Premium Economy med ANA og Lufthansa fra OSL til NGO

OSL-BRU-NRT-NGO-FRA-OSL er reiseruten. Denne opsumeringen blir lagt ut nå, et halvt døgn etter hjemkomst.

Reisebrev nummer to, fra undertegnede, som i stedet for å være en kronologi i måltider og reiserute er et forsøk på å beskrive forskjeller, fordeler og de mindre gode sidene av to *A selskaper ingen/ noen/ mange/ alle på forum har lyst til å fly med.

Ferien til reisefølget denne gangen var ikke fleksibel på reisetidspunkt og det var i løpet av vinter og vår vanskelig å finne billetter til Japan for en fornuftig pris. Så vi søkte relativt brett både i klasser og ruter. Billigst var CathayPacific med rute via LHR og med lang over-natten stopp og flyplassbytte begge veier bakerst i flyet. Så når ruten vi valgte kom inn på et overvåket googlesøk ble det booket. Selv om jeg i etterpåklokskapens videre syn og kunnskap ser at jeg var litt rask og at vi kunne ordnet oss C til ikke så veldig mye mer en de 20K vi betalte til sammen for premium economy.

Flybussen etter jobb var enda mer forsinket en til vanlig, noe som gjorde at oppholdet i den nye innenriksloungen til SAS på OSL ble ganske kort. Men, vi fikk omsider en god designerkaffe / Det var opplæring av ny barista på gang/ og en smak på diverse ferske og velsmakende salater. Det var greit med brød og pålegg og to suppevalg denne fredag ettermiddagen. Loungen var full, kjøleskapet med Carlsberg ganske tomt og treningssenteret inneholdt 1 mann i jeans som pratet i telefonen sittende på en ergometersykkel.


OSL-BRU Brussels A319 sete 7F

Fullt fly. Handicappet person på ankomsten fra BRU ble sittende inne i flyet lenge og vente på rullestol noe som fører til at vi er gode 20 minutter forsinket ut fra gate. Greit med plass i nyere seter der jeg kan sitte med rette ben. Omord blir det servert småtomater med litt hakket paprika, løk og kapers med krutoner. Vin og annen drikke og en heller blek øl, kaffe, te, juice og mineralvann. Helt grei service, et smil men ikke noe mer.

 

BRU-NRT ANA B789 sete 15A VS Lufthansa NGO-FRA LH A340-300 sete 11A

Vi er litt forsinket inn til BRU og når det er en god del tid som går til sikkerhet og gangavstand så må vi hoppe over The Loft som ellers stod høyt på listen over glede seg til besøk på denne flyturen. Ute på internasjonale avganger ligger en mindre lounge som er ganske full før avgangen til ANA. Det er valg mellom noe flaske øl og litt på kran, og en del smakfulle salatalternativer i skjæringen mellom tapas og småretter. Det jeg smakte på var friskt og velsmakende. Men det var såpass fullt at det var vanskelig å finne sitteplass sammen til to.


Ombord hos ANA er det da også fullt. Så forsøket på oppgradering ble avslått på e-post ett godt døgn før avgang. Det samme skjer på Lufthansaflighten på vei hjem uten at den er full.

ANA kjører streng oppstilling av passasjerer etter setenummer og kabintype før ombordstigning og vi kommer akkurat så sent at *A gold lane er fri mens hordene ikke har startet opp så da suser vi igjennom. Tilsvarende ble det organisert ved ombordstigning hos Lufthansa på Nagoya. Denne gangen er det litt ventetid som ikke var annonsert så vi venter 20 min ved gate før vi kan gå om bord etter en del barnefamilier og en tydelig sur og stresset mann med kontrabassen sin som har fått eget sete sammen med mannen nesten bakerst i flyet.

ANA sin ganske nye 787 er satt opp med 2-3-2 altså det samme som Lufthansa sin A340 i permium economy. På grunn av bytte av metall på vei hjem, ble det ikke 747-400 ble det ikke noe som skuffer undertegnede litt.

Etter en rask titt inn i begge C klasse ser jeg at ANA har 1-2-1 mens Lufthansa har 2-2-2. for meg ser det ut til at det er trangere mellom setene hos ANA som har samme konfigurasjon som SAS. Og med relativt lave kanter rundt setene tror jeg det kan være lurt å sørge for å få et av setene ut mot vindu om en flyr alene. Kabinen har det samme fargevalget som bakover i flyet og framstår for meg dessverre som billigere en hos Lufthansa. Med deres konfigurasjon som likner på Turkish sine C blir det aldri veldig privat, men det ut til å være god plass mellom seteradene og noe vegg rundt setene som gir litt følelse av privatliv. For å oppsummere: Singapore Airlines vinner soleklart på seter.


