Intro Det er litt mer enn to år siden jeg oppdaget Insideflyer, og det er nesten litt skummelt å tenke på at dette forumet er like naturlig for meg å sjekke som riksnyheter nå. Det første året gikk med til oppsparing av bonuspoeng og vår første CT, mens i det andre året så dukket mulighetene for å bruke poeng for første gang opp. Takket være en raus kone fikk jeg to USA-turer i SAS Business (både Vestkyst og Østkyst) denne våren. Og rausheten stoppet ikke der. I sommer kom det noen tips på forumet her om god tilgjengelighet med Thai Airways for høsten, og etter litt leting så fant jeg det som jeg tenkte ville være en veldig kul solotur. Når jeg booket denne i sommer var det mange muligheter og prioriteringer som måtte gjøres, og jeg konkluderte med at jeg burde prøve å besøke de hubbene som kanskje har mindre dekning i SkyTeam, og gjerne flest mulige flyselskap og flytyper som en bonus. På mange vis er denne bookingen ganske enkel sammenlignet med mange andre, men det har likevel gitt meg noen læringspunkter som jeg ikke klarte å finne på forumet her selv. Har derfor lyst til å dele noen korte betraktninger fra reisen som ble gjennomført medio september. Reiserute Dag 1: Bergen (BGO) - Oslo (OSL), SAS plus (SK C? A320) 2:25 transitDag 1: Oslo (OSL) - Bangkok (BKK), Thai Airways Business (TG C A350) 2:10 transitDag 2: Bangkok (BKK) - Taipei (TPE), Thai Airways Business (TG C B777-300ER) 3:20 transitDag 2: Taipei (TPE) - Okinawa (OKA), Eva Air Economy (TG I A321) 12:35 "layover"Dag 3: Okinawa (OKA) - Osaka/Kansai (KIX), ANA Economy (NH I B737) 2:20 transitDag 3: Osaka/Kansai (KIX) - Bangkok (BKK), Thai Airways (TG C B777-300ER) 8:30 transitDag 4: Bangkok (BKK) - Oslo (OSL), Thai Airways (TG C A350) 1:45 transit (kansellert fly gav 3:20 transit)Dag 4: Oslo (OSL) - Bergen (BGO), SAS plus (SK C? A320) Så av tre fulle døgn så er det bare en kveld (6t) av disse som blir brukt på et hotellrom. Dette er på ingen som helst måte en rasjonell tur som kan friste noen som ikke er veldig flyinteressert eller som er en bonusnisse.
Airport/city review OSL: Holdt på å få denied boarding til BKK på grunn av "too many transit countries" (kilde: Amadeus). Gateagent stakk av med pass og billett og jeg ble hengende i mørket der en gode 10 minutt før hun plutselig dukket opp og sa det var ok likevel. På vei hjem ble flyet kansellert og jeg kom 3,5t senere hjem. Som kompensasjon ble det 30 min etter kansellering sendt ut en matkupong via sms på 100 kr. Dette dekker ikke mye på en flyplass. Jeg er klar over at jeg kunne lagt ut selv og kjøpt noe mat på refusjon, men med SAS Lounge var det ikke verdt bryet for meg. Tok heller med meg to brus og en sjokolade på vei til gate for å bruke opp kupongen. Lærte også at Smartdelay+ ikke slår inn når fly blir kansellert. TPE: Før SAS gikk ut av *A hadde jeg lagt inn LH Gold (Senator-nummeret) på alle legg utenom SAS-flyvningene. Som kjent så forsvant disse numrene fra SAS-appen 1. september, så jeg var veldig spent på om Senator-nummeret var fjernet fra flyvningene. Gate-agenten i BGO ble litt forvirret og ba meg bli med bak for å se på hva som var registert i Amadeus. Der fikk jeg se at både SK og LH dukket opp som FFP på de flyvningene hvor jeg hadde lagt det inn. Når jeg sjekket inn i Bergen fikk jeg boardingpass for hele turen, og siden første tur var med SK så stod det SK Gold på boardingpasset. Dette gav utfordringer senere. Jeg fant ingen i OSL (eller TPE) som ville skrive ut nytt boardingpass til meg. Så når jeg gikk i loungene i TPE så gikk det mange minutter bort med at de måtte ringe backoffice, før jeg til slutt fikk slippe inn. Dette var ikke et problem på hjemreisen, da boardingpassene fikk påtrykt LH Gold. OKA: Av 4 ATM i ankomstområdet var det kun en 7/11-ATM som godtok noen