Dette er storveis, kall' Sør Afrika er et sykt vakkert land. Må finne et påskudd for å reise dit igjen en gang. Gleder meg til fortsettelsen
Vært i Sør-Afrika noen ganger, lengter tilbake. Dette reisebrevet gjør ikke lengselen mindre. Drikke rødvin er et godt nok påskudd!!!
Takk for hyggelige kommentarer! Ja, det er vanvittig vakkert her (hvis man ser bort fra downtown Durban). De trenger vel god lyd her nede også?
Fantastisk! Og spesielt moro å se alle bildene fra CT - det mimres! Og ja, ingen tvil om at man må tilbake til SA!
Før jeg rakk å komme meg ut av loungen mot flyet, hadde betjeningen skiftet servering fra frokost til lunsj, og med en slik standard som dette, kan jeg ikke gjøre annet enn å dokumentere lunsjen også. Presentasjonen er bare 100 %. På en annen side er det godt at dette ikke er gjennomsnittet, for da hadde jeg vel veid 150 kg. Det var ikke lett, men etter hvert måtte jeg si adjø til Slow Lounge. Gate A8 lå rett under loungen, så det knapt en heistur, og jeg var framme. Ved gaten stod en gammel traver, ingen ringere enn en B737-400. Faktisk hadde den fått selskap av ikke mindre enn 2 B747-400 fra morselskapet denne dagen. Begge med kveldsavgang, noe som betyr at disse sitter nesten 12 timer stille i Cape Town før de retunerer til Heathrow. Selvsagt grunnet flytider, men veldig dårlig utnyttelse av materiellet. Priority boarding ble gjennomført i henhold til prosedyre. Den litt for raske kvinnen foran meg ble pent bedt om å trå til side til det var hennes tur. British Airways 6305 (operated by Comair) Cape Town International Airport (CPT) – King Shaka International Airport (DUR) Søndag 13. september Avgang (rute): 12:00 Ankomst (rute): 14:05 (10 minutter foran skjema) Flytid (rute): 2:05 Flytype: Boeing 737-400 Sete: 10D (økonomi) Jeg er tidlig om bord og finner mitt sete. Konfigurasjonen er 2+3 i businesskabinen og standard 3+3 i økonomikabinen, atskilt av gardin. Under boarding observerer jeg at det er et unormalt stort antall plastposer og pappkasser folk har med seg som håndbagasje. Merkelig, men muligens en sørafrikansk greie. Brått kommer det også en kar med en heliumballong, som han legger opp i hattehylla. Denne maskinen har sett mye action, og det synes. Hele interiøet er slitent. Veldig slitent. Faktisk såpass slitent at jeg fikk en dårlig magefølelse og hentet passet fra sekken og la i lomma (takk til @AndersB for tips). Neida, det var ikke så ille, men slitasjen var absolutt godt synlig. Og, ja, jeg hentet passet. Det synes ikke så godt på bildene, men tro meg. På dassen var det ekstra ille på panelet og skilt, blant annet. Går det ikke an å gjøre noen kosmetiske oppgraderinger, så det ikke ser så jævlig ut? De lager kanskje ikke deler til -400 lenger? Heh. Jeg trodde før flygningen at Comair skulle være mer fremtredende, men faktisk var all profilering fra innsjekk til uniformer til catering 100 % BA. Det eneste man kunne merke til Comair var liten skrift på navneskilt, og kapteinen som informerte om at flygningen var "operated by Comair". BA sin magasin "High Life" hadde en egen sørafrikansk utgave. På denne flygningen på 2 timer var det full servering. Vi kunne velge mellom en gryterett med kylling/chorizo og ravioli med spinat. Jeg gikk for kyllingen, som faktisk var veldig god. Mye kylling og mye smak! Til vinen kunne man velge blant diverse drikker, inkludert rød- og hvitvin. Desserten var en slags krem/fromarsj med bunn av knuste nøtter. God, men jeg tok bare en bit for å spare kaloriene til en større anledning. I tillegg fikk vi en sjokoladebit fra Lindt. Merkelig nok var det ingen påfølgende te-/kaffeservering etter maten. Litt underlig, for de hadde hatt tid til det. Etter landing i Durban var det bare å komme seg gjennom ankomstområdet med håndbagasjen. King Shaka er en relativt ny flyplass. Bygd rundt 2010, sikkert til VM i fotball. Til tross for at flyplassen har ca. 5 millioner passasjerer i året og ligger 30 km fra byen, var det ingen tog- eller busstransport. Det nærmeste man kom offentlig transport var en mini-van med plass til 10-12 stykk. Det var bare å trøkke seg selv og bagasje inn i den sprengfulle minibussen. Uten sikkerhetsbelte og fartsgrense på 120 km håpet jeg på det beste.
