En oval weekend til østen!

Et litt forsinket reisebrev fra en tur til Østen et par uker tilbake.

Planleggingen startet over et par pils senhøsten 2019. Kompisen min brant inne 300k poeng og et par ønsker for hånden:
- Spise sushi i Tokyo.
- Gå på den kinesiske mur.
- Fly første klasse (For første gang).

Det passet meg fint, da jeg "brant" inne med en CT som gikk ut 15 Januar 2020 - som også ble avreisedag. Dette var litt med tanke på LH F, men som vi dessverre ikke fikk til denne gangen.

Etter litt planlegging endte vi opp med følgende rute.

OSL-LHR / SK Biz (A320)
LHR-HND / NH New First / Biz (B777W) (Her tok jeg en for laget og sendt kompisen foran i bussen, men ANA bød på positive overraskelser)

HND-PEK / NH Biz (B777W) 23t 40min layover. Booket tur med Beijing Layover tour.
PEK-FRA / LH Biz (B748) (Kan en krisestart kompenseres for? Vi snakker 3 glass mangojuice i fanget før take-off og tårer fra CC)
FRA-CPH / SK Biz (A320)
CPH-OSL / SK Biz (A320)



En ikke alt for spennende rute, men perfekt for en tur fra Onsdag til Søndag.

 

Flott tur ... Artig med SAS Biz .....
Gleder meg til å følge med

 

SK809 fløy forbi som en selsom affære.. Takket høflig nei til kuben, og det meste av turen gikk med til et par podkaster.

Hadde en fin innflyvning med god utsikt over London. Jeg liker å starte IC-flighter fra LHR - det er noe med å være i metropolen og jeg liker flyplassen godt.



Gikk rett over til T2B og inn SQ First loungen. Hadde cirka 2,5 time transit, og vi var alene i loungen når vi kom. Tok et par glass LP og en sandwich fra menyen. Det fylte seg opp i loungen etter hvert, men ikke flere enn at vi kunne telle de på to hender. Loungen er grei, og de har et godt utvalg av mat og drikke.

Beveget oss mot gate cirka 40 min før Take-off, og der skjedde det noe rart. Rett før boarding var det linet cirka 50 mennesker i de forskjellige "slusene". Plutselig løper det en mus mellom beinene til damene i innsjekken og ut mot gaten. Dette er umulig å ikke få med seg, da det kommer en del "giiiisp" og "hviiin" fra damene. De fleste trekker på smilebåndet, foruten ANA-damene som er så pinlig berørt at de har vanskelig for å feste blikket andre steder enn i skjermen foran seg. Kort tid etter starter boarding...

 

Mus, hahaha Riktig god tur, forventer en full rapport fra ANA C/F, Star Wars?

 

Som nevnt tidligere fløy reisefølget i First og jeg i Biz. Men "The room" skuffet absolutt ikke.







Setet er helt enormt til å være biz, og det godt å både sitte og ligge i. Sov gode 7 timer på vei over. Stort pluss at en kan lukke igjen "rommet", og en føler virkelig at det er privat. Glemte å ta bilde av maten, men det kom 3 små forretter (asparges suppe, petit four og en slags fylt deig). Hovedretten var biff - kjøttet var helt topp mens tilbehøret var helt passe. Jeg sto over desserten til fordel for litt søvn.

Reisefølget, som er født med beina helt fremst i skoa, var tidlig frempå å spurte om vi kunne spise sammen. Han fikk et høflig svar, om at dette var nok ikke mulig (som er fullt forståelig). Men purser skulle se an om det kunne være mulig å treffes senere.


Et lite knippe bilder fra reisefølget i First.

Cirka en time før landing, og midt i frokosten kom purser bort til meg, og spurte følgende:
- I'm sorry, your friend in first class has requested your company. Would you like to join me, and spend the rest of the flight with him in our first class cabin?
- Ehhh, yes please.

Bak henne fulgte to kabinansatte som pakket alle tingene mine, og sørget for at dette havnet på rett sted. Og dermed var jeg forfremmet til det aller helligste, om så bare en times tid En utrolig hyggelig gest av Purser.
Det var 2 andre i kabinen, på 1A og 1K. Vi fikk dermed hele rad 2 for oss selv, og startet med litt godt i glasset i 2C og 2G.



Hoppet etter hvert over til 2A og 2K for å følge innflyvning.





Det blir dessverre ingen inngående rapport, men for en kabin dette er. Her er det meste på stell - perfekt kombinasjon av privatliv for vindussetene, og appellerende for par i midtsetene, der du faktisk kan se hverandre under måltidene. Vi var også så heldige å få testet ut den gamle first-kabinen på legget HND-PEK (mer om det senere). Den nye kabinen er definitivt det beste jeg har testet i Star alliance (om enn så kort oppholdet var), ellers holder jeg vel kanskje bare Etihad Apartment et lite ponniehode foran for min del.

