Da er det min tur til å komme med et reisebrev. Jeg har lært såpass mye fra dette forumet (og fått inspirasjon til galskap) at jeg føler jeg må gi noe tilbake. Uten erfaringsdelingen her inne hadde det ikke blitt noen CT in the first place eller tilstrekkelig mengde poeng på meg. Eller ideer til reiseruter som jeg ikke visste var mulige. Føler derfor det er på sin plass å kvittere med dette reisebrevet. Det er nå ca. 2 måneder siden jeg og min bedre halvdel motvillig steg ut av Singapore Airlines B777 First Class kabin og satte føttene på dansk jord, eller jetbridge for å være helt presis, for deretter å innta siste etappe til OSL i SAS Plus, etter å ha opplevd nirvana i lufta. Snakk om antiklimaks når SAS slengte en polarrull i fanget mitt... Post-F-depresjonen meldte seg innen få dager, og dette reisebrevet har dermed som funksjon å bearbeide denne tilstanden, samtidig som jeg håper reisebrevet kan være til underholdning/inspirasjon for andre insideflyere. Planleggingen Reisen ble først booket i mars, etter at fjorårets CT ramlet inn. Jeg ordnet meg konto på Expertflyer og begynte å utforske mulighetene. Bali ble utpekt som destinasjon, og i billettens første utgave kunne vi glede oss over Thai F MUC-BKK med 747. På dette tidspunktet hadde det akkurat blitt åpnet for SQ F til/fra København, så vi fikk sikret oss to seter på returen. Deretter skjedde en annen fantastiske ting: frislipp på LH F. Fikk dermed endret utreisen til FRA-ICN med LH F i A340 og tilhørende tilslutning fra OSL og mange timer connection i FRA. Dette var rett før det skjedde ikke fullt så fantastiske ting, nemlig at Tallinn strammet inn på reglene for layovers og most reasonable routing. Men jeg booket altså før disse endringene, og fikk lagt inn en layover både i Seoul og Bangkok på tur til Bali, og Singapore på hjemturen. 380.000 poeng ville det ha kostet for to pers, men takket være AmEx-rabatten ble dette til 190.000 EB-poeng (+3200 kr i skatter/avgifter per person). Jeg slapp gebyr de gangene jeg foretok endringer, ettersom agenten satte opp ruta fra scratch. Mens turen var på idestadiet hadde jeg håpet å få med en leg eller to på A380. Det ble det ikke noe av, men var fornøyd med å få inkludert en strekning med A350, som også er et nytt og stille fly. Et par uker før avgang tikket det dessuten inn melding om equipment change på BKK-DPS. Denne var nå satt opp med 747! Selv om vi var booket i business kunne vi fritt velge seter t i F-kabinen! Da ble det selvsagt 1A+1K. Så da fikk vi jo en smak på Thai “F” likevel. Tilsammen ble bookingen på 7 legs, med 7 ulike flytyper: A319, A320, A330-300, A340-600, A350-900, B747-400 og B777-300ER. Den endelige ruta så slik ut: OSL-FRA LH C A320 FRA-ICN LH F A340-600 ICN-BKK TG C A350-900 BKK-DPS TG C (F-kabin i 747) --- DPS-SIN SQ C A330-300 SIN-CPH SQ F B777-300ER CPH-OSL SK+ A319 Posisjonering Jeg slår nå over til historisk presens. En torsdags kveld inntar vi Comfort Hotel Runway på Gardermoen, ettersom første flight går allerede kl 06:05 neste morgen og det ikke frister å styre med flybuss langveisfra så tidlig. I god bonus-ånd er oppholdet betalt med 10 000 Nordic Choice Club-poeng som jeg har fått i velkomstbonus ved oppretting av Nordic Choice MasterCard (kortet er nå sagt opp, før årsavgiften inntrer over nyttår). Vi tildeles et standard rom i tredje etasje og fyker rett opp i badstua som har utsikt over rullebanen. Deilig å svette ut mens vi ser flyene lander og tar av. Jeg kan bare tenke meg ett