En aprildag i 2018 sendte jeg en melding til Reisekamerat om interessen for en tur til det store utland var av interesse. Dette ble raskt bekreftet, men kravet var at turen måtte gå vestover – nærmere bestemt til USA – da Reisekamerat ikke hadde vært på tjeneste i dette landet før. Området ble lokalisert til vestkysten, og byene ble San Francisco og Las Vegas, som ble en premiere for oss begge. SAS fikk jobben med å fly interkontinentalt, mens Alaska Airlines ble et nytt bekjentskap innenlands i USA. Reiserute TRD – CPH SK2889 06:00 – 0735 CRJ9 EI-FPW 17A Avgang var satt til grytidlige 06:00, noe som resulterte i at vi måtte være på plass tidligere enn jeg selv foretrekker. Ankom lufthavnen 0530, og fikk levert bagasjen. Raskt gjennom sikkerhetskontrollen, og mens beltet var i ferd med å bli koblet ble navnene våre ropt opp. Farten ble satt opp fra rusletempo til rask gange, og gateområdet var helt tomt. Kvinnen bak disken fikk bekreftet at vi var de siste reisende. Da flyet stod parkert på innenlands og bussen hadde kjørt ble vi med gateagenten i bilen. Ikke helt Lufthansaklasse på kjøretøyet, men sjåføren var like hyggelig! En del rare blikk ble gitt av noen av medpassasjerene da vi steg ut av bilen, men vi kom oss raskt inn i flyet da himmelen hadde åpnet seg denne oktobermorgenen. Flyet virket å være helt fullt og flere av de som satt rundt oss virket å være bekymret for om vi kom oss ned på rute, da de skulle videre. Vi hadde det ikke travelt da vårt fly videre ikke var planlagt før 12:25. En tur inn til København ble diskutert, og en endelig bekreftelse på hovedstadstur ble gitt til oss gjennom et pushvarsel fra SAS, som meldte om 2h30m forsinkelse på avgangstid til SFO. De som fryktet forsinkelser satt unødvendig nervøse i flyet. Den 879km lange flyvningen ble gjennomført på rute, og vi tuslet mot SAS-loungen for frokost. Etter et overraskende godt utvalg på frokostbuffeen ble vi mette og fornøyde, og fant toget inn til Østerport. Da Reisekamerat ikke hadde vært i København tidligere tok vi oss tid til å besøke noen av de mest kjente attraksjonene og områdene i den danske hovedstaden. Rosenborg slott København Opera Etter å ha vandret til danske attraksjoner, mellom fotograferende japanske turister og forbi hissige sykelister tok vi en velfortjent lunsj nede på Nyhavn. Tid for lunsj CPH – SFO SK935 12:25 – 14:45 A340 OY-KBC 30A Tiden i København gikk raskt, og vi fant etter hvert veien til Nørreport hvor en 12 minutters metrotur tok oss tilbake til lufthavnen. Kommunikasjonen mellom meg og Reisekamerat sviktet på dette tidspunktet, og der jeg gikk i loungen for litt forfriskninger, gikk han gjennom passkontrollen og nedover mot C-gatene. Riktignok var det under en time til avgang, så jeg begynte å bevege meg i riktig retning. Som en av de første om bord i denne ungdommen som så dagens lys i 2002 hadde jeg god tid til å gjøre meg klar for avgang. Reisekamerat ble stoppet av gateagenten da han ikke hadde de riktige tegnene på sitt boarding pass. Han tok etter hvert plass i sete ved siden av meg og kunne konstatere at benplassen på denne raden var akseptabel. 