Hvordan å få KLM-hus ved bruk av Eurobonuspoeng - en liten guide. (Reisebrev Montreal)

Høstferien i Tokyo med ANA F ble noe heeeeelt annet. Japan har ikke åpnet opp for turister enda, og et veldig sterkt behov for å reise ‘langt men trygt og relativt enkelt’ gjorde at turen ble byttet fra øst til vest. Canada ér åpen for turisme, krever ingen karantene ved hjemkomst og krever ei heller ikke all verdens papirarbeid for å komme inn.
Destinasjon i Canada ble bestemt av tilgjengelighet på våres mulige reisedatoer, og en hyggelig Svenske på CT telefonen hjalp å finne billetter til Montreal!
Reisen skulle foregå med Air Canada i signature class på vei ut, og TAP sin A321LR på vei hjem.
Riktig, det får man ingen KLM hus av…
Man får dessuten kun ett hus per passasjer per tur i intercontinental business, og det er de rimelig strenge på har jeg skjønt. Reisefølget besto av 2 personer.

Jeg har hatt gullkort i KLM systemet en del år, men har aldri klart å få kloa i slike hus før. Det er en del av forklaringen hvorfor fangsten ble 4.

Men sa jeg ikke at reiseruten var med Air Canada? Joda… det var planen. Ting gikk ikke etter planen og SAS ordnet opp på en god og overraskende måte.

Turen startet i Trondheim, reiste til Oslo kvelden før og spiste en bedre middag på Grilleriet. En koffert ble sjekket inn hele veien til YUL, men det var ikke mulig å sjekke inn oss selv lenger enn til Oslo.
Ferden videre fra Oslo skulle gå til London, for å deretter reise med Air Canada til Montreal.

Etter ankomst på Gardermoen spurte vi i SAS skanken om de kunne sjekke oss inn for å unngå å måtte stå opp grytidlig men nei, det ville de ikke, møt opp to timer før var beskjeden.
Ikke en artig beskjed for et B-menneske med en flytur med avgang ca kl 8. Møte opp kl6, ajaj.
Men det er nå det vi gjorde neste morgen, noe som skulle vise seg å være temmelig forgjeves.

 

Jeg drakk opp geneveren inni og kastet husene da vi flyttet i leilighet ...

God tur i Canada, det er et spennende land og kanskje bedre å reise i enn USA.
Bare synd at de lager så mye surr i grensekontrollen.

 

Det er et samlermarked for de i Nederland, sikkert en del folk som vil rive seg i håret av det du har gjort.

Takk takk! kommer tilbake med hvordan resten av reisen har gått, inkludert ‘documents please’ opplegget underveis.
Men først: finne en plass med skikkelig kaffe!

 

Kan si jeg liker tonen i dette reisebrevet. Keep it up!

 

Gleder meg!

 

Spenningen er til å ta og føle på!

 

OK, turen fra Trondheim først:
Hadde sjekket inn online til Oslo.
Blippet strekkode på en maskin og den spyttet ut en bagasjelapp hele veien frem til YUL, ikke verst bare det!
Hadde lyst å få ordnet videre innsjekk allerede på TRD, men det var en diger kø ved SAS skranken, så droppet det og tenkte å få ordnet det i Oslo etter landing. Hvordan det gikk står i første innlegg, og regner med vi ville fått omtrent samme svar på TRD.

Boarding startet før 9 min før avgang, så det ble litt forsinkelse.

Null priority, alle ville (og kunne) bare peise frem uansett status eller setenr.
Unntaket var de med ungdomsbilletter, de var det massevis av opplyste bakkepersonalet om, alle ville få rødt lys om de skulle prøve seg… men de la til at når alle som har vanlige billetter har kommet gjennom at hun da opphever sperren og da kan de gå gjennom uten ID sjekk, for det ville tatt for lang tid.
Elegant løst.


Flyet var Steinar viking, et 737-700 fly med takboks. Bra wifi, streamet radio hele veien.