ANA sin kabin er holdt i hvitt og blått med det jeg oppfatter som et litt billig valg av plast detaljer og stoltrekk. Her slår Luftansa til med lærdetaljer og en kabin holdt i grått med blå, lær og oransje detaljer. Setene er like i forhold til komfort, type og avstand men IFE er vesentlig bedre hos Lufthansa. Det er større og nyere skjermer, klarer og med mer relevant innhold for meg, med til sammen 128 filmer for eksempel og et inflight info system av den nye typen.


ANA har best tøfler men deler ikke ut anemity setts. I stedet har godt utvalg av produkter tilgjengelig og vi ble tilbudt en del produkter etter kveldsmåltidet, noe jeg personlig foretrekker fremfor at hver enkelt kunde alltid får en liten mappe med ting som ofte blir kastet. Pledd og pute er mindre og tynnere hos ANA. Hos Lufthansa ligger det en enkel liten veske, men med det du forventer.


Høretelefonene er mye bedre hos ANA. Solide øreklokker som dekker øret med grei lyd. Mens Lufthansa har billige chatergreier. Hos begge flyselskap er det tilgjengelig lademulighet for PC og USB. Hos Lufthansa virker ikke strømmen til PC.



I ren høflighet og smil vinner nok ANA som i likhet med Singapore har en rimelig streng, ” er du stygg og gammel får du ikke jobb hos oss” policy. Samtidig blir det vanskeligere å trenge gjennom kultur og språkbarrieren hos ANA. Merket en gang eller to at selv om en ber om nå og får ja, så kommer det ikke. En av våre Cc hadde veldig lite engelsk men hadde med selvskrevet bok som hun kunne sjekke og komme opp med enkeltord. Fru Opel og Fraulein Anderssen hos Lufthansa er proffe, gir god service som føles litt mer hjemlig. Bare smil på begge sider altså. Så spørs det hva en liker selv.

Menyer og informasjon hos ANA har et nesten industrielt preg mens Lufthansa er mer klassisk.


På begge flyvningene får vi maten og drikken som serveres bakover i flyet. ANA har god sake og lysere deilig Japansk Ashai, som jeg foretrekker over Lufthansas Warsteiner. Den sprudlene vinen om bord hos ANA er fransk og trist. Den tyske Henkell er vel søt men er rund og matcher opp til mat og nudler i større grad. Mens det japanske nøttealternativet er bedre en småkringlene til Lufthansa. Kaffen er bedre hos Lufthansa, teen bedre hos ANA. Og om bord på begge fly får jeg omtrent det jeg ønsker meg å drikke når jeg vil. Igjen vil jeg si at det handler litt om hva den enkelte liker. Men begge flyselskap har noe mellom godt og greit utvalg av drikke.

På mat vinner Lufthansa. Her kommer det porselen. Jeg spiser den Japanske varianten av måltider begge veier. Lufthansa stiller opp med kylling og sjømat salat. Kalde soba nudler og en varm smakfullt biffcurry måltid med en god del grønt oppe på risen. Det asiatiske måltidet til ANA er skuffende, kanskje fordi det er tilbredet i Brussel? Det er lite smak og mer Europeisk standard flymat. Og det kommer i plast. På begge flyvninger som er nattflyvning på vei ut og dagflyvning hjem blir måltidet servert effektivt og jeg får sove/ sovne/ slappe av noe timer etter service. Kabinen holdes mørk. Hos ANA får vi frokost morgenen etter. Her var det valg mellom asiatisk eller noe omelett aktig. Begge var lite minneverdige. Hos Lufthansa får den nevnte lunchen etter avgang. Etter noen timer med mørk kabin får vi tilbudt en kakebit eller en onigri, en ristrekant. Middag blir servert kort tid før landing er kjedelig. Reisefølget får tamme nudler, jeg får smakløse tyske pølser med sauerkraut. Jeg går aldri bak og sjekker hos ANA mens hos Lufthansa er det tilgjengelig søtt og salt og en god del drikke i bakerste galley som kan hentes/ bestilles gjennom flyturen. Begge flyselskaper går gjennom kabin og servere vann/ drikke. Lufthansa vinner på bedre mat og bedre kvalitet på glass og servise.

ANA slår til med rullestoltilpasset toalett. Så det er ballsal i forhold til Lufthansa sine toaletter som er trange. Begge er helt normalt rene, av det jeg ser.