av de norske kortene mine. Curve-kortet fungerte på første forsøk på denne, så da ble det Curve. Det påkom ikke noe påslag fra ATM på dette uttaket, selv om Curve-raten i etterkant viste seg å være noe dårligere enn det ATM-raten tilbød. Billettautomatene til monorail tar ikke kort og det er ikke ATM på monorail-stasjonen. På automaten fikk jeg kjøpt et 24-timers pass for 800 JPY. Monorail hadde skjermer som viste ruten og hva som hva neste stasjon, så det var lett å finne ut når man skulle av. Ved innsjekk retur OKA så nektet agenten å sjekke baggen min hjem til Norge. Jeg måtte derfor ta denne ut i Bangkok. Heldigvis var skranke A i Bangkok medgjørlige og lot meg sjekke inn baggen igjen med en gang, selv om innsjekk egentlig ikke åpnet før et time senere ( = 8 timer før avgang). SAS klarte å sjekke baggen min helt fra BGO til OKA, så jeg vet jo at det er mulig til OSL i hvert fall. Lite man kan gjøre med når en agent først nekter, da. Immigrasjon og toll inn i Thailand tok ikke mer enn en halvtime. Med fast track tok immigrasjon og sikkerhetskontroll mindre enn 5 minutter når jeg var tilbake på flyplassen. Etter søk på forumet her så jeg at @Fly med oss hadde vært her for et år siden. Han gikk god for Tokyu Stay Naha, og det kan jeg også gjøre. Fint, rent og sentralt nok hotell. Jeg brukte dagspasset på monorail til å sjekke ut Shurijo Castle, selv om slottet var stengt og mørkelagt på kvelden. Ville nok vært en bedre opplevelse om det hadde vært dagslys, men jeg angrer ikke på litt frisk luft og mosjon på en slik tur som dette. BKK: Veldig dårlig transit-skiltet der jeg landet på utreise. Det stod et par ansatte med skilt og transferinfo ved gaten vi kom ut fra, men ingen info om min neste flyvning. Gikk et par hundre meter i begge retninger fra gate uten å finne en monitor som viste hvilken gate neste fly skulle ta av fra. Når jeg endelig fant en monitor og fant riktig retning møtte jeg en meget treg sikkerhetskontroll. Flyet fra Oslo til Bangkok var en time forsinket, så med unntak av surringen jeg brukte for å finne riktig gate så hadde jeg bare 5 min buffer før boardingen startet. ATM på flyplass (og de fleste i Bangkok) tar et gebyr på 220 TBH, uavhengig av beløp man tar ut. Jeg tok ut 1000 TBH (kom ut som en 1000 TBH-seddel) bare for at gebyret ikke skulle føles så signifikant ut, men det røk bare ca 150 TBH til tog og T-bane. Høyeste seddelvalør som Airport Rail Link-automatene godtok var 100 TBH, men man kunne kjøpe i betjent skranke med kontanter. Det gikk ikke å kjøpe to token for tur-retur på samme stasjon. MRT Blue Line hadde reklame for at man kunne tappe inn/ut med Visa/Mastercard (på samme måte som for eksempel i London). Jeg hadde allerede tatt ut kontanter, så jeg prøvde ikke med kort. For å komme meg inn til elven og det kongelige palass tok jeg Airport Rail Link til Makkasan stasjon (35 TBH). Det var greit skiltet videre derfra til Phetchaburi MRT-stasjon (5-10 min gange). Derfra tok jeg Blue Line inn til Sanam Chai-stasjonen (40 TBH). Her vandret jeg rundt i halvannen time før varmen og fuktigheten fikk det bedre av meg. Det begynte å bli litt kø/ventetid på Blue Line på vei hjem i 18-tiden, men det var enklere å ta tog/tbane i Bangkok enn det jeg hadde fryktet. Jeg er glad jeg tok turen. Fikk oppleve både litt den høytidlige ærbødige respekten de har for kongelige og templer, innpåslitne tuk-tuk-sjåfører og autentiske gatekjøkken (i ordets rette forstand). Siden jeg dro tilbake tidligere enn planlagt la jeg inn et stopp på kjøpesenteret Terminal 21 ved Sukhumvit. Hvis man vet hva man skal ha så kan det la seg gjøre, men hvis man bare skal vindusshoppe så trengs det mye tid her. Litt overveldet og gjennomsvett satte jeg kursen mot flyplassen for å rehydrere litt, dusje og skifte klær.
