Her kommer reisebrev fra en aldri så liten guttetur som gikk av stabelen med Singapore Airlines i Business Class. Rapporten er ikke rykende fersk men skitt au. Det er ikke lett å få kompiser med på slike stønt, så turen gikk sammen med min bror som også har bonusfeber. Først litt bakgrunnsinformasjon. Interessen rundt flygende objekter har helt fra barndommen av vert mye over normalen, vi er begge oppvokst like ved innflygingen til Bergen lufthavn, skolen lå like strategiske plassert og frøken som vi kalte læreren for den gang, flyttet meg bort fra vinduet da oppmerksomheten var mest rettet ut og opp i luften enn mot undervisningen, søndagsturer gikk ofte til flyplass gjerde for å se på fly, så fra livets start har interessen for flygende ting vert tilstede. Singapore Airlines er et selskap jeg lenge hadde ønsket å fly med, ønske ble oppfylt i 2007 på ruten mellom København og Singapore. Dette var god opplevelse som ga mersmak til å reise mer med SIA, men da i Business Class... Dream on, ikke sant? Da første A380 ble levert til SIA, ble en eventuell tur diskutert litt med min bror, og han fablet om at han også skulle være med på tur. Jeg trodde først ikke på ham, men etter en stund skjønte jeg at han mente alvor. Jeg har også hatt et stort ønske om å fly 777-300ER som er motorisert med 2 stk av de enorme GE90-115B som synger svært fin musikk, om en sitter foran dem da, så da måtte jo det ordnes på samme tur. Viftediameteren på disse motorene er på hele 3,25m så kommer motor casingen i tillegg. Av taktiske årsaker ble turplaner gradvis formidlet til min kone, dette for å unngå at det kom for brått på, samt for å unngå en eventuell revisjon av anskaffelsen, det ville jo kunne endt med en større katastrofe. Vi bestemte at vi skulle reise høsten 2011 eller 2012, etter nærmere vurdering i januar 2011, besluttet vi at vi gikk for høsten 2012, dette ville gi oss et romsligere budsjett, noe som kan være en fordel når en skal velge flighter ut ifra selskap og flytype og ikke ha pris som en del av beslutningsgrunnlaget. Vi fant raskt ut at om en reiser multicity, så kostet den neste destinasjon bare noen tusenlapper ekstra, selv i Business Class, dette medførte at vi også måtte fly videre fra Singapore til en eller annen destinasjon, og da aller helst laaangt av sted. Når destinasjon var bestemt hadde vi i utgangspunktet bare en alternativ reiserute til Singapore som var vurdert, og det var ruten via LHR, ruten om Zürich eller Paris vurderte vi ikke, dette for den aldri kom opp i noen av de utallige "test søkene" som ble foretatt i den forberedende fasen. Imidlertid kom det meg i september 2011 for øre, at SIA fra 16. januar 2012 skulle starte opp med A380 på ruten SIN-FRA-JFK, da ble reiserute via Frankfurt meget aktuell. Ulempen med denne reiserute er at SIA ikke har egen lounge i FRA. Plan fasen av en tur er noe jeg trives meget godt med og av denne grunn ble det søkt og lest mye på ulike nettsider. Når vi var kommet til oktober 2011 begynte detaljsøkene på flybilletter på de datoer vi hadde sett oss ut. SIA sin nettside når det gjelder fly søk var etter mine begreper mye for dårlig, iallfall på den tiden, enkel endring av søket gikk ikke, hver gang måtte en starte helt på nytt, mye error meldinger var der også. Da vi hadde full oversikt over flighter sett opp imot flytypene A380 og 777-300 som vi ønsket å fly, kontaktet vi VIA Egersund, som var raskt ute med pristilbud på begge våre alternative reiseruter. Prisen var noe over 5000,- rimeligere enn prisene på SIA sin nettside og dette pr person. På grunn av bedre tid til å surre rundt på flyplassen, valgte vi reiseruten via FRA i kontra LHR til tross for manglende SIA lounge. Jeg liker god tid, spesielt på utreise, da er det ferie og alt er bare velstand i min verden. Så var vi kommet til setevalg. Da alle våre SQ flighter var med long-hault Business Class hvor setekonfigurasjon er 1 - 2 - 1, ble det vanskelig med vindusplass og samtidig sitte sammen. Vi ble enige om at mellom FRA-SIN- FRA skulle vi sitte sammen å nyte storslagne måltider og edle drikkevarer både med og uten bobbler På første strekk til Singapore med A380 ble det valgt plasser