Opplevd komfort om bord. Altså den subjektive opplevelsen. ANA stiller med nytt fly som ikke framstår som veldig nytt. Lufthansa med et eldre fly som framstår som moderne innvendig. Det er behagelig om bord på begge fly. ANA har det for kaldt om bord, synes jeg, og må kle på meg på natten. Det er mindre støy hos ANA. Men vinduene blir ikke helt mørke. Flykomforten er nok bedre på787 men så langt i skrivende stund glir A340 gjennom luften som en høk eller due. Alt etter hvem dere tror flyr mykest.

 

Litt matbilder ombord

 

NRT-NGO ANA 737 sete 15F VS FRA-OSL LH CGJ900-NG Sete 22F

For å få billetten til best mulig pris må vi henge med fra Narita over til Nagoya på en lokalflyvning. Vi må hente ut bagasje og gå gjennom toll og immigrasjon noe som går raskt på Narita, til tross for mange mennesker i bevegelse midt på dagen. Narita har startet med automater, dvs at en hær av pensjonister står ved rullende automater der du får hjelp til å scanne osv, før du må innom den vannlige luken og få litt stempel. Rett etter tollklarering kan transitpasasjerer går rett til innenlands og levere fra seg bagasje. Vi kunne av en eller annen grunn ikke få boardinkort hos Brussels på OSL og måtte derfor vente litt og ble sjkket inn på nytt. Alle andre som hadde boardinkort videre kunne bare dumpe bagasje og gå rett til ny sikkerhetskontroll før gate. Her med egen *A gjennom gang. ANA sin lounge er enkel og elegant, men var full og ligger inne i bygget uten utsikt. Det er litt småting med ris og spise på og litt kaffe te øl juice og sprit osv. Det er bussgate, og igjen er det fullt ombord. 45 min med et glass te som servering blir aldri spennende, for min del om bord i en helt vanlig bussavgang Vi får nødutgang setene som ble booket og en svært grundig gjennomgang av våre plikter om bord. Eller en stappfull og lett forsinket flyvning igjen. Det er mange som skal av gårde fra Narita denne ettermidagen også. NGO er ikke noen veldig stor flyplass men er relativt moderne og lys og fresh. Det går raskt å komme seg gjennom både ut av flyplassen og ved innsjekk hos Lufthansa på vei hjem. De har omtrent de butikkene og serviceutvalget som en forventer men heller ikke mer.



Det tar litt tid å komme igjennom sikkerhet inn på FRA. Jeg har med fire flasker med Yuzulikør fra Nara, sør for Kyoto som er fulle av fruktkjøtt og må pakkes ut og kjøres i egen røngtenmaskin. Når nedgangen til riktige gates så er stengt av en ansatt som det viser seg at slipper gjennom folk for det så tar det litt tid. Senatorloungen vi er innom leverer. Med fersk kyllingwrap, pretzle og gode bobler. Stille selv om det er fullt av folk og med et godt utvalg av gode sittemuligheter. Vi flyr CityLine hjemover, så det er trangt i en halvfull CRJ900-NG, men ikke overvettes trangt. 40 min forsinket pga passasjerer som ikke møtte opp i gate. En brødskive med laks som er tør, men som smaker laks. Og et par greie øl og kaffe. Når begge flyturer går fra remote gate, og er forsinket så betyr det at Lufthansa vinner også her.

Flyplassen ligger 30/50 min sør for Nagoya JR station med et Meitetsutog som alternativ. Ikkke noe JR railplass her altså. 75 eller 175kr sånn ca for ekspresstog eller det som er et lokaltog inn. Vi tok lokaltoget i og med at det gikk først. Begge hadde hyppige avganger. Helt greit flytog altså. Og Meitetsu ligger rett ved siden av JR så skal en videre kan en enkelt bytte stasjon i Nagoya.


Oppsummert blir vel dette ganske enkelt. For meg leverer Lufthansa bedre. ANA gjør det best på noen få punkter men jevnt over er Lufthansa bedre eller nesten like bra.

 

Glimrende reisebrev, men utrolig irriterende at det skives 787-900, eller -800/-1000. Flytypen heter 787-8/9/10.

 

Edit

 

God ide å sammenligne flyselskaper på denne måten. Ikke alltid så lett å vite hva man skal velge.

 

Veldig bra @ccurrahee , du leverer alltid varene!

 

Tusen takk det er vel reisebrev nummer to, så alltid er vel å ta i litt.