Protea Hotel Edvard Rom bestilt: Standardrom Status: Ingen Oppgradert: Nei Andre fordeler: Ingen Booket gjennom: rocketmiles.com Bonuspoeng: 3000 Avios per natt På nytt havnet jeg på Protea via rocketmiles.com. Denne gang for 3000 Avios per natt. KA-CHING. Hotellet er visst en gammel storhet i Durban, og det har i høyeste grad beholdt det klassiske interiøret. Sjarmerende, for all del. Resepsjonisten var særdeles fåmælt. "Hei" og "hadet". Etter å ha ankommet rommet kunne jeg likevel ikke la være å tenke at jeg måtte ha kunnet få noe bedre for 1300 kroner natten. Men, men. Jeg booket på rocketmiles.com for samme pris som hotels.com/booking.com som samvittigheten var god. Ofte er vel det også slik at litt "ukurante" byer har høye hotellpriser. For øvrig hadde hotellet selvsagt de sedvanlige fasilitetene, men ikke noe gym. Bassenget fristet ikke med de 20 gradene som luften holdt. På rommet fulgte det med en liten sjokoladebit fra Lindt. Sjøglimt fra vinduet hadde jeg også fått! Durban #1 Andre dag i Cape Town hadde turguiden advart meg mot kriminaliteten og bedt meg passe på i Durban. Du vet det er et dårlig tegn når en innfødt sørafrikaner advarer deg. På vei fra flyplassen kjørte vi gjennom sentrale deler av byen, og jeg satt seriøst og funderte på om det kanskje var like greit om jeg holdt rommet den ettermiddagen og kvelden. Det var som å komme til et annet land. Heldigvis lå hotellet ved strandpromenaden, så jeg våget meg etter hvert ut for å titte litt rundt. Tivoliet rett utenfor hotellet fristet ikke. Det skjedde tydeligvis mye i Durban på 1970- og 1980-tallet, men ikke mye etter det. Strandpromenaden var imidlertid fin og i den ene enden fant man byens største (og eneste?) turistattraksjon uShaka Marine World. Så fort man kom bort fra strandpromenaden forsvant sjarmen. Rett og slett møkkete, masete og utrivelig, av mangel på en bedre beskrivelse. Jeg bestemte meg vel rimelig fort for å finne meg et sted å spise og så ta kvelden før mørket kom. Valget falt på det lokale flaggskipet "Chicken Tikka Palace", og jeg kunne ikke annet enn bestille signaturretten "Chicken Tikka Masalawa". Mens jeg ventet på serveringen fikk jeg anledning til å følge kveldens wrestling-kamp på storskjermen i hjørnet. Men, ååååh, så god mat. Helt nydelig!
Härlig rapport. Jag har bara varit i Sydafrika en gång men åker gärna tillbaka. Jag flög också Comair men jag flög CPT-PLZ-DUR och DUR-CPT för att få extra linjer på mitt Flightmemory. Man stannar ombord i Port Elizabeth om man ska vidare till Durban(men bara 3 ombord när jag flög gjorde det). I Durban bodde jag i Umhlanga vid det stora köpcentret Gateway Mall. Där var det fint men vill man ta sig runt så krävs bil.
Ble også advart masse av lokale når vi backpacket der nede. Mye var sikkert rett, men mye tror jeg også hang igjen fra raseskille-tiden der. Vi møtte masse hvit ungdom som aldri hadde vært i et sort nabolag og hundene bjeffer etter sorte i småbyene. Men det er 10 år siden. Anyway... vi kjørte lokaltoget i Cape Town og kjøpte sigg på gata midt på natta i Nelspruit. Gikk helt fint. Men jeg hadde ikke gjort det alene. Er man to forandrer alt seg. Flott rapport fremdeles... keep it coming.
