April, 2016. 0525. Alarm ringer. E-postvarsel. Lynsalg. Star Alliance. ATL, MSP, DTW, SLC, SEA. 0600. Vinterferie 2017. OSL-FRA-SEA T/R. Business. Klok av skade. Dobbeltsjekk destinasjon, pris, datoer. Sjekk igjen. Book. Totalt 6138,- Ka-ching. Førstereis Lufthansa Long-haul. Førstereis Canada. Bucket list. Check. SAS Business Lounge, Oslo Lufthavn Gardermoen OSL-FRA, Lufthansa, A320 (sete 3A) Lufthansa Business Lounge, Frankfurt Airport (A-gates) FRA-SEA, Lufthansa, B747 (sete 2C) Warwick Seattle, Seattle King Street Station, Seattle-Pacific Central Station, Vancouver, Amtrak Cascades, EMD F59PH Ramada Vancouver Downtown, Vancouver Pacific Central Station, Vancouver-King Street Station, Seattle, Amtrak Cascades, EMD F59PH Ramada SeaTac Airport, Seattle Club International Business Lounge, Seattle Tacoma International Airport SEA-FRA, Lufthansa, B747 (sete 84C) Lufthansa Business Lounge, Frankfurt Airport (C-gates) FRA-OSL, Lufthansa, A321 (sete 2C) Seattle, Washington. Vancouver, British Colombia. The Great Pacific. Fly. Tog. Byer. Landskap. Mat. Drikke. Klar. Kjør.
En riktig god tur ønskes! Registrerer at du tester både å sitte fremme i nesa på 747 samt på upper deck på vei hjem igjen...blir artig å høre hva du foretrakk. Det virker som mange foretrekker/anbefaler upper deck, men det er vel ikke uten grunn at 747-8 med F kabin har denne helt fremme i nesen? Testes noen hoteller underveis eller har du med sovepose @Herlov ?
Takk! Både nese og upper deck skal under lupen. Ja, du sier noe. Hoteller har jeg helt glemt. Haha. Jeg får oppdatere. I ettertid ser jeg at jeg muligens var litt for gjerrig når jeg booket hotell i Vancouver, men det får stå sin prøve.
God tur. F klasse foran er jo supert nok, men det er lenge siden jeg opplevde. Business så langt fremme har jeg kanskje aldri reist i. Ellers foretrekker også jeg upper deck. Dette blir bra.
Riktig god tur. Blir vel litt rart å gå til høyre når du kommer opp trappen på OSL, men regner med du overlever i SAS loungen også ?
Dette blir spennende å følge med på, reiser nesten samme rute om noen måneder, riktignok ut med AC fra FRA, men retur med Amtrak Cascades og SEA-FRA med LH B747. Registrerer dog at prislappen på min tur ble laaaangt høyere...
LH, LX og de andre *A-selskapene som solgte billetter til denne prisen kom aldri med noen uttalelse om disse billettene, såvidt jeg husker. Var kjedelig å ikke ha mulighet til å hive seg på hvertfall. Det var til random destinasjoner i USA, SLC, DEN, SEA osv.
Ramada i Downtown Vancouver har naa en utmerket beliggenhet, paa hjoernet av Granville og Davie - et omraade som absolutt er "up and coming" - du har et par kvartaler ned Yaletown (den "nye" hippe delen av Vancouver) gaar du ned Davie til Mainland, ta til venstre og du er midt i smoeroeyet. Til lunsj start med Yaletown Brewing Company - typisk Pacific Northwest Pub med brukbart eget brygget oel og Pub-Grub. Her finner du allverdens resturanter og supert uteliv. Bestill bord i weekendene. Det andre omraadet du boer faa med deg er Gastown, med det samme utvalget av mindre resturanter, kanskje litt mer Gruneloekka enn Aker Brygge (Yaletown er litt Aker Brygge rent arketektonisk ). Mat er rett ut fantastisk i Vancouver(vi bodde i 6 aar rett syd for grensen saa vi hadde 45 minutter til downtown Vancouver og var der omtrent vaer eneste weekend). En herlig smeltedigel av utmerkede lokale raavarer fusjonert med en mengde kulturer.
Takk så mye! Hehe, ja du sier noe. Helt uvant er det ikke! Takk så mye. Hehe. Her må man følge med i timen! Det var et planlagt stunt fra JV-kameratene i A+. Neste kan komme i morgen eller om ti år. Ja, jeg var igrunn veldig fornøyd med den prisen. Takk! Tusen takk for meget bra tips! Jeg gleder meg.
