Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Det er ikke mange flyselskap i Indonesia som er så veldig godt kjent her på disse breddegrader. Og om de er kjente, så er det antagelig ikke på grunn av noe positivt. Det finnes heldigvis, hederlige unntak. Garuda Indonesia er ett av totalt fire indonesiske flyselskap som i det minste har tillatelse til å fly til Europa.

Tidligere i år, ble Garuda Indonesia medlem av Skyteam-alliansen, noe som kanskje ikke er så overraskende. Alliansepartner KLM er jo en dominerende kraft, og Indonesia var under nederlandsk styre frem til 1945. Indonesia var forøvrig en del av KLMs første langdistanserute, hvor Jakarta på øya Java var endedestinasjon. KLM startet flyvninger dit i 1924 med en Fokker Trimotor. Indonesia og Nederland har i så måte mye felles historie, og da er det jo på sett og vis naturlig at samarbeidet fremover innebærer mer samarbeid i luften også.

Men nå skulle jeg hverken fly interkontinentalt eller med Fokker Trimotor. Jeg skulle fly innenriks i Indonesia med Garuda, med flytypen Boeing 737.

Jeg har faktisk flydd to innenriksturer med Garuda Indonesia, men siden den ene flighten hadde en flytid på under 25 minutter, så skriver jeg om begge turene samlet.

Skytrax har tildelt Garuda Indonesia titlene «Verdens beste økonomiklasse» og «Verdens beste kabinbesetning» så det var jo med en viss forventning jeg tok fatt på disse to turene!

Igjen, en stor takk til PATA som arrangerte dette!

Som en liten personlig disclaimer, så var denne turen den første gangen jeg har beveget meg utenfor Europa og USA, og man kan vel derfor anta at mine litt småhysteriske observasjoner bærer preg av det. Men alt var greit altså, til tross for noen eksotiske innslag underveis.

Legg merke til passasjerene i nedre bildekant. De var på vei til et Lion Air Wings-fly som stod bortenfor gaten til Garuda. Det er jo ikke sååååå farlig å gå nærme et taksende fly.

Den eksotiske reisen var i gang. Men vi kan jo starte med begynnelsen først.

Lombok (LOP) – Denpasar, Bali (DPS)

Vi ankom den relativt nye terminalen (den stod ferdig i oktober 2011) på flyplassen i Lombok drøye to timer før schedulert avgangstid. Først måtte vi scanne all bagasje før vi kunne komme inn i avgangshallen. Der fikk vi sjekket inn og sendt avgårde bagasjen.

Deretter tok vi en rulletrapp opp ett nivå, og var inne i avgangshallen. I enden av avgangshallen, var det et skilt som inneholdt ordet «lounge» så da tok vi turen dit. I etterkant har jeg prøvd å finne informasjon om denne loungen på flyplassens hjemmesider, men uten hell.

Uansett, denne loungen tilbød gratis og forholdsvis stabilt wifi, og hadde et lite utvalg av snacks og drikkevarer. Det var også et eget røykerom med en stor vifte, i den ene enden av loungen. Ganske så eksotisk. På den litt mindre hygieniske siden, så delte kjøkkenet og toalettene inngangsdør. Det er vel antagelig unødvendig å presisere at jeg derfor ikke spiste noe i loungen.

Det kostet drøyt 90 000 å komme seg inn i loungen, da. Ja, ikke norske kroner, men indonesiske rupiah, noe som tilsvarer omtrent 45 kroner.

Etter hvert nærmet tiden seg for boarding, og vi gikk mot gaten vår. Der ble også sikkerhetskontrollen gjennomført. Vel inne ved gaten, stod vi og ventet på boarding.

Og vi ventet.

Og ventet.

Etter hvert tok ei dame frem roperten sin og gauket ut over terminalen at flyet til Bali var litt forsinket. Grunnet.. Vel.. Flyet hadde faktisk ikke landet på Lombok enda.

