Et par stemningsbilder fra Sihanoukville, byen jeg må google hver eneste gang jeg skal stave det. Som nevnt tidligere hadde kinesere omtrent tatt over hele Sihanoukville for å lage Kambodsjas svar på Macau og Vegas. Alt var en byggeplass for det som skulle bli hoteller og kasinoer. Ble visst tatt dårlig i mot av lokalbefolkningen. En nydelig tatovering jeg kom over mens vi ventet på at bagasjen ble lastet av Speedferrien. Usikkert hvordan denne ideen kom til.
Turen gikk videre til Bangkok og til tross for mye motgang hadde jeg good tid på Sihanoukville International Airport (ja, jeg måtte google det igjen). Det hender jeg gjør research på forhånd og akkurat i dette tilfellet hadde jeg lest at det var dårlig med spisesteder etter security, derfor ble det rekvirert et bord i kafeen i avgangshallen. Maten var akkurat så fristende at det ble en kopp med ferdignudler og en Cola. Med strøm, rask wi-fi og toalett i umiddelbar nærhet hadde jeg et par veldig produktive timer til reisebrevskriving og annet forefallende. Det ble etterhvert tid for innsjekk og boarding. Innsjekk gikk sakte, men sikkert fremover. Ved boarding var det en lang kø og jeg kom gående litt inn på/fra halv 12. Akkurat da gruppene ble annonsert virket det som det var mye forvirring, men siden jeg hadde plus super ekstra billett tok jeg sjansen på at det ville lyse grønt og det stemte. Ingen venting, ingen kø og førstemann gjennom slusene På grunn av heftig dokumentasjon til reisebrevet ble jeg tatt igjen av en herremann på 14E, men det fikk bare være. Her er nødutgangsradene godt markert. Det viser seg ved nærmere ettersyn at det faktisk finnes 5 røde rader fremst i flyet som forhåpentligvis har noget bedre plass enn resten. Hvis ikke det er et poeng å komme først ut av flyet kan jeg fortsatt anbefale nødutgang. Plassen her er natt og dag fra de blå setene og verdt det lille ekstra. Spesielt da det viste seg at vi endte opp med å bare sitte én på hver side av midtgangen. 25 minutter etter ombordstigning var det på tide å vinke farvel til byen med det vanskelige navnet for denne gang. Ankomst Bangkok skjedde på Don Mueang internasjonale lufthavn (DMK), og dermed ny flyplass for min del. Tilfeldig? I think not. Immigration gikk fort og bagasjen kom like etter. Jeg fant ut at de ikke solgte esim på flyplassen, men fikk bestilt meg en Grab som kjørte meg inn i solnedgangen. Neste stopp: Chillax Resort.
Chillax Resort. Jeg hadde en natt alene i Bangkok mens jeg ventet på at @maarstad skulle lande grytidlig dagen etter. Hotellet for natten ble valgt med tanke på at jeg kom inn sent og at vi egentlig skulle på et kokkekurs på The Siam tidlig dagen etter. Kokkekurset var både avlyst, kostet plutselig 3 ganger så mye og utgikk, men hotellet var fortsatt verdt 650,- natta. Jeg hadde flottet meg og bestilt Deluxe dobbeltrom med boblebad, for jeg skulle trossalt være på dette hotellrommet omtrent 8 timer.. Rommet var mer enn bra nok. Det var rent, stille, hadde god seng, vann, kjøleskap og en liten balkong som jeg ikke kunne gå ut på. Men de hadde plassert et askebeger der i tilfelle. En annen ting som veide godt opp her var takterrassen med basseng. Skulle ønske jeg dukket opp her litt før kl 20 og dro etter 10 dagen etter, men det får bli en annen gang. Jeg rakk uansett en kort strekk før jeg vandret ut i Talat Yot.
Det viste seg fort at jeg hadde gjort litt research med tanke på plasseringen av hotellet også, rett på andre siden av en elv lå en bunke restauranter, matboder, utesteder, tattoveringssjapper og alt du kunne tenke deg. I tillegg fant jeg Thailands eneste gågate? Skulle det vært en krokodillepølse?
