Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Hotelloyalitet gjør blind, hevdes det. Det er mye mulig, men når jeg allikevel skulle et par dager til New York og Manhattan, så ville jeg gjerne prøve Rezidor-kjedens «flaggskip» i byen. Radisson Martinique on Broadway ble booket direkte på Club Carlsons nettsider og romprisen inkluderte også parkering for hele oppholdet.

Men først litt historie…
Radisson Martinique er en del av Historic Hotels of America, som er et program under National Trust for Historic Preservation.

To be nominated and selected for membership into this prestigious program, a hotel must be at least 50 years old; has been designated by the U.S. Secretary of the Interior as a National Historic Landmark or listed in or eligible for listing in the National Register of Historic Places; and recognized as having historic significance.

Radisson Martinique ble bygget i 1896 og bak designet stod Henry Hardenbergh som også designet blandt annet Waldorf Astoria og Plaza Hotel i New York. Lobbyen har store lyse flater og var innbydende. Trappeoppgangen ved heisene er dekket med marmor- og mosaikkfliser og strekker seg fra gateplan og helt opp til toppen i 18. etasje.

Man blir på en måte dratt litt tilbake i tid når man kommer inn på dette hotellet. Så kan jo du bedømme selv om det er en god eller dårlig ting.
Til tross for at hotellet er over 100 år gammelt, var mye av det «originale» i overraskende god stand.

Ankomst og innsjekking
Vi ankom hotellet med egen bil rett før klokken 11 en søndag formiddag. Vi fikk parkert bilen i parkeringshuset på andre siden av gaten. Det var ikke valetparkering, så dette måtte vi gjøre selv. Det var uansett ikke snakk om mer enn 20-30 meter fra hotellinngangen til parkeringshuset. Vi ble også informert om at vi måtte betale $10 ekstra per dag i avgift siden bilen vår var av typen SUV.

Rommene våre var ikke klare da vi ankom, men vi satt bagasjen til oppbevaring og begynte NYC-sightseeingen. Da vi kom tilbake til hotellet i 14-tiden, var imidlertid rommene klare og vi kunne sjekke inn. Det var ingen kø i resepsjonen så vi ble raskt betjent av en hyggelig dame. Vi ble informert om at begge rommene hadde blitt oppgradert til «executive rooms» i 17.etasje. Vi fikk to frokostvouchere og tre drikkevouchere til Martinique Café per rom. To sjokoladesker fikk vi også som velkomstgave.
En litt lur ting som damen som sjekket oss inn gjorde, var å be om å få se alle passene våre. Dermed kunne vi enkelt identifisere oss i resepsjonen om en av oss skulle være uheldige og miste nøkkelkortet til rommene.

Vi tok med oss bagasjen opp til 17.etasje og til rom 1703 og 1719. Under oppholdet vårt var kun to av tre heiser i drift. Dette medførte en del ventetid for å komme seg opp og ned.

Rommet

Rommet var i typisk New York City format. Det var ikke særlig stort, men de hadde fått plass til to dobbelsenger på rommet. Reisefølget bodde på rom 1719 som var et såkalt accessible room (universalt utformet) Selve rommet var ikke større, men badet på 1719 var en del større enn mitt rom, 1703.

Ellers virket rommet ganske så fint, det var rent og ikke slitt i kantene. Det er tydelig at det har pågått en renovasjon her i den senere tid.

Sengene var gode å sove i, men dobbeltseng er sjeldent en vinner med tanke på komfort når man ligger to i en.

Ut vinduet var det utsikt inn mot bakgården. Dette bidro også til at det var stille og rolig på rommet om natten.

Stolen virket litt malplassert, og ble ikke benyttet under oppholdet. Den kunne nok med fordel vært fjernet fra rommet slik at vi hadde hatt litt bedre plass til all bagasjen vår.

Rabattkupongene gav den samme rabatten (-10%) som alle andre internasjonale turister får når de handler på Macy’s. Men de ble godt brukt, for å si det sånn.

Badet var forholdsvis romslig. Med det mener jeg at i forhold til størrelsen på rommet totalt sett, så var badet av rimelig grei størrelse. Det føltes ikke klaustrofobisk på noen som helst måte.

Det var mørke fliser på gulvet og lyse marmorfliser på veggene. Inntrykket mitt av badet var sånn midt på treet. Vasken og dusjen virket litt utdatert, men ellers var det i god stand. Vannet i dusjen holdt en behagelig temperatur og vanntrykket var også bra.

Det var ellers, som vanlig, kombinert dusj/badekar, toalett og vask. Jeg kunne gjerne ha ønsket meg litt mer benkeplass på badet. Det var minimalt med oppbevaringsplass til diverse toalettvesker.

Ute ved heisene i 17.etasje er det en liten lounge med kaffemaskin, vann, frukt og salt snacks. Det var også et par større sittegrupper hvor vi samlet oss på ettermiddagen siden det ikke var plass til alle syv i reisefølget inne på rommet.

Det var gratis internett ved dette hotellet, og det fungerte faktisk veldig godt, både i lobbyen, loungen og på rommet.

Martinique Café

Frokost ble servert i Martinique Café som både er tilgjengelig fra lobbyen men også fra gaten på utsiden. Selve frokostbuffeten ble servert i andre etasje, over caféen, mens man nede i caféen hadde mulighet til å kjøpe frokost fra en meny. Frokostkupongen gjaldt kun for buffeten. Det var også mulig å kjøpe tilgang til buffeten for 24,95 USD per person. Dette synes jeg kanskje var litt dyrt, sett i lys av buffetens utvalg. Men nå er jo dette New York City, så hva kan man egentlig forvente seg?

Det var et par varme retter å velge mellom, i tillegg til yoghurt, fersk oppkuttet frukt og noen bakevarer. Kaffe, te og juice ble servert av hyggelige servitører og de var flinke til å holde koppene og glassene fulle.

Lokasjon
Radisson Martinique Broadway ligger jo, som navnet tilsier, på Broadway. Det er sentralt i forhold til attraksjoner i Midtown-området. Koreatown er nærmeste nabo og det er mange koreanske restauranter i nærheten. Det er i tillegg gangavstand til metrostasjon, Macy’s ved Herald Square, Penn Station, Empire State Building, Times Square m.fl.