Vi sitter nå i Star Alliance-loungen på Ezeiza-flyplassen og venter på avgang med Avianca 787 til Bogota, som er en halvtime forsinket. Loungen her er helt grei. Masse ledige sitteplasser og det er greit utvalg som serveres. Frukt, brød, salater og diverse pålegg. Av varmmat tilbys suppe og to typer empanadas. Her er også småkaker og alfajores-kjeks med dulce de leche inni. * Ps. ved innsjekk gjorde skrankepersonalet til Avianca store øyne da han så reiseruten vår. Han sa det var den kuleste ruten han hadde sett på lenge, i alle fall den siste måneden. Ruten er ikke så spesiell i fht mange andre her inne, men går som følger: EZE-BOG-MAD-ZRH-FRA-SVG, alt i business.
Jeg var svært fornøyd med å ha sete som kunne gjøres til flat seng på denne regionale nattflygingen. Har fløyet mye Avianca business før og har alltid sovet godt med innredningen de har på 787-flyene. Vi fikk utdelt teppe, pute og amanity kit. Og rett etter avgang og en rask tannpuss, sovnet jeg som en stein og våknet ikke før lyset ble slått på, en drøy halvtime før landing. Jeg sov altså 5 av 6 timer i luften. Vi landet rundt kl 7 hadde egentlig planlagt å dra til sentrum av Bogota under stop-overen, men pga en times forsinkelse, tung håndbagasje, fortsatt slitne og ikke minst fordi vi har vært i Bogota før, valgte vi å droppe det denne gang. I steden har vi tilbragt dagen i Aviancas business-lounge, som etter min mening er bedre enn *G-loungen her. I denne loungen har vi en fantastisk utsikt over ene rullebanen. Og det er mye kjekt å se, bla gamle 727 som brukes til fraktoppdrag. I loungen tilbys diverse småretter og i morges ble det laget speilegg og eggerøre på bestilling. Nå til lunsj er det suppe og en svinegryte med grønnsaker. Jeg sovnet i en god lenestol og fikk ytterligere halvannen time søvn. Deretter har jeg tatt en dusj, da måtte jeg over i *g-loungen. Siden har vi spist en lett lunsj og jeg jobbet med bilderedigering fra turen, mens samboeren har brukt tiden til videoredigering. Og plutselig er det ikke lenge igjen til neste fly.
Klare for neste etappe, BOG-MAD, med Avianca 787-8. Men i gangbroen sto bevæpnet narkotikapoliti. I grupper på ca 20 måtte alle sette handbagasje på rekke, menn og kvinner måtte gå til hver sin side og snu ryggen til, mens bagasje ble sjekket av hund og alle ble kroppsvisitert. Et par stykker ble tatt til sides. Vel om bord har vi fått skikkelig sengtøy med dyne, underlag og pute, amanity kit og ikke minst champagne. Meny er også delt ut.
En passasjer ble akutt syk akkurat under avgang. Pilotene avbrøt take off under starten av akselerasjonen og vi returnerer til gate nå. Mye folk som står rundt den syke. *Oppdatering: Det var visst en kvinne som fikk akutte magesmerter. Pasienten er tatt av flyet for nærmere undersøkelser, men det ser visst ut til å gå bra. Kapteinen håper å kunne dra ila 30 min. Informasjon fra cockpit var først bare på spansk, men kom på engelsk ti minutter senere.
Dette har jeg aldri opplevd noen gang! Er dette vanlig eller er det pga utreise fra Colombia og all narkotikaen som er der? Har stort sett sett hunder og undersøkelse som går på sprengstoff og lignende.
Vi kom oss avgårde fra Bogota to timer forsinket. Måltid ble servert ganske kjapt etter vi nådde cruisehøyde. Forrett tamal smakte bra, hovedrett var typisk søramerikansk gris med uskrellede grønnsaker (helt ok) og desserten mousse var ok. Hadde spansk rødvin til maten og en Baileys til desserten. Måtte plinge for å få et ekstra glass rødvin. Rett etter maten ble lysene i kabinen dempet og jeg la meg til å sove. Sovnet umiddelbart og våknet ikke før frokost ble servert, to timer før landing. Frokost var helt standard omlette, men veldig tørt rundstykke. Igjen måtte jeg plinge, denne gang for å få en ekstra kopp kaffi. Det gjør at man føler seg til bry, men samtidig får man det man ber om, og med et smil. Alt i alt har Avianca løftet seg igjen slik det var før de skulle spare penger ved å kutte i businessproduktet sitt (i noen år rundt covidtid var det skikkelig dårlig), men det har fortsatt visse mangler, ikke minst på servicenivået og at man alltid må plinge for å få påfyll. Men det jeg virkelig kommer til å savne er den gode tilgangen på bonusbilletter i business. Og det gode nettverket Avianca har i Sør- og Mellom-Amerika.
Jeg har heller ikke opplevd dette før og jeg har reist via Bogota en rekke ganger før. Fikk inntrykk av at det var en målrettet og ikke tilfeldig kontroll.
Vi landet to timer forsinket i Madrid, der vi måtte bytte terminal. Tror Madrid Barajas med bytte fra T4 til T2 er den mest knotete connection jeg noen gang har opplevd. Lange avstander å gå, opp og ned lange rulletrapper og tildels dårlig skilting. I tillegg måtte vi ta både tog og buss for å komme til terminal 2. Tidsmessig var halvannen time ikke mer enn hva som trengtes, og vi gikk raskere enn folk flest. Uansett, nå er vi om bord i Swiss A220-300 som skal ta oss til Zurich.
Swiss er topp! Flyturen vi hadde fra Madrid til Zurich er blant de beste jeg har opplevd intra-Europa. Helt ypperlig service, god mat (selv om jeg ikke var sulten) og all den drikke man skulle ønske, også champagne. Dessverre for tidlig på dagen til at jeg orket annet enn juice, kaffi og vann. Ankom Zurich på tiden og vi tok turen opp i Swiss Senator-loungen som jeg synes er en av de beste loungene i Europa, sett bort fra First-loungene. Men tiden her gikk til teamsmøte på jobb. Straks avreise til Frankfurt.
Det var A321 "Fanhansa" som tok oss videre til FRA og litt artig med ren kvinnelig besetning om bord, inkludert i cockpit. Stemningen var god under boarding, ellers lite å fortelle, siden jeg sovnet straks vi var i luften. Begynner å merke at det har vært en lang hjemtur... Vi har funnet et ledig hjørne i panoramaloungen som nå fredag ettermiddag er smekkfull med folk i motsetning til utreisen da det nesten ikke var folk her. Det serveres skamgode, luftige amerikanske pannekaker med rørte kirsebær. Satser på å få tatt en dusj snart og deretter en tur til senatorloungen for en matbit, før siste del av reisen.
Det var en Lufthansa A320 som fraktet oss siste strekket fra Frankfurt til Stavanger. Meget hyggelig crew som var oppmerksomme på vår senator-status og tiltalte oss med etternavn. Ble mye småprat om turen vår og at de skulle ha en halvannet døgn lang stopp i Stavanger. Og det ble opptil flere glass champagne. Altså en meget fin avslutning på en 22 dager lang, fantastisk jubileumstur til "verdens ende". Så får tiden vise om dette ble vår siste tur i business med Star Alliance. Takk for følget!