noe bak i cabinen, for i mangel på vindusplass synes jeg at det fremmer mye bedre fly opplevelse å se mer av cabinen framfor en, du får da med mer av det som skjer i cabinen og det synes jeg er artig. Da det forelå bekreftelse på reiserute, flighter og seter, alt etter våre ønsker, ble billetter bestilt, men det var jo enda lenge til avreise, hele 302 dager, det ble lenge å vente… AVREISE Så er vi endelig kommet til 19. september 2012 og avreise, beina i dørken 04:00, kofferter står klare i gangen [/url ] Avreise hjemmefra i egen bil 04:35, bilen ble parkert på jobben min, så ble det 4 minutts drosje tur til SVG hvor vi ankom 05:15 Innsjekk raskt unnagjort. Kjære koffert, sees om et døgn. Lite folk på Sola denne morgenen Rett igjennom Security, venstre sving og inn i sjappa på innland da de her har mye bedre utvalg av lesestoff her enn på utland, men Airliners bladet var ikke å finne L Ingen trengsel i taxfree. Det ble Boarding fra gate 08, ingen priority boarding her i gården. Fant meg godt til rette i mitt sete 4A og vi var i luften 06:47, dette bilde er tatt av broderen som satt tvers over midtgangen. Det var D-ACPC som sto for transporten på denne første legg, setene ombord bar preg av å være helt nye, det luktet faktisk skinn i cabinen. En har seg selv å takke når en klager på smerter og stiv nakke, når han sitter slik under halve turen J Servering av nøtter å drikke før frokost uteble, vi startet rett på frokost, den var bra. og de siste smuler ble skylt ned med en Warsteiner, den smaker best på morgenflyet. Like før landing ser vi denne maskinen, SQ 26 som skal videre til JFK Vi landet 08:25 i FRA, på den nye banen, kabaang og påfølgende bråbrems før vi rullet avgårde mot fjernparkering hvor det ble fin busstur, og denne gangen var dette spesielt artig, da SQ 026 takset nedover og bussen passerte motsatt retning, det virket som om vi kjørte under vingen, vi gjorde jo ikke det, med det er virkelig store dimensjoner på dette flyet (A380), den kom så brått på at vi ikke fikk tatt bilder av den L. Vi valgte å gå«i land», forsøkte oss nede i LH Welcome lounge, men fikk klar melding «Nein, kein Zugang für die Passagiere von Stavanger» vi trasket slukøret videre bort i T2 en tur og ble sittende der, det nemlig så tidlig at takterrassen ennå ikke var åpnet Etter dette ble det en aldri så liten befaring rundt å kikke før vi gikk gjennom Security og emigration og videre ut i B piren. Det bar rett mot Senator loungen i B Meget trivelig lounge dette med fin utsikt og det hele. Her var imidlertid mye folk, vi lykkes tilslutt, uten å ble helt krakilsk, å få en vindusplass. Her hang noe gardingreier ned over vinduet så jeg måtte reise meg opp å henge over nabobordet for å få tatt bildet over. Utvalg i loungens serverings område var kjempebra etter min bedømmelse.
Forlot loungen 11:45 og bega oss mot gate B46, på veien dit måtte vi ta noen bilder av ANA sin 787 som sto parkert Personlig synes jeg at 787èn er en stilig maskin. Så bar videre mot gaten hvor vi ankom akkurat da boarding ble annonsert Vi brukte god tid ut gjennom gangbroen, hvert steg skulle nytes og dette synet var en herlig følelse Vi ble tiltalt med etternavn da vi kom om bord og ble vist vei til våre seter, på rad 25. Min stol for de neste 12-13 timer J Cabinen til SIA er stilfull og elegant, rett og slett luksuriøs, jeg vil nesten påstå at SIA sin Business Class kan sammenligne seg med andre selskapets First Class, uten at jeg har prøvd First, men det nermer seg nå T-8 Etter å ha tatt flere bilder og funnet oss godt til rette i de svært brede og komfortable stolene Så ble predeparture drink tilbudt og det ble Champagne av sorten Charles Heidsieck, flott boblevann dette vell? Komfortabelt sete med god plass for de fleste Og flott opplyst vei i midtgangene Stilig cabinbelysning Og vi er klar for avgang, jeg må tilføye at jeg liker svært godt måten SIA presenterer kartet, mange detaljer Det røk ikke ned mer enn ett glass Charles Heidsieck før pushback, boardingen var for effektiv, men før vi tok av hentet FA bestilling på "after departure drink" som for oss begge ble Gin-Tonic som ble servert straks etter at vi passerte 10000ft.
