet ikke å gjøre noe med det. Maten for øvrig var også noe halvhjertet på denne flyvningen. Et stort hakk ned fra SQ F altså, men jeg var godt fornøyd med å ha fått noen timer på øyet i det behagelige setet.

 

Hadde den samme feelingen, særlig når du står bak 4 personer som skyter uhemmet (seg i mellom) at de skal reise biz (regner med det var første gangen). Og du kremter litt og sier unnskyld når hun dama med First Class skiltet kommer. Priceless!

Enig i den. Jr og jeg satt lenge og i flere omganger i samme sete. Og når vi spiste desserten etter middagen. Ingen store problemer med det.

 

Dag 1-3 Melbourne

På fjorårets Japan-tur hadde vi mange gode opplevelser med å booke hotell gjennom @milehigh. På CPH bestemte vi oss for å forsøke dette igjen. Jeg sendte ham en melding, og da vi landet på SIN hadde han fikset tre netter på Park Hyatt Melbourne. Der fikk vi et lekkert club-rom første natten, og ble flyttet til en suite de to siste nettene. Faktisk likte vi club-rommet best, men begge rommene var alle tiders. Hotellet hadde en hyggelig atmosfære og trivelig lounge.





Etter en lang flytur var det enkelt å sovne første kvelden, og da vi våknet kl 9 neste dag trodde vi jobben med å snu døgnet var gjort - men den gang ei. De neste kveldene slet vi litt med å sovne, men det gikk seg fint til etter noen dager.

Melbourne er en fin by! Vi spurte etter tips i resepsjonen, og gikk for litt bysightseeing med laneways, kaffe og parkliv. Og det viktigste: sim-kort til iPad’en! Etter anbefaling her inne gikk vi for Telstra, der vi fikk hele 27 GB for eundt tohundre kroner. Dette gjorde jobben for resten av turen vår













I Melbourne er kollektivtransporten gratis i sentrumskjernen, hvilket gjør det veldig greit å komme seg rundt. Men vi tok stort sett bena fatt. I tillegg til ankomstkvelden hadde vi to hele dager i Melbourne, før vi den neste dagen skulle plukke opp leiebilen. Grunnet litt forsinket jetlag fikk vi mer ut av første dagen enn andre dagen, men det ble faktisk en liten joggetur om ikke annet (#snikskryt).

 

Dag 4 «The Great Ocean Road» og Twelve Apostles

Jeg er jo av de her inne som egentlig ikke synes det er så stas å fly med mindre jeg får god plass og eksepsjonell oppvartning. Kombinert med at vi liker oss best utenfor de store byene måtte det bli roadtrip mellom Melbourne og Sydney. Jeg skal innrømme at det var knyttet en viss spenning til det å skulle kjøre på feil side av veien, men folk har jo klart det før. Bilen ble leid gjennom Avis i god tid i forkant. De skulle da ha 6000 kr for 9 dager i en Holden SV6. En uke før avreise sjekket jeg på nytt, og prisen var da nede i 5000. Ny booking ble da gjort og gammel ble kansellert. Bookingen ble gjort gjennom Viatrumf, og skal med 8% trumf gi rundt 6k EB Som Avis PC forsøkte jeg å få en oppgradering. Ettersom det visstnok var ett eller annet billøp i nærheten var de helt skrapte for biler, men slo da heller av 100 AUD på leien. Det syntes jeg var en fin gest, og vi endte dermed opp med å betale i underkant av 4500 NOK for bilen Bilen var for øvrig behagelig å kjøre, og gjorde en god jobb gjennom de 9 dagene vi hadde den.





Første oppdrag bilen fikk var å ta oss til Twelve Apostles. Vi tenkte å få med oss litt av The Great Ocean Road, men noe feil må vi ha gjort, for vi kjørte stort sett gjennom skog og ødemark.






Vi kom riktignok innom sjøen ved en anledning, og passet da på å dokumentere behørig.







Twelve Apostles var mektig og vakkert! Om det er verdt å bruke en dags kjøring i «feil retning» og en bensintank for det korte stoppet? Vel, vi syntes det, når man først er såpass nærme. Det var ganske kraftig vær denne dagen. Altså ikke spesielt godt egnet for de store spaserturene, men det gjorde seg godt på fotografiene.











For overnattingene på roadtripen var det Expedia som gjaldt, og først ut var Butterfly Farm, en knapp halvtimes kjøring fra Twelve Apostles. Dette var en trivelig bed & breakfast der vi fikk vår egen «suite» som de kalte det for 900 kroner. Hyggelig vertskap og god frokost, og kan helt fint anbefales for en natt.