Servering:
Lunken carlsberg, mikkeler hadde de ikke.
Gode cashew, og en varm smoothie.
Jeg var omtrent like lunkent til serveringen som pilsen, men det er tross alt bedre enn ingenting. Ikke helt standarden men bør prøve å sikte på som selskap.


Grilleriet leverte! 1kr for 2x2 retter kan man ikke klage på (takk amex!) men det hadde ikke gjort meg noe å måtte betalt fullpris, verdt hver krone.

Comfort på Østbanehallen, rom 2202, fint rom, relativt lite men helt nytt. Mer enn bra nok for koffertparkering, 5 timers søvn og en dusj.

Flytog 0540, og fikk hjelp til innsjekk i SAS skranken, fordelingen var 3 business/gold og 4 til go, god fordeling det, det gikk unna. Trivelig ansatt i skranken som sjekket om vi hadde det som trengs, men sjekket ikke så supernøye. Vi hadde ordnet alt oversiktlig i en perm og ting var lett å sjekke. Hun opplyste at hun var litt lei av å stille ‘tusen spørsmål’ til alle. Det skjønner jeg.
Vi fikk billetter hele veien, YUL via LHR, sas plus først, videre med Air Canada signature class.

Ville prøve OSL lounge, siden jeg nå har tilgang gjennom Amex.
OSL lounge premiumdelen er stengt og det ble beklaget. Enkel frokost med bobler ble inntatt.



Teit med flyinfo på skjermene i loungen som viser alt med unntak av sas. Upraktisk når man har et forsinket fly… noe som ble tilfellet.

Fikk sms der det sto at ‘ny info’ kommer 0810, et kvarter etter planlagt avgang. Sas app påstår ‘new departure time 0810’. Så for å være på den sikre siden har vi beveget oss mot gaten, er uansett begrenset hva man ønsker å spise og drikke så tidlig på dagen.

utvalget på OSL lounge:




folketomt var det, deilig og rolig. Men det var tross alt tidlig på dage, det må jeg vel ha nevnt


…to be continued….

 

Ble visst knot med bildene, ikke bare enkelt på mobil dette…

 

God tur, gleder meg til å høre hvordan KLM leverer foran gardinen

 

For oss som bare leser er dette som en god spenningsroman. Forfatteren derimot synes kanskje at noe av spenningen helst kunne vært unngått?
God tur, måtte den bli like vellykket som reisebrevet så langt.

 

Takk for at dere tok dere tid til Fly & Øl Montreal og stooor takk for påfyll av snus Hyggelig å møte dere. God tur videre!

 

Spennende med reisebrev! Veldig bra sp langt Vi fikk 4 eller 5 hus på strekningen DPS-SIN. Reisefølget ble perlevenner med de nederlandske tantene og fikk 2 eller 3 pent innpakkede hus i hånda på vei ut av flyet, i tillegg til de 2 vi allerede hadde fått underveis Så det er tydeligvis en måte å gjøre det på. Spent på hvordan dere fikk det til!

 

Ny info 0810 var beskjeden om ny info kl0820.
Kl 0820 var nye info at det skulle komme ny info kl0830…
Jeg begynte å lete litt etter alternative flighter for å ha ruta klar dersom alt skulle gå ad undas, i *A, selvfølgelig.
Så kom en beskjed på PA anlegget, det er tekniske problemer og de prøver å fikse det, så snart som mulig selvfølgelig, men det ble også nevnt at det er ingen reservefly å ta av, så dersom de ikke kan fikse problemet blir det kansellering.
Jeg begynte litt sammenligning av produkter og ruter, Air Canada fra Brussel var mulig, LOT fra WAW også, samt noen alternativ med et hopp via USA, som ikke går pga manglende mulighet til å krysse grensen.

