CT-tur til Sør-Amerika

Etter fjorårets CT-tur til Bogota og Cusco, fristet det å utforske mer av Sør-Amerika. Og straks jeg mottok årets Companion ticket i mai/juni ringte jeg Tallinn. Hadde i utgangspunktet tenkt meg en spennende reise med Air Canada, Copa og Turkish, men agenten var tydelig på at kun mest fornuftige routing var akseptert. Endte dermed opp med Sola-Heathrow-Bogota-Santiago-(open jaw)-Buenos Aires-Frankfurt-Oslo-Sola, alt i plus/business.
Et halvt år senere møtte samboer og jeg reiseklar på Sola utenfor Stavanger. Turen til Heathrow gikk som den skulle, grei service. Men når det er fullt i plus blir det noe trangt å skulle spise fra kuben med kniv og gaffel.
Landet på tiden i London og hadde drøyt 2,5 time før neste fly.
Fristet mest med litt asiatisk mat, så etter vi hadde fått nye boardingkort hos Aviancas skranke, stakk vi bort i Singapore-loungen der de serverte hot chicken wings.
En time før avgang ruslet vi bort til Aviancas gate der priority boarding allerede var startet. Kom oss raskt gjennom og ble møtt av en flyvert som viste oss fram til setene i 787-8-maskinen.

Kabinpersonalet tiltalte oss med etternavn og vi ble tilbudt drikke og varme nøtter før avgang. Det ble også utdelt Tumi-amenity kit.
En times tid etter avgang startet matservering. Jeg valgte lammecarre med poletta og tok et glass Malbec-vin til maten. Forrett og hovedrett ble servert på samme brett samtidig. Forretten var så som så. Men hovedretten smakte fantastisk. Til dessert fikk jeg vaniljeis med kirsebær-saus - nydelig.


Ut over Atlantern ble det mye turbulens og det tok tid før man fikk gjort seg klar for natten. Men etterhvert roet det seg og man fikk unnagjort tannpuss, ordnet setet til seng og lagt seg til rette. Før jeg sovnet kjente jeg hvor behagelig sengen føltes og ikke minst dyna var svært god.
Jeg sov i syv timer (!) og våknet ikke før vi hadde startet nedstiging mot Bogota.
Etter ankomst i den colombianske hovedstaden fant vi raskt fram til loungen, der vi også var i fjor. Her var det bortimot folketomt, naturlig nok siden klokken var rundt 0500. Etter et par kopper kaffe og en tur innom taxfree for å kjøpe med oss en pose colombiansk kaffe, gikk vi mot gaten, der en splitter ny A320neo ventet på å ta oss videre de fem timene til Santiago. Maskinen hadde nye businessclass seter som var rimelig gode og inflight-entertainment. Det ble igjen utdelt amenity kit, likt det vi fikk på flyturen over Atlanteren.
Etter avgang ble det servert frokost med valg mellom omelett eller tortilla med ost og skinke. Fikk også frukt, god juice og ikke minst nydelig kaffi.
Før landing ble det servert et varmt rundstykke med spekeskinke og ost, som lå i en type marmelade. I tillegg fikk vi en liten pose Achiras, som er colombiansk ostepopliknende snack.









(Fortsettelse følger)

 

God tur!
(Ser ut som at det allerede er det, da.. )

 

Jo takk, men turen var forrige måned, skrev kanskje ikke det..

 

Aha! Men det ser fortsatt bra ut

 

Immigrasjonen i Santiago de Chile ble en langdryg affære. Ekstremt lang kø og siden køen ikke økte bak oss mistenkte jeg at ett eller to store fly hadde landet rett før oss. Det tok drøyt 50 minutter før vi kom oss gjennom passkontrollen og deretter hentet baggasjen.
På forhånd hadde vi avtalt henting på flyplassen gjennom hotellet, men da vi endelig kom ut var det ingen der med våre navn. Ble noen telefoner til hotellet, som beklaget. De ba oss enten vente 40 minutter eller ta en ordinær taxi, så skulle de fikse betaling.
Rimelig irritert valgte jeg det siste. Fant en sjåfør og fikk han til å prate med folkene på hotellet og avtale pris og betaling.
Da vi kom fram på Crowne Plaza ble jeg møtt av hotelldirektøren. Han beklaget på det sterkeste, forsikret at vi kun skulle betale ordinær taxipris og få oppgradert rom i toppetasjen med utsikt mot Andesfjellene, gratis frokost og loungetilgang. Dette syntes vi hørtes greit ut og aksepterte beklagelsen/tilbudet.



Etter en kjapp tur innom rommet og en kikk på bassenget tok vi beina fatt for å se litt av byen. Crowne Plaza har bra beliggenhet og det meste er i gåavstand.
Herlig å oppleve vår og 25-30 grader i november Fikk etterhvert spist lokal middag (chorrillana), lokalt øl og et glass pisco sour etter maten.