30 A & B Litt soving og diskusjoner, spedd på med mat og drikke gjorde at det føltes som at turen gikk raskt. Flymat generelt, og da spesielt på økonomi, tiltaler meg sjelden. Ikke på denne flyvningen heller. Men med litt rasjonering hjemmefra er det liten grunn til å klage =) Servicen til de som styrte rundt på vår side var upåklagelig, og det virket som de likte å være på jobb. Bird view San Francisco Ankom SFO omtrent to timer forsinket, altså 16:45, men forserte immigrasjonen ganske så raskt. Bagasjen kom raskt, og vi satt i Uber`n på vei inn mot byen i løpet av kort tid. Vi hadde tre netter i San Francisco ved første besøk, før vi skulle returnere for tre nye netter etter et to netters opphold i Las Vegas. De første nettene ble booket gjennom Airbnb, ikke langt fra Grandview Park, sør i byen, cirka 25 minutters gange fra California Academy of Sciences. Leilighet og nabolag var tiltalende, men bakkene opp og ned var en kraftanstrengelse. Er det en ting jeg har lært opp gjennom årene med Tour de France, så er det at bakkene er brattere enn de ser ut bilder og video. Kan definitivt bekreftes! Takke seg til Uber og Lyft. Bakkete i San Fransciso
Men man opplever vel mest ved å bevege seg rundt til fots. I nærheten var 16th Avenue Tiled Steps lokalisert. 16th Avenue Tiled Steps 16th Avenue Tiled Steps Trinnene viser et bilde av havet som strømmer inn i himmelen. En fargerik vri av vann og sjøliv er malt opp gjennom trinnene med blomster, planter, fugler og frosker før det ender med en vakker himmel med stjerner og til og med en stor sol. Utsikt fra 16th Avenue Tiled Steps Like ved siden av ligger Grandview Park, som man må opp en del trappetrinn for å nå, men utsikten er absolutt godkjent: Utsikt mot Financial District Vi gikk videre ned mot Golden Gate Park, og romsterte rundt i dette området en stund, mens solen forsøkte å trenge igjen det siste som var igjen av det tynne skylaget. Parken er San Franciscos største, og sågar større enn mer kjente Central Park i New York. Det er flere ting å finne på her, som blant annet museer og en av USAs eldste japanske hage. Den inneholder i tillegg flere små og store innsjøer. Parken var vedholdt og den delen vi oppholdt oss mest i virket å være et populært valg blant de som bodde i byen. Japan Tea Garden De Young-museet Etter å ha beveget seg rundt kom sulten krypende sakte, men sikkert. Reisekamerat fisket fram Google Maps, og sørget for å finne et spisested for lunsj. Etter noen minutters vandring var vi kommet til en liten cafe som hadde sykkel som tema. Her satte vi oss ned, og bestilte. Hadde nok holdt med en porsjon på deling. Pannekakelunsj Uber har for en tid tilbake lansert Jump, en elektrisk sykkeltjeneste som foregår på samme måte, men uten sjåfør. Man leter opp smarttelefonen, åpner appen og finner sykkelen. Her ser man hvor langt unna syklene befinner seg og hvor mye strøm de har igjen på batteriet. Sykler tilgjengelige fra Jump I San Francisco – og da spesielt i sentrum – var det sjelden langt å gå for å finne en ledig sykkel. I de sentrumsnære områdene var det som regel egne felt for de på to hjul, og sjåførene virket å være godt vant til sykelister. Dette ble vårt foretrukne framkomstmiddel. Vi fartet rundt mange mil på disse syklene, og personlig var dette en del av høydepunktet på hele turen =) Opplevde mange små, koselige nabolag som vi sannsynligvis ikke hadde oppdaget om vi hadde Uberet rundt mellom attraksjonene. JUMP! Painted Ladies, ved Alamo Square, er en av byens mest fotograferte attraksjoner, og ble avlagt et besøk. Byggene i viktoriansk stil står i kontrast til høyhusene. Området var pent, og det var en god del mennesker som slappet av på grøntområdene rundt. Painted Ladies Etter mye sol og fargerike bygninger ble vi tørste, og fant et sted som også hadde slike arkademaskiner. Reisekamerat har en stor interesse for slike gammeldagse spill, så vi endte opp med noen runder på disse maskinene. Baseball og World Series var i ferd med å avgjøres, så det satt en del mennesker og fulgte disse. Da denne idretten ikke affiserer meg noe – og disse arkademaskinene ble litt for ensformig etter min mening – ble min naturlige plass ved bardisken. Men stemningen var bra, og det var