Da vi hadde passert Praha kom FA rundt med første matbit av en serie på hele 5 retter, først ut med Prelude som besto av Satay, Cucumber, onion og spicy peanut sauce, dette er noe jeg liker meget godt J Samt jeg fikk bestilt meg en ny runde med Champagne siden jeg ikke klarte mer enn ett glass før take off. Servering av mat med tilhørende drikke ble meget godt synkronisert i de to midtgangene. Til drikke valgte jeg en Italiensk rød vin som het, ja trekk pusten: 2009 Marchesi de Frescobaldi Tenuta di Castiglioni Toscana IGT, «sallan asså», tro om vinen blir bedre å bedre jo lenger navnet er Jeg spurte om å få ta bilde av vinen, og da ville også denne flotte Singapore Girl’sen være med på bilde. Vinen smakte bra den, men den var litt kald etter min smak, noe jeg synes at den ofte er ombord på fly. Mat rett nummer 2, Starter, besto av Duck liver terrine with smoked duck breast, celery and apple salad. Påfyll av drikke, se så FA stråler Mens vi satt her kom jeg til å tenke på hva jeg skrev for 6 måneder siden, «nyte storslagne måltider og edle drikkevarer», og her var vi midt oppi det J Du verden så bra. Gurgle gurgle ahhh Hovedretten, rett nummer 3 var bestilt online på forhånd via SIA sin nett side en uke før avreise. Utvalget i «book the cook», har flere enn 20 retter å velge i ut fra Frankfurt. Vi hadde begge bestilt Biff filet et eller annet, denne var perfekt stekt, ja jeg sa perfekt – medium rear, den var varm, aldeles saftig og smakte himmelsk godt, dette er den beste biffen jeg noensinne har spist om bord på et fly og trolig helt på høyde med de beste restauranter. Til dessert, rett nummer 4 ble valget Tiramisu, den var så god at jeg nesten glemte å ta bilde av den. Her er Crew i gang med servering av Ost som rett nummer 5 Samt kaffe og konfekt, jeg droppet Cognac for det smaker vondt. Cabin crew avsluttet etter dette sin serving, lyset ble dimmet ned og vi satt igjen uten å ha fått avslutningen med mer dram, men det var bare ett pling så var en strålende Singaporeg girl umiddelbart på plass for å ta imot min bestilling av Singapore Sling, det er obligatorisk når du flyr SIA. Etter at slingen var drukket opp, gjorde sovesjefen klar sengen sin og forsvant i drømmeland, mens jeg ble sittende å blomstre med kartet å følge med at Herr capitan holdt seg på stø kurs Jeg forsøkte meg omsider en strekk, men det er jo nesten komplett umulig, kjempet i 2- 3 timer og sov vel kanskje 1 time sammenlagt før jeg ga opp. Av kjedsomhet plinget jeg på og FA kom og for å motta bestilling på en biff sandwich og en cola Den var ikke før kommet på bordet mitt før den han hin bråvåknet, han var tydeligvis redd for å gå glipp mat, det kan jeg forstå. Han bestilte seg det samme. Frokostbestilling ble hentet inn ganske tidlig, meny besto av 4 ulike valg, serveringen startet ca 2,5 time før arrival med kaffe, frukt, yoghurt, cornflakes mm. Til frokost hadde vi begge Thai nudels med reker, kamskjell og fisk, det så ikke så godt ut og presentasjonen var ikke fin, men det er gjerne ikke så lett med sånn mat, det smakte imidlertid fantastisk godt. Jeg var ferdig med frokost da vi passerte like nord for Phuket.
Belysningen tennes gradvis på morgenkvisten, det går mye i «red light belysning» på morrakvisten. Jeg holder vakt over kurs og høyde. Vi landet med et kraftig «BRAK» noe etter rutetid. Vi satte kursen direkte mot SIA sin SilverKris lounge en etasje opp i sørenden av T3. Loungen er stor og meget trivelig, godt utvalg av både flytende og fast føde Vi fant et bra sted å sitte og som forberedelse på neste flight, gikk jeg for å dusje, fikk pussa tenner og barbert meg og følte meg som en ny mann da jeg kom ut, herlig.
Super rapport! Blir helt missunnelig! Men det så veldig smalt ut der man skal ha beina når man ligger nede. Hvordan funk'et det egentlig? Veldig tidlig med frokost 2,5 time før ankomst da. Er vel knapt ferdig med å drikke cognac (som smaker deeeeeeilig) da før frokosten kommer?
Takk for rapporten! Ser ut som dere hadde en bedre opplevelse enn jeg hadde med SQ. Jeg var nok uheldig. Ikke for å kapre tråden, men min personlige erfaring er at det er vanskelig å sove godt i disse setene, selv med en innsovningstablett innabords. Jeg gir den lille fotåpningen skylden
Får frysninger av Cognac pratet ditt Biz selv om jeg nå har litt tøysevann innabords @Biz & @Fly med oss Jo, det er smalt og du ligger litt diagonalt i stolen, det å ha trang plass te beina er noe som forkludrer en god natts søvn for mange, men for min del har det lite å bety, for jeg har da ikke tenkt å sove bort alle de kronene billetten kostet når dette er noe jeg ikke gjør regelmessig, men husk nå at dette er jo tross alt bare Business Class. Jeg sover generelt dårlig på slike turer uansett, men mellom SVG og OSL da er jeg støtt i koma.
Nå er jo SQ kjent for å ha en veldig bra biz, men de kommer til å henge akterut i forhold til andre selskaper hvis de byr på et miniatyrhøl til beina mens de andre byr på bedre plass. Undrer meg egentlig at SQ gjør sånn. De skryter jo av at de som reiser ofte gjerne betaler det deres billett koster mer i forhold til de andre nettopp fordi at de har bedre komfort. Derfor er det viktig å bringe dette til torgs!