annet sted hvor man kan se rullebanen samtidig som man kokes levende, nemlig jetbridgene til A-gatene på OSL om sommeren. Da er det rimelig hett der! Fredag og første etappe Vi våkner av wake-up call og et par mobilalarmer kl 04:15, ordner oss og kommer oss ned til resepsjonen, rekker en melonbit og yoghurt før vi må shuttle bort til flyplassen 04:45. Vi ankommer et kvarter seinere og går rett til innsjekk. Lufthansa har ingen egen skranke, men benytter seg av SAS. Economy-køen denne morgenen er allerede svært lang og vi tripper fornøyde bort til Business/Star Gold-køen, hvor køen er betydelig kortere. Der havner vi bak en herremann med sitt entourage av fem-seks venninner med store mengder bagasje. Samtlige reiser i Economy, men herremannen vifter med et gullkort og jeg ser at han med litt godvilje får sjekket inn alle. Det blir straks vår tur, og som reisende i F går vi forventningsfulle mot skranken. Vi legger passene på disken, blir spurt hvor vi skal, og svarer "blant annet Bali". Vi får de to første segmentene printet på et hvitt, sterilt boardingkort. Ikke mye F-feeling over dette, men noe sier meg at dette stusselige papiret vil byttes ut om noen timer Vi får i det minste en HON-priority tag på bagasjen som rutes til BKK. Damen i skranken stopper litt opp, klør seg i hodet og lurer på om alt er riktig… Seoul… hvorfor står det "ICN" på bagasjen..? Men så finner hun ut at det er jo faktisk flyplasskoden. Vi kommer oss gjennom Fast Track, skipper loungen (den er vel ikke åpen på dette tidspunktet en gang?) og går mot gaten helt i enden av den nye piren. Flyet står parkert ved gate, men det tar noe ekstra tid før det er klart og boardingen starter. LH865 OSL-FRA 06:05 Fly: A320 Kabin: Business Sete: 2A+C Priboarding funker sånn halvveis. Purser ønsker oss velkommen inn i Business-kabinen, som er fullsatt på denne flighten. Seatingen er 3+3, med blokkerte midtseter. Litt grå og sliten kabin. Jeg har bare reist med LH i Europa en gang tidligere, mener å huske det var litt freshere interiør. Før jeg rekker å tenke mer sovner jeg... Etter en stund serveres frokost. Hiver innpå litt smoothie og croissanter med div pålegg, men sparer hungeren til det som venter. Jeg knipser ingen bilder fra denne flighten. Ikke noe spesielt å si om servicen. Alt jeg kan tenke på er det som venter oss… Vi lander noenlunde på rutetid, og jeg kjenner at pulsen stiger. Får vi remote gate parking med den store fordelen det medfører? Frankfurt er en diger flyplass med mange terminaler, og taxingen tar tid. Vi passerer ei hel rekke med A320 og mindre regionale fly som står parkert og jeg kjenner håpet glipper når vi ikke svinger inn, men setter kursen mot et av terminalbyggene. Men nei, taxingen fortsetter videre til vi kommer til enda et remote-parking-område, og i det vi svinger inn ser jeg et svart beist som glinser nede ved trappen. Jeg kjenner en barnslig fryd fylle hele kroppen og jeg gliser fra øre til øre. På dette tidspunktet har madamen akkurat våknet fra en dyp søvn, og hun har ikke helt fått med seg hva som skjer. Jeg tror jeg nevnte for henne for et halvt års tid siden at Lufthansa henter og bringer F-pax med egen bil, men dette har hun ikke fremst i minnet akkurat nå. Vi fisker fram bagasjen fra hyllene og hører flydørene åpnes. Purser får beskjed om at en bil venter på F-pax, og vi kommer oss ut og ned trappa, hvor vi møter en ung sjåfør som holder et gult skilt for HON + First Class. Et morsomt øyeblikk utspiller seg. Lange blikk