TAP BUSINESS ER I VINDEN. OSL – LIS OG JFK - LIS

Tap Portugal 761
Oslo (OSL) – Lisboa (LIS)
Lørdag 7 Oktober 2017
Avgang: 12:45
Ankomst: 17:50
Flytid: 3t 55min
Flytype: Airbus A320
Sete: 3F (Business Class)

I April var det flere av oss reiselystne som oppdaget kampanjen til TAP.

Jeg bestemte meg straks for å bestille en tur, med bonuspoeng og gullet sikret i nok et år i tankene. Minnet litt om BA sin feilprising for noen år siden, nesten for godt til å være sant, så jeg slo til!

Jeg skal ta dere gjennom hele reisen fra innsjekk til poengene ble registrert på kontoen
Innsjekk:
Innsjekkingsskrankene ble åpnet presist 10:15, to og halv time før vi skulle dra. Betjeningen gjorde en grei jobb, håndhevet priority innsjekk, som forøvrig kunne vært merket enda tydeligere.

Sjekket inn en stk bagasje som fikk priority helt frem til New York.
Lounge:
TAP bruker OSL lounge. Jeg valgte heller å sjekke ut den nye innenriksloungen og gullstua. Flott trimrom, og god kaffe. Matserveringen var heller sparsom. Er fullstendig klar over at innenriksloungen er ment for reisende innad i Kongeriket, og dere må misforstå meg rett her, flott tiltak og alt det der....... men å begi seg ut på reise med skittent treningstøy i bagasjen? Det hadde aldri falt meg inn. Tanken drar meg til gymbagen fra ungdomsskolen, fysj.

Ingen overraskelser i gullstua, der ble det servert laks.

Boarding: I kjent Ola Nordmann stil, så sto passasjerene sill i tønne utenfor gate D11. Det var som å se en barnehage på tur, noen folk eier ikke skam. Det ble dog gjort et begredelig forsøk på å håndheve priority boarding over høyttalere, som igjen han Ola ga blaffen i, som igjen resulterte i at folka på gaten slapp inn alt, uavhengig av kabinklasse og status.


Kabinen: Overraskende lys og fresh. A320’en som tok oss ned til Lisboa så relativ ny ut.

Sete: Igjen overraskende, som nevnt ovenfor, så kunne man trodd at det var helt nytt. Tommel opp for at det går an å justere hodestøtten i høyden.

Usikker på om TAP kjører bevisst soft block? Vi var totalt tolv stk i Business og alle hadde midtsetet ledig. Pluss for strømuttak også! Det samme skjedde på flighten tilbake, totalt 8 stk på de to fremste radene.




Mat, drikke og service:
Ble så vidt hilst på når jeg gikk ombord, og det er aldri et godt tegn, purseren var opptatt med å fikse og gjøre klart et eller annet.

Det ble utdelt meny og refreshing towel(innpakket), de kom så for å ta drikkebestilling. Jeg hadde i kjent stil smakt et par tre-fire-fem glass Cava i gullstua, og valgte derfor å starte showet med en colaboks.


De hadde ikke mer laks, så da var valget ganske greit, kalv. Smakte veldig godt, igjen overrasket over kvaliteten, savnet duk eller noe for å ha over bordet men det gjorde ingenting da vi fikk maten på et brett. Valgte en av de to rødvinene og den falte raskt i smak. Tenkte at jeg skulle prøve den prisvinnende musserendevinen til desserten, at den har fått en pris, er et stort mysterium for meg, man skal lete i mange år for å treffe på en så forferdelig vin. Her må det gjøres noen grep.



Pris og booking: Turen ble booket direkte på TAP sine særs dårlige hjemmesider. Svært lite informasjon og bilder av de forskjellige klassene. Frustrerende for kunden da TAP lanserer nye kabiner, samtidig som de leier inn eksterne. Uansett, turen kostet i alt 6658,-kr.