 

Artig å sjå at av bileta som her er publisert, er dette den einaste bygninga som òg figurerer på mine bilete frå Melbourne. Med andre ord: Folk ser same by på ulikt vis. Fascinerande! Og takk for at du deler

 

Dag 5 og 6: Emerald Ridge

Etter at undertegnede med stort hell forsøkte seg på vingårdsafari i Piemonte i høst, var dette noe vi hadde veldig lyst til å oppleve i Australia også. Vi siktet oss derfor inn på Yarra Valley, og gikk etter anbefaling her inne for to netter på Emerald Ridge B&B (booket på Expedia for rundt 1100 per natt). Fint sted, hyggelig bevertning, og to katter som lusket rundt.





Da vi kom frem oppdaget vi at det var dårlig med åpne vingårder i området, og at vi måtte bevege oss 40-50 min lenger nord for å få det vi var ute etter. Vi bestemte oss derfor for å bruke første dagen her til litt andre ting, gå for tidlig avreise opp til Yarra Valley dag 2, og gå all-in på vinbonanza da.

Vi fant en fin tur opp et fjell som ble kalt 1000 steps memorial walk - en fin spasertur à la Stoltzekleiven, til minne om gamle krigsveteraner. Flott tur, fint vær og god trim!

 

Dag 7 og 8: Yarra Valley

Etter litt grundig research gikk vi for Balgownie Estate i Yarra Valley som neste stoppested. Grunnet et bryllup fikk vi dessverre bare én natt her, men kunne gjerne tatt en natt til. Et fantastisk sted med egen vingård og spa, der man utover alt man forbinder med det til og med kan fly luftballong. Vi fikk dessverre ikke tid til det.





Da vi gjennomførte vinsmakingen på Balgownie kom det en fyr bort til oss og lurte på om vi kunne være interesserte i en wine tour neste dag. Han ville da kjøre oss fra vingård til vingård, der vi bare kunne ta livet helt med ro og smake på det området hadde å by på. Vi fortalte ham at vi dessverre kun hadde booking for én natt, men det var visst ikke noe problem. Hvis vi fant et annet sted i området kunne vi kjøre bilen dit neste morgen, så ville han plukke oss opp og levere oss igjen når touren var over. Slikt kan man ikke takke nei til, så da booket vi neste natt på Yarra Valley Lodge, et hotell 20 min fra Balgownie. Ettersom jeg akkurat da tydeligvis hadde bikket til Expedia Gold fikk vi romoppgradering og en gratis vinflaske på rommet. Ikke verst!

Men nå foregriper jeg visst begivenhetene her. Neste morgen (før romoppgradering og gratis vin altså) sjekket vi ut fra Balgownie, og vår venn Mark plukket oss opp for vinsafari. Fin fyr, som la sin stolthet i at vi skulle få se lokale dyr som kenguru, esel, lama og geit, smake de beste vinene, smake lokal ovnsbakt pizza, og for øvrig få en fin innføring i området og historien. Fantastisk opplevelse som varmt kan anbefales. Sjekk inn på Balgownie og book Mark!

 

Dag 9 og 10: Toms Cap Vineyard

Så langt kan man vel ikke si at progresjonen har vært helt etter planen. Tanken var å bruke ni dager fra Melbourne til Sydney, og fasiten etter fem dager viste at vi var kommet oss sånn cirka 45 minutter bort fra Melbourne...

Vi ble nødt til å få opp farten litt, men hadde samtidig fått smaken på det gode vinliv. Etter litt research på nettet fant vi en vingård ved navn Toms Cap som i det minste ville ta oss nærmere tre timer i riktig retning. Vi booket dermed en natt her, og satte endelig snuten østover. Dette innebar blant annet at perler som Phillip Island og Wilsons Promontory dessverre måtte prioriteres ut.

Toms Cap - for et sted! Dette er akkurat det jeg assosierer med å bo på en vingård. De har fire hytter de leier ut, og da vi var der var vi de eneste. Vi fikk derfor velge oss «The Nest» som de kalte den, med boblebad på terrassen. Etter et par vinflasker i nevnte boblebad ble det tatt en beslutning om å vrake Blue Mountains til fordel for nok en dag i paradis. Slike steder må man rett og slett bare ta seg tid til å nyte.

 

Nydelege bilete! Kos dykk vidare på tur

 

Åjåj, alle disse reisebrevene fra Australia er ikke gode nyheter for poengkontoen, men veldig hyggelig lesning i påsken. Det er snart på tide å planlegge en ny tur til The Land Down Under, takk for nydelig reisebrev!

 

Dag 11 og 12: Transportetappe til Sydney via Raymond Island, Merimbula og Mollymook

Med fire dager på overtid i vinland var vi mentalt innstilt på at de to neste dagene ville kreve litt tid i bilen, og da handler det vel bare om å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi startet dagen med å svinge innom en bensinstasjon og kjøpe med oss et brød, en boks med peanøttsmør og en krukke med jordbærsyltetøy... #guiltypleasure #latterliggodt #effektivmatibilen.

