Jeg hadde vel egentlig aldri tenkt at jeg hadde lyst til å reise til India. Ikke at jeg kunne sette fingeren på noe spesielt, men det var noe. Noe oransje kanskje? Oransje mat, oransje folk, oransje jord og hus og klær? Kastemerker, chicken-tikka, mango, henna og et tynt lag av oransje støv, som et slør over hele kontinentet. Det var i alle fall det bildet jeg hadde i hodet helt til dama fortalte at vi var invitert i et bryllup i Chennai. Som med ett var all tidligere skepsis blåst vekk og det var faktisk jeg som insisterte på at dette, det må vi være med på. Kanskje det var konteksten, et bryllup? Det er jo noe unektelig tiltrekkende med tanken på å få kunne delta, ikke bare se på tv, den type festivitas som denne delen av verden er kjent for. Uansett, som sagt, så gjort. Reise ble planlagt og bestilt og fremover vil jeg dele noen inntrykk fra turen, som også er undertegnedes første langtur i C.
Har foretatt den samme fysiske og mentale reisen som deg. Bryllup i Delhi, utflukt til Ganges og Taj Mahal og rundtur i Rajasthan og dyrepark og mye rart. Har ikke akutt behov for å dra tilbake, men ila livet blir det nok en tur til. Bon Voyage! K
Første del av turen var etter boka; FB2 var nøyaktig 3 minutter for sen på Tøyen skole og vi hadde printet feil del av eVisa til India (og måtte betale 50,- per ark hos SAS «service»desk). Serveringen i loungen var hyggelig og marginalt bedre enn på LH867: Fra venstre nede: Ferskost (Ricotta?) med noe grønt (pesto/ gremolata?) og noe som kunne minne om ratatouille toppet med (uristede) solsikkekjerner. Tørr ost og blasse smaker i tilbehøret, helt forglemmelig. Lettbakt laks (med røykolje) lå på en grønnsakskrem med fin syre. Laksen var salt og fet og retten totalt sett godkjent. Likeså var en variant av vitello tonnato. Ingen tunfisk i sausen (som jeg kunne merke), men med majo, tomat og kapers ble det godt lell. Brødet hadde underutviklet gluten, men var lunt og med OK skorpe. Måltidet ble avsluttet med en litt kornete (sprekt?) krem servert med saus og (u)friske jordbær. Tross litt utfordringer mtp tekstur var desserten ganske god, med balansert sødme og tydelig smak av jordbær. Det hele ble skylt ned med en anonym (og upresentert) musserende, mest sannsynlig sekt. Kaffen ble droppet og sjokoladen vil jeg helst ikke snakke om. Servicen var ellers upåklagelig fra våre to fraulainer; profesjonell, tilstedeværende og lett spøkefull med glimt i øyet. Flere tilbud om mere vin og vann ble toppet opp før det ble tomt. Innsjekking og opphold på Moxy Frankfurt Airport var effektivt og hyggelig , men ble overskygget av forbannelsen over den jævla tyskeren som skulle ha levert en schpok-kjøpt 82l Rimowa som avlastning for vår sprekkeferdige North Face -duffel. Løsningen ble koffert-shopping og ompakking på Terminal 1 morgenen etter. Takk og pris for januar salg!