Fredrikstad Hmmrff. Ble dere bekymret for at jeg skulle skrive hele reisebrevet i stikkord nå? Nei, fortvil ikke. Såpass lat er jeg ikke. Det er ganske underlig hvordan jeg gang på gang ender opp på de tidligste avgangene fra Gardermoen. Merkelig nok virker det som en veldig effektiv og god idé når jeg sitter i sofaen og booker. Når selve avreisedagen nærmer seg, og jeg må erkjenne at 0230-avgangen fra Fredrikstad bussterminal er den eneste fornuftige måte å komme seg tidsnok til flyplassen på, virker det ikke lenger som noen god idé. På buss fikk jeg selskap av en håndfull mennesker, som sannsynligvis hadde tenkt noe av det samme. Sove på bussen? Nei, det har jeg aldri klart. Aldri. Oslo Lufthavn Gardermoen 0435 troppet jeg opp i avgangshallen. Lys våken og klar for nye eventyr. Jeg registrerte at SAS’ innsjekk hadde flyttet noen meter vestover, på motsatt side av Samson enn tidligere. På innsjekk var det relativt folketomt, og det tok ikke mange minuttene før herremannen hadde tastet inn min nye oppholdsadresse i USA. Sikkerhetskontrollen klokken 0445 er en rimelig kurant affære. Helt riktig. Jeg gled gjennom som en varm kniv gjennom smør. Som kjent åpner ikke SAS sine lounger før 0510, og jeg fikk derfor en anledning til å titte meg litt rundt. Det er mye som skjer på Gardermoen for tiden. Hver gang jeg er innom er det alltid noe nytt å se. Nye serveringssteder og butikker popper opp på hvert hjørne. Det gjenstår fortsatt en del, men foreløpig synes jeg det ser meget lovende ut. For meg virker det som om de har klart å videreføre den høye estetiske kvaliteten på Gardermoen. Bare se på profilering av butikker og serveringssteder, for eksempel. Hvor mange flyplasser er det som har en egen, felles designmanual, som forhindrer standardskilting på alle kjedene? Ikke noen, som jeg kan huske. Folk liker å klage på at Gardermoen er ditt og datt, men man blir ikke profet i eget land. Jeg synes Gardermoen er meget bra på de fleste punkter (med unntak av transfer innen-/utenriks, men det har ikke noe med selve flyplassen å gjøre). Mens jeg surret rundt og ventet på at loungen skulle åpne gikk jeg tydeligvis i veien for et filmcrew. Så jeg ble jaget avgårde. Makan. Styggtidlig.
SAS Business Lounge, Oslo Lufthavn Gardermoen Det har blitt mye Oneworld det siste året. Faktisk såpass mye at jeg 31. januar ble degradert til Eurobonus Silver. Nå som jeg er ute av det gode selskap ble jeg henvist til SAS Business Lounge. Fram til jeg er tilbake fra Auckland i juli i alle fall. Som det snakkes om i andre tråder her på forumet, er det ikke enorme forskjeller mellom SAS Business Lounge og SAS Gold Lounge. I alle fall ikke til frokost. Jeg kan imidlertid melde om at det fantastiske grovbrødet de har er forbeholdt Star Gold. Det var ganske stille denne grytidlige morgenen, men noen masete unger gjorde hva de kunne for å bryte stillheten. Mange, inkludert meg selv, har sagt og skrevet mye om de nye SAS-loungene på Gardermoen, så jeg fatter meg i korthet denne gangen. Det ble et par tjukke skiver surdeigsbrød og en espresso akkompagnert av DN Fredag, før jeg tuslet bort til gate E14.