Da vi var enige om at det var noe upraktisk å boarde et fly som ikke hadde ankommet enda, så slo vi oss til ro med å stå oppe. Ja, for alle de 10 sitteplassene var opptatte.

Kulturforskjeller til side, nå som Garuda-flyet vårt hadde ankommet Lombok, var det straks på tide å boarde.

Garuda Indonesia har boarding etter seterader, og det fungerte, ikke overraskende, kjempe dårlig. God idé, dårlig gjennomført.
Men det kan jeg kanskje ikke laste Garuda for. Passasjerene strømmet til gaten da boarding ble annonsert, som en gjeng veps på jakt etter søtsaker.

Vi skviset oss gjennom folkemengden og kom oss etterhvert ombord, etter at boardingkort og pass ble sjekket en ekstra gang.

PK-GFY, en 2013-modell Boeing 737-800 stod klar til å ta oss med til Bali.

Vi ble ønsket velkommen i døren av to smilende flyvertinner i fotside kjoler. De sjekket boardingkort og sendte oss nedover midtgangen.

Til rad 40.

Men i følge setekartet på Garudas hjemmesider, så starter economyklasse på rad 21. Så da var det ikke så halvgalt allikevel.
Garuda Indonesia har totalt 156 seter ombord i sine 737-800-maskiner, hvor 12 seter er i en 2+2 konfigurasjon i businessklasse og 144 seter i en 3+3 konfigurasjon i economy.

Jada, du leste riktig. Det var ingen skrivefeil eller forsøk på humor. Mitt sete på denne korte turen var 40B, et ordentlig midtsete!

Som bildet over viser, så var vi så heldige å fly med en 737 med Sky Interior. Maskinen var virkelig fresh innvendig, og alle hadde personlig videoskjerm i seteryggen foran.

Etterhvert var alle passasjerene kommet ombord, og alle setene ombord var tatt. Vi var dermed klare for det 25 minutter lange hoppet over til naboøya Bali. Captain Speaking annonserte litt om flyforhold og så videre, og vips så var vi på vei.

Safety demo ble gjennomført på videoskjermene, mens flyvertinnene (utelukkende kvinner i kabinen på denne flyvningen) stod i midtgangen og fulgte med på oss. Da videoen avsluttet med «Thank you for your attention» så bukket alle flyvertinnene simultant, med en wai-hilsen, med håndflatene mot hverandre.

Avgang var cirka 20 minutter forsinket, men med kort flytid så lå vi an til å lande på rutetid i Denpasar.

Bare minutter etter avgang, så ble setebelteskiltet slukket, og kabinbesetningen skred til verks med traller og diverse.

Jaja, blir godt med et glass vann eller noe, tenkte jo jeg.

Neida, her ble vi servert hver vår snackboks!

Innholdet var vel det man kan karakterisere som «ymse» – men datostemplingen var heldigvis noen dager unna så jeg tok sjansen på å proppe det i meg. Det som ligner en bolle/et rundstykke var fyllt med noe som minnet meg om sprøstekt løk, men som manglet noen som helst form for smak.

Kakestykket, eller hva jeg skal kalle det, smakte forsåvidt ingenting det heller, så da ble det igrunn bare å spise det fordi jeg begynte å bli litt sulten etter å ha sultestreiket i loungen.

Vannet smakte greit da! Og så var det en liten våtserviett til å tørke nevene med etter måltidet var over.

Men jeg er uansett ganske så imponert over at de serverte en full 737-800 på en så kort tur! For det var ikke før vi hadde spist opp, at de kom løpende gjennom kabinen for å rydde og klargjøre til landing.

Kabinbesetningen var forøvrig veldig hyggelige og behersket også engelsk godt.

Vi landet på Denpasar-flyplassen og takset bort til en gate uten bro. Der ble vi plukket opp i busser som kjørte passasjerer henholdsvis til transfer eller bagasjehallen.

Vi ble så busset til bagasjehallen hvor kaoset hersket. Det var mye mennesker, mange ankommende fly og få bagasjebånd å fordele ankomstene på. Dessuten virket ikke akkurat hallen dimensjonert for slike folkemengder, og air condition-anlegget hadde nok tatt kvelden for lenge siden.