Neste dag hadde vi bestilt lokal guide noen timer og fikk et bra innblikk i byens kultur, historie og ikke minst orientert oss. Ble også anbefalt å spise mest sjømat i Chile.

 

Neste dag gikk turen til stillehavskysten, nærmere bestemt til Vina del Mar og Valparaiso. I førstnevnte by finnes blant annet en av kun tre ekte moai-statuer utenfor Påskeøya. De to andre er i London og New York.
Valparaiso var en flott by, med herlig avslappet atmosfære, fargerike hus og mye grafitti.
På returen til Santiago var vi innom en vingård for å smake lokale hvite og røde.






Som over gjennomsnittet naturinteresserte hadde vi bestilt guidet fugletur den siste dagen i Chile. Vi ble hentet på hotellet klokken 0530 og satte kursen mot Andesfjellene. Her ble vi overveldet av fuglelivet og ikke minst den spektakulære naturen. Og da vi nådde en fjelltopp 3000 meter over havet fikk vi ønsket vårt oppfylt: Å se andescondor, blant verdens største flygende fugler med over tre meter vingespenn. Dette er en myteomspunnet fugl i store deler av Sør-Amerika. En mektig opplevelse å først se et par sveve langt unna og litt senere få en condor rett over hodene våre.

 

Neste del av turen var vi lenge veldig usikre på. Skulle vi ta enkleste rute til Buenos Aires, for eksempel med KLM 777-300? Eller skulle vi fly via en annen by i Sør-Amerika?
Jeg hadde i mange år vært fristet til å besøke La Paz i Bolivia. Fly dit og så til Buenos Aires kostet bare 1500 kroner mer enn direkte, men det innebar 3 timer flyging nordover og via Santa Cruz på veien sørover igjen. Og flere, blant annet på Insideflyer, frarådet meg å dra til La Paz pga høyden.
Likevel, både samboeren min og jeg var så fristet på å se La Paz at dette alternativet ble valgt.
Og kl 0500 om morgenen forlot vi Santiago flyplass på economy i en Latam A320 på vei nordover.


Etter tre timer kom vi inn over El Alto by, gjorde en sving og landet på denne flyplassen som ligger på en høyslette over 4000 moh. Vi merket umiddelbart høyden. Jeg var småsvimmel og ting måtte gjøres i rolig tempo.
Vi ble kjørt ned til La Paz by som ligger på ca 3700 moh, satte fra oss baggasje på hotellet og ruslet gjennom byen for oppmøte til en forhåndsbestilt utflukt. På veien kjøpte vi frokost i form av en empanada-liknende saltinas. Smakte overraskende godt.
Vi møtte opp på Francisco-plassen og ble sammen med noen andre turister fra Mexico og Brasil fraktet til den sentrale Telefirico-stasjonen. Dette er taubaner som fungerer som kollektivtransport. Og en ypperlig måte å se byen.
Vi startet med en tur til El Alto og dro siden på kryss og tvers i La Paz. Fantastisk bra tur som omtrent var gratis.






Gikk etterpå rundt i byen en stund, tok en sen lunsj, før vi ruslet til Hotel Europa for å sjekke inn. Da vi kom til hotellet begynte samboeren min for alvor å merke høyden. Hun var kvalm, hadde hodepine og generelt dårlig. Jeg taklet høyden noe bedre, men hadde lett hodepine.
Etter et par timers søvn på hotellet kviknet samboeren min litt til igjen sånn at vi kunne gå en tur på kveldstid for å se på livet i byen og spise middag. Vi valgte en restaurant i hovedgaten. Samboeren orket bare spaghetti, mens jeg valgte typisk boliviansk Pique de Macho som består av kjøttstykker, grønnsaker, egg, pølsebiter og friterte poteter. Jeg klarte vel å spise en tredel og var sprekkmett. Deretter var det bare å gå å legge seg. Vi skulle tidlig opp neste dag.

 

Dro grytidlig fra hotellet i La Paz. Og hadde en taxi som konsekvent ikke stoppet på røde lys. Kom likevel trygt fram, i god tid før avgang til Santa Cruz Viru-Viru. Flyet som skulle ta oss dit var en Boliviana de Aviacion (BoA) 737-700.
Flyturen tok i underkant av en time. Og på turen ble det servert en kokoskjeks, juice og kaffe.
Hadde halvannen time venting i Santa Cruz før neste fly, BoA 737-800. Denne turen tok ca tre timer. Og vi fikk noe som liknet pitabrød med ost og skinke + drikke.
Disse to flyturene gikk i economy og var helt ok, uten noe mer eller mindre.









