Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

I serien «Cecilie flyr med ymse flyselskap innenriks i USA» har vi nå kommet til Virgin America. De tidligere testene kan du lese her:
Southwest fra New York til Chicago
JetBlue fra Chicago til New York
United Premium Service fra New York til San Francisco

Jeg hadde booket tur med Virgin America fra San Francisco til Los Angeles, samme ettermiddag som jeg ankom med United fra New York. Men som du kan lese i rapporten fra United, byttet jeg til en flight 2 timer tidligere noe som følgelig betød 2 timer ekstra ventetid i San Francisco. Dette løste seg derimot på best mulig måte, men det kommer jeg tilbake til senere.

Introduksjon
Virgin America er et ungt flyselskap, bare litt under 7 år gammelt i år. Selskapet hadde sin første flyvning i august 2007. Målet deres er «to provide low-fare, high-quality service for long-haul point-to-point service between major metropolitan cities on the Eastern and West Coast seaboards.» Hovedflyplassen deres er San Francisco mens Los Angeles er en fokusby.

Virgin America har en flåte på litt over 50 Airbus-fly, og med 30 nye Airbus 320 NEO i ordreboken ligger det an til videre ekspansjon for selskapet i årene fremover.

Fra San Francisco til Los Angeles fløy jeg med en Airbus 320. Dette flyet hadde 8 seter i First Class, 12 seter i Main Cabin Select (de fire første radene economy class med litt bedre benplass) og 126 seter i Main Cabin (economy)

Billett
Billetten ble bestilt på virginamerica.com og kostet 58 USD inkludert alle skatter, avgifter og setevalg. Bagasje er ikke inkludert i billetten.

Før avgang
Som jeg så vidt nevnte innledningsvis, ankom jeg San Francisco 2 timer tidligere enn planlagt. Med en opprinnelig ventetid på 5 timer som nå plutselig var blitt til 7, så jeg litt mørkt på tilværelsen. Jeg slet på dette tidspunktet i reisen min med forferdelig jetlag og var sliten og uvel. Jeg ville bare krype sammen i en krok og bli værende der. Men det kunne jeg jo ikke. Så etter at jeg hadde plukket opp bagasjen min etter United-flighten min i terminal 3, tok jeg toget til terminal 2 hvor Virgin flyr fra. Der lokaliserte jeg raskt innsjekkingsområdet til Virgin, som forøvrig var stilig pyntet og med tøff lyssetting. Jeg valgte ikke å bruke innsjekkingsautomaten som er tilgjengelig, og stilte meg i kø for full service

Etter litt venting i kø ble det min tur og jeg spurte om det var mulig å bytte til en tidligere flight. Joda, det var ikke noe problem. Klokken var nå rukket å bli ca 10.00. Jeg fikk valget mellom et confirmed seat på avgangen 11.30 til $25 eller gratis standby på avgangen som skulle gå i 13-tiden. Det gikk et lettelsens drønn gjennom kroppen min og jeg tror jeg nærmest skrek til den vennlige innsjekkingsagenten

«11.30 IT IS!!!!!!!!!! HERE IS ALL MY MONEY!!!!»

Nesten. Jeg fikk slengt Visa-kortet på disken, og betalte med stor glede. Totalen ble forøvrig $50 etter som Virgin tar betalt for innsjekket bagasje når man flyr Main Cabin.

For å være helt ærlig, så synes jeg dette skjemaet var litt forvirrende, særlig med tanke på mat, underholdning og overhead luggage space. Men det var i allefall «available» (tilgjengelig) og gratis. Ellers er det vel det øvrige rimelig selvforklarende.

Etter å ha bukket og takket den herlige, herlige Virgin-mannen for hjelpen, og avlevert kofferten med bagtag destinasjon: LAX, var det bare å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen. Der var det noe kø denne morgenen, og det tok litt tid å få tråkket seg gjennom. Men gjennom, det kom jeg, uten ekstra tafsing og andre frihetsberøvende ubekvemmeligheter. Vel inne i terminalen, så var det første som slo meg at «Jøss, det er ikke vegg-til-vegg-tepper her!» Terminal 2 og 3 på SFO må ha gått gjennom en real rehabilitering, for begge terminalene fremstod som skikkelig flotte. Lyst og fint var det. Rett etter sikkerhetskontrollen, ved toalettene, så jeg også et eget yogarom! Her gjør det ingenting å tilbringe mange timer, tenkte jeg.

Men, ikke i dag. I dag vil jeg bare til Laks og sove.

Det var enda noen minutter til boarding, så jeg benyttet meg av mattilbudet i terminalen. Det var mye å velge mellom, så etter en sonderingsrunde endte jeg opp med et brett sushi.

En liten bit med laks kan sees bakerst, men den pakket jeg pent inn og sendte til Fnate. 😉

Jeg tok deretter turen til gate hvor jeg spurte om det var mulig å bytte bort 14B til fordel for noe litt mindre… midtsetesk. Det gikk jo glimrende, og ut kom det en flunka nytt boardingkort med 9F, som ble levert til hånden min med et ønske om god tur. Jo takk! Da var boarding allerede i gang, og jeg hadde boardingprioritet A, eller noe, noe som var gruppen som holdt på å boarde. Så da var det bare å komme seg om bord.

Om bord

Jeg ønsker de som lever av å montere slike dottete solskjerminger på flyplassvinduer lite godt. Men det er jo en annen historie.