Etterhvert kom beskjeden via PA at flyet var kansellert, og at det allerede jobbes med ombooking, følg med på epost og SMS. Det ble også nevnt at de i skranken ved gaten ikke kan hjelpe til med ombooking.
«Selvfølgelig» ble det en del folk ved skranken som alle hver for seg måtte få denne beskjeden en gang til… og det ble en kø ved skranken, forstå det den som kan.

Uansett, ingen vits å bli værende ved gaten, så vi prøvde å komme oss til loungen igjen.

Det er mye knot med å komme seg ut av non-Schengen! Assistanseknappen ved utgangen er visst kun til pynt (eller så må man trykke flere enn 5 ganger på 10 minutt…)
Noen begynte å hamre litt på Tolldørene og etterhvert kom det en toller ut. Hun ble med tilbake til gaten der de etterhvert låste opp slik at vi kunne gå ut via «andre etg».
Folket i sikkerhetsjekken ved transit ville ikke la oss gå gjennom der, så da ble det tilbake til start, landside.

På ferden ut plinget det i mobilen og til min store overraskelse ble vi ombooket via AMS, med KLM! Nedgradering til eco OSL-AMS, men business AMS-YUL. Ankomst bare litt forsinket, under to timer senere enn planlagt. KLM har 2-2-2 business på sin a330 og det så ut til at det ikke blir tid til lounge i AMS, menmen, vi kommer oss av gårde!

Først en runde med SAS helpdesk i avgangshallen som henviste oss videre til SAS innsjekk, ja for en KLM flight.

Det var 2 businesskranker og 3 eco. Køen på eco forsvant fortløpende men businesskøen økte på. En bakkeansatt på business ble behandlet veldig dårlig av en kjeftende passasjer, noe som så ut til å prege henne veldig. Denne skranken ble stengt etter roperten endelig forsvant, tipper hun måtte roe seg litt ned. Det er jo ikke hennes feil uansett hva problemet måtte ha vært, skjønner ikke folk som tror at de kan oppnå noe med å bli sint og ufin mot de som jobber i et serviceyrke.
Har imens stått i kø minst et kvarter, den andre skranken rikker ikke på seg.
Valgte å stille meg i ecokø mens fruen sto igjen på business.
Joda, jeg kom frem først. Dette kan lett forbedres. Om ecopersonalet bare hadde fulgt med litt og vinket inn folk fra business hadde begge køene gått unna fortere. Her er det forbedringspotensiale. Men vi hadde nesten to timer til neste flyet skulle gå så det var null stress.

Vi måtte vise frem koffertlappen, og det kunne bekreftes at omlabeling skulle bli ordnet ‘nede’. Vi skulle få se kofferten igjen i YUL, ingen re-innsjekk. Deilig det.
Vi måtte vise frem alle papirer på vaksineringsstatus osv på nytt og denne gangen ble alt saumfaret grundig.

Skypriority tag på boardingkortet.
Boardingkortet ga tilgang til fasttrack i security på OSL, selv om legget ut av landet var på eco. Kjekt det.

Skrittelleren har allerede bikket 8000 før kl1000, sjelden kost.
Ventetelleren sto på ganske mye etterhvert…

Siden utvalget på OSL lounge var litt laber bar det til SAS, der vi blippet oss inn med det opprinnelige boardingkortet.
Motsatt problem fra OSL lounge, i SAS loungen vises ikke KLM… SAS gold avd er bedre enn OSL ‘vanlig’.

https://mobimatter.com/travel-esim/america/globalesim-most-popular-2-gb-esim ble kjøpt etter anbefaling fra @indahla

Supersimpel installasjon! Anbefales!

Etter litt mer venting tok vi turen til E2.
Boardingkat 4, null prioritet som del av de uvaskede. De håndhever boarding group 1-2 og sender aktivt folk bort om de ikke er det. SAS, hører dere!?


Det er minst 4 (av 8) ledige plasser i C, så de kunne ha plassert oss der. Uansett, vi kommer oss av gårde.

Ellers er det rimelig fullt på flyet.