@Bizflyer Hullet er ikke et miniatyr hål. Husk at setene i utgangspunktet er de bredeste på markedet for Business Class - hele 30" er de. Hvor bredt hålet er ble ikke målt, mulig jeg kan kontroll måle om to uker men vil tippe det starter på omkring 15" i bredden og krympes inn til 10". Løsningen er videreført på SIA sine nye Business class seter som Bonusfeber.no sjekket ut i september 2013
Del II Etter litt nettsurfing, avslapping sammen med Champis i disse svært så flotte omgivelsene, bega vi oss mot gate B2, vi kunne jo ikke stoppe moroa allerede i Singapore Terminal 3 på Changi er åpnere og mye mer luftig enn Terminal 1 og 2 men de har tiltros for dette klart å beholde den varme og koselige atmosfæren, som i Terminal 2 er det også i Terminal 3 etablert en karpedam. Hvor turen skulle gå etter vi kom til Singapore ble aldri den store diskusjonen mellom oss. Det måtte bli langt og det sto mellom Melbourne og Tokyo, vi ente opp på Tokyo, da vi begge har stor sans for Asiatisk kultur, og jeg kan si at det valget angret vi aldri på. Dermed var vi på vei mot Gate B2 og skulle ta SQ12 videre til Narita, dette er samme maskin som forsetter helt til Los Angeles. I valg av seter landet vi påå få vindus plasser begge to, det er jo greit når det er dag flight, men det store spørsmålet var om vi ville klare å holde oss våken på turen, vi hadde jo nå vert på reise i nærmere 20 timer. På B2 sto Airbus A380800, reg.nr 9V-SKK parkert, etter 10min venting ved gate ble boarding annonsert. Ikke mangel på personale her i gården. En god følelse å spasere nedover her. På denne flighten hadde jeg sete 14A og broderen i 15A, dette er i fremre del av cabinen. Det første vi gjorde etter vi satt toss ned, var å fylle ut immigrasjonspapirer og toll deklarasjon, det er greit å bli ferdig med disse formalitetene. Cabin Crew kom med predeparture drink, forskrekket så jeg at det var ingen Champagne å se på brettet, kanskje på grunn av at dette var en morgen flight? Vi spurte etter champagne, de ble litt forfjamset med det samme, men for avgårde for å hente boble vann til oss, så da var vi i gang igjen. Chief for Cabin Crew var rundt og håndhilste på flere av passasjerene, deriblant meg, han trodde vel vi var noen bigshoter, han skulle bare ha vist han takket for at vi hadde valgt Singapore Airlines. Videre kunne han fortelle at det var mange nye blant besetningen og sa at om vi ikke var fornøyd med servicen, så forventet han at vi kontaktet han om dette, slik at det var mulig å få rettet opp det som eventuelt ikke var tilfredsstillende. Menyen På vår ferd mot RWY 20C fikk vi et glimt av Cargo terminalen og noen av 747ène som SIA bruker på Cargo. SIA har faktisk fast prosedyre i Business Class med å innhente bestilling av «after departure drink» før avgang, det er noe jeg synes er helt storartet, på denne flight skulle jeg svikte Gin Tonicèn og forsøke meg på en nyhet, Silver Kris Sling. Etter vi var airborne og passert 10 000ft ble Silver Kris Sling servert, jeg angret ikke på det, den var frisk og sprudlende på smak og den kan virkelig anbefales. Etter en liten time startet servering av mat, første runde var Prelude av Satay, Onion, Cucumber and spicy peanut sauce, samme som på forrige flight. Vår ferd mot Tokyo Forrett besto av Marinated Thai style prawn with pomelo and green mango salad, den var meget god sammen med Reiseling vin. På dette første strekket mot Taiwan var det mye Cumulusèr og det føltes en stund som om vi flydde mellom dem. Til hovedrett hadde vi begge igjen forhåndsbestilt mat via singaporeair.com, på flygninger ut fra Singapore var det hele 41 ulike hovedretter å velge i, valget falt på Lobster Termidor som viste seg å være et fantastisk godt valg, hummeren var kanonbra. Jeg fortsatte med Reiseling vinen. Etter hovedretten måtte jeg kaste inn håndkle, da var jeg mett, stuptrøtt og var av denne grunn nødt til å legge ned sengen og få meg en strekk. Stolen gjøres om til seng ved å legge seteryggen framover, brette ut en lem nede i det ene hjørnet, det er ikke nødvendig med egen madrass, alt er innebygget i setet. Sengen blir helt flat og du ligger litt diagonalt i sengen, jeg er nesten 1,90 høy og hadde ikke problemer med at sengen var for kort. Det prosjektet ble vellykket og satt ny personlig soverekord på fly, jeg våknet 1,5 time før arrival Tokyo. På SQ25 på vei til Singapore ble det ingen runde rundt i flyet, jeg følte det litt dumt å traske rundt når alle sover, siden dette var dagflight var det mange noen som hadde glugger åpne så da ble det foretatt befaring rund i flyet, belegget så ut til å være rimelig fullt, så butikken går nok bra for SIA vil jeg tro. Her er vi fremme hvor trapp går ned til Suites Class, kanskje det blir neste prosjekt ECO cabin bak Business i 2 etasje. Trappen bak, opp fra hoved dekk.