Virgin-opplevelsen ™ begynte allerede ved inngangsdøra, eller 1L som det heter på flyspråket. Jeg ble ønsket velkommen av en ung og sprudlende purser. Stemningslyset som Virgin har om bord er helt supert, selv om det var litt nattklubb-ish. Jeg digget det.

Etter et par skritt nedover midtgangen, deiset jeg nedi setet mitt 9F. Rad 9 viste seg å være nødutgangsrad, en litt dårlig en, sådan. Man kan nemlig ikke legge ned stolryggen, men det var ikke særlig avgjørende på denne times lange turen nedover California-kysten.

Boarding ble annonsert complete uten at noen hadde gjort krav på 9D eller 9E, noe som betød at jeg hadde en 3-seter for meg selv. Smooth.
Før pushback kom Mr Kaptein på PA og snakket litt om dagens flytur ned til Los Angeles, flytid, værforhold og så videre. Jeg synes han hadde en liten skandinavisk knekk i engelsken sin, men tenkte vel egentlig ikke så mye mer over det. Det kunne jo like gjerne være jetlaget som spilte meg et puss.

Under pushback ble sikkerhetsvideoen avspilt på de individuelle videoskjermene. Den ble lansert høsten 2013 og ble umiddelbart meget populær på Youtube.

Jeg tenker dog at hvis jeg hadde flydd Virgin America ofte, så hadde jeg blitt rimelig lei av den etter hvert. Men siden jeg var en Virgin-virgin før denne turen så synes jeg jo den var litt småfestlig. For folk som ikke flyr mye, så fanger videoen i allefall oppmerksomheten.

En annen ting jeg bet meg merke i, var at alle passasjerer gjennomgående ble omtalt som guests. Dette synes jeg var hyggelig og stadfestet mitt inntrykk av en god og hyggelig tone i kabinen.

Vi kom oss til slutt avgårde 5 minutter etter rutetid. Det var ingen forsinkelser mot rullebanen så vi kom oss raskt i luften. Avgang mot øst, og etter noen svinger var vi på vei sørover.

Etter noen minutter i luften ble setebeltetskiltet skrudd av og serveringen kunne begynne. På denne korte turen ned til Los Angeles, ble det servert fra tralle i economy. Valgfri, gratis alkoholfri drikke. Snacks kunne man eventuelt kjøpe. Crewet var fortsatt like energiske og hyggelige.

Det var GoGo internett ombord, men på denne korte turen så jeg ikke verdien av å være tilkoblet i 15-20 minutter for 8 USD. Litt disconnected har man råd til å være, i denne travle verdenen.

Etter det satt jeg for det meste og glana ut vinduet med QC15-klaffene på ørene. Da la jeg merke til noe jeg ikke kan huske å ha sett på andre fly tidligere.

Etter omlag 20 minutter oppe på cruise så begynte nedstigningen mot Los Angeles. Kabinen ble ryddet og klargjort, og vi landet på rullebane 24R rett rundt rutetid.

Det var ikke lange taxiruta vi hadde før vi var parkert ved gate. Da var det bare å pakke sammen tingene sine og komme seg av flyet. Da jeg kom frem til utgangsdøren/1L, stod kapteinen der. Jeg spurte om jeg kanskje kunne få en kikk inn i cockpit, noe han gladelig sa ja til. Jeg fikk til og med sitte i sjefsstolen!

Vi kom jo såklart i snakk om flyving og slikt. Og jo, den lille skandinaviske knekken i engelsken hans var fortsatt til stede. Til slutt måtte jeg jo bare spørre om han var skandinav, noe han svarte «Ja’a, jag är svensk!» på. Kult! Håkan het han forresten og var skikkelig hyggelig. Han fortalte litt om jobben sin i Virgin America, og at han hadde jobbet som pilot for dem siden oppstarten.

Etter fotoseansen takket jeg for besøket og turen, og tok farvel med Håkan og resten av Virgin-crewet. De overgikk egentlig mine villeste fantasier, så det var en solid innertier på crew/service.

Ankomst
Etter å ha gått av flyet var det bare en kort spasertur gjennom terminalen og ned en etasje til bagasjehallen hvor kofferten min dukket opp etter kort tid. Jeg tok deretter shuttle til hotellet, og den hadde avgang rett på utsiden av bagasjehallen.

Konklusjon

Positivt
+ Stemningslyset
+ Fantastisk crew
+ Gratis alkoholfri drikke

Jeg hadde virkelig sansen for steminingslyset ombord. Det var et moderne og fresht innslag i flykabinen.
Crew var helt fantastisk, fra start til mål. Flotte flyvert(inn)er som virkelig satte standarden for en god og energisk stemning om bord. Kaptein Håkan er jo selvfølgelig med på å trekke inntrykket ytterligere opp.
Serveringen på denne korte turen var bra, men jeg hadde kanskje satt pris på en liten pose snacks av ett eller annet slag.

Negativt
– $25 i avgift for å sjekke inn ett stykk bagasje

Det eneste jeg trekker Virgin America for er bagasjeavgiften deres. Dette er noe som konkurrentene JetBlue og Southwest tilbyr gratis. Delta, United og American tar dog betalt for bagasje de også, hvis du ikke har gullkort eller reiser i business.
Uansett, hadde Virgin tilbydt gratis innsjekket bagasje så hadde dette vært en soleklar 5 stjerner fra meg.