God tur! Vi var i bröllop uppe i Tirumala (tempelby). Flög BA Osl-lhr-chennai t/r. 1 1/2 år innan denna bonushobby tog fart. Helt fantastiskt med många märkliga upplevelser och händelser! (4dagar med vegansk kost gjorde konstigt nog gott åt kropp och själ)
Så skulle reisen virkelig ta til! SQ025 Fra - Sin, min første longhaul i Biz, første gang i 2. etasje og første tur med a380. Det er tre morsomme hinner å sprette på en gang og på vei over brua tok jeg meg i å nynne på en Madonna -hit, mens jeg tenkte på åpningsscenen i Reservoir Dogs.. Vel inne i kabinen var det lett å bli begeistret for det sjenerøse volumet som var tildelt hver passasjer. Sammenlignet med 3-3-3 og andre cargo -konfigurasjoner er jo virkelig 1-2-1 andre boller. Men, som mange andre har vært inne på; de brede loveseat`ene med sidestilt fotbrønn passer kanskje best for enbeinte tjukkasser? Laurent-Perrier ble servert og livet var tross alt ganske så greit. A380`en brummet som en V8`er og plutselig var det mye lettere å skjønne hvordan denne bevingede Zepplineren skulle komme seg opp fra bakken. Vel i lufta var alt bare kos og jeg tilga et kjøleskapskaldt og smakløst kamskjell på like kald og smakløs gulrotkrem - tok en slurk til av LP`en og så frem til bedre tider - og smaker - i hovedretten, en lam -rendang, som jeg hadde bestilt gjennom book-the-cook i forventning om at det skulle være godt. Det var det ikke. Riktignok er rendang av indonesisk opphav, men det er joggu ikke langt nok unna Singapore til å kunne unnskylde den triste varianten jeg ble servert Til denne ble jeg servert en (for) ung Bordeaux. Regionens rykte for budsjettviner (ikke bare topp -cru`er) er slett ikke ufortjent, og det har de siste åra vært sluppet mye godt, i stort volum, til gode priser, derfra. Men, vinen jeg fikk var svak, med lav konsentrasjon, svært lite frukt (selv for Bordeaux) og preg av hard fatbruk med høy toast. Bulkvin i amrikansk stil, yuk! Hvileretten - en kirsebærkompottsorbet - smakte nettopp det og var helt ok og osteserveringen får også godkjent uten at den heller, var noe å skrive (hjem) om. Når enden er god er allting godt - sies det. Dem om det, men en petit four med syndig, flytende karamell og en kopp skikkelig god kaffe gjorde i alle fall sitt til at første del av måltidet raskt ble glemt. Det ble etterhvert tid for å sove, men mye søvn ble det ikke. Det var ikke mulig for meg, på drøye 190, å ligge komfortabelt, hverken på kryss eller tvers og når det nærmet seg frokost var jeg glad til for å sette stolryggen opp igjen. Det har vært skrevet mye og variert om dette flyproduktet. Jeg må innrømme at dersom jeg ikke hadde hatt verdien av første gang og at det jo er mye bedre enn turistklasse, hadde jeg endt opp misfornøyd. Hadde jeg i tillegg betalt mange tusener, hadde jeg vært dritsur. Men det gjorde jeg jo ikke. Jeg hadde derimot investert masse tid i hele - den derre - greia med å fly i flotte seter. Jeg hadde sett for meg hvor fantastisk det skulle bli å gasse seg med gratis godbobler og slippe skrikerunger, fyllefanter, skravlebøtter, husdyr og intimsoneinnvandrerene bak i flyet og leve det gode liv i diskret luksus blant likesinnede vagabonder. Var dette alt liksom? Håpet om en nyvunnen hobby som poengjeger og trumfentusiast var i ferd med å svinne hen. Det så mørkt ut, men det er som kjent mørkest før daggry. Snart skulle det komme en flight som gjorde all min tvil til skamme, og som satte en ny standard for komfort, service og flyglede for meg. Mer om det senere!
15 timers stopover i Singapore var planlagt med utgangspunkt i en uthvilt kropp og eventyrlystent sinn. Siden hverken jeg eller dama var spesielt opplagte satte vi kursen mot Gardens by the bay for å møte dagen sammen med byens flora. Sulten meldte seg ganske snart og vi praiet en taxi med beskjed om å ta oss til et av byens hawker centers. Jeg var på forhånd kjent med den pågående feiringen av kinesisk nyttår og hadde kanskje regnet med mye folk og litt lengre køer, men kunne ikke tatt mere feil. Alle spisestedene på vår short list var stengt og vi endte istedet opp med en lang kjøretur med vår svært vennlige og kunnskapsrike sjåfør. Han anbefalte et bbq sted i chinatown og der inntok vi dagens første lunsj; grilla kyllingvinger og morning glory sautert med hvitløk og lys soya, før vi hastet videre til The Coconut Club for det som etter sigende skal være byens beste nasi lemak. Selv om jeg har spist bedre varianter av denne malay -klassikeren, både i KL og Georgetown, kan stedet absolutt anbefales. Dama begynte etterhvert å merke trøkket og tok en bil til Changi for å tilbringe ettermiddagen i Silverkris -loungen. Jeg derimot bestemte meg for å bruke tiden på å gjøre meg kjent med Singapores metrosystem. Foruten usedvanlig omtanke for din generelle helse er det praktisk at man kan tæppe hvilket som helt kort med contactless inn og ut, istedet for å måtte skjønne seg på all slags billettautomater. Etter en stund var jeg tilbake ved Clarke Quay og bestemte meg for å ta turen innom ParkRoyal at Pickering. Etter min mening en av verdens mest spektakulære hotellbygninger og har enda til gode og oppleve like god value i noen Club-lounge som det vi fikk der, forrige gang vi var i byen. Da det begynte å røyne på litt for min del og, satte jeg kursen mot Raffles Long Bar for noe godt for kjeften og en kurvstol til ræva. Som jeg har nevnt i en annen kommentar på forumet trodde jeg først jeg hadde kommet feil, for stedet var ikke til å kjenne igjen. Det var rett og slett nitrist å se en av verdenshistoriens store barer rasert til det ugjenkjennelige. Jeg satte meg likevel på terrassen og bestilte en Aperol Spritz - og, siden Alain Ducasse nå er ansvarlig for det «middelhavsinspirerte» kjøkkenet - en rett med grillet blekksprut. Denne kom med ajvar, potetconfit, broccolini og en lun koriander vinaigrette. Godt ja, men litt utdatert og ikke i nærheten av å gjøre opp for tapet at det klassiske interiøret og den tidløse, rufsete elegansen som engang gjorde dette stedet verdensberømt. Jeg fikk hjelp av en turbankledt dørmann til å praie en bil til Changi og tenkte at snart skal de vel tvinge på han en sixpence og..