Gate E14 E-/F-piren er fortsatt preget av byggearbeider, og jeg ser virkelig fram til grensekontrollen er flyttet mot vest. Det virker usannsynlig at det er noe som skal ferdigstilles samtidig med den offisielle åpningen av pir Nord 27. april. Det drøyer nok til minimum over sommeren. Da kan man kanskje ta seg en tur med BA eller Qatar uten å føle seg som en av tusen sild i en tønne helt der ute i øst. En av de få fordelene med tidlige avganger er at som regel blir tildelt et fly som er på nattstopp, og det reduserer risikoen for forsinkelser ganske betydelig. Lufthansa sin A320 hadde overnattet og var klar for avgang. Komplikasjoner av noe slag i gate (overbooking?) medførte at vi kom sent i gang med boarding, men heldigvis hadde jeg ikke spesielt dårlig tid i Frankfurt, så jeg tok det relativt med ro. Lufthansa 865 Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) – Frankfurt Airport (FRA) Fredag 17. februar Avgang (rute): 0625 Ankomst (rute): 0840 Flytid (rute): 02:15 Flytype: Airbus A320-200neo Sete: 3A (business) Før november 2016 hadde jeg faktisk aldri satt mine bein i et Lufthansa-fly. Nå var det plutselig min femte flyvning i løpet av tre måneder. Et belegg på 99 % denne dagen. Tre rader, dvs. 12 seter, business. 11 av 12 seter var opptatt. Det eneste ledige var 3C. Ja, man kan si mye om Eurobonus Silver, men noen goder fører det tross alt med seg. Deilig. Lufthansa sin business-klasse Intra-Europa består av ordinære seter med blokkert midtsete, som jo er normen blant de større nettverksselskapene i denne delen av verden. Helt greit for en tur på halvannen time. To godt voksne, tyske fruer voktet fremre del av kabinen denne dagen. Vi tok av ca. 45 minutter etter blokktid, etter en kjapp tur innom avisning. SGS’ avisningsbiler er så vanvittig tøffe. Fortsettelse følger pga. stort antall bilder ...
Fortsettelse Lufthansa 865. Frokost ble servert og bestod av én skive spekespinke, én skive gulost, én dæsj smøreost og et lite glass med syltetøy servert sammen med varme rundstykker. I tillegg et liten skål med gresk youghurt og syltetøy. Ingen dessert. Ingen varme/kalde kluter, hvis man ser bort i fra ferdigpakkede våtserviettene som fulgt med matbrettet. Ganske trist, men det bemerket jeg også i mitt reisebrev fra Lufthansa Business Class i november på vei til Tokyo og Seoul. Ingenting å skrive hjem om. Jeg antar at de forutsetter at folk tar seg noe i loungen og ikke er spesielt sultne. Hvis det betyr at de investerer litt ekstra i mattilbudet i loungene, så er det greit for meg. Jeg hadde egentlig spist meg mett hos SAS før flygningen, men smakte for å være høflig. Rett etter utdeling av matbrettet kom drikkevognen på første runde. Jeg ba om en kaffe og et glass Cola Zero for å markere starten på helga. Runde nummer to med drikkevogna kom rett i etterkant, hvor jeg ba om en kopp te. Kaffe-/tekoppene hos Lufthansa er egentlig ganske triste. Veldig basic, men det er min mening. Ellers var det ikke mye veldig mye å si om dagens første flygning, mellom Oslo og Frankfurt. Jeg lente meg tilbake og nøt stillheten. Plutselig oppdaget jeg et par svære sko stikkende ut av nabosetet. Vantro konstaterte jeg at første rad på økonomi forsøkte å tilegne seg noe av friheten av å reise på business. Jeg ba om pursers oppmerksomhet og instruerte henne … Nei, det gjorde jeg ikke. Men er dette god praksis? #passengershaming Faktisk synes jeg, med min begrensede erfaring på fem flyvninger, at crewet hos Luftie er ganske så solid. Imøtekommende, passe formelle, smilende, erfarne og stabile. Tommel opp fra unge Herlov. Så får vi se om de resterende tre flyvningene denne turen endrer på dette inntrykket. Finnes det egentlig noe bedre enn å sitte i 30 000 fot, bekymringsfri, med et glass drikke og nyte soloppgangen? Jeg er usikker. Jeg tror faktisk ikke det. Vi landet noen ubetydelige minutter etter rutetid. Ved ankomst Frankfurt ble vi henvist til fjernparkering. Så fjernt som det er mulig å komme virket det som. Ved cargo. Det ble også fjernpark på vei til Milano i romjula, faktisk. Tilfeldig? Det virker tross alt ikke som om det benyttes fjernparkering i altfor stort omfang i Frankfurt. Bussen fraktet oss til sentralområdet i Terminal 1, hvorpå jeg måtte traske de x antall hundre meterne tilbake til Terminal 1Z. Jeg hadde fortsatt greit med tid, så jeg svettet ikke, men det er tungvint å ta heis ned til den underjordiske gangen mellom B-gates og A-/Z-gates, så heis opp igjen. Heldigvis slapp jeg ny sikkerhetskontroll, noe som var en glede!
