Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Mat er så mangt og hvert land har sine spesialiteter. Det som for noen er en delikatesse, kan for andre være både rart, ekkelt og rett og slett uestetisk. Les om Cecilie sine møter med kyllingføtter her!

Før jeg dro til Kina for første gang, for noen år siden, hadde jeg lest at kyllingføtter skulle være en delikatesse. Jeg tror ærlig talt ikke at jeg tenkte særlig mye på hva det egentlig var, for jeg var ganske rask til å bestille det. Man kan vel trygt si at øynene ble store som tinntallerkener da jeg så hva som ble servert: noe som så mistenkelig ut som små barnehender! Mannen, som vanligvis er ganske så altetende, klarte rett og slett ikke å se på kyllingføttene og langt mindre å smake. Siden jeg så eplekjekt hadde bestilt hadde jeg ikke noe valg, jeg måtte smake… Hva det smakte? Det lille jeg smakte, som ikke var brusk og bein, smakte faktisk kylling. Det så mye verre ut enn det egentlig var, tror jeg!

For noen dager siden, da jeg var på butikken her i Hangzhou, fikk jeg et nytt møte med de berømte kyllingføttene. Jeg grøsset litt og gikk raskt forbi. I dag, derimot, fikk jeg den glimrende ideen at jeg skulle prøve å lage kraft og suppe av disse «små barnehendene». Jeg kjøpte inn en liten pakke (sammen med en haug med andre ting, som jeg måtte «strappe» fast til den elektriske sykkelen min – jeg begynner å føle meg som en kineser – mer om det senere) og durte hjemover. Føttene (eller armene?) ble lagt i kjøleskapet og ikke viet noe mer oppmerksomhet.

2 timer før middag kom jeg plutselig på at jeg kanskje burde begynne på denne kraften. Av en eller annen merkelig grunn åpnet jeg pakken med kyllingføtter, så på de, grøsset litt, tenkte at jeg kanskje burde klippe av neglene eller tilberede de på noen annen måte, men hev de i en gryte med vann, gulrot, det grønne fra vårløken, salt og pepper. Etter en times tid på svak varme (alt er relativt, å kontrollere gassplater er ikke akkurat det letteste) luktet det utrolignok skikkelig godt i hele den lille leilegheten vår og jeg tenkte å ta en titt. Det så ikke så verst ut, om man ser bort fra synet av kokte barnehender….

Helt ut av det blå kom jeg på at jeg kanskje burde lest litt om «hvordan tilberede kyllingføtter» i tilfelle det skulle være noe veldig viktig jeg ikke hadde gjort (jeg tenkte: krabbe -> ta ut paven) og begynte febrilskt å lete på nettet. Dessverre er ikke nettet her alltid like raskt, så jeg brukte litt tid på å finne den informasjonen jeg lette etter. Og joda, ganske riktig, jeg burde nok pedikyrert føttene litt før jeg hev de i pannen og plutselig ble jeg bare veldig kvalm da jeg så på hva som lå og fløt i den havlferdige suppen min…

For å si det mildt, så fikk jeg kalde føtter, veldig kalde føtter, og alt endte i bosset…

Om jeg har tenkt å prøve meg igjen? Ja, det tror jeg. Helt realisitisk sett, om man ikke kobler inn følelsene («små barnehender») burde det jo bli like god kraft av kyllingføtter som av annet brusk og bein?!

Har du noen gang fått servert matretter du overhodet ikke har klart å smake på? Del gjerne dine «kulinariske» reiseopplevelser med oss i kommentarfeltet nedenfor eller i vårt forum.