Toyota må ha noen helt rå selgere i Sør-Afrika. 95 % av alle varebiler på veiene (og de er det mange av) er av typen Toyota Qantium. Hvite, sådan. Det var tydeligvis veldig poppis i Durban å style sin Qantium. Særlig de "uformelle" drosjene. Typ "My boyz", "Boy toys", "Il Pimpini" i grafitti-inspirert grafikk. Som nevnt hadde jeg ikke noe behov for å bli noe lengre enn nødvendig i Durban sentrum, og dagen før hadde jeg bedt resepsjonisten bestille en Quantium til meg klokken 0900, selv om flyet tilbake til Cape Town ikke gikk før 1440. Transportselskapet hadde bedt meg stå klar fra 0845. 0920 ankom transporten. På vei til flyplassen stoppet vi innom Umhlanga. Jeg nevnte tidligere at det ikke hadde skjedd mye i Durban sentrum siden 1980-tallet, og det var tydeligvis i Uhmlanga utviklingen hadde foregått. En typisk "fra bunnen av"-planlagt forstad med et gigantisk kjøpesenter, hoteller, kontorbygninger og noe bolig. Ganske fresht virket det som, men ikke akkurat noe spennende sted å tilbringe sin tid. På strekket til flyplassen hadde de like godt bygget for framtiden med en 8-filers motorvei. BA-agenten kunne sjekke meg inn allerede ved ankomst King Shaka, men ville gjerne veie kabinkofferten min. "It's a bit on the heavy side", kommenterte hun og minnet om at maks. vekt var 7 kg. Hun foreslo imidlertid at jeg flyttet noe vekt over i sekken min. Jeg orker ikke noe forsøkt på DYKWIA og gjorde som jeg fikk beskjed om. Den identiske kofferten hadde også blitt veid i Cape Town dagen før, uten noen kommentarer. Regler er regler, men både kofferten og sekken (med samme totalvekt) skulle opp i hattehylla i flyet, uansett, så hvorfor ikke vise litt skjønn. Sikkerhetskontrollen gikk som en drøm, og det bar videre rett opp i loungen. Så vidt jeg kunne se var det 3 lounger totalt på flyplassen, henholdsvis SAA-loungen, Bidvest Premier Lounge (kontrakt) og Slow Lounge. Sistnevnte lå helt innerst, bak de to andre. Som man måtte forvente av en 5 år gammel flyplass var den luftig, ren og innbydende med et godt utvalg av serveringssteder og butikker med vekt på KFC og tilsvarende kjeder. Slow Lounge, King Shaka International Airport (Durban) Slow Lounge i Cape Town imponerte og forventningene var store til søsterloungen i Durban. Imidlertid hadde jeg i bakhodet at Cape Town var en større flyplass, og at det var vanskelig å toppe den. Til min store glede var Slow Lounge i Durban så å si en mindre kopi av Cape Town, men med alle de samme fasilitetene og stort sett det samme utvalget av mat og drikke. Også her egen kaffebar/bar med de lekreste drikker. Mer enn bra nok for undertegnede! Personal var det også voldsomme mengder av. Jeg vil anslå 15-20 mennesker på jobb på et relativt lite areal. En av de likte ikke at jeg tok bilder, og jeg fikk den vennlige beskjeden "I'm sorry, but it's not allowed to take photographs of the lounge, Sir." Som den lovlydige turisten jeg er, måtte jeg derfor legge bort kameraet og konsentrere meg om å nyte det som var av vått og tørt, samt oppdatere meg på jobb-epost. Nesten, i alle fall. Jeg måtte snike til meg et halvdårlig bilde av buffeten for reisebrevet sin skyld, men noe mer tok jeg ikke sjansen på!
Takk, ja, det blir kun mobil i disse dager. Jeg orker ikke slepe rundt på et ekstra kamera. Takk! Kjør på! Takk, her er det plass til flere! Tusen takk! Ja, jeg så det var en av flightene som gikk innom PLZ, men tidene passet ikke så bra for meg. Vi stoppet på Umhlanga på vei til/fra flyplassen. Det virket som et veldig sivilisert sted ... ) Takk, @Henrik! Hjertelig takk! Mange takk! Mye har nok skjedd her nede i løpet av 10 år, så det er bare å ta turen på nytt. Hehe, ja, det har nok skjedd litt på de siste 10 årene, som jeg skriver over, men det er jo ikke bare å viske ut alle de tiårene med Apartheid med et pennestrøk, heller. Jeg merket stooor forskjell på Cape Town og Durban. To fullstendig ulike steder. Begge turiststeder, men Cape Town for internasjonale turister og Durban for nasjonale/regionale turister. Men det er jo et vanvittig stort land, så at det er stor forskjell på steder, må man jo bare forvente. Jeg har foreløpig ikke følt meg utrygg ute, men følger konstant med på folk og fe, inkludert ser meg over skuldra. Just in case. Edit; Og så klarte jeg nettopp mesterstykket med å søle en lasagne-aktig rett på min hvite skjorte. Aaaaaaarrghh.