Lufthansa Business Lounge (A-gates), Frankfurt Airport Etter buss-sightseeing rundt halve flyplassen og en ganske bra fottur fra 1B til 1A/Z ble det ikke veldig mye tid igjen til loungebesøk. Ved ankomst Lufthansa Business Lounge ca. 0910 var det ganske dyrehage. Smekk fullt. Det var ikke tid eller anledning til noe særlig med bilder, men loungen er designmessig prikk lik alle andre Luftie-lounger på FRA/MUC, inkludert de jeg besøkte i november og i desember. Tidligere gikk jeg innom Senator-loungene, men denne gang var jeg forvist til Business-loungen. Mattilbudet virket noe redusert. Kun eggerøre og kaldt pålegg som tilbehør til varme rundstykker. Etter 20 minutter hastet jeg videre til gjennom to dokumentkontroller til Z-gates, som er forbeholdt de virkelig store fuglene hos Lufthansa. A380’er og B747’er på rekke og rad. Fantastisk. Som kjent, jeg liker å være ute i god tid. 0945 startet boarding.
Lufthansa 490 Frankfurt Airport (FRA) – Seattle-Tacoma International Airport (SEA) Fredag 17. februar Avgang (rute): 1030 Ankomst (rute): 1150 Flytid (rute): 10:20 Flytype: Boeing 747-400 Sete: 2C (business) Ved ankomst fartøy ble jeg hilst velkommen av purser og henvist til første venstre. Sete 2C var mitt for dagen. Jeg entret dronningens nese. Business-delen av Lufthansa sin B747-400 er delt i tre. To deler i fremre del av første etasje og tredje del i andre etasje. På turen fra Frankfurt til Seattle hadde jeg bestemt meg for å teste nesepartiet. Sist jeg ganske jeg i nesa på en B747 var jeg alene i First-kabinen til Asiana på vei fra Seoul til Frankfurt. Herlig. Jeg hadde senket forventningene noe denne gang. Lufthansa sverger til syv business-seter i normalbredde på B747. Fire (delvis fem) i nesa grunnet smalere flykropp enn en normal widebody-kabin. De fleste av Lufthansas konkurrenter har introdusert fire i bredden som standard i ny business-klasse, men til og med i A350, som de fikk levert for noen dager siden, holder Lufthansa på seks i bredden. Det gir dessverre betydelig redusert privatliv og mobilitet ved full kabin. I dag skulle det vise seg at jeg hadde både 2A og 2C helt for meg selv. Da forsvinner naturligvis det meste av problemstillingen. I fremre del av business-kabinen var det 17 seter, inkludert ett meget spesielt og utsatt trone-sete. Lufthansas profil-farger er oransje, blå, grå og hvit, som gikk igjen i puter og annet tilbehør. Etter drøye femten minutter ble jeg tilbudt en velkomstdrink, hvor jeg fikk valget mellom champagne, juice og vann. Trenger de igrunn spørre? Pute, teppe og toalettmappe lå klart i stol og i fremre oppbevaringsrom. Jeg tror bakketiden før en langdistanseflygning er en av mine favorittøyeblikk på tur. Man sitter klar som et egg, med et glass godt drikke og tar innover seg at man har mange timer med nytelse i vente. Dagens meny ble utlevert, og jeg gikk raskt til vurdering av hva som skulle bli dagens lunsj. Det begynte å nærme seg fem timer siden jeg spiste i Oslo, og jeg begynte å bli småsulten. Sultfølelsen er normalt ikke noe jeg kjenner spesielt mye på når jeg er på reise, så det var ganske deilig. Fortsettelse følger pga. stort antall bilder ...
Fortsettelse Lufthansa 490. Vi taxet ca. 15 minutter og ca. 20 minutter etter blokktid tok vi av og satte bokstavelig talt nesa østover, mot Seattle og vestkysten av USA og Canada. Kort tid etter at «fest setebeltet»-lyset ble slukket ble jeg tilbudt litt å drikke og peanøtter. Jeg tok et glass Duval-Leroy champagne og et glass vann, mens jeg studerte menyen videre. Fremre del av kabinen ble betjent av en meget erfaren frue ved navn Doris og en yngre kollega. Doris bekreftet mitt tidligere inntrykk av Lufthansa-crewet. Meget bra. Min uttale av «danke schön» var tydeligvis så stram at hun antok at jeg var tysk. Jeg kunne avsløre at jeg hadde hatt tre år tysk på skole, men at jeg tross alt var en novise. Noe senere kom Doris igjen, denne gang for å motta min lunsjbestilling. På menyen stod valget mellom tre forretter, tre hovedretter og tre desserter. Fortsettelse følger pga. stort antall bilder ...