Landet på Ezeiza-flyplassen på rutetid. Kom raskt gjennom passkontroll, hentet baggasje, tok ut noe cash og tok taxi til hotellet NH Buenos Aires Tango like ved obelisken i sentrum. Takker for tipset i ditt reisebrev Flying_all
Rakk en liten tur i byen om ettermiddag/kvelden, så middag. Da ble det selvsagt biff, pommes frites og en flaske Malbec.

 

Supert

 

Vi hadde noen dager i Buenos Aires. Dro litt rundt i byen, blant annet til Mayo-plassen, samt bydelene Boca og Recoletta. Vi brukte mye tid på kafeer og restauranter. Ble også litt shopping.
Vi stortrivdes i BA. Det var herlig med vår og ca 25 grader. Og vi var svært fornøyd med hotellet, som lå sentralt.











Vi tok også en dagstur med ferje til Montevideo i Uruguay. Denne byen er faktisk den sørligste hovedstaden i Sør-Amerika og ligger lenger sør enn Cape Town og Sydney.

 

Tiden gikk så alt for fort og snart var det tid for hjemreise. Dro i god tid ut til Ezeiza-flyplassen. Raskt gjennom innsjekk, sikkerhetskontroll og passkontroll.
Prøvde å finne oss til rette i *A-loungen. Men her var det iskaldt og jeg måtte til slutt gi opp og satt meg heller ved gaten (jeg var småforkjølt og hadde trolig lett feber).

Etterhvert startet boarding. Vi kom oss tidlig ombord og fant oss til rette i businessclass i andre etasje på Lufthansa 747-8 og klar for den 13 timer lange turen.
Service ombord var upåklagelig. Men en svenske rett bak oss var noe plagsom, da han i en time skrøt til sidedama, som også var svensk, over hvor godt økonomisk stilt han var. Fryktet han skulle holde på sånn hele turen, men han ble rolig etterhvert.




Til mat valgte jeg ørret tartar til forrett, biff til hovedrett og oster til dessert. Drakk en meget god chilensk vin til maten. Alt smakte fortreffelig.
Så en film etter maten og forsøkte så å sove, men på grunn av kraftig turbulens var det omtrent umulig. Slet også litt med at føttene mine pekte inn mot samboeren min sine føtter og vi "kranglet" om plassen for føttene.
Lå og vred meg i det som føltes som flere timer, men sovnet til slutt og våknet da vi var over Middelhavet. Ikke lenge etter var det frokost, så begynte nedstigningen mot Frankfurt.




Etter landing rakk vi en tur i en Lufthansa Senator-lounge på FRA før vi dro videre mot Oslo og så Stavanger.

 

Takk for turen!

 

Ser rå flott ut den turen dere hadde Vi har som smått begynt og planlegge sør-amerika til 2020,hvor lenge var dere borte? og hva sån ca betalte dere for disse open jaw flyturene? Var det vært og besøke la Paz og eventuelt hvor mange dager? Vi har tenkt oss ca 3 uker der borte..

 

Vi var borte i 11 dager, inkludert reisedager. 3 uker som dere tenker er nok passelig, men vi hadde ikke så mye ferie igjen.
Turen til og fra Sør-Amerika for 2 i business kostet 140.000 eb-poeng + CT+ skatter. Flyturen fra Santiago til La Paz kostet rett over 1000-lappen pr pers. Flytur La Paz-Buenos Aires kostet ca 2000. Turene internt i Sør-Amerika ble bestilt gjennom Berg-Hansen reisebyrå.
Helt klart verdt å besøke La Paz. Men skulle gjerne hatt mer tid. 2-3 dager i La Paz kanskje og gjerne tid til en tur til Titicaca eller saltsletten ved Uyuni.

 

Takk for at du deler! Jeg var mest imponert over 2-2-konfigurasjonen fra Bogota til Santiago. Var det bra?

 

Turen Bogota-Santiago med Avianca A320neo var absolutt bra, og de nye setene var mye bedre enn de gamle businessetene på A319/320. Men Avianca flyr også denne ruten med 787. Det er enda bedre. Samtidig greit med variasjon.

 

Prima rapport

 

Så gøy og lese om turen deres, spesielt med tanke på at vi skal på nesten samme tur til høsten.
Vi flyr med SAS til New york, og videre 22 timer senere med Avianca til Lima via San Salvador. Deretter blir det Machu picchu, Tititcaca,La Paz, Salar de Uyuni og tilslutt Santiago.
Hjem flyr vi med Avianca via Bogota og London. A320 og B787.
Betalte 110 000 Aegean miles for turen og 790 kr i skatter

Gleder meg veldig!

 

Topp reisebrev, mange tips å ta med seg