God beinplass på e190. Servering var brødskiver med noe gugge på, var ikke sulten så tok ikke. Kaffe og vann var bra nok nå. Kunne ha valgt vin eller øl også, men hadde ikke lyst på det. Servering, selv baki, er gratis.








Home sweet (forhenværende) home!

Dere ser stedet Wormer på bildet, det var bare helt tilfeldig at jeg tok at bilde av huset til en venn, det fant jeg ut i etterkant da jeg sendte bildet som et hei via en felles vennegruppe i whatsapp og fikk det tilbake med en ring rundt tilfeldigheter.

Snart på bakken.

 

Helledussen. For en start!

 

Det er ikke helt over enda…


Turen fra flyet gikk med buss, noe som er greit, for å gå fra (typisk ytterenden av) B til F er ganske langt. Med buss havner man midt i indrefileten.

Men du verden, for en svinekjøring! Måtte holde meg godt fast for å unngå å bikke.


Vel inne i terminal satt vi kurs til passkontroll, meget kort kø, 3-4 stykk foran oss bare. Med Nederlansk pass er jeg egentlig på ‘feil side’ i forhold til normalen (passkontroll landside, ikke airside som meg nå), men så fort jeg forklarte at jeg bor i Norge var alt OK. Vi ble ønsket god tur videre.

Etter passkontrollen sjekket jeg skjermene for å se om det kanskje hadde vært en endring på planlagt avgang.

Det viste seg at jeg hadde lest boardingkortet litt feil, det ER tid til loungen! Såvidt, men det er bedre enn ikke i det hele tatt.


Lounge 52 hadde jeg ikke besøkt før, inngangen er fin med alle små hus.



Fikk ikke tatt så mange bilder, men det er svær!



Alle fasiliteter er på plass, en betjent bar, vann og kaffestasjoner flere steder, en ‘halvveis’ buffetløsning (peke på og noen putter det på fat for deg, sikker covidrelatert) med flere typer varm mat. Spiste ingenting her. Tok meg tid til en GT (servert i barnestørrelse, men OK) og litt småsnacks.



På vei ut gikk vi feil og oppdaget en helt egen ganske stor restaurant på etasjen over, denne var covidstengt sto det i døren og det var en stor bar med utsikt over tarmac, som var åpen.



Men, ikke tid til dette, så det ble kurs mot gaten. Gaten var like ved loungen.

Ankom F2 etter noen titalls meter gåing og så «gate closed»!? Whut?

Har jeg tolket boardingkortet feil likevel? Etter å ha hatt noen hundre boardingkort å lese i løpet av min reisekarriere burde jeg jo kunne dette?

 

Du skal få slippe å vente


Valgte å gå mot en skjerm for å se om kanskje gaten hadde blitt endret.

Det sto en del sperrebånd og plexiglassvegger rundt området i nærheten av F2, påskreved ‘covid document check’ eller noe som ligner sterkt på det. En ansatt la merke til at jeg så litt forvirret ut på vei til skjermen og vinket meg inn. Joda, F2 er satt av for dokumentkontroll, det var visst mange som får seg et lite støkk av å se gate closed.

Papirene ble grundig sjekket og fikk et klistermerke på passet.

Han opplyste at flyet står klar ved F6. Phew.




Tuslet bort og boarding skulle ifølge skjermen starte om et minutt. De holdte allerede på å få inn pax i rullestol.

Tydelig merket ‘boarding group 1’ (som vi var denne gangen) og folk som så ut til å ville starte køen der ble flere ganger aktivt bedt om å pelle seg unna hvis de ikke hadde group 1 å vise.


Boarding startet, jeg fikk en litt småsnerpete ‘kun gruppe 1, du har 4’, som jeg svarte på at nei, jeg har gruppe 1, les riktig linje. Fikk en kort beklagelse og ble ønsket velkommen.


To broer var koblet på, en for rad 1-5 og en til resten.