På grunn av feillasting av flyets bagasje i Lombok, hvor transferbagasjen ikke ble sortert ut, så prioriterte bakkemannskapet i Denpasar naturlig nok å få avgårde transferbags først. Det resulterte dog i at vår bagasje ikke kom før 1,5 time etter at vi hadde landet. Langt i fra optimalt.

Etter to fine dager på Bali, gikk turen videre til Yogyakarta på øya Java.

Denpasar, Bali (DPS) – Yogyakarta, Java (YOG)

En ny terminalbygning i Denpasar er snart ferdigstilt, men ikke tatt helt i bruk enda. Vi fulgte skilting gjennom noen ganger og åpne rom. Etter hvert viste det seg faktisk at vi gikk gjennom den nye delen, baklengs! Først gikk vi gjennom det som etter hvert skal bli tollen, deretter bagasjehallen, før vi endte opp i en provisorisk innsjekkingshall. Der måtte vi først scanne all bagasje og eiendeler, og gå gjenno en pip-pip maskin.

Vi fikk alle sammen sjekket inn og bagasjen ble merket og avlevert. Deretter gikk turen gjennom sikkerhetskontrolen og inn i avgangshallen. Der ble det tid til å gå rundt å kikke i noen butikker, og jeg fikk i meg litt mat, med serveringen på forrige Garuda-flyvning godt plantet i bevisstheten.

Boardingtiden vår nærmet seg, men det ble annonsert en forsinkelse på drøye 30 minutter på grunn av, ikke overaskende, for sent innkommende fly.

Men heldigvis har flyplassen relativt greit, og gratis wifi som jeg benyttet frem til boarding startet.

Det var buss ut til flyet vårt, som bar «Visit Indonesia»-reklame på seg.

Ombord i flyet ble vi ønsket velkommen av to smilende flyvertinner. Denne gangen var setet mitt på rad 25, altså den fjerde raden i economy. Dette individet hadde ikke Sky interiør, men det var personlige tv-skjermer i seteryggen foran

Setet mitt, 25C var ikke så vanskelig å finne, og jeg satt meg ned og bladde litt i inflight magasinet før avgang. Ellers var det mye av det samme på denne flighten, som på turen fra Lombok til Bali.

Flytiden denne kvelden var beregnet til drøye 1 time og 20 minutter. Etter hvert var vi på vei, etter en rolig utflyving.

Det var selvfølgelig litt bedre tid til servering på denne turen, men snackboksen var den samme som på forrige tur. Innholdet var dog litt annerledes.

Pizzabolle og rullekake med jordbærgelé! Ikke akkurat noen gastronomisk høydare på noen som helst måte.

Etter hvert så nærmet vi oss uansett Yogyakarta og innflyvingen startet. Det var litt turbulens innimellom, men ikke noe mer enn man kan forvente på de breddegradene. Vi landet trygt og godt i Yogyakarta på rutetid. Bagasjen vår tok vesentlig kortere tid denne gangen, og vi ble hentet og kjørt til hotellet vårt for natten.

Konklusjon

Garuda Indonesia er et trygt og greit valg innenriks i Indonesia. De har et godt nettverk som burde dekke de fleste behov. I tillegg er det jo et pluss at de er med i Skyteam, noe som gjør det lettere for oss som reiser på bonuspoeng. Servicen ombord var meget tilfredstillende, og jeg må si jeg er fortsatt ganske imponert over serveringen – særlig mellom Lombok og Denpasar. Selv om smaken eller konsistensen ikke var noe å skrive hjem om, så imponerer de med at det ble servert noe i det hele tatt på den korte turen.

Det mest negative med Garuda Indonesia, og de to turene jeg hadde med dem, er bagasjehåndteringen. Skylden kan vel fordeles jevnt mellom stasjonene på henholdsvis Lombok og Bali, men det er uansett ganske uhørt å vente i 1,5 time på bagasjen sin.