Reklameforbud kredittkort?

Våre kjære politikere er ute for å passe på oss:
https://www.vg.no/nyheter/innenriks...-skal-ikke-vifte-med-kredittkortet-foran-folk

Det er tydelig at de tre øverste kortene er de mest brukte på IF.
Spørsmålet er hvordan dette vil påvirke vår hobby, hvis de mot formodning skulle få igjennom nok et nanny-forbud?

 

Kombinasjonen gjeldsregister og reklameforbud kan potensielt føre til flere kampanjer og fordeler for eksisterende kunder.

Gjeldsregisteret fører noe forenklet til at ett kort må erstattes med et annet. Og ikke bare legges til kortstokken, som for noen år siden.

Og når bankene ikke lenger enkelt kan nå frem til nye kunder, blir det desto viktigere å aktivere og holde på de eksisterende kundene.

Kanskje

 

Hvor stor andel av de som har kredittkort kommer faktisk i økonomisk uføre av det? Skjønner at det er krevende for de som ikke klare å håndtere dette. Men hvor mange vil faktisk få hjelp av en slik ordning?

 

Tydeligvis nok til at forslaget er oppe til behandling?

 

I hvert fall er det mye bedre med reklameforbud enn med bonusforbud? Har ikke sistnevnte vært et tema de siste årene også?
Jeg er ellers enig med @freddyen. Forbrukslån er lukrativt business, så bankene kommer garantert ikke til å gi opp bare fordi det er forbud med reklame. Sånne som oss, som reklamerer i sosiale medier og på IF med finne reiser som vi har opptjent med kredittkort blir ennå viktigere for bankene. Man må avvente detaljene, men denne nyhetene tar jeg enn så lenge med ro.

 

Det er med stor sannsynlighet i strid med EØS-avtalen å innføre et slikt forbud, så dette vedtaket om at Stortinget ber Regjeringen komme med forslag til et slikt forbud er ren symbolpolitikk.

 

Nå er ikke jeg advokat, men hva er forskjellen mellom reklameforbudene vi har i dag ift alkohol, tobakk, betting, osv, og et evnt reklameforbud for forbrukslån, herunder kredittkort, som gjør at sistnevnte blir i strid med EØS mens alkoholreklameforbudet har stått i årevis?

Ellers veldig enig om at dette er den verste typen symbolpolitikk. Det finnes bedre måter å angripe den presenterte problemstillingen på, f.eks. gjennom målrettet bevisstgjøring, og gjeldsregisteret som allerede finnes, enn et vagt “nei du noen klarer ikke å forholde seg til dette så da skal vi skåne dem for det gjennom sensur”.

Jeg elsker Norge, men noen ganger, ass.

 

Kanskje de heller skal fokusere på Norsk Tipping, og hvordan de kjører på med reklamer for å få folk til å spille. De er veldig flinke til å fortelle om ekstra høye premier, eller om han som trosset kjæresten og spilte i skjul og vant! (2018)



Hvis vi skulle overføre denne dobbeltmoralen til andre områder i samfunnet med reklameforbud, så ville Vinmonopolet begynt å kjøre reklamer hvor de forteller hvor mer avslappet og omgjengelig du blir av å drikke alkohol - og at det er helt greit å gjemme alkoholflasker hjemme og på jobb - du fortjener jo tross alt å kose deg litt.

 

Et forbud mot reklame er en begrensning på samhandelen og må kunne forklares ut fra at det ivaretar et allment hensyn og er egnet, nødvendig og forholdsmessig.

Alkohol er en trussel mot liv og helse. Kredittkort og forbrukslån er et mindre samfunnsproblem som rammer færre og hvor konsekvensene selv om de ikke skal undervurderes for de som rammes er mindre (vanskelig økonomi vs ødelagt liv/helse, for vedkommende og for de rundt).

EU har allerede lovgivning som legger begrensninger på alkoholreklame, som betyr at det er et anerkjent problem, hvor forbud mot (visse former for) reklame er anerkjent som et egnet virkemiddel.

Gitt at vi ikke har klart å etablere et effektivt gjeldsregister, så er det et spørsmål om det er nødvendig med reklameforbud før man ser om mindre inngripende tiltak fungerer.

Gitt at trusselen (telleren) er en annen, så blir forholdsmessighetsvurderingen (teller/nevner) en annen.