artig å se de som menneskene som mer eller mindre frivillig frekventerer slike barer også. Arkadebar Dagene gikk raskt i San Francisco. Mens vi var der begynte innbyggerne å forberede seg til Halloween. Flere steder i byen virket det som hele hus – hvert fall utvendig – var blitt gjort klar til denne feiringen. Dette var første gang jeg besøkte USA på denne tiden av året, og gjennomføringen var noe helt annet enn hva jeg er vant med fra hjemtraktene. Halloweenforberedelser Reisekamerat Som noe av det siste vi gjorde før turen skulle gå videre til Nevadaørkenen og Las Vegas var å få et glimt av Golden Gate Bridge. Vi hadde sett oss ut Baker Beach, sørøst for brua. Dette skulle ikke bli fullt så enkelt. Google Maps ble fulgt, og etter en stund på sykkelsete kom vi til et «restricted area». Det så tomt ut og var bare blokkert med en bom. Vi suste forbi, og der vi trodde vi var alene, var det personer som ikke ønsket selskap. Sannsynligvis en del personer som har kommet galt ut i livet, og som ikke var villig til å gi opp sin rus for å komme seg ut av det. Vi fortsatte et stykke den andre veien, og plutselig så vi to stykker som gående opp fra intet. Humpet oss videre på denne krøtterstien – på sykler uten noe særlig demping – og kom oss til slutt til målet. Nedturen var fullkommen da kameraet fikk utfordringer med lyset fra brua. Golden Gate Bridge Vi syklet videre på vei hjem, hvor vi opplevde å finne en «all day breakfast». Frokost til kvelds Vi slikket våre sår etter en humpet avslutning på noen ellers så fine dager i Californias fjerde største by. Dagen etter skulle et nytt sted og et nytt flyselskap stiftes bekjentskap med. Det var ikke tid til å deppe når byen som huser store deler av verden skulle besøkes!
Det tok tydeligvis hardt på å være i Junaiten for reisefølget... Takk for et fin-fint reisebrev fra deler av SFO som jeg selv ikke har besøkt Ser fram til fortsettelsen!
Jeg blir alltid fascinert over hvor forskjellige vi er når vi besøker den samme byen. Noen ting går igjen, men det er alltid noe noen finner som gjør at man får lyst til å dra tilbake til en by man har vært i flere ganger før. Takk for supert reisebrev, så langt!
Takk for fint reisebrev. Leser det i immigrationkøen på SFO som hittil har tatt 2 timer og 20 minutter...
SFO – LAS AS1918 16:00 – 17:35 A320 N851VA 22C Rosa lys møtte oss når vi steg inn det snaut seks år gamle franskproduserte flyet. Ved bestilling var det mulighet til å reservere seter bak i flyet uten kostnad, og vi endte dermed på rad 22. Da flyet ikke var fullt var vi blant de heldige, og fikk et ledig sete mellom oss. Turen gikk smertefritt, og hvis jeg husker korrekt ble det utdelt gratis drikke og noe snack å tygge på. Alaska Airways var et bra bekjentskap – selv om turen var noe kort til å få et fullt inntrykk. Lyse tider for Alaska Vi var raskt ute av flyet og terminalen, og med håndbagasje gikk ferden inn til sentrum raskt. Vi hadde leid en leilighet gjennom Airbnb, cirka 10 minutters gange fra The Venetian som ligger på The Strip. Innvendig var leiligheten upåklagelig. Nyoppusset med to store soverom og fullt utstyrt oppholdsrom. Nærmiljøet var derimot det motsatte. Et amerikansk nabolag som virket noe belastet. Vi hadde lest om dette på forhånd gjennom anmeldelsene av leiligheten, men valgte å satse på dette bostedet ut ifra hva som ble sagt om selve boligen. Our hood Vi brukte biltjenester hyppig til og fra leiligheten, men forsøkte oss ut til fots også. Selv etter mørkets frambrudd følte vi oss trygge, og de vi møtte i området virket å ha lite interesse av oss. En Lyft sjåfør beskrev nabolaget som «the most dangerous in Las Vegas», men vi fikk ikke kjenne