Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Jobbreise som innbefattet både Stavanger og Jæren ble naturligvis leiebil en opplagt nødvendighet. Valget falt denne gangen på Hertz, som kunne kombinere en overraskende gunstig pris med fri kilometer. Bilen ble booket i klasse D – «Volvo V40 eller tilsvarende», da premiumbil kostet kun marginalt mer enn klasse C – «VW Golf eller tilsvarende». 

I likhet med feks. Værnes så må også reisende som skal hente leiebil gå ut av terminalen på Sola, og inn i en brakkerigg ved siden av parkeringshuset. Det er tak over mesteparten av gangveien, uten at det hjelper så mye når det er sidelengs regnvær, noe som ikke kan kalles en meteorologisk unntaktstilstand på Sola.

Damen i skranken hos Hertz ga meg nøkkelen til bilen uten egentlig å foretrekke en mine, og selv om prosessen går veldig fort og ubyråkratisk hen hos Hertz, så kunne hun ha kostet på seg et smil under den ganske korte interaksjonen. Da jeg kom ut i parkeringshuset la jeg merke til at jeg var blitt tildelt en Honda Civic – en bil som jo ikke kategoriseres som premiumbil. Men i Hertz’ verden så virker det som om det sees på som en oppgradering bare fordi bokstaven som henger sammen med biltypen er lengre ut i alfabetet, men det er i beste fall en ganske underlig konklusjon. En Honda Civic blir ikke en oppgradering fra klasse D fordi den får en ryggsekk på seg, det blir en nedgradering!

Men når det er sagt så imponerer dagens Civic på veldig mange områder. Civic er en modell som kom på markedet allerede i 1972, og var den gang en liten bil. Dagens Civic Tourer er sånn sett langt fra opphavet, der den med sine 4,6 meter lengde og 624 liter bagasjrom svelger alt fra en to ukers ferietur for en familie på 4 til svigermors nye kjøleskap. Men det er ikke bare plassforholdene som gir et godt inntrykk.

Honda var i mange år en av de aller beste på kjøreegenskaper, og har hatt modeller som har vært både fryktelig morsomme (som Type-R utgavene av Integra, Civic og Accord, men også eksempelvis CRX og ikke minst NSX) og gromme, men de siste 10-15 årene har vært mye mer traurige. Med dagens Civic er Honda i ferd med å finne tilbake til seg selv, men på en noe mer «voksen» måte.

For det er ingen tvil, Civic kjører godt, og bedre enn de fleste i klassen. Styringen er direkte og ganske responsiv, og tilbakemeldingene igjennom rattet er akseptable for elektrisk servo. På Jærens småveier bidrar dette til Civics fine kjøredynamikk, der den lekent og lett danser fra sving til sving som om den aldri skulle ha gjort annet. Men på samme tid så roer den seg fint ned, og blir behagelig på rene transportetapper og motorveier. Fjæringen er fast, men den blir allikevel i liten grad stump over skarpe ujevnheter, og støynivået er lavt også på grov asfalt.

Drivlinjen er også verdt noen ord, fordi Honda har egentlig alltid vært motorkunstnere. 1,6-literen i min leiebil yter 120 hk, men føles betydelig sterkere. Motoren går også smidig og oppleves som kvikk over hele turtallsregisteret, og når den omsider går tom for krefter, så er den manuelle 6-trinnskassen lettsjaltet på et sånt nivå at den omtrent bare faller ned i riktig gir av seg selv.

Interiøret i Civic er det noe mer delte meninger om, men personlig synes jeg det fungerer bra både designmessig og ergonomisk. Instrumentene er delt i to, der turteller og instrumenter er den de normalt er, mens det digitale speedometeret befinner sammen med informasjon fra radioen og blant annet skiltgjenkjenningen på en «hylle» over resten. Det krever muligens litt tilvenning, men det gikk ganske fort for min del.

Så hva står vi med? Jo, Civic er en bil som selv om den ikke plasseres blant premiumbilene, så ligger egenskapene samtidig ganske nærme disse, såpass at etpar av dem bør få en svetteperle eller to i panna. Dette er også det som «redder» Hertz, i det de foretok det som strengt tatt ble en nedgradering.

Leien kostet drøyt 800 kr for et døgn og ga 500 Eurobonus-poeng.