fra de andre business-passasjerene som må ta bussen. Solen skinner litt ekstra. Bagasjen legges i det kompakte bagasjerommet i denne Porsche’n. Obligatorisk selfie foran bilen. Vi setter oss inn og nyter det som er vårt livs mest komfortable aircraft-transfer. I baksetet er det en liten underholdningsskjerm. Lurer på hvor mye den rekker å bli brukt… Om man skulle bli tørst på den korte turen er det betryggende å vite at noen flasker vann er tilgjengelig. Og en haug med brosjyrer om First-Class-servicen. Sjåføren slipper oss av ved A-terminalen. Rockestjerne-øyeblikket er over for denne gang og vi tar rulletrappa opp. Connection i Frankfurt Vi har hele 9 timer før neste flyavgang. Hva gjør vi? Leie Porsche, såklart. Men først en tur innom FCL i terminal A. I forsøk på å finne den gjør vi en bommert og presterer å gå på exit. Så vi må gjennom security for å komme oss airside igjen. En liten ripe i First-Class opplevelsen der, men vi overlever. Vi finner loungen og har ca. en time før AVIS-bookingen starter. Fresher oss opp litt og skifter om i et eget soverom som vi disponerer. Madamen får strøket et par antrekk - ikke noe å si på velviljen hos betjeningen. Rekker litt frokost. Ganske stille og rolig, med fin utsikt til rullebanen. Resepsjonisten ordner med nye boardingkort, med First Class-omslag. Sånn skal det se ut!
Tid for å råne Vi finner fram til leiebilområdet og AVIS. Her er det ganske mye kø, også i Preferred-skranken, som er fylt opp med folk som har “problemer” med bilen/leieforholdet/betaling, en hel del folk som strengt tatt ikke har Preferred-status, og AVIS har ikke noe godt system/rutine for å hente fram de med status foran andre slike henvendelser. Etterhvert går den vanlige køen fortere enn Preferred. Vi skal jo bare plukke opp nøkler på null-komma-niks, tenker jeg. En del folk må henvises til Station Manager, og det hele er ganske rotete. Overhører personalet fortelle kunder at de er overbooket og ikke har nok biler til alle. Derfor en del omrokkeringer på bilklasser. Sålangt: Tommel ned, AVIS. Omsider er det vår tur. Vi får en beklagelse. Tiden vi har stått i kø (pluss litt til) legges til på de tre timene vi har booket, og vi får nøklene rimelig fort. Jeg trenger ikke vise et kredittkort nr. 2, slik det ble opplyst om i bestillingsfasen. De bruker bare Amex-kortet som ligger inne. Vi får veibeskrivelse til parkeringsbåsen vår hvor vi finner doningen vår. Våre to Samsonite kabinkofferter går som hånd i hanske i bagasjerommet foran under panseret. Setter meg i førersetet og gjør meg kjent med instrumentene. I forkant av turen har jeg helt glemt å undersøke hvor vi burde sette kursen. Vi ender opp med Wiesbaden, litt på måfå. Porschen brummer godt og sola skinner. Vi finner et bakeri i en liten landsby/forstad til Wiesbaden og vi tar en kanelsnurr og kaffe i sola. En liten gutt ser bilen vår og roper “Porsche Nein-Nein-Einz” og vi smiler tilbake. Vi rekker en liten fotoseanse ute på et jorde med ranker av frukttrær. De to-tre timene går sannelig fort og vi vender tilbake mot Flughafen Frankfurt. Vi finner skiltet til First Class Terminal. Vi kjører helt opp til den røde løperen ved inngangen hvor vi raskt blir mottatt av smilende LH-ansatte, som velvillig tar et bilde av oss mens vi poserer foran doningen og det hele. Vi får høre at en porter fra Sixt er tilgjengelig for å levere tilbake bilen. -Sixt? Det høres rart ut, tenker jeg... Madamen tar med seg kabinbagasjen og går inn, mens jeg velger å kjøre