Landet cirka 50 min før rutetid i Tokyo

 

Landet klokken 15:00 på Haneda og ting gikk greit gjennom immigrasjon og sikkerhetskontroll. Vi hadde lagt opp et tight opplegg, og første mål var Tokyo Skytree. Satte oss på Keikyū Airport Line, og 51 minutter senere var vi fremme.
Ingen kø, og vi var oppe i toppen før klokken 17. Vi var både på 350m og 450m, men var skjønt enige om at 350m hadde holdt - det er bedre utsikt og større vinduer på dette nivået.





Derfra tok vi beina fatt og gikk over til tempelet Sensō-ji, som er snaue 25 minutters gåtur. Temperaturen lå på 5-6 grader, men virket varmere. Perfekt å slå sammen med Skytree.



Neste stopp var Akihabara, og elektronikk-senterne. Gikk til Asakusa stasjon og tok Tsukuba Express. Etter å ha tråkket gjennom et par etasjer, sett på litt demonstrasjon av diverse masker som skal gi deg ultra digg kjeve-muskulatur, så sa vi oss fornøyd. Vi hadde booket hotell i Shinjuku-distriktet, og planla å avslutte kvelden i Golden-Gai. Tok Oedo-linjen, og hoppet av på Higashi-Shinjuku Station. Vi hadde booket rom på Granbell hotell, og det var helt ok. Lite rom, men bra standard og rent.
Tok så turen ned i Golden-Gai som er et mini bar-område. Veldig spesielt, der det stort sett bare er plass til 3-5 personer i hver bar. Anbefales hvis en er i området.



Endte opp med å spise litt på en av barene - dette var ingen kulinarisk høydare. Men stemningen var det ingenting å si på. Her kommer en garantert i prat med mye lokale japanere.



Avsluttet kvelden på en Sushi-restaurant i Shinjuku. Det begynte å bli sent på kvelden, og antall Asahi begynte å røyne på. Aner ikke hva restauranten het, men utrolig mye god mat og hyggelig personale.



På tide med litt søvn, før fiskemarkedet i Tsukiji sto på agendaen Fredag morgen.

 

Déjà vu som om det var igår.

 

Bestemte oss Torsdag natt for å droppe å stille alarmen. Vi snakket litt om at det hadde vært kult å besøke Tsukiji Inner market tidlig på morgenen, og da gjerne mellom 05-07 for å få med seg auksjonene. Glad vi ikke gjorde det, da det viste seg at Inner market hadde blitt flyttet. Outer market er en attraksjon i seg selv, som er verdt å få med seg.

Vi tok banen ned fra Shinjuku, og bestemte oss for å ta frokosten på markedet.


Skal det være litt blekksprut til frokost?


Vi endte opp med tuna sushi og poke bowl. Dette skuffet ikke - Nydelig start på dagen!




Det er også godt utvalg både kjøtt og andre spesialiteter på markedet.









Resten av formiddagen gikk med i Shibuya-distriktet og lunsj på 511 Kobe. Vi brukte resten av ettermiddagen på å gå derfra og ned mot Hamamatsuchō. Derfra tok vi Monorailen mot Haneda, og tilbragte natten på Keikyu EX Inn. Et helt greit hotell, men sørg for å ta middagen inne i byen. Dette er ganske så stusselig området med lite liv.

 

Lørdag morgen tok vi hotellets shuttlebuss bort til terminalen. 3-4 minutters tur som går hvert 30 min.

Vi skulle fly NH961til Beijing som var satt opp med en 777-300ER. Når vi sjekket inn, spurte vi om det var mulig å sitte i First-delen. Damen virket litt usikker, og begynte å knote på pc'en. Men vipps så var det ordnet - vi gikk for 1A og 1K for å få med oss litt utsikt. En relativt kort flyvning på i overkant av 4 timer.









Setet er digg å sitte i - skikkelig Stressless-følelse! Men altså, det er en enorm forskjell på ny og gammel kabin. Jeg sier ikke at gammel kabin er dårlig, men når du først har prøvd den nye så er det vanskelig å sammenligne..

Servicen var helt topp, og crewet var svært behjelpelige. Har opplevde varierende engelskkunnskaper hos ANA tidligere, men på disse to flyvningene var ikke dette noe problem. Kanskje det har blitt innført språkkurs

 

Ankom Beijing litt før rutetid, og brukte cirka 1,30 gjennom immigrasjon. Hadde booket privat tur med Beijing airport layover tour. Vi landet 11:30 og cirka klokken 13:15 satt vi i bilen.
Vi startet med å reise opp til muren, for så å stoppe innom himmelske fredsplass og gå en tur inn i Wangfujing street. Vi brukte cirka 1,5 time opp til muren, men nesten 3 timer ned igjen på grunn av mye trafikk. Dette var på en lørdag, og da har visstnok alle lov å kjøre bil (På grunn av restriksjoner), så det var greit mye trafikk. Hadde håpet at Wangfungjin snack street var åpen, men det var stengt av myndighetene - mulig dette var pga. Corona.