Når jeg er på tur bruker jeg en blanding av Foursquare, TripAdvisor og Google for å finne spisesteder. Dette kommer i tillegg til alt jeg kommer over i sosiale medier som blir lagret og kategorisert på riktig sted. Etter intensiv søking mens jeg lå på takterrassen fant jeg en japansk restaurant som så ut til å ha noe jeg kunne tenke meg. Som på dette tidspunktet var alt annet enn kylling med cashewnøtter. Min trofaste følgesvenn Google Maps førte meg inn i denne mørke blindgaten. Heldigvis viste det seg å være riktig og Kansai Fu[II] var så nærme Japan som jeg noen gang har vært. En gammel meny jeg fant på facebook lovet både sushi og Wagyu. Jeg kom inn i et minimalistisk og stilrent lokale hvor jeg var gjest nummer 3. Bordene så ut til å være veldig lave, men her var det mulig å snike bena under bordet. Selv fant jeg et bord med vanlig høyde og stoler. Til forrett gikk jeg for min favorittsashimi, nemlig laks. I glasset er det enten earl grey eller Kirin Menyen fra 2015 viste seg å være relativt uendret, så det ble selvfølgelig australsk wagyu indrefilet til hovedrett med en bolle ris ved siden av. Kall meg gjerne enkel, men dette er noe av det aller beste jeg kan få. Til dessert bestilte jeg noen kuler med is som ikke var spesielt minneverdige og det derfor ikke er bilde av. Kansai Fu[II] anbefales på det aller sterkeste og den finnes her: 88/2 Jakrapong Road, Phranakorn, Bangkok, Thailand 10200. Da jeg var tok de bare kontanter, men det er ingen dyr affære.
Etter en chill natt på Chillax Resort bestilte jeg en Grab til hotellet vi skulle tilbringe de tre neste dagene og to netter på, nemlig SO Sofitel. De skulle ha omtrent 5000,- for et vanlig rom og 6000,- for club. Valget var lett da club ville gi oss tidlig innsjekk, sen utsjekk og en club vi spiste i én gang.. Hovedresepsjonen ligger i ca 10. etasje og har denne utsikten over Lumphini-parken. Har man club-rom kan man sjekke inn i loungen som lå omtrent 10 etasjer lengre opp. Der finnes man blant annet denne lille balkongen med utsikt andre veien. Det ble ikke så mange bilder fra loungen, den var nemlig ikke spesielt interresant. Det var visstnok afternoon cocktails kl 17, men det rakk vi aldri. Det vi derimot klarte var å komme oss opp til Hi-So en kveld. Baren ligger i 29. etasje på SO og har også utsikt over Lumpihiparken. Verdt en tur! Hjørnerommet var mer enn stort nok, hadde bra utsikt, stor seng, sofagruppe, walk-in closet og stort bad med eget dusjrom og toalettrom. Med den beste utsikten jeg har hatt for do enn så lenge. Hver ettermiddag kom det te og småkaker på døra, noe jeg kunne nyte i fred mens @maarstad tok ettermiddagsnapen. Men viktigst av alt, vi hadde badekar
Lunsjen denne dagen ble spist på Benjarong. Restauranten ligger i en oase av en bakhage, en kort gåtur fra SO. Adresse: 116 Saladaeng Rd, Silom, Bang Rak, Bangkok 10500, Thailand. Crispy cassava chips with smoked tomato sauce and crème fraiche Grilled skewered chicken breast with peanut sauce and cucumber salad Thick red coconut curry sauce with chicken with sweet basil leaves.
Bangkok er kanskje ikke byen du forbinder med å gå rundt, men da kommer man over mye man vanligvis ville gått glipp av. For eksempel denne scooterføreren som kjørte rundt med over 1100 egg
Tja. Du får sikkert mer for pengene et annet sted, men vi valgte det blant annet fordi det lå i det samme området som restauratene vi skulle besøke. En ting som er verdt å ta med i betrakningen er at bassenget nesten ikke har sol vinterstid.