Poengopptjening:
Det har vært litt frem og tilbake i forhold til om TAP gir 200% opptjening til Eurobonus i Business. Men kan bekrefte at jeg har mottatt 10400 eurobonus poeng, en vei.

Konklusjon (Oslo - Lisboa):
TAP leverer et greit business produkt. Maten jeg smakte var god og alkoholen grei. Jeg vil nok aldri betale fullpris med TAP. Jeg velger ikke å nevne turen fra Lisboa til JFK.

Jeg var veldig innstilt på å få den helt nye klassen, men når jeg endte opp med
Azul flyet........ da ble e forbanna, som Rekdal hadde sagt det. Kan si det i all enkelhet, det er ingenting å skrive hjem om.


____________________________________________________________________
Tap Portugal 208
New York (JFK) – Lisboa (LIS)
Tirsdag 11 Oktober 2017
Avgang: 23:25
Ankomst: 11:20 (+1dag)
Flytid: Litt for raskt, da det var veldig mye medvind.
Flytype: Airbus A330
Sete: 5J (Business Class)


Innsjekk:
Her ble status og business håndhevet veldig bra. Det var satt opp to køer.


Jeg prøvde å sjekk inn via mobilen, og fikk et boardingkort. Boardingkortet jeg fikk på mobilen var ikke gyldig, så måtte gå til skranken men oppdaget at TAP delte skranke med et annet selskap. Jeg prøvde da å printe ut et boardingkort i automaten, det gikk fint og var gyldig. Mener å ha lest en eller annen plass at man få utstedt et boardingkort fra TAP ved reiser til og fra USA. Jeg tok AirTrain fra Terminal 5, til Terminal 4. Når jeg så kom dit, fikk jeg beskjed fra TSA at det jeg måtte stille meg i den ”vanlige” køen, og det hjalp heller lite å vise til et Star Alliance gullkort. Det tok en liten evighet å komme gjennom sikkerhetssjekken på T4. Mer problemer kommer....

 

Lounge:
Fant omsider Swiss Busines loungen, kom enkelt og effektivt inn. Tok en juice, et par gummibjørner og et par brownies. Utvalget av mat og drikke, var heller så som så. De hadde Corona, for de som liker det.

Maten var noe udefinert kjøtt i form av gryte. Loungen hadde veldig god utsikt over flyene.

Ettersom mat og drikke ikke falt i smak, og jeg hadde veldig god tid, så bestemte jeg meg for å prøve Air India loungen i samme terminal. Det var et lite stykke å gå, til ingen nytte, de hadde stengt.

Forlot da T4 og satte meg på AirTrain til T1, og gledet meg til Lufthansa Senator Lounge.

Der var det litt annerledes, der måtte man vise frem boardingkort før man entret sikkerhetskøen. Om de var TSA som var litt slack på akkurat det på T4 vet jeg ikke. Uansett, jeg kom ikke en millimeter i T1, der fikk jeg beskjed av et stk frekt kvinnemenneske som himlet med øyene når jeg sa at jeg hadde kommet inn på T4. Her hadde man kun adgang om man reiste fra T1, spesielt mtp at TAP informerer i følge appen at det er en av loungene man kan bruke.

Jeg satte meg da ganske skuffet på AirTrain tilbake til T5, ved ankomst til T5, så er det lengre å gå fra AT enn T1 og T4 til og fra sikkerhetskontrollen.

Jeg bestemte meg for å spørre den TAP ansatte og hun sa at man ikke hadde adgang, spurte også en TSA ansatt på T5 og han skjønte ikke hvorfor det skulle gå. TSA hadde en oppgave, og en oppgave ene og alene, sikkerhet. De brydde seg ikke om hvilken lounge man brukte sa han. TAP ansatte sa hun skjønte hvorfor jeg spurte, da hun tydeligvis viste om kvaliteten på kontraktloungen.