Tilsvarende har betting langt større samfunnsmessige konsekvenser enn kredittkort/forbrukslån og det er noe som er regulert i større eller mindre grad i alle land.

 

Jepp, vi hadde en runde med dette i 2017 og 2021-2022.

2017: "vi må gjøre noe medmarkedsføringen av forbrukslån" https://www.regjeringen.no/no/dokum...skrift-om-markedsforing-av-kreditt/id2608057/
IF-tråd: https://insideflyer.no/forums/threads/regjeringen-vil-forby-bonus-på-kredittkort.7766/
Utfall: gjeldsregister og innstrammede bransjeregler

2021-2022: "Vi synes bonus på kredittbruk er en uting" https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-tilleggsfordeler-ved-kredittopptak/id2919638/
IF-tråd: https://insideflyer.no/forums/threa...lleggsfordeler-ved-bruk-av-kredittkort.18044/
Utfall: ballen ble lagt død etter høring. Ser at både SEB og SAS (gjennom noen dyre advokatfirmaer) argumenterte med at et slikt forbud blir diskriminerende ift EØS-avtalen.

Helt enig - men er ikke (usikret) kreditt også regulert på et eller annet vis i veldig mange europeiske land?

 

For Tyskland kan jeg si at f.eks. høye kredittrenter ofte kan klages inn i retten, når dem oppfattes som "sittenwidrig". Jeg kan umiddelbart finne mange resultater på Google, blant annet einemdomsfinansiering med 10% eller kredittkort med 18% rente som ble erklært ugyldig i rettssystemet i Tyskland. Kredittrenter rundt 25% som har blitt mer vanlig her i Norge er helt uhørt der nede.
Samtidig finner man heller ikke såpass attraktive bonusordninger som vi er vant til her i Norge.

 

Riktig. Og det var litt av spørsmålet: vil en innstramming på inntjening hos kredittkortselskapene medføre ytterligere «forbedringer» for den typiske IF-kortinnehaver? Eller er det mer sannsynlig at kortselskapene vil gi bedre tjenester (uten hermetegn) til de lojale kundene?
Jeg er dessverre litt pessimist akkurat på det spørsmålet

 

Når det blir vanskeligere å få tak i nye kunder skulle vel "alt" tilsi at det blir enda viktigere å ta vare på de kundene de har og gjerne få de til å bruke akkurat det kortet enda mer, tenker jeg... Hvis ikke risikerer de vel å sage av den grena de sitter på.,

 

Men så er det "gode" kundene til kortselskapene ikke de som aldri betale et øre i renter og gebyrer. Det er dessverre de som må ta gjelden på avbetaling...

 

Spørs jo hvor mye inntjeningsmodellen blir påvirket av eventuelle nye innskrenkninger. Om inntektsgrunnlaget i hele bransjen svikter fordi det er totalt sett mindre penger utestående som det betales høy rente på, enten fordi det er vanskeligere å tiltrekke seg den type kunder eller det kommer et makstak på renta, er det per definisjon også mindre penger i kassa, og et mindre/krympende marked totalt sett. Dette igjen kan bety mindre vilje til å bruke penger på å tiltrekke seg nye kunder istedenfor å maksimere eksisterende bunnlinje (må jo holde investorene fornøyd…)

Inntekten til et kredittkortselskap består jo forenklet sagt av:
- årsavgift (begrenset hva en kunde er villig til å betale her)
- transaksjonsavgift, inkl diverse gebyrer (i EØS finnes der allerede et tak på disse avgiftene)
- rente på kreditt

Og på kostnadssiden:
- administrasjon
- rente på lånte penger for å finansiere kredittene (husk at du i praksis får spandert disse fra transaksjonsdato til fakturaforfall)
- avskrivning av misligholdte kreditter
- bonusordningene/insentiver ment til å øke inntektssiden

Om vi ser isolert på den kunden som vi liker å være, dvs en som aldri betaler renter og vil tjene maks poeng, går kortselskapene i minus. Back-of-the-envelope:
- transaksjonsavgift er maks 0.3% i hele EØS, dvs selskapet får inn 30 øre per 100kr i transaksjon
- om vi antar at Trumf-kursen er ganske nærme den faktiske kostnaden for eurobonus-poeng, koster det 1 krone for 13 poeng.
- resultat: om du får 15 eurobonus poeng per 100kr i transaksjon, må kortselskapet kompensere for et tap på rett under en krone på et eller annet vis. I dag er det gjennom avskrivning på det det koster å få folk til å havne i gjeldsfellen og dermed være store inntektskilder.