tilbake til AVIS for å selv droppe Porsche’n (etter en rask konferering med den ene LH-ansatte som sier - ja, det tror jeg er en god ide.) Jeg nyter de siste minuttene i bilen og finner skiltingen for Rental Car Returns. Jeg parkerer bak en hel rekke familiebiler, og Porschen blir raskt sentrum for all oppmerksomhet. En AVIS-ansatt kommer til meg og sjekker bilen. En kjapp inspeksjon, og jeg signerer på en liten skjerm (får umiddelbart kvittering på epost) og jeg finner veien ut. Drøyt 5 minutters gange tilbake til First Class Terminal mens det kribler i kroppen, med tanke på hva jeg akkurat har opplevd og hva som venter. I etterkant ser jeg også at jeg fikk 1000 EB poeng for denne leien. Kommer fram til FCT og tar heisen opp og er klar for å slappe av i det aller helligste. Lufthansa First Class Terminal Jeg plystrer muntert i heisen. Pling. Dørene åpnes. Jeg presenterer boardingkortet mitt til den hyggelige betjeningen i skranken og gir fra meg passet. Sikkerhetskontrollen som følger må være mitt livs beste sikkerhetskontroll-opplevelse. Når jeg tar ut kamera og elektroniske duppedingser fra sekken, synes den ene vakten at jeg stresser litt, og han ber meg ikke skynde meg sånn. Du har god tid, sier han. Når han ser speilreflekskameraet mitt small-talker vi om kamerautstyr. Jeg pakker (sakte) sammen, og vi ønsker hverandre en fortsatt god dag og jeg fortsetter videre inn, til det som skal være stua mi de neste 4-5 timene. Jeg blir møtt av ei smilende dame som forteller meg at hun er vår personlige assistent under oppholdet. Hun viser meg litt rundt, før jeg joiner min bedre halvdel som har funnet seg godt til rette i restaurant-delen. Utforsker menyen. Det er oktoberfest-tema, men jeg går for wienersnitzelen. Sampler litt fra buffeten mens schnitzelen tilbredes. Bollinger i glasset. Skål! Vår personlige assistent sjekker med jevne mellomrom hvordan det står til med oss. Vi spør henne om vi kan reservere et bad med badekar. Kort tid etter er vi på vei dit og vi får ei isbøtte Champagne og to glass levert til badet. To gummiender ønsker oss velkommen. Etter en times tid tar vi med oss Champagnebøtta vår til et sitteområde og fortsetter med gummibjørner og alt mulig annet snacks. Vi får beskjed om at vi skal kjøres til flyet ca. 17:15 Rekker noen glass til. Holder oss til Bollinger, mens vi sender statusrapport til venner og familie om at vi ikke lider noen nød på denne lange reisen til Asia... Oppsummering FCT: Mitt livs beste security-opplevelse. En god del passasjerer tilstede denne fredagen, men fortsatt veldig rolig stemning. Super service fra vår personlige assistent. Glimt i øyet, og ikke anstrengt. Supert utvalg av mat og drikke. (Tross i det store barutvalget presterer jeg å bare drikke bobler) Herlig med et bad før avgang. Ikke noe utsikt å skryte av, men det gjorde meg absolutt ingenting.
Takk for at vi får være med på turen som var. Velskrevet og fine bilder så langt. Selv kunne vi bare kaste et blikk på den sorte Porschen som stod klar når vi gikk av samme tidlige morgenflyet til Frankfurt, og se på FCT glimte i Oslo ett før vi leverte Porsche. Ser vi hadde søsterbiler, basert på nesten like registreringsnumre
Det er godt å se noen tar på seg den tøffe oppgaven det er å leve F-livet. Tusen takk for rapporten så langt! Et velskrevet reisebrev som pirrer reiselysten
Flott reisebrev! Kjenner jeg har så intenst lyst til å lykkes med å oppgradere kommende tur til LH F, selv om mulighetene begynner å svinne hen...