Business Cabinen steike er flott. Vi nærmer oss Tokyo. Vi føy i en lang bue nord for Narita og foretok en flott landing på16R ca klokken 17:30, vi kom oss raskt ut av flyet og satte kurs med lange steg mot emigrasjon, her sto det vakter for å sjekke at emigrasjonskortet var riktig utfylt, var det feil på kortet, ble en tatt til side, med dette som en medvirkende grunn gikk det raskt igjennom, i det vi kom til bagasjeutlevering kom våre kofferter seilende ut på båndet, her fungerer det med priority taggs Yessss. Noen få spørsmål i tollen, så var vi klar for å finne minibank, dette var lettere sagt enn gjort, vi måtte tilslutt spør i en informasjons skranke. Vi fikk tak i Yen og var klar for tur videre. Gikk innom JR – Japan Railways billettkontor, hvor vi kjøpte billett med Narita Express til Tokyo. Nede på plattformen fikk vi et godt inntrykk av at alt var meget rent og pent, ikke noe søppel, ingen sneiper, ingen tyggis hverken på perrong eller nede i skinnegangen. Toget til Tokyo var ikke noe hurtigtog, så turen tok en times tid. Vi sjekket inn på Hotel Ryumeikan, som ligger like i nærheten av togstasjonen, rommene er små, men relativt nytt, moderne og bra standard. Dette er/var et rimelig og godt alternativ til godt under 1000 lappen, vi betalte vel omkring 800,- kroner via Hotels.com Vi hadde på forhånd vert litt spent på hvordan formen ville være etter en så lang omvei via Singapore, men det kan jeg si, vi var meget opplagte, begge to. Vi innkvarterte bagasjen på rommene, pliktløp med «å sjekke inn hjemme i Norge» og tok turen ut på byn for å spise middag og drikke litt øl og annet tøysevann før vi la inn årene for dagen, som egentlig hadde vart i over 40 timer. Neste dag våknet jeg frisk og rask selv om tidspunktet var umenneskelig, vi sjekket ut litt før 07:00 Vi Kjøpte med oss noe frokost på veien tilbake mot Tokyo train station. Vi hadde kvelden i forveien kjøpt billetter med Nozomi Shinkansen nr. 15 med avgang 08:10 På dette strekket mot sydlige Japan, er Nozomi den raskeste Shinkansen, den tilbakelegger turen fra Tokyo til Hiroshima på 3 timer og 55 minutter. På dette strekket har du 3 valg av Shinkanser hvor de andre to er Hikary Shinkansen og Kodama Shinkansen, disse to har flere stopp og bruker dermed opptil drøye 2 timer lengre tid på strekningen men de er også rimeligere å reise med, så valget er opp til deg, betal-reis raskt eller spar penger-bruk mer tid, en løsning jeg har stor sans for. Shinkansen er meget punktlig og den så ut til å ha et meget høyt belegg, servicen om bord er meget bra med blant annet salg av mat og drikke, øl inkludert Den Japanske skjønnheten kom regelmessig rundt med salgsvogn, hun bukket høflig flere ganger både når hun kom inn og gikk ut av vognen. Denne damen vi handlet hos bukket og takket i ett sett, både mens hun fant fram varene og tok i mot betaling, ganske morsomt. Da vi ankom Hiroshima, leverte vi kofferter inn på bagasje oppbevaring og tok lokal trikk ned mot Hiroshima atomic bomb dome. Tankene og bilder raste gjennom hodet når jeg sto her å så på Hiroshima Atomic Bomb Dome, det ble meget sterke og gripende inntrykk, en stille stund i en krok for seg selv måtte til før jeg var klar for å fortsatte inn i Peace Memorial Park. Måtte verden aldri oppleve noe lignende igjen. Peace Memorial Park er en minnepark som ligger på nordsiden av en øy i elven, her ligger det også et musé som hadde en gripende utstilling i form av rester av bygningskonstruksjoner, eiendeler og bilder som dokumenterer den grusomme hendelsen og de lidelser befolkningen her i Hiroshima gjennomgikk her 6. august 1945 og i tiden etter. Jeg velge å ikke ta med bilder av dette for det var meget grusomme og gripende sener, men samtidig er det viktig å fortelle historien og ikke minst virkningene av en atom bombe slik de her gjør i form av et muse, men det får andre gjøre. Jeg vil anbefale alle et besøk hit, spesielt dere som er av den yngre garde. Etter en lunsj på en enkel kaffe ble det trikk tilbake til togstasjonen. På holdeplassen ved togstasjonen sto det store mengder av disse, Toyota Crown, som brukes som drosje over hele Japan. Artig å se disse igjen, de har jo vert borte fra gatebilde i Norge i mange år nå.