Etter omtrent to timer på veien kom vi til Raymond Island, et stopp vi fikk anbefalt her inne. På denne øyen bor det rett og slett mange koalaer i det fri, og det er lagt opp en egen tursti der man altså kan bedrive koalaspotting. Veldig kul opplevelse på en flott liten øy, en tominutters båttur fra Paynesville. I tillegg til fullt av koalabjørner fikk vi også sett en kengurufamilie på kloss hold. Slikt er jo eksotisk for oss nordmenn, synes nå jeg.















Etter koalaspottingen satte vi oss i bilen igjen og kjørte videre til Merimbula. Siden vi ankom forholdsvis sent og skulle videre igjen neste morgen booket vi noe av det billigste vi kunne komme over på Expedia, South Seas Motel, til den nette pris av 570 kroner. Rent, praktisk og helt greit. Rett over veien lå det faktisk en ganske så bra italiensk restaurant med god stenovnsbakt pizza, så da fikk vi oss litt kveldsmat også.



Ved innsjekk på motellet ble vi tipset om å sjekke ut en sti nede ved havet neste morgen, hvilket vi gjorde før vi kjørte videre. Veldig flott.









Fra Merimbula gikk ferden videre til Mollymook, og endelig fikk vi litt scenic route å snakke om. Et godt tips er å svinge ned der det står «Tourist route» - der er som regel utsikten verdt å få med seg, som for eksempel her:



Ellers ble vi heldig fristet til å ta et bad da vi kjørte forbi en strand. Stanset til og med for å kjøpe oss håndklær og en strandbag. Men så kom det løpende en krakilsk asiat som mente han hadde sett en sånn Stingray som tok livet av Steve Irwin. Vi anså ikke egen stingray-kompetanse som tung nok til å utfordre ham på det, la badeplanene på is, og gikk heller for litt enkel vassing.





I Mollymook booket vi en kjekk leilighet midt i sentrum med hele to soverom og stue for 930 kroner. Egentlig ganske fint, så usikker på hvorfor den var så billig. Etter å ha lest mye bra om sjømatrestauranten Bannisters by the Sea var forventningene store. Men de ble absolutt ikke innfridd. Glass på bordet ble knust av kelneren, fruen ble servert mat hun hadde informert om at hun var allergisk mot (hvilket ble fortalt henne med en instendig beklagelse etter at maten var fortært), og maten for øvrig var ganske kjedelig. Ganske dyrt var det også, så finn på noe annet.

 

Dag 13-15: Sydney

Fra Mollymook var det bare tre timer igjen til Sydney. Også denne etappen gikk fint, og bilen ble på eksemplarisk vis avlevert på Avis-kontoret på flyplassen en halvtime før avtalefestet tid. Derfra tok vi en Uber inn til byen og sjekket inn på hotellet vårt for de tre siste nettene: Hyatt Regency Sydney.

Også denne gangen booket vi gjennom @milehigh. Jeg må si jeg liker spesielt godt å booke Hyatt gjennom ham fordi man da alltid har krav på standardsuite ved tilgjengelighet (finnes sikkert unntak, men i det store og hele er det slik) - uavhengig av hvilket rom man opprinnelig har booket. I Sydney booket vi billigste rom for 1100 kroner natten. Riktignok ble vi møtt av en kjip resepsjonist som ikke ville gi oss mer enn club-rom, men etter konferering med @milehigh og en telefon til duty manager ble det oppgradering til suite. Ikke noe gigagreier med fullt av rom, men en lekker hjørnesuite med nydelig utsikt utover bukten.





Dette er andre gangen min i Sydney, og jeg må virkelig si at jeg liker denne byen. God stemning, fin temperatur, trivelige folk, flott arkitektur, båtene som binder alt mulig sammen, Manly Beach... Ja, Manly Beach, jeg må nesten stoppe litt der. Sist jeg var i Australia var for seks år siden, da jeg reiste med min bror, far og bestefar - sistnevnte da på 83 år og egentlig ikke veldig sprek (skal sies at han ble vesentlig sprekere i løpet av turen!). Vi leide oss en leilighet på Manly Beach og hadde en helt fantastisk uke. Vi måtte derfor tilbake til Manly denne gangen også.





Utover Manly fikk vi oss blant annet en tur innom akvariet, Taronga Zoo, samt litt generell sightseeing - og shopping for dem som liker slikt.





























Her avsluttet vi årets Australia-tur, og det måtte naturligvis gjøres med peking-and i Chinatown.



...og da vi kom tilbake hotellet ble vi behørig feiret med fyrverkeri.

 

Flott tur, og flotte bilder!

 

Flott reisebrev, og supert og lese om litt tips for Sydney.
La du merke til om det var nokre vingårdar i nærleiken av Sydney?
Manly Beach er definitivt notert for Sydney besøket vårt i November.

 

På ca 3 timer kommer du deg nordover til Hunter Valley. Masse vingårder, og masse vin

(men det er sikkert mange vingårder nærmere enn dette)

 

Jeg kjenner ikke til annet enn nevnte Hunter Valley. Vingårdsafari anbefales!