 

Takk for en god sammenlikning av ANA og Lufthansa,, gøy å lese din opplevelse av turen og de 2 selskapene

 

Flott rapport og sammenligningen mellom ANA og Lufthansa er en fin vri. Jeg flyr alltfor mye med Lufthansa Long Haul (747-400) og der kan jeg lade MacBook Pro fra Stroem uttaket mellom setene, mens USB lader iPhone men ikke iPad Pro!)

 

Artig å lese om disse to produktene
Takk for at du tar deg tid! herlig skrevet

 

Jeg går ut i fra at det var noe galt med det spesifike strømuttaket på setene våre på Lufthansa. Men det er uansett irriterende å ikke ha strøm til en pc feks når en er på en så lang flyvning.

 

Eit solid stykke arbeid og samanlikningar gjer susen!

 

Besøk hos Suntory Hakushu
http://www.suntory.com/factory/hakushu/

Flere av de Japanske Whiskydestilleriene lager både gode produkter som er populære verden over og har muligheter for besøk på anlegget for å lære og smake litt på produktene. Hos Suntory må en booke i god tid i forveien for å være garantert plass, så allerede når vi har hadde kjøpt flyvningene var det fullt. Vi ringte ned den morgenen vi hadde muligheten og ble fortalt at de ikke kunne garantere noe men at det i blant var plass på en tur i løpet av dagen. Så da var det å finne et tog, og til Hakushufabrikken også en taxi før vi kom fram langt inne i en fjelldal mellom store nåletrær. Vi var heldige og fikk være med på den mest omfattende guidete turen en time etter ankomst. Yamasaki fabrikken som ligger i utkanten av Kyoto er vesentlig lettere å komme til, men er nok også vanskeligere å bare ” stikke innom”. Vi fikk en omfattende og spennende titt inn i historie på museet og en flott guidet tur på Japansk med gode engelske forklaringer på høretelefoner der guiden vår hele tiden informerte litt på engelsk og ba oss høre på riktig lydspor til riktig tid. Dette fungerte flott. Med 2x 20 min drosje kostet besøket 7000yen + togbilett, noe vi hadde inne i vårt JapanRailpass. For begges del var dette absolutt en flott opplevelse, og en type aktivitet jeg skal huske på å lete etter når jeg legger nye planer for Japan i fremtiden.


I skrivende stund jobber vi også med å få booket inngang på Gekkeikan i Kyoto, en stor Sakeprodusent. Ellers er det rikelig med muligheter for øl, produksjon både på de store fabrikkene og på mikrobryggerier som spretter opp over alt i Japan sånn som i resten av verden.

Gekkeikan var helt greit. Et lite museum der omvisningene gikk på Japansk, og noen fingerbølsmå glass med sake. Dette sto langt tilbake i forhold til Suntory besøket. Men det er et flott område å spasere i om en nå har litt tid, for eksempel på vei til Suntory eller før/ etter Inari Fushimi tempelet.

 

Lufthansa Premium Economy virket bra!
Lufthansa sitt business produkt har vel ikke høstet så gode kritikker,
at det kanskje ikke sååå stor forskjell på premium economy og business annet enn setet?
Noen som vet om man kan bestille premium economy på long hauls med EBP (+Amex CT), eller må man bestille economy og deretter prøve å kjøpe upgrade?
F.eks. ved OSL-MEX ligger economy på 70K EBP, mens business ligger på 110K.
Da burde vel premium economy i så fall lagt seg på 90K. Hadde uansett gått for F eller C ved ledighet, men det blir vanskelig å få til det i julen...

 

De 4 glassene med metalllokk er fulle av whisky av stigende kvalitet. Også lærte vi, med multimediashow og streng japansk guiding å lage den perfekte Higball. Altså en Whisky Soda. Noe som er smellgodt, og som fungere overaskende bra til feks Sushi.

 

Generelt spørsmål til forumet. Bør opplevelser som Whiskeysmakingen heller legges i feks Japan samletråden? Eller kobles på den aktuelle reisen?

 

Lufthansa Premium Economy overasket meg i positiv retning. Etter å ha fløyet både dem og SAS sitt tilsvarende produkt som jeg mener er rimelig godt, når en får det til en fornuftig pris så mener jeg de er ganske samenliknbare. Og vil tro det er mer flaks/ uflaks på crew og catering som vil avgjøre.

Nå har ikke jeg fløyet Lufthansa Business produktet enda, men skal gjøre det to ganger til våren ( og jeg gleder meg) men jeg vil tro at service og catering er av en helt annen klasse. I tillegg må jeg jo si at selv om de har 2-2-2 så er det full flatt seter.