DEL III Vell tilbake på togstasjonen gikk vi for å hente våre kofferter før vi kjøpte billetter med Nozomi Shinkanse nr 134 og tok turen tilbake mot Kyoto. Det koster jo litt dette... Og avgårde mot Kyoto bar det mens vi slukket tørsten med denne mens rismarker og bebyggelsen for forbi i 300 km/h, virkelig fascinerende. Togene kan være opp til 500 meter lange, med en fart på 300km/h blir relativ fart ved passering av motgående tog 600km/h, en passering var unnagjort gjort på noen få sekund, rått. I Kyoto bodde vi to netter på APA Hotel Kyotoeki-Horikawadori, billig alternativ, nært togstasjonen. Rommene var ufattelig små, kunne ikke bodd lenge på så begrenset plass. Lørdag sto et besøk til Nijo Castle på programmet. Dette er et gammelt keiserpalass/Shogunpalass bygget på 1600 tallet. Gulvet inne i hovedbygningen har innlagt et mekanisk alarmanlegg som lager lyder som en nattergal når du går på det. Det er jernklammer som gnis mot en annen når du går på gulvet som lager lyden. Dette ble gjort for å øke sikkerheten og beskytte at uønskete personer, som for eksempel en Ninja kom på besøk for å ta livet av Shogunen. Området har også et nydelig parkanlegg. Så gikk turen videre til The Golden Pavilion. Det er et Buddhistisk tempel på området, Paviljongen er utvendig belagt med blad gull, anlegget har et tilhørende fantastisk hage- og parkanlegg. Japansk hage arkitektur er en opplevelse å bevege seg rundt i. Noen kvartaler nedfor fant vi en privatdrevet trikk, etter å ha forsket en god stund på det store mysteriet det var å få løst billetter, ble vi omsider klare for avreise, vi fulgte trikken et stykke, turen var utrolig fascinerende - dette kan anbefales. På ettermiddagen spaserte vi rundt i Kyoto sentrum, ved elven var det mange fine og idylliske små gullende rene gater. I gatene i Kyoto møtte vi på disse to små-karene, de var midt i omvøling og drev med skuring av gulv. De så meget forskrekket ut da de fikk øye på oss to blekansikter. Søndag var vi klar for retur til Tokyo, også dette med Nozomi Shinkansen. Da vi kvelden før havnet skikkelig utpå på en lokal bar med plass til 8 gjester, er turen til Tokyo ikke godt dokumentert. Vi traff blant annet på en gjeng atom-folk som viste mye om Halden I Tokyo bodde vi på The B Hotel i Roppongi, det er ikke et sted jeg kan anbefale men det var billig og bare 80 meter til trapp ned mot T-banen så det var sentralt i forhold til kommunikasjon.
Det første vi gjorde mandag, var å besøke Tokyo Tower, været var flott og sikten likeså. På bilde skimtes Haneda i bakgrunnen, så hvor gikk turen videre da mon tro? HANEDA. Haneda er en meget vennlig flyplass for de som liker å se på fly og ta bilder. Resten av dagen ble tilbragt her ute. Fasilitetene på Haneda var bare helt fantastiske, gratis adgang til takterrassene, sittegrupper med tak, uteservering og toalettfasiliteter samt stilig lyssetting når mørket falt på. Lurer på om Avinor i det hele tatt har noe policy for å underbygge fly- og reiseinteressen til passasjerene? Pokermon fly. Og ANA's Dreamliner rulles ut i skumringen. Japan er som mange kjenner til fra før, et kultivert land, Japanere er vant til å følge regler og de er meget høflige. Oppførsel i trafikken kan ikke sammenlignes med enkelte andre Asiatiske land, her er de faktisk mer hensynsfull enn hjemme i Norge. På T-banen i Tokyo er det rent, som alt annet i Japan. Shibuja crossing, bilde tatt fra Starbucks. Shinjuku er et område som absolutt anbefales et besøk, område her er tilsynelatende populært bland Japanerne, utrolig fascinerende sted med mye Neon belysning. Vi spiste også middag på en Koreansk restaurant i Shinjuku, dette var en helt ny opplevelse for meg, rikelig utvalg av Soju som er en Koreansk drikk – livsfarlig... Fantastisk mat som vi grillet på grill i bordet, bildene taler vel for seg. Fredag 28. September er det klart for retur mot Singapore, dette kommer i morgen.
Det var ingen problemer for meg å få champagne før avgang på min forrige flight med Singapore med avgang en gang rundt 09:00. Ble til og med påtvunget mer, så "glasset skulle se fint ut" når flyvertinnen skulle ta bilde av meg. Også enda litt til etterpå. (Det kan jo ha hatt noe å si at jeg satt i F, men...) Vel, sa du i fra?
Det var ingen problem å få Champisen, det var bare et at den ikke sto på brettet når de kom rundt og de ble litt fortumlet, om de hadde glemt å få den med på brettet, det er jo mulig. Har en morgenflight med SIA i C om to uker, så da får jeg sjekke opp hva som er ståa da. Det var ikke nødvendig å gi noen tilbakemelding, alt gikk som smurt