Jeg ruslet da til TAP sin kontrakt lounge, og den fortjener heller ingen omtale. Den var 1/4 del av den gamle innenriksloungen til SAS på Gardermoen, nesten som Cafe loungen på Værnes. Her fikk jeg 10 dollar på et kort ved ankomst, og da kom jeg på det jeg hadde lest, her er INGENTING gratis. Brukte korte på å kjøpe en Guinness. Alt kostet, mat, drikke, alkohol. Det er vel den desidert dårligste loungen jeg har vært på.


Jeg tenkte at den frekke dragen på T1(Lufthansa), hadde dratt hjem, og bestemte meg for å prøve. I stedet for å dra direkte til sikkerhetskøen, så dro jeg til Lufthansa og spurte ang lounge policy. De sa at så lenge jeg hadde en flight ut fra T5, så måtte jeg forholde meg til T5, men om TSA ga grønt lys, så skulle det ikke bli et problem.

Jeg prøvde ikke engang, når jeg så hvem som sto ved sikkerhetskøen.....

Boarding:
De første som fikk gå ombord var familier med småbarn, og deretter business, status, så resten, dette ble så vidt jeg kunne se fulgt.

Kabinen:
Flott! Fikk absolutt ”nyfly følelsen” når jeg gikk ombord. Veldig merkelig setekonfigurasjon(forfra):

2

1-2-2

1-2-1

1-2-1

1-2-2

1-2-2

Jeg vil da trekke frem 5J, og 3J som svært gode seter for de som reiser alene.

Sete:
Setet kan minne om nye SAS, med tvers over sikkerhetsbelte. Jeg synes det er forunderlig at de har investert 70 millioner euro, men at de ikke klarer å få til en like god setemeny som de andre selskapene. På SAS, Qatar, Emirates, og BA, så har man en eller annen mulighet til å finjustere sete på. Om det er fotstøtten, eller vinklingen på ryggen. Dette er noe jeg sliter med å få til på TAP.

5J, har svært god plass, om jeg tar i, så kan det nesten føles ut som en egen suite. Man har god plass både på venstre og høyre side. Gode oppbevaringsmuligheter på begge sidene. Den ekstra lille ”boksen” på venstre side sørger for det.

OBS:
Setet kan oppleves som trangt i liggende posisjon. Det er langt fra like bra benplass i forhold til SAS nye business. En annen ting man må merke seg er at det ikke blir skikkelig mørkt grunnet lyset i galley. Skal du ha det ”helt” mørkt bør du booke rad 2 , eller 3.

Mat, drikke og service:
Her er det mye å ta tak i enda. Jeg var tilfeldigvis på toalettet for å skifte når de tok velkomstdrinkrunden, og det var det. Ingen oppfølging. Fikk heller ikke utlevert meny, det måtte jeg spørre om.

Det ble servert varm håndduk etter vi hadde kommet i luften, endelig litt standard tenkte jeg.

Det ble lagt på duk, og brettet med valgt mat kom. Jeg syntes at biffen jeg valgte var vel smørmarinert, for å holde den saftig, så jeg spurte om en annen rett. Flyvertinnen måtte sjekke om de hadde fisk, noe de ikke hadde sa hun, jeg spurte så om å få kylling, hvorpå hun dro for å sjekke. Hun kom så tilbake for å si at det var kun et valg per person, noe hun kunne fortalt med det samme.

Drikken består av det samme som tidligere flight. Ikke noe overraskelse her. Det ble konsumert litt Donna Maria, og Gin(Beefeater). Mer om det senere...


Servicen minner om et ny oppstartet flyselskap, ting fungerer rett og slett ikke, kommunikasjonen mellom de ansatte. De tar bestilling, skriver det så ned, og må se på arket for hver enkelt passasjer, det tar tiiiiiiid.