Ja, du kan si myyye bra om Singapore og om hvordan byen styres, men akkurat her skulle de hatt en riksantikvar som kunne satt en stopper for denne arkitektoniske kulturmassakeren!
Etter den noe ujevne opplevelsen med A380 og SQ025 Biz, og drøye 30 timer uten søvn, var planen å takke nei til servering og bare lukke øynene på kveldsflighten fra Singapore til Bangalore. Vel ombord ble det likevel raskt klart at dette skulle bli en flyreise av et totalt annet kaliber. For det første setene; (bilde lånt fra livefromalounge.boardingarea.com) Der konfigurasjonen på a380 tvang meg til en slags sidesal -posisjon, kunne jeg strekke meg godt ut i Biz -setet fra Stelia Aerospace, og enda ha litt å gå på. Riktignok var det litt mindre albuerom, men det skulle vise seg å være det eneste jeg kunne trekke for på dette som skulle bli en helt fantastisk reise. Så fort vi hadde kommet oss til rette, ønsket Ms. Low, crew -leder og air -sommilier(!), oss velkommen ved navn (uten å lese fra liste), før hun presenterte seg selv og sine kolleger. Hun gikk deretter gjennom våre preferanser for mat, drikke og annet som vi måtte lure på. Alt med en profesjonalitet og sjarm som jeg vel knapt har opplevd på noen restaurant eller hotell, noensinne. Laurent Perrier`en fløyt, og vel i luften startet serveringen av det som for meg - mest sannsynlig - vil være referanse for flymat i lang tid. Etter en appetittvekker med kylling- og svine satay ble det servert en cæsar variant med godt modnet parmesan og superferske reker med skikkelig "wienerpølse -knekk" i. Dette skulle bli det siste blidet jeg tok på flighten, siden jeg nå konsentrerte meg fullt og helt om den fantastiske serveringen jeg ble gitt. Champagne ble enhåndssjenket, selv i relativt kraftig turbulens. Tallerkner ble servert, presentert og ryddet. Smuler ble børstet. Viner presentert, diskutert, skjenket og skjenket igjen med effektivitet og eleganse av aller høyeste klasse. En Chianti Classico Riserva ble anbefalt til en rett med bresert okseribbe, østerssopp og polenta fra book-the-cook. Okseribben kunne "spises med skje" og kom med rikelig redusert jus fra bresse-kraften. Vinen satt som et skudd, med tanniner som fikk jobbe mot det nærmest oppløste fettet og kollagenet i ribbestykkene, Vanvittig godt og en påminner om at det burde serveres mye mer "kokemat" i luften, siden dette er mat som gjerne bare blir bedre av å bli varmet opp igjen. Måltidet ble avsluttet enkelt og perfekt med en kule tiramisu -is, igjen av topp kvalitet. Mens jeg spiste så jeg forøvrig Knives Out med bl.a. Daniel Craig og Jamie Lee Curtis. Denne anbefales varmt! IFE generelt, var myye bedre ombord på regionsflyvningen med a350-900 enn Fra - Sin med a380. Alt var såpass mye bedre at det nesten er vanskelig å tro at det skal være samme produkt fra samme selskap. Det har vært skrevet her på forumet at SQ biz er omkring 95% av SQ first. Nå har ikke jeg noe erfaring med first enda, men dersom variasjonen på first -produktene er like stor som i biz, er jeg likandes til å tro at min reise fra Singapore til Bangalore må være bedre enn enkelte first -produkter fra SQ, om ikke annet fordi, sammenlignet med mine erfaringer fra topp restauranter og -hoteller, var dette noe av den beste servicen jeg har opplevd noen gang.