Reisedag Tokyo Singapore, fredag 28. oktober. Vi sjekket ut av hotellet 05:15, tidlig var det men skal en utforske litt er man nødt til det. Vi tok T-banen ned mot Tokyo air terminal i sentrum, hvor vi tok buss ifra ut til Narita. Når det gjaldt retur fra Japan var 777-300ER det soleklare førstevalg, vi hadde derfor billetter med SQ 637 som har avgang 11:10 På Narita surret vi litt rundt, fikk et glimt av flyet vi skulle fly med, og ble ganske tilfreds da vi fikk bekreftet at det var en 777-300 slik som planlagt, dette skulle bli bra, det var 9V-SWJ Innsjekk raskt og greit uten de store begivenheter før det bar i vei utover mot gate 46 for å befare Loungen, greit utvalg av mat og flytende i loungen men ellers var ikke loungen det store, den var nede på bakkeplan uten et eneste vindu verken ut eller inn mot øvrig terminalområde, dermed ble det med en rask øl før vi fant veien opp igjen i terminalen for å kikke på fly å ta bilder. Nøyer meg med dette flotte bilde av Vietnam Airlines Boarding fra gate 46. Da vi var tidlig om bord, ble det tid til både bilder og snakk. Mitt sete 15K Setene på 777-300 er 10cm smalere en på 380, men det er mer en god plass allikevel. Selve løsningen på bordene var bedre enn på A380, noe som gjør det enklere å komme ut av setet med bordet i bruk. Champagne ble servert og bestilling av after departure drink innhentet inn før push back. Singapore Sling på oss begge. Push back 11:10, men ble hengende i laaang kø, da vi omsider kom ut til taxe bane var vi nr 10 i køen, mye trafikk på denne tiden og det meste som tok av før oss samt sto i kø bak oss var Boeing 777. Vi kunne sikkert ha tømt en flaske Champis på all tiden i kø Takeoff var som forventet, en fantastisk musikk fra de to GE-90-115 under take off, det er bare så rått, du verden så bra. På turen mot sørvest klarnet været opp ganske snart etter avgang, vi fikk se et fantastisk skue over den vakre naturen i Japan før vi forlot sørvest kysten med retning mot Taiwan i 36000 ft høyde. Maten var igjen en 5 retter som atter engang startet med Satay som prelude, som starter var detFrensch duck foie gras. Hoved rett ble for min del Roasted beef fillet with red wine glace and shallots, asparagus ragout and potato pancake, som var I standard valget ombord. Biffen var dessverre stekt mer enn det jeg foretrekker. Dessert kom overrumplende på, det ble iskrem og tilslutt ost. Været ble noe urolig da vi nærmet oss Taiwan, dette var utkanten på en Tyfoon som hadde kurs mot Japan. Etter dessert bestilte jeg øl, og vet dere hva, SIA serverer spesial øl om bord, her en Stout. For en øl elsker og hjemme brygger var dette helt fantastiske greier. Da jeg ville ha mer, var det tomt, men karen var løsningsorientert og for fram til First og tømte beholdningen der. Senere måtte han bak på economy å hentet en annen type Stout der – Guinness Stout, å dette vil jeg poengtere, å tilby stout om bord på fly er bra, men når de faktisk også serverer dette i economy må sies å være uvanlig, har aldri sett makan før. Den unge og hyggelig purseren som kom med ølet te oss, kom uoppfordret tilbake noe senere og tilbød nøtter, fantastisk, og vi endte begge opp passe bedugget på dette strekket. Motoren er STOR! Glugger åpne hvor vi sitter… Vi landet på rutetid 17:20 på Changi, raskt gjennom imigration, og da vi kom til bagasjebåndet kom våre kofferter igjen seilende ut på båndet uten noen venting. I tollen sto der ingen toller og turen gikk direkte ned på MRT stasjon hvor vi tok T-bane inn til byn. I Singapore bodde vi på Grand Rendezvous, et kjempe bra hotell for en grei pris på en bra lokasjon i nedre del av Orchard road. Var innom Long bar på Raffles hotell første kveld, jeg drakk en Singapore Sling og en øl, dette kom på den nette sum av 240,- kroner, det føltes som et ran. Da var det mye rimeligere i China town Marina Bay Sands - her vil jeg anbefale å spise middag ute på terrassen i 57 etg Vi prioriterte også en buss tur til Malacca, Malaysia, om bord var 15 stk, hvorav 12 personer var pensjonister fra Australia, vi var som læregutter å regne på denne turen, det gjelder å forberede seg til pensjonsalderen, det nærmer jo seg for hver dag Guiden var tydeligvis meget stolt over veien vi kjørte på, 4-felts motorvei. Hun kunne fortelle at veien gikk fra Singapore og hele veien gjennom Malaysia opp til Thailand. Malacca var en koselig liten by. Foruten oss, svært lite turister å se, slikt liker jeg. Vi hadde en runde i Jurong Birdpark hvor det var ufattelig klamt og varmt. Ellers ble det noe shopping og en dag ved bassenget på hotellet.