på det. The Bellagio Dagene i «casinobyen» gikk raskt. The Strip ble besøkt, fotografert og ivrig beskuet. Det var en god del mennesker på tur disse dagene, så det var en del gåing i kø. De beste opplevelsene fikk vi kanskje da vi valgte å dra litt utenfor de største turistområdene. Men jeg skal ikke legge skjul på at det var fascinerende å se så mye av verden på et så lite område. Flere av byggene på The Strip var virkelig spektakulære. New York Fine værforhold medførte at vi dro litt rundt i Las Vegas. Et av hovedmålene var å besøke Gold & Silver Pawn Shop, som jeg hadde sett utallige timer av på TV opp igjennom årene. Vi startet vår ferd ved Las Vegas Premium Outlet oppe i nordre. Etter å ha glant på mange av de nedsatte varene, og spist og drukket på noen av spisestedene ble min Reisekamerat stoppet av en selger med et vidundermiddel for å rengjøre skoene. Tiden gikk, og min irritasjon vokste. Etter å ha vasket min Reisekamerats sko, men blitt fortalt at et kjøp var utelukket ønsket denne unge skovaskeren noe dollars i tips. Utrykket i hans ansikt var verdt hele ventetiden da Reisekamerat dro opp vekslepengene og begynte å telle cent. Det ble i alt en god avslutning på en lang skovaskeseanse. Lou Ruvo Center for Brain Health Vi tok bena fatt. Passerte Lou Ruvo Center for Brain Health, som er et av de mest spesielle byggene jeg kan erindre å ha sett. I byen gifter om lag 150 mennesker seg hver dag, slik at et kapell sjelden er langt unna. Wedding Chapel Sulten begynte igjen å melde seg og vi fant ved hjelp av smarttelefonen en liten italiensk restaurant. Lokalisert i et sjarmerende hus fant vi veien inn og ble raskt geleidet til et ledig bord. Innehaveren var en staut kar som var interessert i å prate og hadde både mye å fortelle og ønsket å lytte. Chicago Joe's Restaurant Pasta & Garlic Bread Der stemningen var god må jeg si at maten var noe skuffende. Hvitløksbrødet var godt, men pastaen, og da spesielt sausen var lunken. Mulig det skulle være slik, men det falt ikke helt i smak hos meg. Gold & Silver Pawn Shop Vi hadde ankommet Gold & Silver Pawn Shop. Der jeg hadde hørt fra venner at det raskt kunne være kø for å slippe inn kunne vi rusle inn døren uten noe ventetid. Butikken var langt mindre enn jeg selv hadde sett for meg, men de hadde noen interessante artikler for salg. Det ble derimot bare romsteringer rundt i butikken, og det var artig å ha sett stedet. På The Strip ligger det flere butikker fra de største globale kjedene. Butikken til M&M´s ble besøkt og det var som å gå inn i en barnehage. De fire etasjene ble kjapt gjennomført, og vi fant veien videre til Coca Cola. Her var forholdene litt roligere, men når vi kom opp i andre etasje merket vi etter hvert en krakilsk pjokk som var i heftig disputt med sine foresatte. De måtte ta ham med makt inn i heisen og tilskuerne var mange. Noe senere på kvelden når roen hadde senket seg kom vi i prat om denne hendelsen. Etter å ha diskutert hva ungen kunne vært misfornøyd med dukket en ny teori opp fra Reisekamerat: Kanskje det ikke var foreldrene som tvang gutten med seg..? Welcome to Las Vegas Las Vegas var artig å besøke. Ingen av oss er noen utpreget gamblere, slik at våre innsatser ble ikke konvertert til gevinst. Men bare å se livet som utspiller seg i denne myteomspennende byen er grunn nok til å besøke byen, synes jeg. Det var også mange gode spisesteder som er verdt å besøke, men om jeg vil reise tilbake? Sannsynligvis vil jeg reise tilbake en dag, men det kommer nok ikke til å skje med det første, da jeg føler man får mye mer av verdi andre steder. En av disse lokasjonene jeg snakker om er byen vi skulle reise tilbake til: San Fransisco!