I skrivende stund, så har jeg drukket, 3 glass vin, 1 gin tonic, og trykket på knappen for å få de til å komme frem fra skjulestedet sitt der fremme, for å få noe mer å drikke, det ble nei, nå var det nok, og da hadde jeg heller ikke drukket noe i loungen. Det skal også nevnes at det blir annonsert over høyttaleren at TAP har strenge regler angående alkoholservering eller noe i den dure.

Dette minner meg om Air France, og de skal jeg aldri fly med, om det ikke blir La Premiere en dag da

Konklusjon:
Som nevnt tidligere, så har TAP en del å gjøre før de kan være på nivå med de andre. Det jeg ønsker å trekke frem spesielt er service. Flybransjen er service, service og atter service. Her svikter TAP.

Jeg kommer ikke til å velge TAP med mindre de har en gunstig kampanje, og trenger sårt poeng. Bestilte to turer, en til NYC, og en til Boston om 14 dager. Forventingene er betraktelig senket. Jeg har kanskje høye forventninger, da jeg har reist en del med Qatar Airways men med denne servicen, så blir det ikke topp fem score. Setet og noe av maten er god, men det totale inntrykket jeg sitter igjen med er middelmådig.

Ønsker å takke dere på forumet for at dere deler slike kampanjer og spesielt takk til @knutfin for gode råd Om dere ønsker noen ekstra bilder, eller har noen spørsmål, så skal jeg til Boston med TAP om 14 dager, så gi beskjed

Jeg er glad for at jeg har beholder gullkortet for litt over 13 000,-kr med fire tranatlantic flights i Business.

 

Jøss...
Kan ikke annet enn å le når jeg tenker på min egen tur med ET for et par uker siden, hvor de serverte Whiskey i melkeglass, fulle melkeglass. Verden er forskjellig

 

Jeg ser det er portugisisk(?) tekst på filmen du ser på. Var det mulig å ta bort den? Misliker sterkt når jeg ikke får bort teksten på film. Opplevde det samme på Thai.

 

Takk for at du deler, men hvor ble det av LIS-JFK flighten? Ingen rapport fra den turen?

 

Jeg tror jeg hadde takket for meg, og hoppet av i neste sving, om jeg hadde fått den beskjeden!

C

 

Skulle en gang fra Murmansk til Tromsø med Aeroflot. Den gangen gikk det en "melkerute" Tromsø-Murmansk-Arkhangelsk og tilbake. Satt i en slags kafeteria og ventet på innkommende fly fra Arkhangelsk. Da kommer det en flyger og styrmann med lunchbrettene sine. Hver sin bolle med (sannsynligvis) borsj, noe kneipaktig brød, en god halvliter med øl og ett vokset schnaps-glass med vodka. Jeg håper inderlig at d'herrer var på vei av vakt, men er slett ikke sikker. Maskinen var sikkert av russisk fabrikat og vi entret via en "hønsestige" av aluminium inn gjennom døra til lasterummet akterut. Dørken var sleipt av noe søl.... sannsynligvis hydraulikk-olje. Interiøret ga veldig assosiasjoner til tidlig 70-talls buss, og i midtgangen regjerte Elena ettellerannet ...skaya. Serveringen var vodka, vodka+ appelsinjuice eller appelsinjuice. Det fantes ikke fnugg av glam på hele opplegget

 

Men det var i det minste engelsk tale?

 

Ja, det var det. Problemet oppsto når de snakket feks nederlandsk, for da ble det oversatt til både engelsk og portugisisk, oversettelsene la seg derfor på hver

 

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. En ting som jeg stusset på, var en så enkel ting som en vannflaske i setet når turen fra LIS til JFK startet. Spurte om det var mulig å få en flaske, svaret var nei, men kunne få vann i glasset (1,5dl?)...etter mye om og men vannflaske etter matservering, for dårlig.

 

Jeg tror jeg har vært med samme flyselskapet som du beskriver. Når trillebordet kom nedover midtgangen med Vodka, appelsin juice aviser og Penthouse. Jaja. Kultur er gøy.