Marina Bay Sands er kjent for det spektakulære bassenget, men her ligger det også en bar og restaurant, det er en fantastisk atmosfære på taket her, vi startet med noe øl i baren og avsluttet med middag. Da vi var ferdig tok jeg disse bildene Samme dag vi skulle reise hjem, var vi på en liten visitt til Sentosa Island på formiddagen, her er det blant annet laget kunstige strender. Makaløst. Det kan se ut som om jeg ikke var særlig lysten påå dra hjem til Norge, kunne nok ha tenkt å vert der lenger. Etter middag på Hard Rock Cafe, ble det tur tilbake til hotellet, hente bagasjen og sette kursen mot Changi. Vi ankom Changi litte grann tidlig - på en måde-, nesten litt flaut å si at det var 8 timer til avgang da vi entret innsjekk, men bare ikke spre det rundt ... Kofferter ble ekspedert i skranken for First og Suites Class, det er det nærmeste jeg har vert F eller R Class Så befarte vi publikums siden av T3 før vi styrte mot passkontrollen. Vi trasket så rundt noen deler av flyplassen, hele flyplassen ble det vel, vi gikk fra T3 via T1 og ned til T2, var innom Cacktus takterrasse, fint sted med uteservering men lite egnet spotterplass for de som liker det. Tok oss en øl på veien til T2 og handlet i taxfree på T2 før vi tok Monorail tilbake til T3 hvor turen bar rett i Silver Criss lounge. Her fikk vi oss et vindusbord før turen gikk rett i dusjen, loungen er som tidligere beskrevet, kanonbra, tilgangen til dusj er himmelen. Nystriglet heiv vi oss over boblevannet og vi ble sittende i noen timer her å nippe til boblevann og rødvin. Vi forlot loungen kl 23:00 og med ingen kø i security bar det rett igjennom. Boarding fra gate B4 startet 23:25 som det sto på boarding card, vi klarte ikke å kommeførst ombord denne gang, men ei langt fra siste mann, fant veien til fremre cabin i 380'en hvor vi hadde setene 15D og 15F Champisen kom meget rask på bordet og vi var like raske med å tømme den og be om påfyll. Bestilling på after departure drink ble innhentet, Gin & tonick på meg og Singapore sling på min bror. Servering av drikke Fortsettelse med nøtter og påfølgende 3 retters middag hvor forrett besto av duck foie gras and duck confit som starter, av 4 flighter var dette nå 3 gang det var and på menyen som forrett, hadde vert greit med litt variasjon da... Til hovedrett valgte vi begge Oven Roasted stuffed chickend with wild mushroom Det smakte bedre enn den så ut. MEN med erfaringen vi fikk av de forvalg vi gjorde på turen ned til SIN og videre til NRT så burde vi absolutt ha preordered hovedrett på alle flighter, så til andre som skal fly SIA i C, D eller R, «bruk muligheten Book the Cook». Dessert ble d igjen ost og vin samt jordbær FA på denne flighten så virkelig ut til å ha det travelt, det var full guffe helt til belysningen ble dempet. Fin cabinbelysning Filmene på AVOD systemet var nå oppdatert i forhold til turen ned og der var hele 3 dokumentarer om A388, jeg fikk sett to av disse. Det ble igjen dårlig med søvn for min del, lå lenge å «sløvet» men jeg fikk nå slappet av. Kjøpte meg denne modellen, meget bra og detaljert modell med hjul som rullet og vifter som går rundt. Det ble ny pynt til kontoret, ja jeg velger vel ikke direkte å ha den på kontoret men det er liksom litt enklere enn å ha den der enn hjemme. Til frokost ble det oppstart med frisk frukt Fortsatte med yoghurt, før jeg tok meg til hovedretten som var noe som het: Baked Crepe with Scrambled egg and Chives, Chicken sausage, tomato and Potatoes, det smakte nå bra.
Vi hadde mye motvind på turen oppover mot Frankfurt og dette medførte en god halvtimes forsinkelse, men siden vi hadde flust med timer transfer i FRA gjorde det ingenting. I Frankfurt parkerte vi på B Terminal, vi startet den lange og kronglete ferden gjennom emigration og toll før vi gikk bort Senator Loungen i A Terminalen. Loungen her var overfylt, lang kø på dassen, nei å nei LH, dette var meget dårlig – (dette er kraftig forbedret nå). Vi klarte etter en stund å få gode stoler å sitte i fikk oss noe vestlig mat, det bedret situasjonen noe, så fikk vi ta farvel til 9V-SKA da den fortsatte ferden mot JFK Vi gikk forholdsvis tidlig tilbake til «gangen» ut til B Terminalen hvor Stavanger flyet går ifra. Da vi sitter der og venter ser min bror bedrøvet og slukøret ned i gulvet og sier «faen, når en er på vei hjem er det som om hele turen punkterer når en ankommer Frankfurt» Godt beskrevet synes jeg! Det ble boarding og påfølgende busstur til fjernparkering hvor D-ACPF sto parkert. Mye folk på Business Class på denne flighten opp til SVG. God lunch ble servert. Månen observeres også på turen nordover mot SVG. Her landkjenning ved Sokndal Vi landet fra nord og fikk et glimt av kontoret mitt og flymuseet på Sola like før landing. Singapore Airlines innfrir de fleste forventningene mine, usedvanlig komfortabel cabin, for det meste meget god mat. I de ordinære menyene har SIA 3 valg av hovedrett, mot 4 hos Thai - sist jeg fløy med dem i Biz da, men i Book the cook har du flere valg enn på mange restauranter. Jeg kan på det sterkeste anbefale å benytte deg av SIA`s tilbud «Book the cook» Når det gjelder den fremre cabinen på 380èn til SIA, så vil jeg ikke anbefale denne, her var mye bråk fra galley som ligger rett bak, bråk som vi ikke hørte noe til da vi satt bak på rad 25. FA’er hyggelig og etter min mening gir smilende Singapore Girls en ekstra god stemning, noe en viss Fred Olsen turte å lire av seg på TV for 15-20 år siden, noe som medførte «noe støy» Her er video av turen nedover: Det var alt for denne gang, om en uke er jeg ute på nytt maraton, det blir vel en liten rapport fra den og tenker jeg. Takk for at du gadd å lese/se bilder
Jeg må si at jeg aldri har sovet så godt som jeg gjorde i disse setene på SQ352 SIN-CPH. Mye bedre enn på LH F, kan være at det var noe med døgnrytmen min, men som sagt min beste søvn på fly har jeg hatt i SQ C.