Jenny, som var vår guide, kjørte oss så tilbake på flyplasshotellet cirka klokken 22. Vi betalte totalt 240 US Dollar, og jeg kan virkelige anbefale selskapet.


Nesten ikke folk på muren. Visstnok vesentlig flere på formiddagen.







Wangfujing street - Shopping & restauranter. Gangavstand fra himmelske fredsplass.

Bodde på Ramada by Wyndham Beijing Airport - et opphold som ikke skriver seg inn i historiebøkene. Men Ok avstand fra flyplassen og gratis Shuttle.

Vi hadde 23 timer og 50 minutter i Beijing og jeg synes vi fikk med oss en god del. Søndag formiddag var vi klare for LH721 til Frankfurt.

 

På grunn av gjerrig tilgjengelighet på Lufthansa First, ble det ikke noe oppgradering fra biz før avreise. Da vi kom til innsjekk i PEK spurte vi om tilgjengeligheten i F og muligheten for oppgradering. Det var to ledige seter i F, og de skulle ha 15000 Yuan ( Ca. 20k NOK) pr sete. Vi slo det fort fra oss, og tenkte at det kostet ingenting å spørre.

Lounging og boarding gikk greit, og vi kom oss greit opp i 2 etg på 747'en. Det var 3 litt yngre CC som dekket denne delen av flyet. En av de kommer kjapt bort med et brett med drikke, for å spørre hva vi ønsker av forfriskninger. I det hun skal servere oss, er hun uheldig å velte hele brettet ned på reisefølget - 3 glass med mangojuice og 1 glass champagne som dekker hele fronten på vesten og store deler av buksen. I tillegg er setet forholdvis vått.



Det bygger opp til kaos i 2 etasje...

 

Skikkelig cliffhanger. Nå venter vi spent.

 

Stakkars jente.

 

Det er på tide å runde av dette reisebrevet.. Og holde litt liv i reisebrevtråden

Som nevnt i forrige post ble det litt av et kaos der oppe i andre etasje. Jenta som er uheldig og velter brettet kommer kjapt til med papir. Men forsvinner nesten like fort, før en annen kommer til. Etter hvert får vi tatt unna det verste før Cabin manager kommer og henter oss bak til galley i 2 etasje. Der sitter den stakkars jenta og tørker tårer.. Ingen god start på dagen for henne stakkars!
Uansett, CM kontrer kjapt med at hun gjerne skulle flyttet oss ned i First class, men at 2 HON medlemmer har fått plassene ved gate I tillegg er business fullt, så ingen ledige seter å flytte til.

Men her skal Lufthansa ha for god service.. Etter er lang rekke beklagelser, er begge setene våre pakket inn i tepper. Vi får utdelt F amenity-set og pysjer. I tillegg får vi beskjed om at det vi velger å drikke resten av flighten, vil komme fra F utvalget. Det kommer fort et par glass edlere dråper på bordet Vi får også kontaktinformasjon om hvor vi skal sende eventuelle regninger for rens etc.

Videre spør vi CM om hun kan prøve å booke oss om med direkteflyet til Oslo som går en time etter landing (Vi hadde FRA-CPH-OSL med SK). Vi var klar over at dette var en longshot, ettersom det var en påbegynt CT-reise. Etter et par timer kom hun tilbake, og som ventet ,lot det seg ikke ordne. Men hun hadde ordnet så vi skulle få en behagelig Connection i Frankfurt (Hadde bare 75min transfer).

Og på airbridgen i Frankfurt stod det jammen 2 blide karer å ventet på oss. Vi ble geleidet ned på tarmac i et ventede kjøretøy - Ingen Porsche dessverre. Fikk dermed tatt et av disse så velkjente bildene:


Vi kjører og kjører, og ender til slutt opp i et slags VIP område. Det er absolutt ingen mennesker der, foruten 2 stk i Security og en som sjekker passene. Dette går på et par minutter før det bærer videre. Tut og kjør litt til, før vi er plass på avgangsgate - vente litt - opp og pipe igjennom billetter før det bærer avgårde ut til SAS-maskinen som sto på remote stand. Tidenes mest effektive transfer i Frankfurt.
FRA-CPH-OSL med bolaget trenger ingen nærmere beskrivelse.

Ser i ettertid at vi var heldig med timingen.. Corona-bølgen traff Beijing med full kraft en drøy uke etter vårt besøk. Også er det jo deilig å ha fått tilfredsstilt reiselysten rett før verden stengte.

Nå gjenstår det å se om høstens CT-tur til HK og Singapore blir noe av. Hadde sett frem til et gjensyn med SQ F og å teste ut CA F i 747-8. Vel vel, den som lever får se..

Takk for følget!