Lounge review OSL Lounge Premium (utland): jeg vet ikke om jeg traff på et dårlig tidspunkt, men det eneste fordelen med Premium her var at det var litt mindre folk. Matutvalget var bedre i den vanlige biten og jeg la ikke merke til noe forskjell i drikketilbudet. Silverkris TPE: veldig rolig lounge, men litt spartansk tilbud på matsiden. Tok en dusj her, og fasilitetene virket lite slitt og godt rengjort. EVA Star TPE: stor lounge, og godt matutvalg. Rett nok var de mest populære kjøttrettene tomme for kjøtt og det virket ikke å komme noe påfyll så lenge jeg var der. Pluss for Haagen-Dazs, men hadde foretrukket porsjonsbegre framfor en selvbetjent serveringsstasjon. ANA Lounge OKA: romslig lounge, men det eneste de kunne tilby var et normalt drikkeutvalg og en pose salte kjeks. Ingen mat overhodet var litt knekken i frokostberegningen min. Pluss for å ha Pepsi Max (Pepsi Free?) på dispenseren. ANA Lounge KIX: trang lounge, men kanskje den beste loungematen på turen. Det kan dog være farget av at jeg ikke fikk frokost i OKA. Det vanlige drikkeutvalget. EVA Lounge BKK: god og romslig lounge med flere soner. Stort pluss for pizza i varmeskapet, Magnum pinneis og Haagen-Dazs porsjonsbegre. Tok en dusj her, men dusjrommet virket mer slitt en jeg hadde sett for meg, dog fremstod det skikkelig rengjort. Gikk på den klassiske loungecrawl-smellen og spiste meg mett her før jeg gikk videre. Thai Lounge BKK gate F1: liten lounge, med egen bar som lager cocktails. Ikke den beste pina coladaen jeg har smakt, men det kunne jeg nok tippet ut fra livsgnisten til bartenderen når jeg bestilte. Helt ok matutvalg. Tok en drink og en is før jeg vandret videre. Turkish Lounge BKK: grei størrelse på loungen, men tiltrakk seg et litt høylytt segment reisende. Hadde en cocktailmeny i baren og tilbød 15 min gratis nakkemassasje. Det var tre kvarters ventetid, men det var det verdt! Fint med litt kulinarisk avveksling fra de andre loungene, men ikke et sted jeg ville spist meg mett. Thai Lounge BKK gate D4: stor lounge, stort matutvalg, cocktailbar, men også mange folk. Nå reiste jeg ganske sent, så det var lett å få sitteplass, men ser for meg at det er greit fullt her på dagtid. Jeg ankom en halvtime før spa-avdelingen skulle stenge, men fikk da vite at den allerede var stengt. Fair enough - jeg fikk jo massasje hos Turkish i stedet. PS: Rak Khun Tao Fah med ekstra sirup/sukker var en innertier for en som liker søte drinker SAS Lounge Domestic: trengs neppe noe introduksjon, men var overraskende god plass her på formiddagen. Personalet ved inngangen var også hyggelige selv om de møtte en liten skokk passasjerer som hadde fått flyet sitt kansellert.
