Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Nok en tur til Trøndelag, denne gang på jobb, og som vanlig var det behov for leiebil. Valget falt også denne gangen på Sixt, først og fremst fordi de hadde det totalt sett beste tilbudet for en «Ford Focus eller tilsvarende», men også fordi jeg som Platinum scorer ganske brukbart på oppgraderinger hos Sixt i Trondheim. 

I skranken til Sixt denne morgenen var det ei jente som var under opplæring, noe som gjorde at prosessen naturligvis tok litt tid. Hun beklaget, men jeg hadde uansett mer enn nok tid å gå på før dagens møter, så det spilte liten rolle. Da jeg fikk konvolutten med nøkkelen ble jeg fortalt at jeg fikk en X1, akkompagnert med ordene «deinn e steikgo’ å kjør!».

På plass 121 i Sixt-delen av parkeringshuset fant jeg en brun X1, som ifølge skaderapporten hadde endel småmerker, men som så bedre ut i levende live enn rapporten ga inntrykk av. Brunfargen passer også godt til linjene på X1 og gjør at den fremstår som både sober og tøff på en gang. Innvendig er det ikke fullt så lystig, og selv om betjeningen er relativt logisk så ser det unødvendig kjedelig ut. For mye brk av hardplast gjør at kvalitetsfølelsen er heller ikke imponerende for en bil som har en startpris før utstyr er lagt til på nesten 430.000 kroner.

X1 har vært med oss noen år, etter at den dukket opp sent i 2009 (som 2010-modell), men ute på veien føles det slett ikke slik. Vi kan ta det med en gang – kjøredynamikk er BMW’s paradegren, og X1 er intet unntak. Den middels høye bilen klorer seg fast i svingene med lite merkbar understyring selv på piggfrie vinterdekk. Bilen danser lekende lett fra sving til sving, og korrigeringer i sving i god fart takles på strak arm, selv på dårlig vei.

Men det er noen minuspunkter også, og det handler mye om at de friske kjøreegenskapene også går ut over komforten. Ettersom fjæringen må kombinere en crossover med kjøreegenskapene, betyr det også at den blir fast. Veldig fast, såpass at på enkelte dumper så tar jeg meg selv å lure på om de har laget fjæringen i betong. Det slår ganske hardt, særlig på små og skarpe ujevnheter, men det som redder litt av fjæringskomforten er at X1 «setter seg» bedre på fjæringa når man passerer 60-70 km/t. Støynivået er behagelig lavt under vanlig kjøring.

Motoren fungerer greit, men føles litt tregere enn 143 hk og 320 NM skulle tilsi. Gangen kunne vært noe smidigere, men BMW har gjort en god jobb med å dekke over dette ved å dempe støy og vibrasjoner. Automatkassen girer nesten umerkelig og gjør en utmerket jobb særlig ved inspirert kjøring.

Plassforholdene i X1 er som man kan forvente av en kompakt-SUV, med andre ord har du baksete og bagasjerom (420 liter) som er litt større enn f.eks. en 5-dørs Ford Focus. Dette er noe å tenke over dersom man har behov for mye plass når man leier bil!

Min leiebil hadde gått 55.000 km, men bar på ingen måte preg av det tøffe livet leiebiler ofte lever. Som tidligere nevnt var også rapporten full av anmerkninger, men nesten alt dette var bare såpass små skader at man måtte virkelig se etter dem for å finne dem. Bilen var også forholdsvis godt utstyrt med blant annet sportsseter, automatgir, cruisecontrol, og oppgradert stereo. Alt dette er ting som BMW tar godt betalt for, og det er pluss i margen at Sixt tar seg råd til å utstyre bilene skikkelig.

Les mer om SixtCard her, og diskuter egne erfaringer med leiebiler i vårt forum.