En hyggelig KLM dame ønsket velkommen ombord og viste st 9a er inn til høyre. Ja, fint, men vi sitter på rad 5. Begynner å lure på om de ikke er så vant til transitpassasjerer med to flygninger på et boardingkort?


Fant setene våres og like etter kom en hyggelig fyr med to glass champagne. Ferien er nå virkelig i gang!



Det er noe spesielt med en pre takeoff drink, da vét man at de neste timene antakelig blir ganske så behagelige.
Spenningen er borte! Siste hinder er om Canada er enige i all papirarbeid og slikt, samt om de reagerer på at arrivecan info ikke stemmer med faktisk flyging. Men det får være noe vi finner ut av senere. Nytelsestid nå!

 

Ser helt nydelig ut! Liker champisglassene til KLM veldig godt. Og resten av servicet også for den saks skyld.

 

Ei tilsynelatande erfaren dame i innsjekkingsskranken hos Lufthansa på Frankfurt fekk nærmast hakeslepp då ho såg at eg hadde fire flygingar internt i Europa (les: til Aust-Finnmark). Hakesleppet vart ikkje mindre då eg sa at siste flyginga hadde ei rutetid på 15 minutt...

Takk for at du deler reisebrev med oss og god tur vidare!

 

KLM har en grei amenity kit med standardting oppi. Fruen lurer på hvor tilfeldig det er at mappa mi har Nederlandsk flagg og hennes noe som ligner på det Norske flagget.

Selve stolen er behagelig men det mangler oppbevaringsplass.

Entertainmentsystemet hadde en del filmer jeg ikke hadde sett, men det er på ingen måte en pekepinn på hvor bra utvalget er. Klarte uansett å sovne etter en halvtime i en film og våknet til rulleteksten.


Personalet var supertrivelig, både ‘vår’ flight attendant samt ei som virket å være sjefen hans.


Maten var god, drikkevogna var på plass før man rakk å tenke på at man kanskje kunne ha lyst på noe mer. Men, stort men, gnien på å servere mer enn en ting om gangen. Spurte om å få smake vi side om side men det gikk ikke gjennom. Tempoet derimot var høy, så vinen jeg ville smake på var i glasset få sekund etter at jeg tok siste slurk av første. Synes likevel det er forbedringspotensiale der.


Det var en rolig, luftig og fresh kabine, ca 20 av 30 seter var tatt.


Hoverpurser (får kalle henne det) kom inn for å slå av en prat med mannen foran oss, tydeligvis en god kunde, overhørte at han hadde 34 KLM hus allerede. Husker ikke hva det var men hun sa etter eller annet litt høylytt og både jeg og fruen fniste litt.

Da rettet hun oppmerksomheten mot oss og lurte på hva som var så artig, jo henne.

Kom så litt i snakk om hvordan vi havnet på akkurat denne flighten, helt uplanlagt og at jeg gleder meg til å endelig få et hus. Har tross alt hatt gullkort hos KLM en del år, men hadde til gode å få tak i et hus, at jeg nå har gull i SAS og at sannsynligheten for å fly KLM er lav pga blant annet bedriftspolicy.

Hun kunne stolt fortelle om at hus 102 ble lansert i går og at de har det ombord, så det var bare å glede seg til senere. Snakket litt mer om løst og fast, trivelig dame.


Etter en halvtime kom hun med et hus nr 102 og sa ‘ikke fortell at du allerede har fått denne når vi kommer senere’.

Tid gikk… en stund før landing kun hun tilbake med et brett med hus, nr 102 og tre andre. Hun satt 102 litt bakover og sa denne har dere allerede, hvorpå jeg svarte at nei, ifølge henne selv har vi det ikke…

Men greit, 3 hus og fikk velge to, fruen ble spurt hvilke to som var finest. «Alle er finest!» var en spontan reaksjon. Værsågod, vi fikk 3 til

Herlig!


-laster opp bilder når jeg kommer hjem-