Til tross for at vi mente vi bodde i nærheten av restauratene klarte vi å komme alt for sent til første middag. Selv om vi hadde fått klar beskjed om å ta høyde for mye trafikk. Vi hadde vært så heldig å få plass rundt bardisken på den nye, et par uker gamle restauranten til Gaggan Anand. Bardisken som omkranser kjøkkenet kalles for G-Spot og har én seating med 16 plass hver kveld. For å få plass her må gjennomføre en slags spørreundersøkelse som de endrer fra tid til annen. Kan være alt fra favoritt banneord til sexstilling og rockeband. Deretter velges det ut 16 så ulike personer som mulig og fra forskjellige deler av verden. Ved starten av måltidet fikk vi utdelt et puslespill med 25 emojier man skulle pusle sammen til i rekkefølgen man tror man får rettene i. Pusler man riktig danner baksiden et bilde av planløsningen i restauranten. De 25 rettene koster 8000 THB og vinpakken 4000 ekstra, total ca 4200 norske kroner per pers. Vi fikk absolutt mye fantastisk mat og noe som falt like mye i smak. Det hele er et show med høy musikk og introduksjon av rettene fra de forskjellige kokkene i tillegg til digresjoner og vitser fra karismatiske Gaggan selv. Var det verdt det? Ja, for opplevelsen, men med mindre det er en spesielt god grunn kommer jeg ikke til å dra tilbake.
Er det en ting @maarstad og jeg er gode på så er det ferie, med stor F. De neste dagene vi hadde på SO ble brukt på denne måten: sove frem til minst kl 12. Etter å ha gnidd søvnen godt ut av øynene heiset vi oss ned i 10. etasje hvor bassenget ligger. Frokost/lunsjen ble et assortert utvalgt av denne putemenyen i polyester. 30 minutter etter at maten var spist fikk jeg lov til å bade. Resten av ettermiddagen ble tilbragt her helt til vi måtte komme oss på rommet for å rekke dagens middag.
Etter at jeg hadde vasket meg bak ørene skulle vi nok en gang ut i Bangkoks gater til kveldens restaurant som heter Gaa. Restauranten til hører Garima Arora som er den første indiske kvinnen som får stjerne i Michelinguiden. Garima vant også prisen for Asias beste kvinnelige kokk i 2019. Gaa har, i tillegg til en stjerne, en 16. plass på Asias 50 beste restauranter og en 95. plass på verdens 100 beste. I tillegg til alle disse utmerkelsene er Garima en veldig jordnær og karismatisk dame vi var så heldige å få besøke på kjøkkenet i løpet av middagen. Som om ikke det var nok var sommelieren vår fra Sverige. Chilled Soup of Guava, Roselle, Fermented Mulberries Savoury Betel Leaf and Spicy Duck Doughnut (til venstre) Caramelized Milk Skin, Beef, Yeast Aquafaba Chicken Liver, Longan Corn (kveldens absolutte høydepunkt) Vi vurderte en stund å spørre om vi skulle stoppe serveringen her og spise mais resten av kvelden. Crayfish, Khakra Blue Swimmer Crab, Pomegranate Juice, Spicy Shallot Banana, Koji, Caviar Pork Unripe Jackfruit and Pickles Organic Burnt Coconut Sugar Ice Cream, Pork Floss Chocolate Betel Leaf Petit Four og te Vi fikk for full pakke og betalte litt over 15000 THB noe som tilsvarer ca 5000kr i dag, antageligvis litt mindre da vi var der. Dette er en restaurant jeg får gåsehud av å se bildene fra og anbefaler på det sterkeste å ta turen når verden åpner igjen.
Vesper ligger et steinkast fra SO Sofitel og innehar i tillegg 26. plass på listen over Asias 50 beste barer for 2019. Interiøret er ikke helt ulikt 28 HongKong street, eller veldig mange andre barer for saks skyld. Hver side i menyen inneholder et graf som går fra søt til tørr og fra alkoholsmakende til forfriskende. Veldig nyttig for de som trenger å orientere seg litt i drinkverden. Det ble testet litt av hvert. Ettersom jeg var i Collioure i 2012 var dette et naturlig førstevalg. Skulle du ha akutt behov for å legge deg nedpå et par timer etter å ha vært på Vesper finner du baren og overnattingsmuligheter på denne adressen: 10/15 Convent Road, Bang Rak, Bangkok, 10500