Flight review SAS: ny høstmeny på short haul. Prøvde eplejuice, Barebell proteinbar og Apple Crumble Pie. Helt ok tilskudd, men kommer til å savne Ringi på short haul. Pluss til crew på hjemreise som skjemmet meg bort med en "ekstra" snack i tillegg til eplekaken. Thai Airways (A350-900 og B777-300ER): i motsetning til SAS så får man med tøfler og madrass i Business. Ellers amenity kit og teppe som forventet. Positivt overrasket over det støykansellerende headsettet og utvalget av TV-serier. Fant ingen filmer som fristet. I liggende posisjon så var setet på A359 4-8 cm for kort til å kunne ligge i utstrakt stilling. På B777 var sengen tydeligvis litt lengre, for der kunne jeg ligge utstrakt uten å måtte knekke knærne. Ble hilst på personlig på alle flightene etter at jeg hadde funnet setet mitt (LH Gold?). Pre Departure Drink og en skål med kjøleskapskald nøttemix ble alltid servert, men jeg foretrekker SAS sine varme cashewnøtter nå som jeg har prøvd begge deler. Jeg syntes at signaturmocktailen Violett Bliss var veldig forfriskende og god, så det gikk mye av denne ved siden av champagnen. Jeg fikk en mail før avreise med mulighet for å forhåndsbestille mat. Man kunne velge mellom 6 valg (tre middager og tre frokoster). I bestillingsprosessen (på mobil) så var det så lite info at man feks fikk kun opp en kort beskrivelse ala "Beef and potatoes + Omelette" som et valg. Ingen bilder og ingen info om tilbehør. Noe mer info dukket opp i en bekreftelse etter man hadde bestilt, men jeg tror jeg ville valgt bort forhåndsbestilling og heller bestilt fra menyen i kabinen. EVA A321 (øko): fikk servert en tørr baguette med potetsalat og skinke med litt eplejuice på denne totimers flyvningen. Ikke noe spesiell service eller sprudlende humør blant crew, men nå forventet jeg heller ikke eksepsjonell long-haul opplevelse på en slik kort tur. ANA B737 (øko): fikk servert et par glass eplejuice på en halvannen times flyvning, men ingen mat. Det var litt knekk siden det ikke var mat i loungen på OKA. Veldig få passasjerer på denne flyvningen, og med et nødutgangsete og ingen passasjerer på fem rader foran eller bak så var vel dette nesten som et privatfly å regne.
Noen endelige betraktninger Brusutvalget kunne med fordel vært litt bredere rundt omkring. Cola, Cola Zero og Sprite var en gjenganger. Skulle ønske det var litt større utvalg i brus fri for sukker og koffein før man skal sove. Jeg har fått en liten åpenbaring i hvor mye hygiene (rene klær og dusjing) kan bety på lange turer. Greit nok å sitte i en fin lounge med ok mat og drikke, men når man i tillegg kan gjøre det ren og pen? Håndbagasjen min vil nok aldri bli pakket på gammel måte igjen. Som nordmann er det ganske uvant å bli bukket og takket til av alle man snakker med. Jeg liker manerer og høflighet, så jeg blir gjerne med på litt bukking. På en reise som dette, hvor reisen i seg selv er målet, hvordan definerer man destinasjonen? SAS definerte det til Okinawa (kanskje pga lengst opphold). Var spent på hva som ville skjedd med ombooking om jeg ble forsinket på et legg på utreisen, men slapp heldigvis å finne ut av det. Rent setemessig var det ikke lett å oppleve forskjell på A350-900 og B777-300ER. Mye den samme plassen, og litt lite oppbevaring på begge fly. Marginalt lengre plass på B777, synes jeg. Virker som jeg fikk oppleve en ny og en gammel kabin av begge flytyper, for det var ikke ett fly som var likt et annet. Google Maps var ikke så lett å bruke for kollektivtransport i Bangkok, da den slet med å foreslå korrekte stasjoner. Jeg lastet derfor ned offline kart til Apple Maps på telefon, men det er visstnok ikke mulig å søke i offline-kartet. Det var unødvendig tungvint å ikke få lov til å søke opp rute mellom to punkt. Kun mellom Points of Interest og deg selv. Jeg klarte meg jo, men hadde sikkert spandert på meg et esim med mobildata hvis jeg skulle gjort det igjen.
Samme her, mer positive og praktisk nyttige ting å lære her enn avisene for tiden. God tur og takk for tur journal med bilder. .