Når inntektene reduseres må jo også utgiftene det. Vi kan spå at redusert bruk av kreditt fører til færre avskrivninger slik at det dels går opp, men det enkleste grepet korttilbyderne kan gjøre for å holde på lønnsomhetsgraden i et krympende marked er dessverre å justere på bonusordningene.

Så får vi se om stortinget faktisk kommer så langt denne gangen.

 

Gjelder ikke AmEx - på grunn av deres begrensede markedsmakt i Europa står de fritt til å sette gebyrer (eller forhandle med hver enkelt merchant).

Mener jeg så en eller annen plass at SAS selger (eller bokfører?) poengene for SEK 5-6 øre.

 

Nja, ikke helt. AmEx unngår EØS-direktivet enn så lenge fordi de er bank, utsteder og prosessor i ett, og dermed faller under ‘three-party payment scheme’ (uregulert) istedenfor ‘four-party-payment-scheme’ (regulert) sånn som Visa og Mastercard (hvor bank/kortutsteder og betalingsnettverk er separat). Dette er forøvrig grunnen til at AmEx kuttet ut DNB i Norge (og andre tilsvarende lisensavtaler i hele EØS) for å tilby kortene selv. Ellers hadde de måttet føye seg etter 0.3%-grensen.

Anbefaler forøvrig https://laweconcenter.org/resources...nt-card-interchange-fees-a-review-and-update/ - den viser at etter makstak på interchange ble innført i EU, så reagerte bankene med å øke inntektene fra renter og gebyrer tilsvarende. Som de påpeker har selvfølgelig rammet de med minst inntekt mest.
Om det så blir innskrenkninger i bankenes mulighet til å tjene på renter, må det jo gå ut over noe.

Om 5-6 øre SEK/NOK per EBP stemmer (blir vel kanskje bokføringsverdi og ikke utsalgsverdi gitt Trumf-kursen), er det vel fremdeles et potensielt tapsprosjekt ift å kunne dekke insentivene med kun transaksjon- og årsgebyr (utenfor amex altså)? Vanlig SAS Mastercard gir 10 EBP per 100 kr, dvs 50-60 øre i insentiv, og får dekket halvparten av interchange. Årsgebyret på ca 450 kr kan dekke mellomlegget for et volum opp til 9.000 EBP / 90.000kr i omsetning i året, men da er det ingenting igjen for administrasjon og fortjeneste. I et såpass kort-basert samfunn som vi lever i skal det vel lite til før man kommer opp i slik omsetning - gitt at man holder seg til ett kort?

 

Jeg er ikke så sikker på det.
En kunde som bruker kortet for 100k++ måned etter måned, gir gode inntekter i form av avgift fra brukerstedet.
En annen som betaler ned gjeld på 15k(?) en gang gir ikke like mye ..

 

Jeg har aldri oppfattet SAS Mastercard eller SAS Amex kortene markedsføres som verken kreditt eller forbrukslån. Reklamen som kjøres på disse kortene fokuserer på andre fordeler.
Jeg tipper et forbud vil gi mindre justeringer på reklame for slike produkter. Men de som reklamerer for rene forbrukslån vil nok finne nye kanaler for markedsføring. Jeg tipper de finner smutthuller og at et slikt forbud i praksis vil ha null å bety...

 

Drar du mastercardet for 100k, genererer du innenfor EØS 0,3% av det i avgift til kortutsteder, dvs 300 kroner. Av den summen må det trekkes fra finansieringskostnader til de 100k, for kortutsteder forskutterer den summen for deg fram til fakturaforfall. Si at de får lånt til styringsrenten på 4.5% per dd, og at det går en måned mellom transaksjonsdato og fakturaforfall. Da har de 375kr i kostnader på deg mot 300kr i inntekt, og da har vi ikke regnet med kostnaden til bonuspoengene…

En kunde som har 15k i utestående gjeld derimot, genererer 250kr i renteinntekt mot 56kr i finansieringskostnad.

Det er mye mer lønnsom det…