Ref. hånbagasjevekt så har jeg opplevd det selv der nede. Maksgrensen er satt av myndighetene, ikke selskapene. Ble stoppet i gate av kontrollører fra vekterselskap som sjekket alt. Halvfull C-kabin på A340, men regler var regler. Ta ting ut av kofferten og over i en pose
Innenriksdelen av King Shaka er relativt liten og oversiktlig. Når jeg kom meg ned til gate A12 30 minutter før avgangstid var boarding allerede i gang. Ved gate glimtet jeg winglets og trakk et lettelsens sukk. Ingen -400 denne gang. Ingen priority boarding som jeg hørte eller så, men nå var jeg heller ikke der når oppropet kom. Gårsdagens tur fra Cape Town til Durban var som å reise med BA for 15 år siden, så jeg så absolutt fram til returen. British Airways 6312 (operated by Comair) King Shaka International Airport (DUR) - Cape Town International Airport (CPT) Mandag 14. september Avgang (rute): 14:40 (10 minutter etter skjema) Ankomst (rute): 16:50 (10 minutter etter skjema) Flytid (rute): 2:10 Flytype: Boeing 737-800 Sete: 10C (økonomi) Om bord fant jeg min plass 10C (10A på bildet), og selv om jeg kom et stykke bak i køen, var det fortsatt godt med plass i hattehylla. Midtsetet var lenge ledig, men etter hvert kom det en ung afrikaner. Senere skulle det vise seg at det var flere helt tomme rader bak i flyet, så noe soft block for statusholdere var det ikke snakk om hos BA i Sør-Afrika. Hva slags folk er det som velger et midtsete når det er flere tomme rader? For øvrig merkbart dårligere benplass på -800 enn -400. Denne gangen bød BA på et annerledes, mer europeisk serveringskonsept. En boks med sandwich ble delt ut og valget var mellom kjøtt og vegetar. Jeg valgte kjøtt og fikk et avlangt rundestykke med, ja, kjøtt, ost og suragurk. Brødet var faktisk ganske digg sammenlignet med BA i Europa, men jeg forventet et varmt måltid også denne dagen. Denne gangen kjørte de også kaffe-/te-servering parallelt med utdeling av matbokser. Te med melk er tydeligvis ganske standard i Sør-Afrika, ettersom jeg endte opp med det uten å ha blitt spurt om jeg ville ha melk i teen. Jaja, da fikk jeg smakt det også for første gang. Helt greit, men ikke noe jeg kommer til å lengte etter med det første. Resten av flygningen mot Cape Town foregikk uten de helt store begivenhetene. Ca. 10 minutter før landing, når crewet hadde satt seg for landing, fikk jeg et lett klapp på skulderen. Det var min afrikanske sidemann, som høflig spurte om jeg kunne reise meg, så han kunne gå på toalettet. Det var så klart ikke aktuelt, noe han godtok uten noen større motforestillinger. Ved landing ble vi møtt av et tett skydekke.
Hilton Hotel Cape Town City Centre Rom bestilt: Standardrom Status: Ingen Oppgradert: Nei Andre fordeler: Ingen Booket gjennom: rocketmiles.com Bonuspoeng: 4000 Avios per natt Mine to siste netter i Cape Town skulle tilbringes på Hilton. Jeg hadde fått en kjempedeal på rocketmiles.com med 4000 Avios per natt. YEAH. Hilton ligger i Bo-Kaap-området, og jeg hadde faktisk kommet over hotellet ved en tilfeldighet på byvandring tidligere. Innsjekk gikk også denne gang raskt og smertefritt, og jeg avslo høflig et tilbud om å bli medlem i Hilton Honors. Både fellesarealene og rommet var særdeles smakfullt innredet. Det var tydelig at stedet var minst en stjerne opp fra Protea og Park Inn. Statusløs som jeg var, ble jeg innlosjert i første rometasje, men jeg slapp utsikt mot bakgården. Mønsteret på glasset på badet lignet minstenkelig på Qatar Airways sitt signaturmønster. Hmm. Etter at jeg fikk kastet fra meg bagasjen gikk jeg en liten tur opp i gaten for å skaffe meg litt kveldsmat. Jeg bestilte en kyllingburger fra en ung jente og endte opp med to halve pølser i hamburgerbrød. Greit nok at jeg ikke har engelsk som morsmål, men å bestille en burger pleier jeg som regel å klare. Nedtur.
Jeg skal avstå å fortelle hvor mye avios fruen og jeg bruker på et helt alminnelig Hilton i Praha om uker
Det skal riktignok sies at 4000 Avios per natt er det jeg får i bonuspoeng for å betale "fullpris" på Hilton, ikke hva jeg betalte i bonuspoeng for selve overnattingen. Beklager om jeg var uklar.
